Mannen er sur og ekkel - er det håp igjen?

[AnonymBruker]

Mannen er bare sur og negativ hele tiden. Orker ikke dette mer. Virker ikke som om han har noen drømmer for fremtiden, vil ingenting. Føler livet har stoppet opp og ikke går fremover. Jeg har drømmer og planer for hva jeg vil med oss i fremtiden, og ønsker å sette konkrete planer og mål. Han evner ikke å planlegge og å følge planer, og ting blir aldri gjort. Jeg drar hele lasset. Hvis jeg ikke tar med familien ut og på besøk, blir det aldri gjort. Hvis jeg ikke vasker kjøleskapet blir det aldri gjort. Hvis jeg ikke plukker opp bleia han har slengt fra seg på baderomsgulvet kan den ligge der i flere dager. Han kan gjøre ting, ikke misforstå. Han er den flinkeste av oss til å for eksempel støvsuge og sette på oppvaskmaskinen. Men alt som ikke går automatisk blir aldri gjort. Hadde jeg følgt hans rytme hadde vi bare vært inne hele dagen. Jeg føler han holder meg igjen.

Han er deprimert, og det vet jeg. Han har gått på medisin med en viss effekt. Men jeg føler han tar lite tak selv. Jeg har prøvd å komme med tips og tanker, som å trene og å være mer ute, finne en hobby han liker. Men han virker så tiltaksløs.

Noen ganger har han fått anfall av sinne og sagt stygge ting til meg og til barna. Kalt ene barnet for dum og sagt til meg at ingen andre enn han hadde orket å være sammen med meg. Han har også sviket meg på flere måter, men han gjør liksom ingenting for å gjøre det godt igjen. Når jeg prøver å snakke med han om hva som har skjedd sier han ofte bare at han «vet ikke».

Jeg tar godt vare på meg selv. Er 9 år yngre enn han (ikke at det har noe å si) og ser bra og velstelt ut. Han dusjer nesten ikke og bryr seg ikke om han promper rett foran meg. Jeg skjønner jo at man ikke alltid kan holde igjen, men det virker ikke som han gjør en innsats engang. Ofte synes jeg han lukter ekkelt. Som en blanding mellom svett rumpe og parfyme for å døyve det.

Jeg har mistet følelser for han. Drømmer meg ofte vekk om skilsmisse og tenker på andre menn. Har fått et godt øye for en bekjent som jeg ofte dagdrømmer om, men jeg ville absolutt aldri gjort noe så lenge jeg er gift.

Jeg gruer meg ofte til å komme hjem fra jobb fordi han er sur og negativ hele dagen. Jeg har prøvd å snakke med han hundre ganger men jeg slipper ikke inn. Jeg har bedt om å prate med han mye i det siste, han sier ja, men tar seg aldri tid til det. Føler jeg bare går og ventet, men han tar aldri initiativ.
 

Jeg er drittlei av å mase på han, og det er nok ikke gøy for han heller at det er slik. Men selv om jeg sagt det mange ganger, hvor nær vi er ved å gå fra hverandre, tror jeg ikke han tar alvoret. Skal jeg virkelig leve resten av mitt liv med en ekkel eldre fyr som bare er sur på meg og ungene hele jævla dagen?

Er det mulig å finne tilbake følelsene når alt er så håpløst som nå?

 

Føler ihvertfall at det ikke er opp til meg lenger. Jeg har gjort alt og sagt ifra så mange ganger, om han vil jeg skal ha noe følelser til han. Hvordan få han til å forstå at noe må skje nå hvis ikke så er det over?

Anonymkode: d9fad...26f

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mannen er bare sur og negativ hele tiden. Orker ikke dette mer. Virker ikke som om han har noen drømmer for fremtiden, vil ingenting. Føler livet har stoppet opp og ikke går fremover. Jeg har drømmer og planer for hva jeg vil med oss i fremtiden, og ønsker å sette konkrete planer og mål. Han evner ikke å planlegge og å følge planer, og ting blir aldri gjort. Jeg drar hele lasset. Hvis jeg ikke tar med familien ut og på besøk, blir det aldri gjort. Hvis jeg ikke vasker kjøleskapet blir det aldri gjort. Hvis jeg ikke plukker opp bleia han har slengt fra seg på baderomsgulvet kan den ligge der i flere dager. Han kan gjøre ting, ikke misforstå. Han er den flinkeste av oss til å for eksempel støvsuge og sette på oppvaskmaskinen. Men alt som ikke går automatisk blir aldri gjort. Hadde jeg følgt hans rytme hadde vi bare vært inne hele dagen. Jeg føler han holder meg igjen.

Han er deprimert, og det vet jeg. Han har gått på medisin med en viss effekt. Men jeg føler han tar lite tak selv. Jeg har prøvd å komme med tips og tanker, som å trene og å være mer ute, finne en hobby han liker. Men han virker så tiltaksløs.

Noen ganger har han fått anfall av sinne og sagt stygge ting til meg og til barna. Kalt ene barnet for dum og sagt til meg at ingen andre enn han hadde orket å være sammen med meg. Han har også sviket meg på flere måter, men han gjør liksom ingenting for å gjøre det godt igjen. Når jeg prøver å snakke med han om hva som har skjedd sier han ofte bare at han «vet ikke».

Jeg tar godt vare på meg selv. Er 9 år yngre enn han (ikke at det har noe å si) og ser bra og velstelt ut. Han dusjer nesten ikke og bryr seg ikke om han promper rett foran meg. Jeg skjønner jo at man ikke alltid kan holde igjen, men det virker ikke som han gjør en innsats engang. Ofte synes jeg han lukter ekkelt. Som en blanding mellom svett rumpe og parfyme for å døyve det.

Jeg har mistet følelser for han. Drømmer meg ofte vekk om skilsmisse og tenker på andre menn. Har fått et godt øye for en bekjent som jeg ofte dagdrømmer om, men jeg ville absolutt aldri gjort noe så lenge jeg er gift.

Jeg gruer meg ofte til å komme hjem fra jobb fordi han er sur og negativ hele dagen. Jeg har prøvd å snakke med han hundre ganger men jeg slipper ikke inn. Jeg har bedt om å prate med han mye i det siste, han sier ja, men tar seg aldri tid til det. Føler jeg bare går og ventet, men han tar aldri initiativ.
 

Jeg er drittlei av å mase på han, og det er nok ikke gøy for han heller at det er slik. Men selv om jeg sagt det mange ganger, hvor nær vi er ved å gå fra hverandre, tror jeg ikke han tar alvoret. Skal jeg virkelig leve resten av mitt liv med en ekkel eldre fyr som bare er sur på meg og ungene hele jævla dagen?

Er det mulig å finne tilbake følelsene når alt er så håpløst som nå?

 

Føler ihvertfall at det ikke er opp til meg lenger. Jeg har gjort alt og sagt ifra så mange ganger, om han vil jeg skal ha noe følelser til han. Hvordan få han til å forstå at noe må skje nå hvis ikke så er det over?

Anonymkode: d9fad...26f

Har et veldig kort svar til deg. Du har mistet følelsene for han , å de kommer ikke tilbake . Dropp han. Å unn deg selv et lykkelig liv ❤️

[AnonymBruker]

Jeg sier som den over: du fortjener å leve det livet du har lyst til å leve. Du har prøvd å snakke med han, du har sagt hva du trenger fra han, og han nekter å gjøre noe med det. Da er det ingenting annet du kan gjøre.

Vil han ikke endre seg, så vil han ikke endre seg. 

På tide å sette deg selv først. Si at du vil skilles, også gjennomfør det uansett hvor mange lovnader om forandring han kommer med. 

Anonymkode: 74528...94e

[Saftelsker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg syntes du burde gå. Det er viktig å tenke på deg selv og barna, de vil ha det bedre hvis du er lykkelig og har det bra. Ikke kast bort livet ditt på en sånn fyr, det er ikke verdt det. Skulle gjerne gått selv men er gravid og har en 2 åring så skal holde ut noen år til. 

[Khloe P.T]

Han fremstår ikke som noen idealmann, for å si det mildt. Men, jeg tenker på det at han er deprimert. Har han gitt opp? Er det noe dere sammen kunne gjøre for at han kunne få et løft på det området? 

[AnonymBruker]

Herregud, det er som du beskriver mitt forhold... 

Jeg har ingen råd, fordi jeg er i samme situasjon. 

Føler heller med på svarene du får. 

Lykke til... 

Anonymkode: 728d3...bb2

[AprilLudgate]

Hvor lenge har dette vart? Og var han drastisk annerledes før depresjonen? 

[AnonymBruker]

Om dette har vart et år, og han er villig til å søke (mer) hjelp, så hadde jeg ikke gitt opp enda. Hvis dette har vart i årevis, så hadde jeg gitt opp i og med at følelsene var over. Dere kan fortsatt være gode venner og samarbeidsforeldre selv om dere ikke er kjærester lenger.

Anonymkode: a13c6...608

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du barn med en sånn mann? Tenkte du aldri på fremtiden?

Anonymkode: a5f5a...b8d

[AnonymBruker]

Jeg har vært mye deprimert og det er aldri greit å la det gå utover andre. Her må du gå hvis han ikke orker å ta tak.

Du fortjener et godt liv. 

Anonymkode: 9c093...818