Jeg har blitt så glad i "stebarna"

[AnonymBruker]

Har over en stund datet en dame, med to utrolig nydelige jenter på rundt 4-5 år. De har knyttet seg til meg og jeg til de. 

Nå har jeg ikke sett de på to uker, og savner de så sinnsykt mye. 

 

Jeg har lenge vært skeptisk til barn, vært uinteressert i barn og egentlig ikke ville ha det. 

Nå har jeg møtt disse, og tredd halvveis inn i rollen. 

 

Men hvordan ser dere mødre på kjærester som bånder så godt med barna? Det er sånn at de sitter oppå meg i sofaen når vi ser på tv-feks, skal alltid henge på meg og være nær. 

Anonymkode: ce261...ef1

[lillevill]

Dere må vel ha datet mer enn en stund siden du allerede er knyttet til hennes barn? Da tenker jeg at det er rimelig seriøst og at man ønsker å satse. Man treffer ikke barna før man er sikker på at man vil dele livet sammen, synes jeg.  

[AnonymBruker]

Enig med hun over. Og som mor til flere er det ingenting som varmer hjertet mer enn å se at andre er glad i barna dine. Og spesielt viktig er det når det er en person man vil dele livet med. Personlig ville jeg ikke delt livet med en mann hvis han hadde hatt et vanskelig eller uinteressert forhold til mine barn.. Men det er en vanskelig balanse, for man føler på kritikk og irretesetelse mer når det kommer fra ikke-biologiske foreldre. Jeg holder meg på lag med stefar de fleste tilfeller, men det har hendt at jeg har tatt stefar til sidet når jeg har syntes han er for streng, urimelig eller urettferdig. Det fordi han har vært kortere I foreldrerollen enn jeg har, og fordi han er generelt mye strengere enn hva jeg er. 

Så vit hva du går til, og ha god dialog med mor, stol på henne som mor og følg hennes oppdragelse, har du innvendiger så kom med de utenfor situasjonen og forklar hva du mener. De fleste er interessert i å høre på det hvis de respekterer deg som menneske 😊 og vær glad i ungene, hvertfall hvis det er et forhold du vil bygge videre på! 

Anonymkode: 4c709...5f8

[Kattugla]

Høres ut som du har barnetekk, det lover godt 😊

[AnonymBruker]

lillevill skrev (4 timer siden):

Dere må vel ha datet mer enn en stund siden du allerede er knyttet til hennes barn? Da tenker jeg at det er rimelig seriøst og at man ønsker å satse. Man treffer ikke barna før man er sikker på at man vil dele livet sammen, synes jeg.  

Vi har datet ca 9 mnd, og jeg har møtt barna fra rundt oktober, det var da vi begynte å spise middag sammen nå og da feks. 

 

Anonymkode: ce261...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har over en stund datet en dame, med to utrolig nydelige jenter på rundt 4-5 år. De har knyttet seg til meg og jeg til de. 

Nå har jeg ikke sett de på to uker, og savner de så sinnsykt mye. 

 

Jeg har lenge vært skeptisk til barn, vært uinteressert i barn og egentlig ikke ville ha det. 

Nå har jeg møtt disse, og tredd halvveis inn i rollen. 

 

Men hvordan ser dere mødre på kjærester som bånder så godt med barna? Det er sånn at de sitter oppå meg i sofaen når vi ser på tv-feks, skal alltid henge på meg og være nær. 

Anonymkode: ce261...ef1

det hadde jeg bare settpå som positivt, her har jeg akkurat avsluttet og date en fordi han mente jeg var for opptatt av barnet mitt og ikke brydde meg om han nok

Anonymkode: facc5...8c8

[AnonymBruker]

Hadde jo håpet at det kunne blitt sånn om vi var seriøse ja.

Hadde jo ikke ønsket en partner som ikke egentlig hadde noen positiv kjemi med mitt barn. 

Anonymkode: 73568...98b

[AnonymBruker]

Nå er jeg gift med pappaen til barna mine, men jeg blir veldig glad av å lese dette. Søsteren min har nettopp fått seg en samboer, og jeg ser hvordan han er med mine barn, og hvordan mitt eldste barn elsker å leke med ham, det er utrolig hyggelig 😊

Anonymkode: fe28c...940