Lei alle tlf og at det er kun mor som blir kontaktet

[AnonymBruker]

Når skolen og helsesøster skal kontakte oss hjemme er det alltid meg. Alltid meg som får telefonene og meg de klager til. 
De ringer aldri mannen min. 
Nå fikk jeg sms fr helsesøster om at hun ønsket jeg skulle ringe. (Har et barn som har slitt på skolen etter mobbing). 
Jeg ba mannen ta den tlf. Helsesøster ble helt satt ut og lurte på hvorfor ikke jeg ringte? 
mannen min: hvorfor det? Hva er galt med at jeg ringer? Jeg er far til barnet og ønsker å være oppdatert på hva som skjer. Vi er begge foreldre. 
Heretter ringer du meg når det er noe, vi er to om dette. 
Etter denne samtalen har hun ikke ringt igjen. 
Vårt barn går å snakker med henne og hun ringer etter samtalene for å fortelle hva de snakker om. 
Er så lei alt dramaet skolen lager. Møter på møter hele tiden, og de gjør lite selv for at situasjonen skal bli bedre. 

 

Anonymkode: 40fe7...419

[AnonymBruker]

Stod et avisinnlegg om dette tidligere i år om en barnehage som konsekvent alltid ringte far når det var noe, for å bryte med kjønnsrollemønsterne der mor alltid har vært den som måtte ta alt ansvar eller hvertfall hovedansvar for praktiske ting i barnets liv enten det var sykdom eller ny ryggsekk. De oppfordret også til en endring på hjemmebane så flere menn tok ut sykedager og ble hjemme med sykt barn istedet for at mor alltid må det. 

Ja det er langt igjen til likestilling og jeg tenker at du fint kan gjøre skolen og helsesøster oppmerksom på dette her i et likestillingsperspektiv. Er helt sikker på at de får en aha-opplevelse og begynner å henvende seg mer til fedrene 

Anonymkode: 26e22...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Stod et avisinnlegg om dette tidligere i år om en barnehage som konsekvent alltid ringte far når det var noe, for å bryte med kjønnsrollemønsterne der mor alltid har vært den som måtte ta alt ansvar eller hvertfall hovedansvar for praktiske ting i barnets liv enten det var sykdom eller ny ryggsekk. De oppfordret også til en endring på hjemmebane så flere menn tok ut sykedager og ble hjemme med sykt barn istedet for at mor alltid må det. 

Ja det er langt igjen til likestilling og jeg tenker at du fint kan gjøre skolen og helsesøster oppmerksom på dette her i et likestillingsperspektiv. Er helt sikker på at de får en aha-opplevelse og begynner å henvende seg mer til fedrene 

Anonymkode: 26e22...23e

Ja jeg er nå drittlei av å hele tiden være den som blir kontaktet. Spesielt når det er negative tilbakemeldinger. Det er tungt og jeg blir mentalt sliten av det. Det kan fort ende opp med at jeg blir småirritert og stiller krav til de. Min mann er mer rolig, behersket og meget flink å snakke for seg. De har respekt for han

Anonymkode: 40fe7...419

[AnonymBruker]

Opplever også at jeg får alt, og vi gjør det sånn at min mann konsekvent er den som svarer når det er noe som skal besvares digitalt, forespørsler/spørsmål som må sendes til skolen osv.  Har også sendt han alene på utviklingssamtaler/foreldremøter (selv om jeg helst vil være med), for å vise at det ikke bare er mamman som bryr seg (selv om jeg er klassekontakt og sitter i FAU…..)

MEN jeg forstår hvorfor kvinner blir kontaktet. På sist foreldremøte for min eldste så var det ytterst få menn som møtte fra trinnet og når vi samlet oss kun klassevis var det kun to pappaer der….. Det er 25 barn i klassen og kun en håndfull foreldre møtte ikke opp, så det var mammaer i stort flertall.  Ingen menn har stilt som FAU- representanter på trinnet og på 9 år har kun to fedre vært klassekontakter på trinnet (2 klassekontakter pr klasse pr år og det er 3 klasser pr årskull) 

Anonymkode: 50676...f08

[AnonymBruker]

Er DET virkelig det største problemet du har? Nå er det tydeligvis generasjon «meg meg meg» som har blitt foreldre. Herregud.

Anonymkode: 149c2...d8a

[AnonymBruker]

Fordi det ofte er mor som henter når barnet er sykt, følger til lege/tannlege/andre helseting, er hjemme med sykt barn, holder den daglige kontakten med instanser rundt barnet, og det har også her jeg bor vært innlegg i avisen om fedre som ber om at mor kontaktes hvis det er noe.

Men sånn helt alvorlig, dette er andre eller tredje tråden der du er misfornøyd med alt og alle som forsøker å gjøre noe for barnet ditt. Når du åpenbart er så utrolig begavet og dyktig innen dette området, hvorfor fikser du ikke bare problemene til ditt eget barn? Siden det alle andre gjør er feil har du vel fasiten, så det er bare å sette i gang. 

Anonymkode: c8a1f...d6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når skolen og helsesøster skal kontakte oss hjemme er det alltid meg. Alltid meg som får telefonene og meg de klager til. 
De ringer aldri mannen min. 
Nå fikk jeg sms fr helsesøster om at hun ønsket jeg skulle ringe. (Har et barn som har slitt på skolen etter mobbing). 
Jeg ba mannen ta den tlf. Helsesøster ble helt satt ut og lurte på hvorfor ikke jeg ringte? 
mannen min: hvorfor det? Hva er galt med at jeg ringer? Jeg er far til barnet og ønsker å være oppdatert på hva som skjer. Vi er begge foreldre. 
Heretter ringer du meg når det er noe, vi er to om dette. 
Etter denne samtalen har hun ikke ringt igjen. 
Vårt barn går å snakker med henne og hun ringer etter samtalene for å fortelle hva de snakker om. 
Er så lei alt dramaet skolen lager. Møter på møter hele tiden, og de gjør lite selv for at situasjonen skal bli bedre. 

 

Anonymkode: 40fe7...419

Er vel ofte mor som tar seg av det eller har kontroll. Her har de aldri ringt far, han hadde glemt hele samtalen 2sek etterpå så like greit! Og jeg som følger opp alt.

Anonymkode: 0623e...b96

[AnonymBruker]

Forklaringen til at mor blir ringt først er enkel.

Skolen henter ut registeret sitt feanfolkeregisterer, der mor kommer alltid kommer opp som foresatt 1. Mor sin kontaktinformasjon er derfor det første som kommer opp når skolen slår opp en hver elev i sitt fagsystem. Alle fagsystemer som innhenter opplysninger fra folkeregisteret er slik. 

Anonymkode: 3a46b...30a

[Nokia]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vårt barn går å snakker med henne og hun ringer etter samtalene for å fortelle hva de snakker om. 
Er så lei alt dramaet skolen lager. Møter på møter hele tiden, og de gjør lite selv for at situasjonen skal bli bedre. 

 

Anonymkode: 40fe7...419

Det høres ut som om det er lurt at dere gir beskjed til helsesøster om at du ikke er i stand til å ta deg av disse problemene rundt ditt barn - og det har dere jo nå gjort. Så da er vel det problemet løst. 

Det jeg lurer MEST på, er det du skriver her. De har møter på møter og de prøver å få dere med på laget ved å ringe dere og de følger tydeligvis godt opp: HVA spesifikt er det du mener de gjør lite av for at situasjonen skal bli bedre? Kan det være at dere som foreldre har et lite ansvar for barnet deres også?

Jeg vet ikke, men det virker som om dere overlater ansvaret til skolen og ikke helt har overskudd til å følge opp selv?

[AnonymBruker]

Herlighet. Hva er det viktige i denne saken? At barnet får hjelp eller likestilling på hvem som ringes. Det virker som om du er irritert på st de tar kontakt, har møter og følger opp.

Ha folus på å få hjelp. Du virker jo helt tafatt. Skolen lager drama? Hjelpes!

Anonymkode: f7a2c...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er DET virkelig det største problemet du har? Nå er det tydeligvis generasjon «meg meg meg» som har blitt foreldre. Herregud.

Anonymkode: 149c2...d8a

Det har fint lite med «generasjon meg-meg-meg» å gjøre om man føler irritasjon rundt dette. Vet ikke hvor gammel du er, men jeg er selv 47, og syntes det var merkelig at jeg som mor var den man først ringte til dersom det var noe.

Generelt er likestillingen kommet ganske langt i Norge, men likevel er det gjerne mor som først kontaktes, for eksempel hvis barnet må hentes i barnehagen pga sykdom, som om man går ut fra at far har en så mye viktigere jobb at han ikke må forstyrres i arbeidstiden?

Anonymkode: cd983...7c8

[AnonymBruker]

Vet du, en venninne av meg ble faktisk meld til barnevernet for hun virket "lite interessert" i barnet sitt. Grunnen var at siden hun jobbet turnus så var det mannen som tok seg av skole og barnehage levering og telefoner/møter de årene. Er ikke mange årene siden heller. Når de var på tilvenning så kommenterte både hun og mannen at det var han som kom til å hente og levere så hvis det var noe skulle de ringe han eller besteforeldrene for venninna mi kan ikke gå rundt med privattelefon på jobb... De barnehage ansatte var skikkelige dritt, endte opp med at det ble en skikkelig oppvask for i den barnehagen der der barnehagesjefen måtte gripe inn for de var så udugelige. Endre opp med at de skiftet barnehage til et sted der de var mer oppegående. 

Anonymkode: 02815...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet du, en venninne av meg ble faktisk meld til barnevernet for hun virket "lite interessert" i barnet sitt. Grunnen var at siden hun jobbet turnus så var det mannen som tok seg av skole og barnehage levering og telefoner/møter de årene. Er ikke mange årene siden heller. Når de var på tilvenning så kommenterte både hun og mannen at det var han som kom til å hente og levere så hvis det var noe skulle de ringe han eller besteforeldrene for venninna mi kan ikke gå rundt med privattelefon på jobb... De barnehage ansatte var skikkelige dritt, endte opp med at det ble en skikkelig oppvask for i den barnehagen der der barnehagesjefen måtte gripe inn for de var så udugelige. Endre opp med at de skiftet barnehage til et sted der de var mer oppegående. 

Anonymkode: 02815...16a

Beklager alle skrivefeil.

Anonymkode: 02815...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Herlighet. Hva er det viktige i denne saken? At barnet får hjelp eller likestilling på hvem som ringes. Det virker som om du er irritert på st de tar kontakt, har møter og følger opp.

Ha folus på å få hjelp. Du virker jo helt tafatt. Skolen lager drama? Hjelpes!

Anonymkode: f7a2c...8d5

Helt enig. Jeg er mor selv og hadde aldri tenkt over det at det var meg dem ringte først (tror jeg hadde tatt det som selvfølge. Også fordi jeg gjør alt for barna og det er mest naturlig at det meg som hadde fulgt opp). Og dette har da ingenting med likestilling å gjøre.

Når det er sagt så har min mann stilt utrolig mye opp han også. Han har tatt av seg det meste som har omhandlet fotball (det har vært mye greier der). 
 

Men vi har kanskje vært veldig heldig og har hatt lite telefoner i fra skolen. Da har det stort sett vært sykdom.

Anonymkode: d21ac...fb2

[AnonymBruker]

Jobber som lærer, men ser problemet. Har prøvd å ringe fedre, men får som regel beskjed om å ringe mor eller at de må høre med mor først. 

Anonymkode: 5bb4b...78e

[AnonymBruker]

Si ifra og forvent ansvar gitt både fra skole og far ❤ 

Heldig er du ,som har en barnefar som er ansvarlig in real life.  Mye verre for oss alenemødre . Da snakker vi ansvarsfraskrivelse 😅,,og fravær! 

Anonymkode: aca58...2b6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt enig. Jeg er mor selv og hadde aldri tenkt over det at det var meg dem ringte først (tror jeg hadde tatt det som selvfølge. Også fordi jeg gjør alt for barna og det er mest naturlig at det meg som hadde fulgt opp). Og dette har da ingenting med likestilling å gjøre.

Når det er sagt så har min mann stilt utrolig mye opp han også. Han har tatt av seg det meste som har omhandlet fotball (det har vært mye greier der). 
 

Men vi har kanskje vært veldig heldig og har hatt lite telefoner i fra skolen. Da har det stort sett vært sykdom.

Anonymkode: d21ac...fb2

Selvfølgelig har dette med likestilling å gjøre.

Anonymkode: 6feb6...771

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig, vår måte å dele dette på er at mannen tar det meste av oppfølging.

Dråpen for min del var da jeg var på helsestasjonen og barnet var som vanlig godt under snittet i lengde og helsesøster ser på meg, legger hodet på skakke og sier "Hva føler du om dette"? Etter det har mannen min tatt seg av kommunikasjon med helsestasjonen. Det er aldri noen som spør om hans følelser. (Ingen av oss ønsker å diskutere følelsene våre med offentlige etater.)

Anonymkode: 65ec7...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Når skolen og helsesøster skal kontakte oss hjemme er det alltid meg. Alltid meg som får telefonene og meg de klager til. 
De ringer aldri mannen min. 
Nå fikk jeg sms fr helsesøster om at hun ønsket jeg skulle ringe. (Har et barn som har slitt på skolen etter mobbing). 
Jeg ba mannen ta den tlf. Helsesøster ble helt satt ut og lurte på hvorfor ikke jeg ringte? 
mannen min: hvorfor det? Hva er galt med at jeg ringer? Jeg er far til barnet og ønsker å være oppdatert på hva som skjer. Vi er begge foreldre. 
Heretter ringer du meg når det er noe, vi er to om dette. 
Etter denne samtalen har hun ikke ringt igjen. 
Vårt barn går å snakker med henne og hun ringer etter samtalene for å fortelle hva de snakker om. 
Er så lei alt dramaet skolen lager. Møter på møter hele tiden, og de gjør lite selv for at situasjonen skal bli bedre. 

 

Anonymkode: 40fe7...419

Det er mulig å snakke til folk med respekt.

Det er dere som lager drama, skolen prøvde bare å ringe dere......

Anonymkode: 7c358...0cd

[Ulrikke]

Har jobbet i barnehage og skole i mange år, og ringer aldri automatisk mor. Som regel opparbeider man seg en viss oversikt over hvem av foreldrene som jobber nærmest, hvem som har turnus, hvem som bare jobber natt, hvem som er utilgjengelig fordi de opererer på sykehuset og hvem som er hjemme i svangerskapspermisjon feks.... Ofte sier foreldrene fra om morgenen dersom en av dem er bortreist, opptatt eller utilgjengelig på andre måter den dagen, at vi må ringe den som er mulig å få tak i den dagen.

Er det en dialog om en pågående sak er det jo ofte lett å ringe den man snakket med sist, fordi man vet at man kan ta opp tråden igjen, for eksempel. Det betyr ikke at man mener at den andre forelderen er udugelig.

I noen familier er mor den man ser mest. I andre familier er far den man ser mest. For meg er begge deler helt naturlig i jobbsammenheng.