Jeg liker ikke alenetid så godt, når blir det bedre?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er flere her som ikke liker alenetid, liksom der hvor barna sover borte eller er andre steder enn hjemme. Altså, jeg trives godt i eget selskap, men jeg liker best å ha barna der. Alenetid nytes best om barna er hjemme og har sovnet for kvelden. 

Jeg har ei på fire og baby på 10 mnd. Naturligvis er ikke yngste noe andre steder enn med meg, men kjenner at når jeg er ute alene og baby er hjemme med pappa, vil jeg bare fort hjem igjen. 

Jeg liker ikke når eldste er på overnatting hos familie eller på besøk uten meg. Det føles veldig tomt og stille. Trøsten er jo at jeg vet hun har det gøy, og jeg stoler jo på de som hun er hos. Jeg sier heller aldri nei om datteren min selv ønsker det, jeg går heller og smågruer meg. 

Hun sover borte max to ganger i året, òg vi har egntlig ikke hatt barnevakt siden i fjor da vi skulle pusse opp stua, så hun sov borte en natt, og da jeg fødte, og en gang da hun var et år hvor vi skulle ha storopprydning. Da er det foreldrene mine som har tilbudt seg, og det er veldig snilt av dem. 

Men er det kanskje litt sånn når de er så små som fire? Blir man mer vant til det etterhvert? Når er det egentlig tiden for overnatting og sånn begynner? 

 

Anonymkode: 873b6...0bf

[AnonymBruker]

For meg høres det rart ut. Men man er jo forskjellige. Er jo ikke noe verre enn at dere ikke har barnevakt for barna.

Kjenner jo selv at jeg savner barnet mitt de gangene hun er på overnatting, og gleder meg veldig til å se henne igjen, men nyter allikevel tiden alene. Og nyter også å være alene ute uten barn.

Men bare gjør det som er best for deg  

Anonymkode: 2b634...75a

[AnonymBruker]

Høres ut som du har problemer som ikke er sunne. 

Anonymkode: 593d5...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For meg høres det rart ut. Men man er jo forskjellige. Er jo ikke noe verre enn at dere ikke har barnevakt for barna.

Kjenner jo selv at jeg savner barnet mitt de gangene hun er på overnatting, og gleder meg veldig til å se henne igjen, men nyter allikevel tiden alene. Og nyter også å være alene ute uten barn.

Men bare gjør det som er best for deg  

Anonymkode: 2b634...75a

Har vurdert å bare si nei, men det er jo fordi jeg er ego og vil ha henne hjemme. Hun må få lov 😊 

 

Anonymkode: 873b6...0bf

[AnonymBruker]

Når jeg har 3 åringen min på avlastning blir jeg oftest sittende å se på bilder og videoer av ham. Det føles veldig tomt og rart når han ikke sover hjemme. Sånn skal det vel være, vi har jo et ekstremt bånd til barna våre.

Anonymkode: 56e53...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Høres ut som du har problemer som ikke er sunne. 

Anonymkode: 593d5...733

🙄

Alle er ulike. Jeg har heller ikke hatt behov for mye alenetid, eller tid vekke fra de små barna mine. Jeg tror ikke jeg var borte fra babyene mine på kvelden før de var ett år. Fremdeles er ikke behovet stort, og nå er de skolebarn alle sammen. De får selvfølgelig dra på overnattinger og jeg nyter «husmorferier», men jeg trives stort sett veldig godt med å bruke mesteparten av fritiden med barna mine. Når de giddr da😉

Men du kan jo kjenne etter hva dette er. Dersom det er en engstelighet som kan utvikle seg, bør du være bevisst å ikke gi etter for den, men øve deg på å være borte fra barna. Slik engstelighet kan smitte over på barn, og gjøre det vanskelig for dem å være borte fra deg også. Snakke ev med helsesøster, eller psykolog på helsestasjon.

Anonymkode: ef6f9...fde

[AnonymBruker]

Jeg var masse hos besteforeldrene mine når jeg var liten og det skapte sterke bånd som har vært svært viktige for meg gjennom livet. Skjønner at du savner henne men tenk så fint det er for henne å være med besteforeldrene alene, knytte bånd og være selvstendig uten foreldrene tilstede. Hadde jeg vært deg, hadde jeg forsøkt å ha henne mer der.

Anonymkode: 710e7...328

[Gjest Lillyy]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var masse hos besteforeldrene mine når jeg var liten og det skapte sterke bånd som har vært svært viktige for meg gjennom livet. Skjønner at du savner henne men tenk så fint det er for henne å være med besteforeldrene alene, knytte bånd og være selvstendig uten foreldrene tilstede. Hadde jeg vært deg, hadde jeg forsøkt å ha henne mer der.

Anonymkode: 710e7...328

Signerer denne  jeg var så glad i besteforeldrene mine at jeg kunne sove over der flere ganger i måneden   Personlig elsker jeg voksentiden jeg og mannen har når barnet har lagt seg klokken 19, men kan også ta meg selv i å sitte å se på bilder av han og ha lyst til å plukke han opp igjen🥰 men vi er jo forskjellige, hvis du ikke har behov for å være alene synes jeg det er veldig fint også, og all ære til deg som kan gi barna dine så mye oppmerksomhet og energi  

[SoWhat?]

Du hadde ikke trengt å forklare så grundig når og hvor hun overnattet. Det der tolker jeg som en frykt for det jævla mammapolitiet her inne. Det er liksom helt greit at barn overnatter hos familie og andre nære.

Noen foreldre er helt avslappet til det. Noen et rett ut glade for det. Andre er som deg. Jeg har hatt tusen unger fra seks måneder på overnatting. Mest normal alder er fra 2 år. 

Endret 17. desember 2021 av SoWhat?

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Høres ut som du har problemer som ikke er sunne. 

Anonymkode: 593d5...733

Ser ut som du har flere 

[AnonymBruker]

Datteren min har sovet over hos besteforeldrene siden hun var ca 3 mnd gammel. Da hun var 1 år sov hun fast hos dem en natt i uken. Hun elsket å være der. Nå er hun voksen og de har er fantastisk forhold. Jeg har alltid satt pris på alenetid. 

Anonymkode: 1c4f7...508

[Ulrikke]

Jeg synes det høres rart ut med den eldste som er så gammel som 4 år. Man kan selvfølgelig glede seg til å se dem igjen, men å egentlig skulle ønske at de ikke var borte, det høres litt - hva skal jeg si? - usunt ut??

Det er flott at du elsker å være sammen med barna dine, men jeg tror du må bli bevisst at du gjør barna dine en tjeneste hvis de får erfaringer med at det kan være trygt og flott hos andre enn hjemme også! Ikke en gang i året liksom, men på ganske jevnlig basis.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg var masse hos besteforeldrene mine når jeg var liten og det skapte sterke bånd som har vært svært viktige for meg gjennom livet. Skjønner at du savner henne men tenk så fint det er for henne å være med besteforeldrene alene, knytte bånd og være selvstendig uten foreldrene tilstede. Hadde jeg vært deg, hadde jeg forsøkt å ha henne mer der.

Anonymkode: 710e7...328

Jeg er enig. Har selv hatt besteforeldre jeg har vært på overnatting hos, og vi hadde et godt bånd. Jeg og foreldrene mine har hatt en del uenigheter og de har gjort en del ting som ikke er helt heldig sånn for min relasjon til dem, jeg føler jeg trenger avstand, men de er fantastiske besteforeldre for barnet mitt, og jeg ser at de virkelig er glade i henne. 

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

🙄

Alle er ulike. Jeg har heller ikke hatt behov for mye alenetid, eller tid vekke fra de små barna mine. Jeg tror ikke jeg var borte fra babyene mine på kvelden før de var ett år. Fremdeles er ikke behovet stort, og nå er de skolebarn alle sammen. De får selvfølgelig dra på overnattinger og jeg nyter «husmorferier», men jeg trives stort sett veldig godt med å bruke mesteparten av fritiden med barna mine. Når de giddr da😉

Men du kan jo kjenne etter hva dette er. Dersom det er en engstelighet som kan utvikle seg, bør du være bevisst å ikke gi etter for den, men øve deg på å være borte fra barna. Slik engstelighet kan smitte over på barn, og gjøre det vanskelig for dem å være borte fra deg også. Snakke ev med helsesøster, eller psykolog på helsestasjon.

Anonymkode: ef6f9...fde

Tusen takk for godt råd, jeg har en viss engstlighet. Nå som hun er lita går det jo bra, men jeg er redd for fremtiden og mammas måte å snakke ned folk på. Hun kan være nedlatende og usaklig. Jeg hadde en veldig god barndom, men da jeg ble eldre var det veldig mye følelser fra mammas side og jeg hadde plutselig ingen å snakke med lenger. Hun mente det var min feil at jeg ikke hadde venner fordi jeg skilte meg ut. Jeg blir veldig trist av å snakke med henne den dag idag. Men når vi er der på besøk alle sammen, så går jo alt kjempefint, og jeg ser hvordan barnet mitt føler seg så trygg og god og sett ❤️ jeg må bare unngå å si noe om meg og mitt, så går det bra. 

SoWhat? skrev (21 minutter siden):

Du hadde ikke trengt å forklare så grundig når og hvor hun overnattet. Det der tolker jeg som en frykt for det jævla mammapolitiet her inne. Det er liksom helt greit at barn overnatter hos familie og andre nære.

Noen foreldre er helt avslappet til det. Noen et rett ut glade for det. Andre er som deg. Jeg har hatt tusen unger fra seks måneder på overnatting. Mest normal alder er fra 2 år. 

Heheh du sier noe, litt frykt ja 😅 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Datteren min har sovet over hos besteforeldrene siden hun var ca 3 mnd gammel. Da hun var 1 år sov hun fast hos dem en natt i uken. Hun elsket å være der. Nå er hun voksen og de har er fantastisk forhold. Jeg har alltid satt pris på alenetid. 

Anonymkode: 1c4f7...508

Det kan jo være deilig et par timer på dagtid med en kaffe og film 😊 men føler det stopper der..

Anonymkode: 873b6...0bf

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (6 minutter siden):

Jeg synes det høres rart ut med den eldste som er så gammel som 4 år. Man kan selvfølgelig glede seg til å se dem igjen, men å egentlig skulle ønske at de ikke var borte, det høres litt - hva skal jeg si? - usunt ut??

Det er flott at du elsker å være sammen med barna dine, men jeg tror du må bli bevisst at du gjør barna dine en tjeneste hvis de får erfaringer med at det kan være trygt og flott hos andre enn hjemme også! Ikke en gang i året liksom, men på ganske jevnlig basis.

De bor halvannen time unna, så synes oftere blir mer stress. Men du har rett,jeg er ganske glad i å være med dem, og jeg føler meg ganske tom og rar om en av dem ikke er med meg. Vi ser hverandre alle sammen mye oftere, men da er jo vi foreldre der også 😊

Anonymkode: 873b6...0bf

[AnonymBruker]

Jeg føler det samme som deg Ts. Dattera vår på snart 3 har ikke sovet mye borte. 4 ganger totalt tror jeg det er. 

Jeg føler meg engstelig. Jeg er egentlig en trygg og reflektert person. Godt humør og fokuserer på at man har bare ett liv og alle skal ha det bra, blablabla. Men det å være borte fra barna gjør meg engstelig og usikker 🙈 

 

Anonymkode: 25fc0...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg føler det samme som deg Ts. Dattera vår på snart 3 har ikke sovet mye borte. 4 ganger totalt tror jeg det er. 

Jeg føler meg engstelig. Jeg er egentlig en trygg og reflektert person. Godt humør og fokuserer på at man har bare ett liv og alle skal ha det bra, blablabla. Men det å være borte fra barna gjør meg engstelig og usikker 🙈 

 

Anonymkode: 25fc0...8bc

Er det noe spesiell grunn til at du er engstelig? ❤️

Anonymkode: 873b6...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er enig. Har selv hatt besteforeldre jeg har vært på overnatting hos, og vi hadde et godt bånd. Jeg og foreldrene mine har hatt en del uenigheter og de har gjort en del ting som ikke er helt heldig sånn for min relasjon til dem, jeg føler jeg trenger avstand, men de er fantastiske besteforeldre for barnet mitt, og jeg ser at de virkelig er glade i henne. 

Tusen takk for godt råd, jeg har en viss engstlighet. Nå som hun er lita går det jo bra, men jeg er redd for fremtiden og mammas måte å snakke ned folk på. Hun kan være nedlatende og usaklig. Jeg hadde en veldig god barndom, men da jeg ble eldre var det veldig mye følelser fra mammas side og jeg hadde plutselig ingen å snakke med lenger. Hun mente det var min feil at jeg ikke hadde venner fordi jeg skilte meg ut. Jeg blir veldig trist av å snakke med henne den dag idag. Men når vi er der på besøk alle sammen, så går jo alt kjempefint, og jeg ser hvordan barnet mitt føler seg så trygg og god og sett ❤️ jeg må bare unngå å si noe om meg og mitt, så går det bra. 

Heheh du sier noe, litt frykt ja 😅 

Det kan jo være deilig et par timer på dagtid med en kaffe og film 😊 men føler det stopper der..

Anonymkode: 873b6...0bf

Her kommer du jo med litt utdypende informasjon.

Jeg tenker at barn har godt av å få forhold til andre enn mor og far. Jeg husker jeg var med en venninnes familie noen dager på hytta deres når jeg var rundt 9/10 år.

Min venninne  hadde også hatt en annen jente som var året eldre der uken før meg(dette var i somerferien)  og der måtte altså foreldrene til den andre jenta komme og hente henne når de skulle legge seg for hun turte ikke å overnatte  likevel. Når vi var på korpstur året etter var mammaen hennes med. Og sånt synes jeg er litt trist for barn.

Anonymkode: a40d7...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Her kommer du jo med litt utdypende informasjon.

Jeg tenker at barn har godt av å få forhold til andre enn mor og far. Jeg husker jeg var med en venninnes familie noen dager på hytta deres når jeg var rundt 9/10 år.

Min venninne  hadde også hatt en annen jente som var året eldre der uken før meg(dette var i somerferien)  og der måtte altså foreldrene til den andre jenta komme og hente henne når de skulle legge seg for hun turte ikke å overnatte  likevel. Når vi var på korpstur året etter var mammaen hennes med. Og sånt synes jeg er litt trist for barn.

Anonymkode: a40d7...5ac

Ja du sier noe, lillesøsteren min hadde ei jente i klassen som aldri dro noe sted uten moren. Noen barn er jo bare veldig sjenerte også, og at det var kanskje morens måte å tilvenne datteren sin til å være hos andre. Jeg personlig har aldri likt å sove hos venninner eller med andre, har best trives hos familie jeg kjenner 😊

Anonymkode: 873b6...0bf