AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #1 Skrevet 17. desember 2021 hei, til tross for at jeg snart runder 40 år, så har jeg aldri opplevd genuin kjærlighet eller forelskelse med en kvinne hvor det også har vært gjensidig. Merker at dette er ett stort savn som innimellom melder seg, spesielt kanskje etter å ha hørt en fin sang som gir diverse minner eller å se andre kjærestepar som har det fint sammen. Man pøses jo på med lykkelige par, enten det er via face eller annen media. Man ser jo også gamle bekjente og venner som lykkes på denne fronten. Tror dessverre det heller ikke ser så lyst ut for fremtiden, da jeg ikke er noe god på å sjekke opp motsatte kjønn og kanskje har noen trekk som ikke er så attraktive! Det er vell en grunn til at jeg aldri har opplevd dette som skrevet over Er mann hvis noen skulle lure på det, men antar at dette behovet og eventuelt savnet vill være ganske likt hos begge kjønn Anonymkode: 6b430...c67 4
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #2 Skrevet 17. desember 2021 Jeg har trodd jeg har funnet den store kjærligheten, hele to ganger. Det viste seg at de var mer glad i seg selv enn meg.... Har funnet ut at det er best å være singel, da jeg ikke orker flere "hjertesorg". Anonymkode: c9822...c85 4
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #3 Skrevet 17. desember 2021 Jeg fant (det jeg mente var) den store kjærligheten for mange år siden. Bare så synd at jeg ikke var hans store kjærlighet... I stedet har det blitt status "evig singel". Hatt neo forsøk på nettdating, men fikk etterhvert nok. Nå får det bare være... Kanskje... Hilsen kvinne 40+ Anonymkode: ce7dd...f6a 1
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #4 Skrevet 17. desember 2021 Alt er relativt. Jeg tror ganske mange mennesker aldri opplever den store kjærligheten fordi man forventer at det skal føles anderledes ut enn det gjør. Og i dagens samfunn er altfor mange redde for å gå dypt inn i seg selv og åpne dype følelser for seg selv og andre så da stenger man av enda mer. Jeg har opplevd de ville himmelske følelsene jeg trodde kun ekte kjærlighet kunne fremkalle men det var bare en utløsning av kjemikalier i hjernen lik man får av rusmidler, kunstig tilført. Jeg trodde det var ekte men det var det ikke Anonymkode: 49909...c96
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #5 Skrevet 17. desember 2021 Du har kanskje så mye som 60 år til på deg til å finne kjærligheten, da. Det er ikke aldersbetinget, heldigvis! Alle har vi noen mindre attraktive sider, men det betyr ikke at man ikke finner noen å elske som elsker deg tilbake. Men du må nok tørre å satse, gjøre deg tilgjengelig. Og det er jo dritskummelt, spesielt hvis du har opplevd avvisning tidligere. Men jeg tror absolutt at du er verdt å elske😊 Anonymkode: c38cc...bb1 3
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #6 Skrevet 17. desember 2021 Jeg er kvinne som snart er i midten av 30 årene. Biologien sier at klokka mi snart stopper, men tror egentlig aldri at den har tikket i det hele tatt. Å finne den rette er det bare å glemme. Livet mitt har handlet om helt andre ting. Stort sett kaos helt siden barndommen. Å ha livet på stell er en ting, men å få orden på livet er noe helt annet. Ja, man ser lykkelige par hele tiden, som gifter seg og får flere barn. Men men... Alle kan ikke få et sånt liv. Det gjør da egentlig ikke noe. Anonymkode: 6ece4...6d5 3
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #7 Skrevet 17. desember 2021 Finner den antatte store kjærligheten et par ganger. Så tar det slutt. Lykkelig som singel. Håper nesten jeg slipper å forelske meg igjen. Anonymkode: f45c3...db8
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #8 Skrevet 17. desember 2021 Altså, ikke misforstå, hyggelig med svar. Men fleste av dere som svarer her har jo opplevd kjærlighet, men det har vist seg å ikke fungere. Jeg har aldri opplevd noe slikt, så det gjør det kanskje ekstra tungt? Alle må jo prøve noen ganger for at det skal fungere oftest, men jeg har ikke fått en "sjans" engang, hvis det høres noe fornuftig ut? Men på en annen side, så har det jo også spart meg for kjærlighetssorger, som sikkert også kan være helt for j'''''''' Anonymkode: 6b430...c67 1
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #9 Skrevet 17. desember 2021 Er i midten av 30årene og har aldri opplevd kjærligheten heller. Har aldri hatt kjæreste, eller vært forelska. Egentlig aldri brydd meg. Ble litt småforelska i en i forfjor, men han var aldri å finne noe sted foruten på butikken han jobbet i, hvor jeg sjeldent handlet og det ikke passet seg å "sjekke opp". ☹️ Føler meg som et lite barn som bare løper rundt og tøyser mens alle rundt meg danner par, blir elsket av en person, osv. Ikke fordi jeg må ha kjæreste, men jeg passer ikke inn i samfunnet. Anonymkode: 589ed...79e
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #10 Skrevet 17. desember 2021 Hei ts. Min kjæreste har aldri opplevd ekte kjærlighet. Vi er begge i starten på 30 årene. Vi datet i 8 mnd, så spurte jeg han om vi skulle bli sammen. Da fikk han panikk og sa at han følte vi var mer kompiser enn kjærester. Dette fikk jeg ikke til å stemme overens med alt som var mellom oss. Jeg trykket på noen knapper i han og la puslespillet sammen. Han var deprimert, bitter og forbanna på livet. Kjip barndom etc. Som hadde gjort dette. Det var ikke veldig synlig før jeg gravde innunder huden på han. Alt var tilsynelatende normalt, men noe skurret hos meg. Vi avsluttet det og ca 10 dager etter kom han tilbake og lurte på om vi sammen kunne finne ekte kjærlighet for det hadde han ikke opplevd før, men han ønsker å oppnå det og det med meg. Han gav en rimelig solid og god forklaring på hvorfor han dumpet meg, hvis ikke hadde det vært adios fra min side. Han følte noe var spesielt med meg, noe han ikke hadde kjent før. Det skal sies at han er følelsesmessig utilgjengelig som følge av å hele livet han undertrykt følelser. Han ønsker å få hjelp til dette alene og sammen med meg. Nå jobber vi oss frem mot et felles mål og et mål for han, finne ekte kjærlighet. Det er ikke enkelt, men jeg er tålmodig og han får noen pekepinnen her og der på at han må gjøre en innsats. For meg er det verdt det og han føler det samme. Søk litt i deg selv ts, kanskje det er noe som gjør at du ikke klarer å komme i kontakt med følelsene dine. Anonymkode: cfeba...57f 4
Eloise12345 Skrevet 17. desember 2021 #11 Skrevet 17. desember 2021 (endret) Jeg har opplevd å finne kjærligheten, men det er ikke rosenrødt alltid. Jeg er en person som liker å være alene lenge iblant uten å ha folk så tett på. Så jeg må jo si at jeg savner tiden som singel av og til. Men jeg elsker min mann og ville heller ikke bli singel igjen pga det. Vil ikke ha noen annen mann. Men forholdet er ikke rosenrødt selv om jeg ønsker å leve med han og ingen andre resten av livet mitt Så til dem som ikke har funnet den store kjærligheten: dere kan bli lykkelig alene. Tror lykken er litt konstant. Endret 17. desember 2021 av Eloise12345 1
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #12 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): hei, til tross for at jeg snart runder 40 år, så har jeg aldri opplevd genuin kjærlighet eller forelskelse med en kvinne hvor det også har vært gjensidig. Merker at dette er ett stort savn som innimellom melder seg, spesielt kanskje etter å ha hørt en fin sang som gir diverse minner eller å se andre kjærestepar som har det fint sammen. Man pøses jo på med lykkelige par, enten det er via face eller annen media. Man ser jo også gamle bekjente og venner som lykkes på denne fronten. Tror dessverre det heller ikke ser så lyst ut for fremtiden, da jeg ikke er noe god på å sjekke opp motsatte kjønn og kanskje har noen trekk som ikke er så attraktive! Det er vell en grunn til at jeg aldri har opplevd dette som skrevet over Er mann hvis noen skulle lure på det, men antar at dette behovet og eventuelt savnet vill være ganske likt hos begge kjønn Anonymkode: 6b430...c67 Samme her er 53 år og aldri fått oppleve ekte gjensidig kjærlighet fra en mann. Det klaffer aldri begge veier. Anonymkode: 07d49...c7a
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #13 Skrevet 17. desember 2021 Har aldri funnet den rette for meg. Problemet er at kvinnene krever for mye. Å være en hyggelig type med jobb og bolig er ikke nok lengre. Kvinnene foretrekker chad… Hvorfor er det så vanskelig å få fitte Anonymkode: 71e5b...491
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #14 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Har aldri funnet den rette for meg. Problemet er at kvinnene krever for mye. Å være en hyggelig type med jobb og bolig er ikke nok lengre. Kvinnene foretrekker chad… Hvorfor er det så vanskelig å få fitte Anonymkode: 71e5b...491 Med den holdningen at fitta er eneste grunnen … det handler lite om kjærlighet det der. Bedre med en knullevenn for deg vil jeg tro. Anonymkode: 07d49...c7a 3
Gjest AprilRyan Skrevet 17. desember 2021 #15 Skrevet 17. desember 2021 Det er en viss forskjell på det å ha opplevd kjærlighet og den store kjærligheten. Den store kjærligheten ser jeg på noe annet enn det å ha opplevd kjærlighet sammen med partner. Så det blir feil å skrive at folk ikke kan skrive i tråden siden de allerede har opplevd kjærlighet. Men det er kanskje ikke sånn at alle opplevet den store kjærligheten av ulike grunner. Slik jeg ser på den store kjærligheten så er det en person jeg har sterk kjemi med på flere måter, det er en person jeg kan vokse sammen med, vi har respekt for hverandre og heier hverandre frem istedenfor å trykke hverandre ned. Det kan jeg egentlig ikke si at jeg har opplevd, men jeg har selvfølgelig vært glad i de jeg har vært sammen med, men noen stor kjærlighet har de ikke vært.
Gjest AprilRyan Skrevet 17. desember 2021 #16 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Med den holdningen at fitta er eneste grunnen … det handler lite om kjærlighet det der. Bedre med en knullevenn for deg vil jeg tro. Anonymkode: 07d49...c7a Skulle til å skrive det samme. Om man bare er opptatt av hva vedkommende har mellom beina så er man vel egentlig ikke spesielt glad i personen eller spesielt interessert i hvem vedkommende er.
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #17 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Altså, ikke misforstå, hyggelig med svar. Men fleste av dere som svarer her har jo opplevd kjærlighet, men det har vist seg å ikke fungere. Jeg har aldri opplevd noe slikt, så det gjør det kanskje ekstra tungt? Alle må jo prøve noen ganger for at det skal fungere oftest, men jeg har ikke fått en "sjans" engang, hvis det høres noe fornuftig ut? Men på en annen side, så har det jo også spart meg for kjærlighetssorger, som sikkert også kan være helt for j'''''''' Anonymkode: 6b430...c67 Nei. Det var ikke kjærlighet jeg opplevde. Det var grooming fra en farlig mann som fikk meg på sykehus og nesten drepte meg. Anonymkode: 49909...c96
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #18 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Har aldri funnet den rette for meg. Problemet er at kvinnene krever for mye. Å være en hyggelig type med jobb og bolig er ikke nok lengre. Kvinnene foretrekker chad… Hvorfor er det så vanskelig å få fitte Anonymkode: 71e5b...491 Åh det er DEG ja! Helg igjen og NOK en tråd fra deg..... Når skal du forstå det? DET SIER SEG SELV AT INGEN VIL ELSKE EN DUST MED HOLDNINGER SOM DU HAR! Gå å sutre til mora di om at du ikke får fitte så kanskje du får en klem fra henne i det minste Anonymkode: 49909...c96 2
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #19 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hei ts. Min kjæreste har aldri opplevd ekte kjærlighet. Vi er begge i starten på 30 årene. Vi datet i 8 mnd, så spurte jeg han om vi skulle bli sammen. Da fikk han panikk og sa at han følte vi var mer kompiser enn kjærester. Dette fikk jeg ikke til å stemme overens med alt som var mellom oss. Jeg trykket på noen knapper i han og la puslespillet sammen. Han var deprimert, bitter og forbanna på livet. Kjip barndom etc. Som hadde gjort dette. Det var ikke veldig synlig før jeg gravde innunder huden på han. Alt var tilsynelatende normalt, men noe skurret hos meg. Vi avsluttet det og ca 10 dager etter kom han tilbake og lurte på om vi sammen kunne finne ekte kjærlighet for det hadde han ikke opplevd før, men han ønsker å oppnå det og det med meg. Han gav en rimelig solid og god forklaring på hvorfor han dumpet meg, hvis ikke hadde det vært adios fra min side. Han følte noe var spesielt med meg, noe han ikke hadde kjent før. Det skal sies at han er følelsesmessig utilgjengelig som følge av å hele livet han undertrykt følelser. Han ønsker å få hjelp til dette alene og sammen med meg. Nå jobber vi oss frem mot et felles mål og et mål for han, finne ekte kjærlighet. Det er ikke enkelt, men jeg er tålmodig og han får noen pekepinnen her og der på at han må gjøre en innsats. For meg er det verdt det og han føler det samme. Søk litt i deg selv ts, kanskje det er noe som gjør at du ikke klarer å komme i kontakt med følelsene dine. Anonymkode: cfeba...57f Hei, kan kjenne meg litt igjen i han du dater nå. Jeg har blitt mye avvist opp igjennom livet, både av damer og tidligere kompiser. Så blitt mye mer skeptisk til mennesker generelt nå en tidligere, pgr av div erfaringer. Man blir jo som regel litt særere med årene og det er jo ganske normalt til en viss grad. Har vært i ett par korte forhold, men ikke vært sikkerlig forelsket og egentlig tatt det jeg har "fått". Men han typen din er heldig som har deg som er såpass tålmodig og forståelsesfull. Mitt inntrykk er at de fleste kvinner ikke er det(og sikkert mange menn også, men jeg dater jo ikke menn) TS Anonymkode: 6b430...c67 1
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #20 Skrevet 17. desember 2021 Jeg har aldri prøvd å finne en fyr. Det er ikke noe vits. Det kommer aldri til å skje meg, men jeg har verdens beste hund. Er aldri alene og har en å gå tur med og en å kose på. Jeg er jo veldig heldig! 🥰 Og hun er alltid glad for å se meg 😃 Anonymkode: f3808...8f6 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå