Jeg frykter samboers kosthold vil ødelegge barnets kosthold

[AnonymBruker]

Min samboer har et svært usunt kosthold, og jeg er redd for hvordan dette vil påvirke barnet vårt. Han spiser ferdigpizza flere ganger i uken (jeg vil si tilnærmet daglig), junkfood (kjøpt på McDonald’s osv) jevnlig, boller, wienerbrød osv flere ganger i uken og har generelt et svært lite næringsrik og barnevennlig kost. I tillegg spiser han  godteri, sjokolade, potetgull og drikker brus hver eneste dag. Barnet har (bevisst fra min side) ikke smakt brus enda, da barnet også ville endt opp med å drikke brus hver dag. Er 3 år, og har ikke interesse av det heller.

Godteri og slikt smugspiser han som regel slik at barnet ikke ser det (eller på kveldene), men det er ikke alltid han kommer unna med det - og barnet finner ofte godteri/godteripapir osv på morningen som ligger igjen fra kvelden før. Han har også svære mengder godteri gjemt i skapet sitt på soverommet som barnet ofte ser/er nysgjerrig på (er flere ganger han har funnet åpne poser som han har spist av i skjul), og jeg blir bare bekymret for hva dette signaliserer til barnet. Han får bare godteri i helgene (i utgangspunktet - jeg vet min samboer gir han diverse snacks og søtsaker innimellom mens jeg ikke er tilstede), mens pappaen spiser titt og ofte.. 

Vi snakket mye om dette med kosthold før barnet i det hele tatt kom til, og at hans dårlige kosthold ikke skulle påvirke barnet. Men han gir han ferdigpizza flere ganger i uka, tar han jevnlig med på spiseplasser hvor de selger junkfood når de er alene, gir han iskrem, milkshake osv i ukedagene og unnskylder han det med han «han vil ha» (altså, samboer) og tenker generelt lite igjennom hva en kropp i vekst trenger. Han er som et barn på lørdager når barnet vårt får godteri, synes det er SYKT spennende å la han smake på ting (godteri)  og er bare veldig barnslig når det kommer til akkurat dette. Som at han gir/tilbyr ting fordi han synes det er gøy - og hans entusiasme rundt dette, gjør jo selvfølgelig også barnet svært interessert. Barnet spør om søtsaker så og si hver dag. Vet ikke om dette er normalt?

Jeg tar meg selv i å ofte må «si fra» til samboer når han smugspiser godteri under middagslagingen «fordi han er så sulten» (fordi jeg ikke vil at barnet skal få det med seg), at jeg må dra han med meg fra godterihyllene på en tirsdag når vi er på butikken med barnet (fordi vi ikke skal ha noe), må kommentere at ferdigpizza tre ganger i uka ikke er forenelig med en kropp i vekst osv. Prøver si fra på en diskrét måte eller når barnet ikke er tilstede, men er ikke alltid så enkelt.

Noen ganger er det litt vanskelig å ikke si noe når samboer tilbyr barnet å smake på brus (som han ikke viser noe interesse av på eget initiativ), når han lar han få potetgull rett før middagen (fordi han selv er oppdaget, og da må barnet få), eller når jeg kommer hjem fra jobb og ser han servere ferdigpizza til barnet for andre dag på rad. Vet man ikke skal kritisere hverandre/diskutere foran barnet, men noen ganger blir jeg så ufattelig frustrert, og jeg vet at det sikkert ikke hjelper på. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette? Det skal sies at jeg spiser veldig sunt (er opptatt av en sunn og aktiv livsstil), så barnet spiser ikke bare usunt. Er jeg som styrer dette med kosthold 75% av tiden, jeg frykter bare hvordan hans forhold vil bli til mat når han har en far som er så usunn/opptatt av søtsaker som det han er.. Jeg vet foreldrenes spisevaner påvirker barnas spisevaner i høy grad, og med samboers spisevaner, lover ikke det bra..

 

Anonymkode: 3fff0...63f

[Juniper]

Men hva så du for deg, da, når du fikk barn med denne mannen? Selvsagt forer han ungen med det han spiser selv! Hadde han brydd seg med kosthold og ernæring hadde han jo ikke gjort det!

Enten må du sette hardt mot hardt og tvinge han med til en ernæringsterapaut som kan forklare sammenhengene og lage en fornuftig matplan,  eller akseptere at ungen din blir sprengfora på brus, godter og junk food. Alternativ 3 er å stikke hver til sitt og håpe det blir minimalt samvær. 

[Nymerïa]

Ta han med til fastlegen, hvis legen tror du overreagerer så sier du helt nøyaktig hva samboeren din har spist siste uke.

Samboeren din kommer ikke til å endre seg av seg selv hvis han har vært sånn hele tiden.

Jeg er heller ikke så sikker på at det holder med en ernæringsfysiolog, da mistenker jeg at samboeren din kommer til å avskrive ernæringsfysiologen med at han/ hun er en helsefanatiker. En lege har mer autoritet. I verste fall kommer det godt med som dokumentasjon at du har tatt opp problemet hvis det skulle bli brudd og påfølgende styr med at han vil ha mer samvær enn du er komfortabel med.