Samboer sier jeg er sur for ting jeg ikke er sur for

[AnonymBruker]

Når vi har uenigheter i forholdet så påstår samboeren min at jeg er sur. Selv når jeg står og smiler og vi snakket lett om ting, fordi jeg tenker at det ikke er noe å hause opp eller legge for mye energi i. Eller å være uenig om..  Og selv om jeg forteller at det ikke er farlig eller at jeg ikke bryr meg så påstår han at jeg er sur.. 

Sånn som i dag, han ville ut og handle julegaver. Helt greit, men jeg sa at jeg syntes at vi kunne dra sammen fordi vi mangler flere julegaver til den ene og den andre. Og da burde vi vente til etter middagen siden jeg drev med den. 
Jeg hadde et åpent sinn for at han ville dra alene i tilfelle det var gaver til meg og barna han skulle kjøpe. Så jeg smilte og hadde en lett tone. - fordi det er jo null stress!

Men! Da ble han irritert og sa at nå ble det dårlig stemning fordi nå ville han dra alene. 😨
Jeg forklarer at jeg ikke er sur og det er helt greit hvis han vil dra og kjøpe julegaver alene. Og oppfordret han til å dra. Jeg gjentok at jeg har full forståelse og at det går bra. 
men da svarer han at nå var det for sent og stemninga var allerede ødelagt.. så nå kan han ikke dra.. 

dette skjer ofte med andre ting også. Jeg kan si meg enig med han, og likevel påstår han at jeg er sur.. SELV om jeg står og smiler og gjentar at jeg er enig med han.. Uten å ha noe å si imot eller noe som helst.. 

og hvis jeg skulle ha en annen mening så vrir han det til å bli at problemet er noe Helt annet enn det jeg forteller han at problemet er. 
f.eks Han sier han skal ut og polere bilen. Og jeg sier at det passer dårlig å polere bilen nå, kl 17:00, når han egnt må hjelpe meg å stelle i stand til gjester som kommer 17:30. Da kan den mannen vri det til at jeg nekter han å vaske bilen.. Selv når jeg forklarer at tiden er et problem, ikke stell av bilen.. 

men han nekter å høre og beskylder meg likevel for å nekte han å stelle bilen. Så nå blir bilen ødelagt på grunn av meg.. 

hva gjør jeg med det her? Jeg føler jeg begynner å bli smårar.. lever andre sånn her også? Jeg er sliten for det er en kamp hver dag..

Anonymkode: ff744...3db

[Tanuki]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

hva gjør jeg med det her? Jeg føler jeg begynner å bli smårar.. lever andre sånn her også? Jeg er sliten for det er en kamp hver dag..

fordi det er hans måte vri alt til at det er din feil, uansett. "gaslighting 101". Helt ærlig, hvorfor gidder du det her? jeg hadde en nær slekting som var akkurat slik, det beste jeg gjorde var å bryte kontakten. Så utrolig deilig! 

Tenk deg om, hva om dere får barn? Kan du forestille deg hvor gøy det blir?!  du føler deg sliten allerede nå, det i seg selv er et tegn på at noe er riv ruskende galt i forholdet. Gjør deg selv en tjeneste og kom deg vekk fra ham.

[AnonymBruker]

Ts her. 
Jeg vet ikke hvorfor det jeg skrev oppfattes som om dette er et nytt forhold, for det er det ikke 😬 

vært sammen i straks 6 år og 2 barn sammen. Han har ikke alltid vært slik, men det har utviklet seg sånn her de siste 2 årene.. Og jeg synes det blir værre jo roligere jeg blir. 
Tidligere pleide jeg å hause meg opp pga det her, men nå har jeg bare begynt å ta det med ro og ikke reagere.
Men jeg kommer ingen vei.. mannen jeg ble sammen med er ikke den jeg lever med nå.. 

Anonymkode: ff744...3db

[MizzVic]

Virker som han vil krangle...

Kjeder seg, eller er egentlig irritert for noe annet.

"Du lar meg ikke vaske bilen", det er jo for å få ting over på deg.

Er det ubevisst kanskje, pga jobbplager, helse, sliten av fam livet.

Eller er han lei deg og vil bekrefte det?

Neste gang han sier "du er sur", så hadde jeg sagt at nei, jeg VAR ikke sur, men ER det nå!

Og hva er EGENTLIG problemet ditt?

[tangent]

Er han veldig sensitiv på kritikk? Så han tolker dine "motforslag" som om han gjør noe feil? Høres veldig slitsomt ut. Han takler det på en veldig dårlig måte. 

[AnonymBruker]

Ts her. 
jeg har tenkt på det at han er lei meg og prøver å «skremme» meg vekk eller noe. Og han har derfor fått muligheten til å slippe ut av det forholdet her flere ganger. Jeg åpner gladelig døra for han og veileder han pent ut om han ikke vil mer altså, men han vil ikke😅

men igjen så kan det være at han ikke vil ha skylden for et brudd👍🏻 
Men jeg vet ikke.. jeg er bare sliten..

skal sies at han blir mer og mer lik faren sin.. den mannen ELSKER å gi svigermor skylda for ting, selv om ho ikke er tilstede 😬 det er vel dette som blir fremtiden min om jeg ikke pakker tingene mine og drar. 

Anonymkode: ff744...3db

[Gjest theTitanic]

Høres ut som om han er sur når han får nei til noe, og snur det til at han blir nektet å gjøre ting.  Hadde han kunnet tenke selv så burde han ha skjønt at man ikke begynner på andre prosjekter når det står middagsgjester på døren om 30 min. 

Antagelig skjønner han selv ikke hvorfor gjester ikke syntes det er stas å vente på at han vasker bil og at ikke noe er ordnet. 

[MizzVic]

Man kan fint ønske seg ut, men vil likevel ikke være alene.

Misfornøyd der man er, men klarer ikke tenke seg til hvordan man skal gjøre det bedre.

Det er lett å skylde på andre, for egen elendighet.

Livet med småbarn kan være tungt. Og kjedelig for noen. Gjentagende. Man vil bort, men man vil ikke bort heller, da man jo er glad i familien.

Så du kan si det.

"Nå begynner du ligne faren din. Ett slikt liv er uaktuelt for meg. Enten fikser vi dette sammen, eller så gjør du det alene".

[AnonymBruker]

1) Gaslighting! 
2) Han vil ut av forholdet 

Anonymkode: e1988...41a

[AnonymBruker]

Ta det opp med ham. På en ordentlig og seriøs måte. Dette går ikke an - høres fryktelig slitsomt ut for begge parter. Tror jeg hadde blitt gal. Man må jo kunne kommunisere på vanlig måte uten at man må føle man skal gå på tå. 
Hva er egentlig problemet hans her??

Anonymkode: 3c0e9...485

[AnonymBruker]

Ts her. 
kommentaren om at man vil ut, men ikke vil være alene traff meg hardt. 
Jeg tror dette kan gjelde han.

Han legger mye i det at vi skal holde sammen fordi vi har barn, og tanken er god, men det alene er ikke nok. 
Jeg selv er villig til å arbeide for å få tilbake et sunt forhold, men om han ikke vil så skal jeg selvsagt gi slipp. Selv om det er vondt. Men det her vi har nå går bare ikke, jeg har hatt fri i dag og føler meg bare utmattet fordi vi har hatt en runde med det her styret. 
 

Om han blir til sin far så ender det her med at hans meninger og tanker er det eneste riktige.. Og alle andre skal selvsagt skjønne det.. jeg ser tendensene.. mulig det alltid har vært der, men jeg bare ikke har sett det før nå. 
 

Vi har hatt flere samtaler, men jeg får gjøre et nytt forsøk og evnt be om å dra i parterapi. Vil han ikke så er vel egentlig dommen for forholdet tydelig 😑

Anonymkode: ff744...3db

[AnonymBruker]

31 minutter siden, MizzVic said:

Man kan fint ønske seg ut, men vil likevel ikke være alene.

Misfornøyd der man er, men klarer ikke tenke seg til hvordan man skal gjøre det bedre.

Det er lett å skylde på andre, for egen elendighet.

Livet med småbarn kan være tungt. Og kjedelig for noen. Gjentagende. Man vil bort, men man vil ikke bort heller, da man jo er glad i familien.

Så du kan si det.

"Nå begynner du ligne faren din. Ett slikt liv er uaktuelt for meg. Enten fikser vi dette sammen, eller så gjør du det alene".

Dette. Og den setningen der er gull verdt TS, gi det et forsøk. Men anbefaler deg å ta det opp i en lett tone når dere har god stemning, sett dere ned for å ta en prat. Si at du gjenkjenner mønsteret fra hans foreldre og at det er uaktuelt for deg, så  han må være villig til å jobbe med det.

Mange av oss har en tendens til å falle i de samme negative reaksjonmønstrene som vi lærte da vi vokste opp, og man er nødt til å lære å utvikle sin selvinnsikt nok til å kunne jobbe med det. 

Anonymkode: 78fa7...dff

[AnonymBruker]

Slike sider viser min kjærste også. Vi var på ferie. Hver kveld lå han i hotellsengen og så på TV, ting kun han interesserte seg for. Jeg nevne ingen ting om det, før de siste dager av ferien. Sa da at jeg ønsket vi også snakket litt sammen.  
Han klikket i raseri og holdt i flere uker på med at jeg nekter han å se på TV....
Har også som deg, gitt han fribillett ut av forholdet et par ganger, men han vil ikke det. Oppførselen fortsetter. 

Anonymkode: de707...bd6

[Skrive feil]

Fortell han at du ikke har det så greit når han reagerer på den måten. 
 

Det er åpenbart at dere ikke klarer å forstå hverandres perspektiver. Øv på det. 

[AnonymBruker]

det høres ut som han legger mye egne tolkninger i det du sier, framfor å kun ta en spade for en spade. Vanskelig å vite grunn, det kan være ulike grunner. Noen gjør det når de selv egentlig sliter med noe, følelser etc. da er det lettere å ta det personlig og kritikk framfor rent praktisk /spade for en spade. 

Det er også lettere å gjøre det når man ubevisst prøver å finne noe å *ta*den andre på. 

Anonymkode: d9329...d86

[Juniper]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Slike sider viser min kjærste også. Vi var på ferie. Hver kveld lå han i hotellsengen og så på TV, ting kun han interesserte seg for. Jeg nevne ingen ting om det, før de siste dager av ferien. Sa da at jeg ønsket vi også snakket litt sammen.  
Han klikket i raseri og holdt i flere uker på med at jeg nekter han å se på TV....
Har også som deg, gitt han fribillett ut av forholdet et par ganger, men han vil ikke det. Oppførselen fortsetter. 

Anonymkode: de707...bd6

Gi han fribillett ut av forholdet? 
Hvorfor sier du ikke bare at det er helt uaktuelt å ha en kjæreste som oppfører seg sånn, så enten tar du deg tak og regulerer deg, eller du kommer deg bort?! 
Du trenger ikke lov fra han for å avslutte et destruktivt forhold! Og dette gjelder forøvrig TS også. 

[AnonymBruker]

Min er også sånn. Og han er bare sånn. Jeg er dårlig på å være sur. Så mobber han litt og sier han er dama i forholdet, fordi han kan være sur selv i flere dager uker og mnd. Når det går på mnd må jeg true med å kaste han ut før han skjønner hvor urimelig han er. Derfor skjønner han ikke at jeg er ferdig med ting etter 5 minutter, når jeg har sagt fra om noe. Mobbing hjelper litt da. Men har kjørt et par uker der hvor jeg har spilt sur. Og det hjalp også litt, fordi når han er langsut og jeg prøver å ta det opp, så er ikke han sur, påstår han. Så da sier jeg det samme til han begynner å bli stressa. Og da først er han villig til å ta en samtale. Har vurdert å gå flere ganger, for det er ganske slitsomt. Men lar det ikke gå inn på meg. Annet enn at jeg blir litt oppgitt til tider 

Anonymkode: c030f...5b1

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (2 timer siden):

"Nå begynner du ligne faren din. Ett slikt liv er uaktuelt for meg. Enten fikser vi dette sammen, eller så gjør du det alene".

Dette

Anonymkode: 7afc6...f88

[AnonymBruker]

Begge eksempler du kommer med, er at du sier nei til ting han vil, fordi det passer bedre for deg at han gjør det på et annet tidspunkt. Det er åpenbart noe som irriterer ham, uansett at hans reaksjon er helt ute av proporsjon med enkelthendelsene.

Hvis du er villig til å være konstruktiv, så kan du kanskje legge litt av med det. Altså med julegavene, kunne du ikke bare ha latt ham dra? Hvis han misser middagen kan han vel selv finne noe å spise. Du skulle ut likevel, så det gjorde ingen stor forskjell for deg. Og så tenker jeg dere kanskje kan kommunisere litt bedre om hvem som gjør hva. Helt generelt virker det som du styrer ganske mye; middagen, felles julegaver fra dere, forberedelse før besøk, osv. Eksemplet med gjestene og bilen: Var det gjort noen avtale om hvem som skulle stå for hva før gjestene kom? For det høres litt ut som han ikke visste han skulle noe, og så fikk han plutselig "befaling" om å hjelpe deg. Hvordan ble rollefordelingen slik? 

 

Anonymkode: 96e8b...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2021 den 9.08):

Begge eksempler du kommer med, er at du sier nei til ting han vil, fordi det passer bedre for deg at han gjør det på et annet tidspunkt. Det er åpenbart noe som irriterer ham, uansett at hans reaksjon er helt ute av proporsjon med enkelthendelsene.

Hvis du er villig til å være konstruktiv, så kan du kanskje legge litt av med det. Altså med julegavene, kunne du ikke bare ha latt ham dra? Hvis han misser middagen kan han vel selv finne noe å spise. Du skulle ut likevel, så det gjorde ingen stor forskjell for deg. Og så tenker jeg dere kanskje kan kommunisere litt bedre om hvem som gjør hva. Helt generelt virker det som du styrer ganske mye; middagen, felles julegaver fra dere, forberedelse før besøk, osv. Eksemplet med gjestene og bilen: Var det gjort noen avtale om hvem som skulle stå for hva før gjestene kom? For det høres litt ut som han ikke visste han skulle noe, og så fikk han plutselig "befaling" om å hjelpe deg. Hvordan ble rollefordelingen slik? 

 

Anonymkode: 96e8b...eb4

Ts her. 
Jeg tror du tolker dette utifra egen situasjon, som kanskje er slik du skriver at vi har det?  
Jeg sa at han kunne dra alene, og jeg forventet et nei i tilfelle han ville dra alene. Så det var aldri et problem at han evnt ville droppe middagen😅 jeg var rolig, hyggelig og smilte. Det var virkelig null stress om han ville dra alene😅

At han vil egne ting har heller aldri vært et problem. Og om vi får middagsgjester så sjekker vi alltid med hverandre om det passer. Så det blir aldri «brått» en uventet middag med gjester. 

Det er jo derfor jeg reagerer på at han blir sur når jeg sier det passer dårlig å vaske bilen rett før gjester kommer. Fordi vi skal være to om ting, det er jo en felles enighet om dette. Og jeg sier jo klart og tydelig at hvis han ønsker/forventer noe annet så må han si det direkte. For jeg er jo ikke tankeleser, og når han da ikke sier noe annet, og vi så er enige om at vi skal være to om ting, så forventer jeg jo det. 
Noen ganger lager han middagen, andre ganger jeg, uavhengig av hvem gjestene er. 
Julegaver ordner jeg heller ikke på hans vegne😅

 

nå igjen ble han sur.. Han skal ut og ordne i garasjen, helt greit. Jeg koser meg i sofaen med en serie jeg liker. Han sier før han går ut at han skal på butikken, og jeg forteller at det stengte jo kl 20. Da ble han sur og spurte meg hvorfor jeg ikke fortalte han det før. Men jeg ante jo ikke at han skulle på butikken nå, siden vi var der i sta. 

Jeg sier at det må han jo sjekke selv, han kan jo ikke skylde på meg for at han ikke rakk butikken, etter googla åpningstidene selv.. jeg visste jo ikke at han trengte å ta en tur dit😓

Og da får jeg slengt tilbake at nå skal jeg krangle med han fordi jeg ikke vil han skal ut i garasjen 😐

Og da veit jeg virkelig ikke hva jeg skal si altså… Jeg sa bare greit og slo på serien min igjen. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal reagere på det, for det er jo helt utenfor min evne å forstå hvordan denne samtalen kunne utvikle seg sånn her.. 

Anonymkode: ff744...3db