AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #1 Skrevet 17. desember 2021 Noen andre her som sliter med relasjoner til nærmeste familie? Yngre bror ble favorisert av foreldrene under oppveksten. Jeg var usynlig, tilsidesatt og nedprioritert. Videre ble vi satt opp mot hverandre. Foreldrene snakket stygt om meg til ham, lot han være voldelig mot meg for å irettesette meg osv. I voksen alder har foreldrene blitt mer oppmerksomme på mine behov, inntil han dukker opp. Da er jeg usynlig og ubetydelig igjen. Jeg har aldri hatt et nært forhold til broren. Han er heller ikke opptatt av å inkludere meg i livet sitt. Faktisk så har jeg ingen kontakt med han, kona og barna. Vi er nå godt voksne begge to, men klarer ikke å snakke sammen. Han er opptatt av å være et godt menneske, gi rikelig med almisser, stille opp for foreldre osv. Men meg er det ikke så nøye med. Han ser at jeg blir lei meg over å ikke bli inkludert, men bryr seg ikke. Foreldrene ønsker at vi skværer opp, men jeg kan ikke sette en strek over alt uten å få en unnskyldning i det minste. Han har tross alt utestengt meg fra familie sammenkomster i 8 år. Ikke lett å svelge et svik som dette. Jeg er enslig og ensom. Føler ikke at jeg har noen familie. Har følt på mye hjelpløshet og urettferdighet i livet, og det går utover andre områder i livet som relasjoner til kolleger. Når jeg føler at noen mobber eller ignorerer meg, trekker jeg meg tilbake eller blir lei meg. Jeg er for gammel til dette reaksjonsmønsteret, hjelp.. Noen som har klart å komme seg ut av noe lignende? Anonymkode: 9c8d7...2a6
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #2 Skrevet 17. desember 2021 Jeg har. Du må bestemme deg for at dette ikke skal få påvirke deg lenger. Jobb med at det faktisk ikke skal påvirke deg psykisk hva han/de gjør/sier. Dessuten synes jeg at det ble lettere når jeg bestemte meg for å vise familien min hvordan man er varme og gode mot hverandre. Vær den som strekker frem hånden, gir et smil og ber om godt vær. Det er sykt vanskelig. Men det er bedre i lengden ❤️ Anonymkode: 0049f...0c9
Sunset90 Skrevet 17. desember 2021 #3 Skrevet 17. desember 2021 Det blir en oppveing om det tilfører noe bra, eller bare problemer. Folk man ikke fungerer med, kan bli for slitsomt Du som skal leve med dette. Noen folk klikker man ikke med, kort og greit. Noen folk går det heller ikke inn det man sier, inn ene øre og ute like fort som det ble fortalt. Selvfølgelig synd og vanskelig situasjon, og mange tanker rundt dette. Både før og i etterkant kansje.
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #4 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Noen andre her som sliter med relasjoner til nærmeste familie? Yngre bror ble favorisert av foreldrene under oppveksten. Jeg var usynlig, tilsidesatt og nedprioritert. Videre ble vi satt opp mot hverandre. Foreldrene snakket stygt om meg til ham, lot han være voldelig mot meg for å irettesette meg osv. I voksen alder har foreldrene blitt mer oppmerksomme på mine behov, inntil han dukker opp. Da er jeg usynlig og ubetydelig igjen. Jeg har aldri hatt et nært forhold til broren. Han er heller ikke opptatt av å inkludere meg i livet sitt. Faktisk så har jeg ingen kontakt med han, kona og barna. Vi er nå godt voksne begge to, men klarer ikke å snakke sammen. Han er opptatt av å være et godt menneske, gi rikelig med almisser, stille opp for foreldre osv. Men meg er det ikke så nøye med. Han ser at jeg blir lei meg over å ikke bli inkludert, men bryr seg ikke. Foreldrene ønsker at vi skværer opp, men jeg kan ikke sette en strek over alt uten å få en unnskyldning i det minste. Han har tross alt utestengt meg fra familie sammenkomster i 8 år. Ikke lett å svelge et svik som dette. Jeg er enslig og ensom. Føler ikke at jeg har noen familie. Har følt på mye hjelpløshet og urettferdighet i livet, og det går utover andre områder i livet som relasjoner til kolleger. Når jeg føler at noen mobber eller ignorerer meg, trekker jeg meg tilbake eller blir lei meg. Jeg er for gammel til dette reaksjonsmønsteret, hjelp.. Noen som har klart å komme seg ut av noe lignende? Anonymkode: 9c8d7...2a6 Droppet familien så slipper problemet! Har egne barn og samboer! Anonymkode: 7bdf3...fc9
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #5 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Droppet familien så slipper problemet! Har egne barn og samboer! Anonymkode: 7bdf3...fc9 Det der er noen ganger lettere sagt en gjort, jeg var en som "ikke slapp unna", prøvde men fikk det ikke til. Hadde opplevd noe skikkelig fælt som gjorde at jeg ikke fungerte ordentlig lenge, og selv om jeg prøvde å gå videre så skulle de absolutt tråkke på og ødelegge for meg. Historien vår ble ganske ille pga. det, og jeg sitter her som voksen og har ingen samboer, ingen barn. Og fordi jeg gikk igjennom et mønster, og møtte flere som behandla meg ille, så vet jeg ikke helt om jeg tør stole på kjærligheten igjen. Veldig mye av det som jeg trodde var kjærlighet viste seg å ha onde og vonde baktanker. Det er fortsatt liv i meg, så dagene går videre. Men wow, jeg hadde aldri trodd at det å "prøve å få lov til å leve et selvstendig liv" skulle bli den store kampen i livet. Jeg skal følge mer i dine fotspor nå, endelig, men det er så komplisert når det gjelder familie, det gjør vondt også... Anonymkode: 46c5e...5f2
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #6 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Det der er noen ganger lettere sagt en gjort, jeg var en som "ikke slapp unna", prøvde men fikk det ikke til. Hadde opplevd noe skikkelig fælt som gjorde at jeg ikke fungerte ordentlig lenge, og selv om jeg prøvde å gå videre så skulle de absolutt tråkke på og ødelegge for meg. Historien vår ble ganske ille pga. det, og jeg sitter her som voksen og har ingen samboer, ingen barn. Og fordi jeg gikk igjennom et mønster, og møtte flere som behandla meg ille, så vet jeg ikke helt om jeg tør stole på kjærligheten igjen. Veldig mye av det som jeg trodde var kjærlighet viste seg å ha onde og vonde baktanker. Det er fortsatt liv i meg, så dagene går videre. Men wow, jeg hadde aldri trodd at det å "prøve å få lov til å leve et selvstendig liv" skulle bli den store kampen i livet. Jeg skal følge mer i dine fotspor nå, endelig, men det er så komplisert når det gjelder familie, det gjør vondt også... Anonymkode: 46c5e...5f2 ❤️ Håper og tror at du finner den rette. Kan jeg spørre om hva som skjedde? Ble du utsatt for vold og mishandling? Anonymkode: 7bdf3...fc9
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2021 #7 Skrevet 18. desember 2021 Jeg hadde også en forelder som oppførte seg på omtrent denne måten. Hun ønsket meg egentlig aldri, samtidig som hun virkelig elsket storesøsteren min. Dette gjenspeilet seg virkelig i oppførselen til moren vår. Som resultat var jeg hatt null og niks kontakt med noen av dem, etter at jeg flyttet hjemmefra så snart jeg kunne. Anonymkode: 50394...eea
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2021 #8 Skrevet 19. desember 2021 AnonymBruker skrev (På 18.12.2021 den 12.52): Jeg hadde også en forelder som oppførte seg på omtrent denne måten. Hun ønsket meg egentlig aldri, samtidig som hun virkelig elsket storesøsteren min. Dette gjenspeilet seg virkelig i oppførselen til moren vår. Som resultat var jeg hatt null og niks kontakt med noen av dem, etter at jeg flyttet hjemmefra så snart jeg kunne. Anonymkode: 50394...eea Har du hatt tilknytningsproblemer til andre mennesker eller følt deg ensom? Anonymkode: 9c8d7...2a6
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2021 #9 Skrevet 19. desember 2021 Fokuser heller på deg og ditt liv. Trening og karriere. Anonymkode: 72544...1b3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå