Jeg er den som må ordne med det meste til jul

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år, og det er noe som har gått å verket inni meg i mange år når det kommer til julen. Moren min er uføretrygda, og snakker kun om hvor vanskelig og jævlig julen er. Så har jeg 2 søsken som bor hos henne på rundt 15 år, og de klarer jo heler ikke å glede seg så mye til jul siden hun snakker slik til de også om hvor fæl jula blir, hvor mye hun selv gruer seg, at hun ikke har penger... Og jeg har full forståelse for at hun ikke har det, men samtidig så gjør det noe med juletiden. Det har alltid gjort at jeg aldri har klart å glede meg til jul, fordi hun har holdt på slik i alle år. Og derfor er det da meg som hvert år kjøper julemat, snacks og gaver. Altså, jeg kjøper også gaver fra søskene mine til moren min i tillegg til gaver jeg selv kjøper fra meg selv. Nå er jeg jo i jobb, slik at jeg tjener helt greit, men samtidig har det også vært vanskelig for meg som bor alene (ergo dyrere å bo alene) også den strømmen som har vært med på å gjøre det dyrere, så jeg har skrapt sammen alt jeg har klart nå til julen. Men så er det en annen side ved dette også; selv om jeg da gjør dette hver jul, så får jeg dårlig samvittighet over å kjenne på at det irriterer meg. Det plager meg at moren min må snakke om hvor ille jula blir, hvor jævlig forrige jul var, hvor mye hun gruer seg, hvor lite andre mennesker bryr seg - mens jeg da gjør alt jeg kan, og aldri har jeg fått høre "Takk" eller at hun har vært glad for det jeg har klart å bidra med. 

Syns dette er et såpass vanskelig og sårt tema, at jeg har ikke klart å snakke med noen om dette, jeg føler meg som et dårlig menneske som føler på dette. Jeg er veldig glad i å kunne bidra og gi, syns det er kjempe fint å kunne glede andre - men ja, for meg blir det også vondt på mange måter. Jeg hadde en kjæreste fra jeg var 22-28 (ble singel i år) og jeg turte faktisk ikke å få barn eller danne min egen familie, fordi jeg føler så mye ansvar ovenfor min egen mor og søsken til å kunne makte å skape min egen, og slik skal det jo ikke være.

Er det noen andre her som har opplevd lignende? Eller har noen gode tips/råd til hva jeg kunne gjort? Ønsker ikke å konfrontere moren min med dette, for da vet jeg at hun bare blir trist og ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er for meg. 

 

Anonymkode: 26eed...60a

[AnonymBruker]

Wow, du er snill! Og noen ganger snillere enn du må. Det er vanskelig med dem som er syke, for de vil ikke forstå som normale, men noen ting kan kanskje være mulig, spesielt om dere får en nøytral tredjepart til å hjelpe dere med oversettelsen.  Kan du snakke med dine søsken om noe? De fortjener å høre at det ikke er dette som er normalt, og de har sikkert også noen vanskelige tanker. Lykke til uansett!

Anonymkode: 35869...e60

[AnonymBruker]

Ta en mer mager jul i år. Mange gjør det, pga strømprisene. 

Anonymkode: 7062d...d32

[VOX]

Må starte med å skryte av deg, flott gjort. Men, tror ikke du kommer utenom å ta en alvorsprat med moren din. Uansett hvor syk, dårlig økonomi o.l. som forståelig nok preger henne er hun mor til dere.De yngste skal jo bo hjemme i flere år .

Om du synes det er vanskelig å ta det opp ansikt til ansikt , kan du jo skrive det på et kort/brev. Du er tross alt voksen, og har rett til å starte ditt eget liv, 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er 28 år, og det er noe som har gått å verket inni meg i mange år når det kommer til julen. Moren min er uføretrygda, og snakker kun om hvor vanskelig og jævlig julen er. Så har jeg 2 søsken som bor hos henne på rundt 15 år, og de klarer jo heler ikke å glede seg så mye til jul siden hun snakker slik til de også om hvor fæl jula blir, hvor mye hun selv gruer seg, at hun ikke har penger... Og jeg har full forståelse for at hun ikke har det, men samtidig så gjør det noe med juletiden. Det har alltid gjort at jeg aldri har klart å glede meg til jul, fordi hun har holdt på slik i alle år. Og derfor er det da meg som hvert år kjøper julemat, snacks og gaver. Altså, jeg kjøper også gaver fra søskene mine til moren min i tillegg til gaver jeg selv kjøper fra meg selv. Nå er jeg jo i jobb, slik at jeg tjener helt greit, men samtidig har det også vært vanskelig for meg som bor alene (ergo dyrere å bo alene) også den strømmen som har vært med på å gjøre det dyrere, så jeg har skrapt sammen alt jeg har klart nå til julen. Men så er det en annen side ved dette også; selv om jeg da gjør dette hver jul, så får jeg dårlig samvittighet over å kjenne på at det irriterer meg. Det plager meg at moren min må snakke om hvor ille jula blir, hvor jævlig forrige jul var, hvor mye hun gruer seg, hvor lite andre mennesker bryr seg - mens jeg da gjør alt jeg kan, og aldri har jeg fått høre "Takk" eller at hun har vært glad for det jeg har klart å bidra med. 

Syns dette er et såpass vanskelig og sårt tema, at jeg har ikke klart å snakke med noen om dette, jeg føler meg som et dårlig menneske som føler på dette. Jeg er veldig glad i å kunne bidra og gi, syns det er kjempe fint å kunne glede andre - men ja, for meg blir det også vondt på mange måter. Jeg hadde en kjæreste fra jeg var 22-28 (ble singel i år) og jeg turte faktisk ikke å få barn eller danne min egen familie, fordi jeg føler så mye ansvar ovenfor min egen mor og søsken til å kunne makte å skape min egen, og slik skal det jo ikke være.

Er det noen andre her som har opplevd lignende? Eller har noen gode tips/råd til hva jeg kunne gjort? Ønsker ikke å konfrontere moren min med dette, for da vet jeg at hun bare blir trist og ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er for meg. 

 

Anonymkode: 26eed...60a

❤️❤️❤️

Skjønner godt at du blir irritert og skuffet når du gjør så mye for henne, og det er takken liksom.. 

Tror du at du kunne prøvd å få henvisning til psykolog kanskje? Sånn mtp at det har gått så langt at du har vært redd for å danne din egen familie.. Du skal jo få leve livet ditt du også, og du kommer til å angre hvis du ikke tar skikkelig tak i dette. 

Ville også vurdert å ta en prat med moren din om følelsene dine rundt dette, eller skrive brev som noen foreslår over her. Tror dere vil få en bedre relasjon hvis dere får snakket ut om dette. Men det er jo du som kjenner moren din, så det må du velge selv. 

Du er i hvert fall ikke et dårlig menneske, du høres jo ut som en engel!❤️ Men du må ta vare på deg selv også, og sette litt grenser. 
 

Skjønner godt at dette er vanskelig og sårt.. Og jeg håper virkelig at du kan finne deg noen å snakke med om dette, og det blir bedre for deg snart. 

Klem

Anonymkode: e93e9...000

[AnonymBruker]

Selv på uføretrygd er det halv skatt i desember, så moren din har faktisk noen ekstra tusenlapper til jul. Hva bruker hun disse pengene på? 

Og hvorfor kjøper du julegaver til moren din fra søsknene dine? Hun er voksen, du burde heller legge pengene i gaver til søsknene dine. Og når du får familie selv inviterer du de hjem til deg til jul, og forhåpentligvis har moren din takt og tone nok til å ikke klage på julefeiringen når hun er på besøk. 

Anonymkode: 0b4d9...5a0

[AnonymBruker]

Din innsats er imponerende! Men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan si fra til moren din - «din klaging går utover alle, kan du prøve å klage mindre?» og «kan du hjelpe meg litt med å lage jul?», selv om hun blir lei seg. Du blir jo lei deg av hennes oppførsel. Kanskje hun endrer praksis litt ved å få høre dette. Hvis ingenting hjelper, hadde jeg faktisk tenkt på om dere får det bedre med å arrangere jul uten henne - du inviterer dine søsken til deg, moren din får klare seg selv. Siden hun ikke bidrar verken praktisk eller til hyggen får dere det kanskje bedre uten henne?

Anonymkode: 2b2a7...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selv på uføretrygd er det halv skatt i desember, så moren din har faktisk noen ekstra tusenlapper til jul. Hva bruker hun disse pengene på? 

Strøm, antagelig. 

Anonymkode: 7062d...d32

[lillevill]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er 28 år, og det er noe som har gått å verket inni meg i mange år når det kommer til julen. Moren min er uføretrygda, og snakker kun om hvor vanskelig og jævlig julen er. Så har jeg 2 søsken som bor hos henne på rundt 15 år, og de klarer jo heler ikke å glede seg så mye til jul siden hun snakker slik til de også om hvor fæl jula blir, hvor mye hun selv gruer seg, at hun ikke har penger... Og jeg har full forståelse for at hun ikke har det, men samtidig så gjør det noe med juletiden. Det har alltid gjort at jeg aldri har klart å glede meg til jul, fordi hun har holdt på slik i alle år. Og derfor er det da meg som hvert år kjøper julemat, snacks og gaver. Altså, jeg kjøper også gaver fra søskene mine til moren min i tillegg til gaver jeg selv kjøper fra meg selv. Nå er jeg jo i jobb, slik at jeg tjener helt greit, men samtidig har det også vært vanskelig for meg som bor alene (ergo dyrere å bo alene) også den strømmen som har vært med på å gjøre det dyrere, så jeg har skrapt sammen alt jeg har klart nå til julen. Men så er det en annen side ved dette også; selv om jeg da gjør dette hver jul, så får jeg dårlig samvittighet over å kjenne på at det irriterer meg. Det plager meg at moren min må snakke om hvor ille jula blir, hvor jævlig forrige jul var, hvor mye hun gruer seg, hvor lite andre mennesker bryr seg - mens jeg da gjør alt jeg kan, og aldri har jeg fått høre "Takk" eller at hun har vært glad for det jeg har klart å bidra med. 

Syns dette er et såpass vanskelig og sårt tema, at jeg har ikke klart å snakke med noen om dette, jeg føler meg som et dårlig menneske som føler på dette. Jeg er veldig glad i å kunne bidra og gi, syns det er kjempe fint å kunne glede andre - men ja, for meg blir det også vondt på mange måter. Jeg hadde en kjæreste fra jeg var 22-28 (ble singel i år) og jeg turte faktisk ikke å få barn eller danne min egen familie, fordi jeg føler så mye ansvar ovenfor min egen mor og søsken til å kunne makte å skape min egen, og slik skal det jo ikke være.

Er det noen andre her som har opplevd lignende? Eller har noen gode tips/råd til hva jeg kunne gjort? Ønsker ikke å konfrontere moren min med dette, for da vet jeg at hun bare blir trist og ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er for meg. 

 

Anonymkode: 26eed...60a

Du er jo en veldig god datter. Men kommuniserer du egentlig med din mor? Hun sier hun har dårlig råd. Hvorfor handler dere så mye gaver da, når alle er voksne?

Spør om dere dropper gavestyret i år og bare slapper av og fokuserer på samhold i stedet. Og kanskje det hadde gjort at hun tenker litt mer positivt? Alle er voksne nå og trenger ikke så mye gaver. Kanskje du ikke trenger å kjøpe så mye gaver. For er det mulig at din mor egentlig prøver å si at siden hun har dårlig råd, så blir det så vanskelig å handle til alle. Kanskje hun egentlig ikke har lyst at du skal kjøpe ditt og datt? og at du skal dekke alle. Men at alle gir litt til potten og så bare har dere det hyggelig.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Du er jo en veldig god datter. Men kommuniserer du egentlig med din mor? Hun sier hun har dårlig råd. Hvorfor handler dere så mye gaver da, når alle er voksne?

Spør om dere dropper gavestyret i år og bare slapper av og fokuserer på samhold i stedet. Og kanskje det hadde gjort at hun tenker litt mer positivt? Alle er voksne nå og trenger ikke så mye gaver. Kanskje du ikke trenger å kjøpe så mye gaver. For er det mulig at din mor egentlig prøver å si at siden hun har dårlig råd, så blir det så vanskelig å handle til alle. Kanskje hun egentlig ikke har lyst at du skal kjøpe ditt og datt? og at du skal dekke alle. Men at alle gir litt til potten og så bare har dere det hyggelig.

Alle er jo ikke voksne, søsknene er "rundt 15 år". 

Anonymkode: 7062d...d32

[lillevill]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Din innsats er imponerende! Men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan si fra til moren din - «din klaging går utover alle, kan du prøve å klage mindre?» og «kan du hjelpe meg litt med å lage jul?», selv om hun blir lei seg. Du blir jo lei deg av hennes oppførsel. Kanskje hun endrer praksis litt ved å få høre dette. Hvis ingenting hjelper, hadde jeg faktisk tenkt på om dere får det bedre med å arrangere jul uten henne - du inviterer dine søsken til deg, moren din får klare seg selv. Siden hun ikke bidrar verken praktisk eller til hyggen får dere det kanskje bedre uten henne?

Anonymkode: 2b2a7...da6

Ja TS er det. Men jeg synes det virker som moren kanskje egentlig ikke liker dette gavedrysset?

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alle er jo ikke voksne, søsknene er "rundt 15 år". 

Anonymkode: 7062d...d32

De er jo ganske store, og ønsker seg kanskje ikke så mye greier.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 minutt siden):

De er jo ganske store, og ønsker seg kanskje ikke så mye greier.

Du tror at barn som har vokst opp med lav inntekt blir opptatt av å kutte ut gaver når de blir tenåringer? De trenger jo nye klær om ikke annet. Jeg skjønner godt at de vil ha fin jul med gaver og mat. Men ts må sette ei grense for seg selv, en student har ikke råd til å forsørge som en i full jobb. 

Anonymkode: 7062d...d32

[AnonymBruker]

Har selv en mor som oppfører seg lignende som din. I tillegg masse klaging over livet generelt og en del utagerende/invaderende adferd. Tror du bør søke hjelp for egen del når det er kommet så langt at du velger bort egen familie for å ta deg av henne.

Hun gir deg jo ingen takk for det du gjør for henne, du vil aldri greie å få en slik person fornøyd uansett.

Jeg er selv 55 år, i år er første år jeg greier å ta avstand fra min mors syting og klaging over jula, og at ingen hjelper henne. Har stått på pinne for henne i hele mitt liv, aldri har hun lagd noe julehygge eller måltid for noen av oss andre. I år har jeg faktisk ikke tenkt å hjelpe henne eller besøke henne i jula i det hele tatt, et kort besøk på søndag er alt som blir. Så får vi se hvordan det går, når sutring og klaging over manglende støtte fra meg faktisk blir en realitet.

Fint at du hjelper søsknene dine da TS, lykke til med å tenke litt mer på deg selv!

Anonymkode: 127b8...eb5

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres helt super ut, ts. Og samtidig får jeg lyst til å være skikkelig streng med moren din, for det er faktisk ikke sånn at julemat er mye dyrere enn mat ellers i året. Til gaver kan hun kjøpe noe som barna uansett trenger, som klær, og hun har forsørgerplikt, barnetrygd og sannsynligvis barnetillegg til trygden sin? Det viktigste med jula er å være sammen, gå en tur i skogen eller spille yatzy og ha det koselig. Det trenger ikke koste masse penger.

Jeg synes du skal begynne å tenke mer på deg selv. Og jeg håper etterhvert du får en liten egen familie som du kan lage jul sammen med på den måten du ønsker. Så kan din mor og søsken komme hvis de vil, eller la være hvis de ikke vil. For fortsetter du å ta så mye ansvar for din bitre og utakknemlige mor risikerer du at du mister deg selv, og går glipp av ting du egentlig ønsker deg.

Anonymkode: ef99b...17b

[AnonymBruker]

Familieterapeut?  Jeg tror dere trenger veiledning i å snakke med hverandre, fra profesjonelle. 

Anonymkode: 9814b...236

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du tror at barn som har vokst opp med lav inntekt blir opptatt av å kutte ut gaver når de blir tenåringer? De trenger jo nye klær om ikke annet. Jeg skjønner godt at de vil ha fin jul med gaver og mat. Men ts må sette ei grense for seg selv, en student har ikke råd til å forsørge som en i full jobb. 

Anonymkode: 7062d...d32

Joda, forstår at de vil ha en fin jul og gaver. Men det er jo ikke sikkert at moren blir så lykkelig av at ts skal handle så mye når hun selv ikke kan bidra. Eller kansje de på 15 har dårlig samvittighet når andre må kjøpe gave til moren. Kansje de heller kunne laget noe. Eller hva? Evt gi nyttige gaver til moren, Som feks masse god mat, om moren sliter med økonomien. Jeg tror at hun hadde slappet av mer uten å føle på at de må stresse sånn med gaver. Kansje ts og de på 15 hadde slappet av og. 

Endret 17. desember 2021 av lillevill

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du tror at barn som har vokst opp med lav inntekt blir opptatt av å kutte ut gaver når de blir tenåringer? De trenger jo nye klær om ikke annet. Jeg skjønner godt at de vil ha fin jul med gaver og mat. Men ts må sette ei grense for seg selv, en student har ikke råd til å forsørge som en i full jobb. 

Anonymkode: 7062d...d32

Det ble nå litt mindre gaver etterhvert som vi ble eldre. Merker meg også det hos andre familier. Men litt gaver blir det vel.