Usikker på min gode ‘’gamle’’ venninne

[AnonymBruker]

Hei dere som har noen vennskap bak dere og/eller eventuelt har en god venninne i livet.

Dette er ikke et problem akkurat,men bare noe jeg forundrer meg ofte over  og derfor ønsker å høre hva andre tenker/mener. 
 

jeg var 12 år da jeg traff veninna mi og vi skulle begynne på ungdomsskolen samme året. Den dag i dag er vi blitt 29 år. Vi var som erteris i alle år til jeg flytta bort til en annen by som 20 åring. Vi besøkte hverandre en del de første 2-3 årene,men etter det har vi ikke fått møttes mer før nå i Forrige uke, og da var et helt ti-år gått. 

Kontakten ble litt mer sporadisk etterhvert som vi ble i midten av 20 åra. Vi har sendt brev og meldinger og bilder innimellom og hun ringte meg og fortalte at hun var gravid for 5 år siden. Da ble jeg veldig glad og gira og tenkte at jeg skulle prøve å spare penger nok til å eventuelt komme meg i en barnedåp.
hun sa på tlf at det var meg hun gleda seg mest til å fortelle nyheten til.
 

Tanken om barnedåp dukket automatisk  opp i mitt hode under en samtale på litt senere tidspunkt, fordi vi alltid sa til andre når vi var i ungdomsårene at vi skulle være fadder til hverandres barn. Det var ikke sånn at jeg tok det som noen selvfølge å være fadder siden nesten alle forandrer meninger fra de er 17 år til foreksempel 24-25 år. Men jeg tenkte faktisk at jeg kom til å bli invitert i en barnedåp selv om jeg ikke hadde noen forhåpninger om å bli fadder for barnet hennes. Jeg hadde tross alt flyttet og skjønner at ting kan endres grunnet det.

Til info videre i dette så ble jeg ikke invitert i noe barnedåp og fikk heller ikke et bilde på tlf av dåpen eller noe i den duren.

Det som jeg undrer meg på er at etter å ha sendt gaver ( ikke mange ganger vel og merke men uansett  ) til barnet og til henne så får jeg ikke noen bilder av barnet. Hun hilser ikke fra barnet til meg og jeg får hele tiden en følelse av at hun VIL ha meg som veninna si ,men ikke vil involvere barnet i meg på noen måte. Syntes det er litt merkelig siden hvis jeg hadde fått unge så hadde jeg gjort det andre veien. 
 

Når jeg omsider fikk møtt henne på kafe etter alle disse år var det et veldig varmt møte mellom oss og det var så inderlig godt å få klemme henne og se henne igjen. Barnet var hos barnefar så jeg kunne ikke møte det. Skulle reise igjen så hadde ikke noen andre dager å få hilse på.
 

Når vi hadde denne såkalte gjenforeningen så sa hun ikke at det hadde vært koselig om jeg og ungen hennes kunne få møttes. Hun sier ikke at hun har fortalt barnet om veninna hennes (meg)  som hennes mamma har delt så mye med …om dere skjønner  

Når jeg kom meg hjem trodde jeg kanskje hun ble å sende et bilde av barnet eller si at jeg skal hilse fra **** til deg og håper dere kan møtes neste gang. De gangene jeg har fått bilder så er det jeg som har spurt om det.. 

Hun sa jeg kunne komme å bo hos henne noen dager neste gang jeg er innom men jeg føler litt at det kanskje bare er noe hun sier av ren høflighet. Samtidig virker det ganske ekte!? Så jeg blir usikker. Dette blir en annen sak da med tanke på om det er en ekte invitasjon osv…

Her kan det kanskje virke som jeg er hårsår ,men jeg er ikke det. Jeg føler meg ikke direkte såra,men mer forundra. Kanskje vi bare er forskjellige. Jeg bare føler at barnet hennes ikke vet hvem jeg er i det hele og det store, og siden denne venninnen min ikke har så veldig mange venner/stor omgangskrets fra før så blir det enda mer forunderlig.

Det jeg egentlig spør om er bare hva andre tenker her. Jeg mener ikke at hun skal behandle meg som om jeg er tanta til barnet hennes eller at jeg skal ha rett til oppdatering rundt barnet hele tiden. Hadde bare vært veldig hyggelig om hun i det minste kunne hilse fra ‘’det’’  eller et eller annet.
 

tenker på dere der ute som kan relatere til dette og gjerne fra begge sider om du er den som har barn eller den som føler det som meg osv..

men jeg trenger ikke sånne ekle og spydige kommentarer. Det hadde vært hyggelig om folk vil svare for å hjelpe,

beklager langt innlegg.

god jul og godt nyttår til dere på KG.
 

 

Anonymkode: e32fa...670

[Gjest ti10]

Synes det virker som at du overtenker, og at dette vennskapet kanskje er viktigere for deg enn for henne. Og hvorfor i alle dager skal hun hilse deg fra et barn du aldri har møtt?

[AnonymBruker]

Barnet mitt har heller ikke kontakt med mine venninner, barnet kjenner jo ikke deg. Fullt forståelig at hun da ikke skal "hilse fra barnet". Virker som du overtenker veldig.

Anonymkode: 6ae9c...21e

[AnonymBruker]

Knurrer skikkelig i skjegget over hvordan du bruker "den dag i dag" 

Utover det så har du opprettet en million tråder om venninner som faktisk ikke er venninner. Skaff deg noen nye. 

Anonymkode: 63c3e...03a

[AnonymBruker]

ti10 skrev (13 minutter siden):

Synes det virker som at du overtenker, og at dette vennskapet kanskje er viktigere for deg enn for henne. Og hvorfor i alle dager skal hun hilse deg fra et barn du aldri har møtt?

Nei du tar litt feil for jeg overtenker ikke. dette er ikke noe jeg plages med i den forstand. Jeg bare opplever fra andre som ikke står meg så nært som henne, at de hilser fra barn jeg sender gaver til og lærer barnet vanlig høflighet, synes bare det blir veldig upersonlig, men der kommer jo inn det du sier med at jeg kanskje ser på vennskapet som viktigere enn hva hun gjør og det tror jeg du har helt rett i.  takk takk  

Anonymkode: e32fa...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Knurrer skikkelig i skjegget over hvordan du bruker "den dag i dag" 

Utover det så har du opprettet en million tråder om venninner som faktisk ikke er venninner. Skaff deg noen nye. 

Anonymkode: 63c3e...03a

Eee? Hva mener du med at jeg har opprettet en million tråder om veninner? Første gang jeg skriver inn noe som helst her. Så FREKT!

Anonymkode: e32fa...670

[AnonymBruker]

Har du noen sinne møtt et barn? 

Ingen barn i verden bryr seg om foreldrenes venner. Ingen barn i verden ber foreldrene hilse til vennene sine. En femåring forstår ikke engang konseptet med å hilse. 

Anonymkode: 56f17...1df

[AnonymBruker]

Ville bare si takk for svar fra de som eventuelt skriver inn. Er ikke sikkert jeg kan begynne å skrive tilbake til hver enkelt  takk for tips og tanker alle sammen  

Anonymkode: e32fa...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du noen sinne møtt et barn? 

Ingen barn i verden bryr seg om foreldrenes venner. Ingen barn i verden ber foreldrene hilse til vennene sine. En femåring forstår ikke engang konseptet med å hilse. 

Anonymkode: 56f17...1df

Du kan hvertfall ikke forstå deg på barn.
håper ikke du har barn for hvis du har såååå lave tanker om dem blir jeg mørkeredd. Barn er svært intelligente å forstår selvfølgelig hvem andre er hvis mor eller far forteller om dem. Shitt!så kort du må være.håper inderlig ikke du har barn selv.

Anonymkode: e32fa...670

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er vanlig å sende så mye greier om barnet til venninner. 

Anonymkode: 84a4e...b96

[AnonymBruker]

Jeg for min del inviterte ingen av mine venninner i dåpen til barnet mitt (har mange gode venninner med og uten barn) og det var rett og slett fordi vi ønsket bare nærmeste familie og jeg egentlig tenker det som litt kjedelig for andre enn nærmeste familie å være med på.

Har selv et barn på 4 og det å skulle si til henne at jeg skal hilse fra en venninne enten det er en nær venninne jeg ser ofte, eller en venninne jeg ser litt sjeldnere, det gir jo ikke barnet noe og skjønner jo ikke noe særlig av det.

Det at hun ikke sender bilder tenker jeg kanskje bare går på at hun tenker det ikke er så interessant for en som aldri har møtt barnet å få mange bilder, og at du ikke skal legge så mye i det.  

Anonymkode: 3e8c7...1cc

[AnonymBruker]

Har du sagt at du vil møte barnet da? Jeg involverer ikke barnet mitt i alle mine relasjoner,men om de vil så involverer jeg om det er naturlig.

Anonymkode: 014c2...8ab

[AnonymBruker]

Dåp, bilder og hilsninger fra barn er mest vanlig for familiemedlemmer eller nære voksne barnet har vokst opp med. Jeg synes det er litt sært at du møter en gammel venninne som det høres ut som du hadde en god tid sammen med og som satte pris på ditt selskap, og fokuserer på at hun ikke pratet om barnet sitt og mulighet for en relasjon mellom deg og barnet du ikke har møtt. 

Selv om du sier at du ikke forventer å bli behandlet som en tante så er det jo akkurat slike tanker du beskriver her. Prøv å kjenn på litt takknemlighet over at du har en venninne som faktisk klarer å ha venninnetid uten å prate konstant om barn og familie. Det i seg selv er nok viktig for henne og, vi trenger alle vennerelasjoner i tillegg til familiemaset. 

Anonymkode: 350ad...30c

[AprilLudgate]

Dette synes jeg var en kjemperar måte å tenke på 😶

Men mulig jeg farges av erfaring med p ha barn selv.

Kort oppsummert: hun vil ha deg i livet sitt åpenbart. Barnet gir nok ganske så blanke «f» i personer de ikke treffer mye og ofte - deres horisont er meget begrenset slik sett. 

Her mangler du grunnleggende innsikt i hvordan barn fungerer 🤷‍♀️ Jeg pleier heller ikke be min voksne mann om å hilse til folk jeg aldri har møtt, hvorfor skulle jeg det? 

[SnartMammaLykke]

Forstår at du blir lei deg. En tenke som slo meg,. Kam hun ha hatt svangerskaps-depresjon? 
 

Ei venninne av meg var deprimert og ble veldig var på hvem hun kontaktet osv. Hun var livredd for avvisning! 

 

 

[AnonymBruker]

Siden du spør; du er rar. Det er ikke normalt å være så needy ift andres barn. Dere har ikke møts på 10 år, og du vil ha hilsen fra barnet? Merkelig..

Anonymkode: 8cac4...9de

[AnonymBruker]

Har du bedt om bilder da? Ingen sender bilder av barnet uten forespørsel, med mindre det er til besteforeldre eller lignende. 

Anonymkode: 03f14...518

[AnonymBruker]

Jeg kan tenke meg at hun ikke vil være som så mange mammaer blir. Vennskapet handler om dere to, ikke barnet hennes.

Anonymkode: 1e030...353

[AnonymBruker]

ti10 skrev (10 timer siden):

Synes det virker som at du overtenker, og at dette vennskapet kanskje er viktigere for deg enn for henne. Og hvorfor i alle dager skal hun hilse deg fra et barn du aldri har møtt?

Enig, på en måte, men ikke i at vennskapet er viktigere for TS enn for venninnen. Jeg har vært der selv. Snakket om at når vi gifter oss, så skal du være forlover, og når vi får barn, skal du være fadder. Men så kommer dette barnet, og fadte skal velges. For meg ble det da naturlig å ta noen i familien fra min side og hans side. Ble ingen av vennene… Ikke vondt ment, men ble naturlig. Når jeg traff venninner flere år senere, ble det til at jeg ikke maser om ungene, av ren høflighet fordi jeg vet de fleste ikke har så stor interesse av det. Keg elsker å være med venninnene mine uansett, og hadde satt stor pris på om en venninne kom og overnattet ❤️

Anonymkode: 0f274...99d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har du bedt om bilder da? Ingen sender bilder av barnet uten forespørsel, med mindre det er til besteforeldre eller lignende. 

Anonymkode: 03f14...518

Ja har bedt om bilder,men er jo mange ting som spiller inn her. Det er jo ikke at jeg må ha oppdatering pg bilder hele tiden. Kan ikke folk se litt mer helheten i det jeg skriver. 
 

Hvis hun hadde sendt gaver til mitt barn og såkalte forespørsler til meg om bilde ville jeg blitt glad og følt at jeg var av betydning for henne.

Hadde det vært meg så hadde jeg syntes det var koselig å sende en hilsen til bestevenninna mi ? For Å glede både meg selv og henne. med foreksempel et koselig bilde av barnet når han/henne åpner gaven? Er ikke det veldig hyggelig? Hva legger man i et vennskap egentlig ?

Alle er jo forskjellige. Jeg ser ikke på meg selv som rar i det hele tatt. Jeg og venninnen min er nok bare veldig forskjellige i tankegang. Ikke noe mer enn det. 
 

folk legger dessuten barna ut på Facebook hele tiden. Da er alt normalt plutselig. Der alle kan se barnet og hvor mange av de på lista er bare besteforeldre,onkler og tanter? 


 

Anonymkode: e32fa...670