Kontakt med vanskelig mor (obs! LANG historie)

[AnonymBruker]

Er vel hundrevis av tråder her inne, men bare må lufte tankene mine litt. 

Jeg gikk tidligere til psykolog for å få hjelp til å takle og sortere tankene mine i forhold til moren min. Hun har en skikkelig giftig personlig, og snakker kun om seg selv og mennesker hun hater (og ja det begynner å bli en del nå oppover årene). Jeg og hun har helt motsatte personligheter, hun er voldsom, stresser hele tiden, maser, forlanger hjelp når det passer henne, forteller hele tiden hvor misfornøyd hun er med meg og at jeg ikke gjør nok for henne, går fort fra godt humør til rasende det vil si skal man ha en diskusjon går hun fra 1-100 på et sekund, roper og skriker og man kommer ikke til ordet så jeg blir helt skjelven og uvel og får høy puls.

Hun har også siden jeg traff mannen min snakket negativt om han, det vil si før hun i det hele tatt hadde møtt han. Det var negativ at jeg besøkte han, at han besøkte meg, det var for ofte osv, og så ikke minst trusler hvordan forholdet kom til å bli hvis jeg flyttet sammen med han. Jeg kom til å bli hans vaskehjelp og slave osv. Så viste det seg at han var en rolig fyr som hjalp til med husarbeid, matlaging og alt, og da var det bare trusler om at hvis vi giftet oss så kom jeg til å se hans sanne ansikt. Så giftet vi oss, fremdeles var jeg lykkelig og glad og det eneste som la en demper på min livsglede var min mor... Pga slitsom jobb og aktiv livsstil så orket jeg ikke daglige samtaler med henne, hvor hun skulle øse ut all sine negative tanker og ikke minst hele tiden insuinere at mannen min kontrollerer meg og bestemmer at jeg ikke får snakke med henne. Tro meg det er utrolig irriterende å ha en person som konstant prøver å si at alt er mannen min sin feil, at han nekter meg å snakke med henne og er på grensen til psykopatisk. Jeg har til og med forklart mange ganger at jeg orker ikke telefonsamtaler pga jobb og stress, og har jeg en ledig stund vil jeg koble av og slippe å få negative tilbakemeldinger hele tiden. Har prøvd å forklart at hun er ikke positiv å snakke med, hun ringer aldri for å si noe hyggelig hun har opplevd og om hvordan JEG har det og hva jeg gjør på jobben min og fritiden min. Alt jeg gjør er negativt, selv trening har hun rakket ned på. Jeg burde strikke i stedenfor.. 

Så i sommer skjedde det en hendelse som gjorde at det klikket for meg. Faren min som døde nylig snakket hun dritt om hele tiden (hun er sjalu fordi både jeg og min mann hadde god kontakt med han), i tillegg til at hun sa ting som at han var egentlig en forferdelig person og ingen hadde likt han om de kjente han og ja jeg måtte ikke tro at han likte meg eller mannen min heller (altså hun skal manipulere meg til å tro at faren min ikke brydde seg om meg), jeg kastet drikke på henne (vet skikkelig patetisk gjort av meg men hun satte å spurte meg over og over igjen hvorfor jeg er sint , etter jeg har forklart henne 100 ganger hvorfor), reaksjonen hennes var å fly på meg med knytnever, hun klep meg blå på den ene armen og mannen min hoppet imellom for å holde henne unna meg. Jeg trodde oppriktig hun skulle drepe meg der og da, for det hatet jeg så i øynene hennes har jeg aldri sett hos noen før... Etterpå sa hun at jeg ikke hadde baller nok til å sloss med henne og at hun hatet personligheten min. 

Jeg lå våken hele natta livredd for at hun skulle finne på noe, knivstikke oss i søvne eller brenne ned huset. Det var heldigvis siste natta sammen så vi kunne reise hjem. I etterkant sa hun ingenting til mine andre søsken, eller til barnebarna om det som hadde skjedd. Hun fant det ut først en måned senere da det kom opp på en eller annen måte. Og først da når hun fant ut at jeg hadde fortalt historien videre så fikk jeg en haug av aggressive meldinger fra henne om svigerforeldrene mine (hun hater de også) samt hun hadde skrevet en e-post hvor hun sa at alt var mannen min sin feil, helt siden jeg møtte han så hadde han baksnakket henne og sørget for at jeg ikke skulle ha kontakt med henne, og jeg kom til å få et forferdelig liv sammen med han "stakkars meg" hun håpte virkelig jeg innså dette snart. Så der, etter en krangel som mannen min ikke var involvert i en gang annet enn å passe på at hun ikke banket meg opp, så var det hans feil... Min mann har aldri sagt noe stygt om henne , til tross for at jeg har videreformidlet til han gjennom mange år hva hun mener om han. Han mente hele tiden at hun var gammel og at jeg ikke måtte ta det hun sa seriøst, forøvrig så har han alltid stilt opp alle gangene hun har bedt han om hjelp og han har alltid vært høflig og tålmodig med henne. Personlig så tror jeg ikke at jeg ville ha besøkt en svigerfamilie som hadde kalt meg psykopat og kontrollfrik når jeg var helt uskyldig, og så i tillegg hjelpe dem med ting. Uansett jeg svarte ikke på disse meldingene. Hva skal man si? Hun ønsker bare en reaksjon, positiv eller negativ, hun bryr seg ikke så lenge hun får noe ut av meg. 

Så nylig i en familiesammenkomst der vi begge var så så jeg at diverse familiemedlemmer så rart på mannen min, nesten sure ut, så det er åpenbart at hun har begynt en svertekampanje nå som hun vet at historien har blitt fortalt. Uansett samme dag så snakket jeg og mannen min om med noen andre at det var synd å ikke snakke sammen osv, men jeg mente mest det er synd at hun ikke ser selv hvor giftig personlighet hun har og at hun selv må gjøre en vesentlig endring med seg selv om folk skal ønske å ha henne i livet. 

Hvem sendte en melding i etterkant til min mann? Jo moren min, hun skrev at hun hadde prøvd å ta kontakt med meg men jeg svarte ikke (altså de drittmeldingene hun skrev at alt var mannen min sin feil var hennes måte å gjennopta kontakten på ?) og at hun var glad i oss begge. Vil dere tatt dette seriøst? Hun mener at mannen min er psykopat, kontrollfrik og hindrer meg å snakke med henne, men hun er glad i han nå? Og meg? 

Har noen hatt tålmodighet å lese dette, så takk for det! Men jeg vet ærlig talt ikke om det er mulig for meg å gjenoppta kontakten med moren min? Ville dere hatt en sånn mor i livet deres? 

Anonymkode: 718a5...fa4

[AnonymBruker]

Dette tar du med psykologen

Anonymkode: 03031...edf

[blåbærpai]

Nei. Aldri i verden.

[AnonymBruker]

Nei, overhodet ikke. Hun prøver å manipulere deg, og hun er åpenbart ikke frisk psykisk. Er det noe bra ved å ha henne i livet?

Anonymkode: 09fd3...472

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ville dere hatt en sånn mor i livet deres? 

Nei, overhodet ikke.

Hadde brutt for lenge siden. 

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke.

Kutt-kutt-kutt henne ut av livet ditt.

Anonymkode: 99c81...326

[AnonymBruker]

Nei, noen ganger er det best å få slik gift ut av livet rett og slett.
Bare husk å fortelle henne hvorfor, at du er glad i henne, og at om hun en dag angrer på oppførselen og endrer seg, så er døra åpen. Men at å la henne ødelegge hele livet ditt er uaktuelt, du fortjener å ha det så mye bedre. Omtrent så kort og enkelt. Og...gi HENNE nummeret til en psykolog hun kan oppsøke hvis hun ønsker å endre seg slik at dere kan ha et forhold.

Og, hvis du gjør dette, husk at det er lov å være lei deg og rett og slett ha en sorg over at den moren du burde hatt ikke finnes. Ta et oppgjør med den delen der for å slippe å bære rundt på det. Det er lov å være lei deg for å ha mistet mammaen din for mange år sidem (enda hun ikke er død...), og at livet med henne ikke ble som du skulle ønske. Og så kan du gå videre inntil en dag hun eventuelt skulle angre. Ville nok krevd at hun behandles hos psykolog før jeg hadde åpnet den døra.

Og til dere over som tror det er lett å bryte med moren sin...så burde dere prøve selv. Det er ulidelig vanskelig. Uansett hvor dritt et menneske er - er det fortsatt hennes mor. Og man må akseptere og ta inn over seg at det er utrolig vanskelig å velge noe slikt. Selv om man må - for sitt eget beste.

Anonymkode: eb73d...5de

[AnonymBruker]

Hadde kuttet kontakt. Som du sier virker hun «giftig» og påvirker livet ditt utelukkende negativt. Du har forsøkt å bedre forholdet gjennom samtale, til ingen nytte. Jeg hadde nok hatt en dør åpen for å gjenoppta kontakt senere, det er jo ‘tross alt’ moren din.. men vært veldig forsiktig.

Anonymkode: bd00e...40b

[tirben]

Jeg ville ha kuttet henne ut! Ser ikke at hun tilfører deg eller din familie noe positivt.  Og det ser faktisk ikke ut som at hun har noen glede av å treffe deg og mannen din heller.  

Tror du vil få det bedre ved å kutte henne helt ut, og blokkere henne fra sosiale medier. 

Stakkars deg! Hun høres syk ut!

[Zooey]

Nei. Her hadde jeg satt ned grenser for relasjonen for min egen del og partners del. Det høres utmattende ut å ha et slikt menneske i livet og enda mer utmattende er det når det er en forelder. Skjønner det ligger langt inne å kutte henne ut, men det tror jeg at jeg hadde gjort i en slik situasjon. Samtidig skjønner jeg det er lettere sagt enn gjort.

Spør deg selv, kan du ha henne i livet ditt og samtidig ha det bra?

Tilføyer hun mere negativt enn positivt til livet ditt?

Husk, du kan ikke forandre henne. Du kan bare forandre hvordan du forholder deg til henne.

[AnonymBruker]

Blir glad for å lese svarene deres, for da tenker jeg at det ikke er noe feil med meg. Etter å sett blikkene til noen av familiemedlemmene så aner jeg virkelig ikke hva slags historie hun forteller, det er sårende hvis folk virkelig tror på henne også. 

Jeg fikk en vond følelse da jeg så henne igjen, for hun virker så stakkarslig men jeg vet jo egentlig hvordan hun er , kald og beregnende. Det er jo ikke bare meg hun har problemer med, men andre også, men jeg er kanskje den eneste som har kuttet kontakten så lenge som jeg har gjort nå. Hun er vant til å bli tilgitt , fordi hun mener hun er feilfri. 

Ja, hun er ganske syk... skulle ønske hun fikk noe behandling men hun er en sånn person som mener at hun ikke trenger det, det er bare alle andre. 

Anonymkode: 718a5...fa4

[AnonymBruker]

Men ts, hva er egentlig problemet? Er du redd for å kutte henne ut fordi du tenker "Hva vil folk si?" eller "Det er jo moren min, familie...så jeg må holde ut"? 

Jeg har ingen kontakt med moren min og det er helt ok. Hvis noen synes det er "rart" og at jeg er "vanskelig", driter jeg i det. Det er mitt valg. 

Anonymkode: cacc8...f35

[Juniper]

Du må få mannen din til å støtte deg i å stenge henne ute. Han kan ikke gå rundt og synes synd på henne, han må respektere at du ikke vil ha kontakt med henne og at du har meget gode grunner. Han må blokkere henne.

I forhold til øvrig familie, så ignorer de til noen spør. Da kan du fortelle hva som foregår. 

Og ikke ha kontakt med henne! Skjærm ungene, så hun ikke får tatt kontakt med dem. Hun kommer til å prøve alle muligheter for manipulering!

[~white lady~]

Kan hun ha en personlighetsforstyrrelse? Vet du noe om oppveksten hennes? Hvilket forhold har/hadde hun til egne foreldre? 

Det høres ut som et menneske som har blitt sviktet gjentatte ganger, og dermed tror det verste om folk. hun har gjerne også en tillnytningsforstyrrelse og er ikke i stand til å knytte gode relasjoner til andre, samtidig som hun nok sulter etter kjærlighet og oppmerksomhet. 

Men, det er ikke din jobb å fikse din egen mor. Hun må ta tak selv. Dessverre er det heller uvanlig med plutselig selvinnsikt når man er godt oppi årene. Mest sannsynlig vil hun aldri forandre seg. 

Ta vare på deg selv ts, du har bare ett liv. Sørg for at det blir et godt et.

[Ulven]

Du er dessverre fremdeles i nettet hennes ut fra det du skriver. Den eneste måten du kan bli fri på er å kutte kontakten en gang for alle. Du kan gjerne fortelle henne hvorfor og hva som skal til for at du kan snakke til henne igjen, men du bør ikke åpne noen kanaler før det har gått lang tid og da snakker vi år. 

Hvis du vil prøve å beholde øvrige familie, kan du ta en prat med dem om hva som skje, hvordan hun behandler deg og mannen din, og hvorfor du har tatt det valget du har tatt. Men du bør forberede deg på at de velger henne og ikke deg.

Jeg har ikke lenger kontakt med min forelder og livet mitt er vidunderlig fredelig. 🙂 Dessverre forsvant halve familien min med det valget jeg tok, men det er prisen jeg måtte betale for å få ro i livet mitt fra en narsisistisk mor. 

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Er vel hundrevis av tråder her inne, men bare må lufte tankene mine litt. 

Jeg gikk tidligere til psykolog for å få hjelp til å takle og sortere tankene mine i forhold til moren min. Hun har en skikkelig giftig personlig, og snakker kun om seg selv og mennesker hun hater (og ja det begynner å bli en del nå oppover årene). Jeg og hun har helt motsatte personligheter, hun er voldsom, stresser hele tiden, maser, forlanger hjelp når det passer henne, forteller hele tiden hvor misfornøyd hun er med meg og at jeg ikke gjør nok for henne, går fort fra godt humør til rasende det vil si skal man ha en diskusjon går hun fra 1-100 på et sekund, roper og skriker og man kommer ikke til ordet så jeg blir helt skjelven og uvel og får høy puls.

Hun har også siden jeg traff mannen min snakket negativt om han, det vil si før hun i det hele tatt hadde møtt han. Det var negativ at jeg besøkte han, at han besøkte meg, det var for ofte osv, og så ikke minst trusler hvordan forholdet kom til å bli hvis jeg flyttet sammen med han. Jeg kom til å bli hans vaskehjelp og slave osv. Så viste det seg at han var en rolig fyr som hjalp til med husarbeid, matlaging og alt, og da var det bare trusler om at hvis vi giftet oss så kom jeg til å se hans sanne ansikt. Så giftet vi oss, fremdeles var jeg lykkelig og glad og det eneste som la en demper på min livsglede var min mor... Pga slitsom jobb og aktiv livsstil så orket jeg ikke daglige samtaler med henne, hvor hun skulle øse ut all sine negative tanker og ikke minst hele tiden insuinere at mannen min kontrollerer meg og bestemmer at jeg ikke får snakke med henne. Tro meg det er utrolig irriterende å ha en person som konstant prøver å si at alt er mannen min sin feil, at han nekter meg å snakke med henne og er på grensen til psykopatisk. Jeg har til og med forklart mange ganger at jeg orker ikke telefonsamtaler pga jobb og stress, og har jeg en ledig stund vil jeg koble av og slippe å få negative tilbakemeldinger hele tiden. Har prøvd å forklart at hun er ikke positiv å snakke med, hun ringer aldri for å si noe hyggelig hun har opplevd og om hvordan JEG har det og hva jeg gjør på jobben min og fritiden min. Alt jeg gjør er negativt, selv trening har hun rakket ned på. Jeg burde strikke i stedenfor.. 

Så i sommer skjedde det en hendelse som gjorde at det klikket for meg. Faren min som døde nylig snakket hun dritt om hele tiden (hun er sjalu fordi både jeg og min mann hadde god kontakt med han), i tillegg til at hun sa ting som at han var egentlig en forferdelig person og ingen hadde likt han om de kjente han og ja jeg måtte ikke tro at han likte meg eller mannen min heller (altså hun skal manipulere meg til å tro at faren min ikke brydde seg om meg), jeg kastet drikke på henne (vet skikkelig patetisk gjort av meg men hun satte å spurte meg over og over igjen hvorfor jeg er sint , etter jeg har forklart henne 100 ganger hvorfor), reaksjonen hennes var å fly på meg med knytnever, hun klep meg blå på den ene armen og mannen min hoppet imellom for å holde henne unna meg. Jeg trodde oppriktig hun skulle drepe meg der og da, for det hatet jeg så i øynene hennes har jeg aldri sett hos noen før... Etterpå sa hun at jeg ikke hadde baller nok til å sloss med henne og at hun hatet personligheten min. 

Jeg lå våken hele natta livredd for at hun skulle finne på noe, knivstikke oss i søvne eller brenne ned huset. Det var heldigvis siste natta sammen så vi kunne reise hjem. I etterkant sa hun ingenting til mine andre søsken, eller til barnebarna om det som hadde skjedd. Hun fant det ut først en måned senere da det kom opp på en eller annen måte. Og først da når hun fant ut at jeg hadde fortalt historien videre så fikk jeg en haug av aggressive meldinger fra henne om svigerforeldrene mine (hun hater de også) samt hun hadde skrevet en e-post hvor hun sa at alt var mannen min sin feil, helt siden jeg møtte han så hadde han baksnakket henne og sørget for at jeg ikke skulle ha kontakt med henne, og jeg kom til å få et forferdelig liv sammen med han "stakkars meg" hun håpte virkelig jeg innså dette snart. Så der, etter en krangel som mannen min ikke var involvert i en gang annet enn å passe på at hun ikke banket meg opp, så var det hans feil... Min mann har aldri sagt noe stygt om henne , til tross for at jeg har videreformidlet til han gjennom mange år hva hun mener om han. Han mente hele tiden at hun var gammel og at jeg ikke måtte ta det hun sa seriøst, forøvrig så har han alltid stilt opp alle gangene hun har bedt han om hjelp og han har alltid vært høflig og tålmodig med henne. Personlig så tror jeg ikke at jeg ville ha besøkt en svigerfamilie som hadde kalt meg psykopat og kontrollfrik når jeg var helt uskyldig, og så i tillegg hjelpe dem med ting. Uansett jeg svarte ikke på disse meldingene. Hva skal man si? Hun ønsker bare en reaksjon, positiv eller negativ, hun bryr seg ikke så lenge hun får noe ut av meg. 

Så nylig i en familiesammenkomst der vi begge var så så jeg at diverse familiemedlemmer så rart på mannen min, nesten sure ut, så det er åpenbart at hun har begynt en svertekampanje nå som hun vet at historien har blitt fortalt. Uansett samme dag så snakket jeg og mannen min om med noen andre at det var synd å ikke snakke sammen osv, men jeg mente mest det er synd at hun ikke ser selv hvor giftig personlighet hun har og at hun selv må gjøre en vesentlig endring med seg selv om folk skal ønske å ha henne i livet. 

Hvem sendte en melding i etterkant til min mann? Jo moren min, hun skrev at hun hadde prøvd å ta kontakt med meg men jeg svarte ikke (altså de drittmeldingene hun skrev at alt var mannen min sin feil var hennes måte å gjennopta kontakten på ?) og at hun var glad i oss begge. Vil dere tatt dette seriøst? Hun mener at mannen min er psykopat, kontrollfrik og hindrer meg å snakke med henne, men hun er glad i han nå? Og meg? 

Har noen hatt tålmodighet å lese dette, så takk for det! Men jeg vet ærlig talt ikke om det er mulig for meg å gjenoppta kontakten med moren min? Ville dere hatt en sånn mor i livet deres? 

Anonymkode: 718a5...fa4

Herlighet, jeg blir utmattet av å bare lese innlegget ditt. Ikke pga. deg eller det du skriver, men pga. hennes oppførsel mot deg. Stakkars deg. Jeg tror nesten jeg ville tatt med meg dette og gått til politiet for å anmelde for vold og trakassering. Eller søke om et besøksforbud eller noe. Dette er alvorlig!

Det er ikke deg det er noe galt med her. Og kondolerer med tapet av din far. ❤️

Endret 17. desember 2021 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men ts, hva er egentlig problemet? Er du redd for å kutte henne ut fordi du tenker "Hva vil folk si?" eller "Det er jo moren min, familie...så jeg må holde ut"? 

Jeg har ingen kontakt med moren min og det er helt ok. Hvis noen synes det er "rart" og at jeg er "vanskelig", driter jeg i det. Det er mitt valg. 

Anonymkode: cacc8...f35

Nei, jeg bryr meg lite om hva folk sier i grunn da jeg ikke bor i det området som hun bor en gang. Så jeg kan leve med at enkelte personer tror moren min er feilfri og at jeg har en mann som er psykopat. Jeg kan lett fortelle min historie også til den som vil høre, og det er nok dette hun frykter siden hun er i "forkjøpet".  Jeg har nok levd for lenge i skyggen av henne og føler hun fremdeles har en makt over meg, siden jeg har empati , noe hun ikke eier. Det er trist at hun blir sittende alene til slutt og ikke greier å skjønne hvorfor, og enda så må hun ha rett og nekter å be om unnskyldning eller gjøre en endring i livet sitt. 

 

~white lady~ skrev (Akkurat nå):

Kan hun ha en personlighetsforstyrrelse? Vet du noe om oppveksten hennes? Hvilket forhold har/hadde hun til egne foreldre? 

Det høres ut som et menneske som har blitt sviktet gjentatte ganger, og dermed tror det verste om folk. hun har gjerne også en tillnytningsforstyrrelse og er ikke i stand til å knytte gode relasjoner til andre, samtidig som hun nok sulter etter kjærlighet og oppmerksomhet. 

Men, det er ikke din jobb å fikse din egen mor. Hun må ta tak selv. Dessverre er det heller uvanlig med plutselig selvinnsikt når man er godt oppi årene. Mest sannsynlig vil hun aldri forandre seg. 

Ta vare på deg selv ts, du har bare ett liv. Sørg for at det blir et godt et.

~white lady~ skrev (Akkurat nå):

Kan hun ha en personlighetsforstyrrelse? Vet du noe om oppveksten hennes? Hvilket forhold har/hadde hun til egne foreldre? 

Det høres ut som et menneske som har blitt sviktet gjentatte ganger, og dermed tror det verste om folk. hun har gjerne også en tillnytningsforstyrrelse og er ikke i stand til å knytte gode relasjoner til andre, samtidig som hun nok sulter etter kjærlighet og oppmerksomhet. 

Men, det er ikke din jobb å fikse din egen mor. Hun må ta tak selv. Dessverre er det heller uvanlig med plutselig selvinnsikt når man er godt oppi årene. Mest sannsynlig vil hun aldri forandre seg. 

Ta vare på deg selv ts, du har bare ett liv. Sørg for at det blir et godt et.

Juniper skrev (1 minutt siden):

Du må få mannen din til å støtte deg i å stenge henne ute. Han kan ikke gå rundt og synes synd på henne, han må respektere at du ikke vil ha kontakt med henne og at du har meget gode grunner. Han må blokkere henne.

I forhold til øvrig familie, så ignorer de til noen spør. Da kan du fortelle hva som foregår. 

Og ikke ha kontakt med henne! Skjærm ungene, så hun ikke får tatt kontakt med dem. Hun kommer til å prøve alle muligheter for manipulering!

 

White lady: Hun har en dårlig bakgrunn ja, og har måttet klare seg selv fra ung alder (noe som var mer vanlig før i tiden da..), i tillegg vært i et voldelig forhold og blitt mishandlet da hun var veldig ung. Så ja hun har nok grunner for at hun har blitt slik hun er. Jeg tror nok hun er en "lost-case", men jeg håper hun kan leve et godt liv uansett om jeg ikke er en del av det. Hun har nok en eller annen diagnose, hun passer vel best i kategorien narsisisst men hun kan ha andre ting også. Det er mer viktig for henne hva folk tenker om henne og gi et godt bilde utad enn å faktisk ha et godt forhold til sine nærmeste. 

 

Juniper: Vi er ikke der at vi kan blokkere helt da vi har en eiendom i lag. Og nei mannen min støtter meg 100% i det jeg måtte ønske, så han mener ikke moren min er uskyldig lengre. Etter hendelsen tror jeg også han har innsett at hun ikke er bra for min mentale helse. Pluss at hun ikke er stabil. 

Anonymkode: 718a5...fa4

[AnonymBruker]

Ulven skrev (8 minutter siden):

Du er dessverre fremdeles i nettet hennes ut fra det du skriver. Den eneste måten du kan bli fri på er å kutte kontakten en gang for alle. Du kan gjerne fortelle henne hvorfor og hva som skal til for at du kan snakke til henne igjen, men du bør ikke åpne noen kanaler før det har gått lang tid og da snakker vi år. 

Hvis du vil prøve å beholde øvrige familie, kan du ta en prat med dem om hva som skje, hvordan hun behandler deg og mannen din, og hvorfor du har tatt det valget du har tatt. Men du bør forberede deg på at de velger henne og ikke deg.

Jeg har ikke lenger kontakt med min forelder og livet mitt er vidunderlig fredelig. 🙂 Dessverre forsvant halve familien min med det valget jeg tok, men det er prisen jeg måtte betale for å få ro i livet mitt fra en narsisistisk mor. 

 

Jeg har det akkurat på samme måte, disse månedene uten kontakt har vært himmelen for meg. Siste gang jeg følte pulsen gikk opp var etter de meldingene hun bombaderte meg med cirka en måned etterpå, og nå etter hun sendte mannen min melding. Jeg har som sagt forsøkt å forklare henne hvorfor jeg sliter i forholdet med henne, men det er som å snakke til en vegg og hun mener alt jeg sier er "latterlig" det er ikke sånn som jeg sier, eller hun er ikke sånn og så fortsetter hun at jeg må si den EGENTLIGE grunnen (og så insuinere at det er mannen min som styrer meg igjen). Så ja det frister å skrive en lang e-post å forklare og lufte tanker og si hva som må til, men jeg vet svaret bare blir det samme " det er mannen din sin feil". 

Heldigvis har jeg snakket med de aller nærmeste, og de tror meg og er på min side selv om de ikke tør å si noe til moren min om det. Så de er nok ofre også på sin måte. Men de andre slektningene jeg ikke har mye kontakt med de får bare tro hennes versjon. 

Gjenferdet skrev (8 minutter siden):

Herlighet, jeg blir utmattet av å bare lese innlegget ditt. Ikke pga. deg eller det du skriver, men pga. hennes oppførsel mot deg. Stakkars deg. Jeg tror nesten jeg ville tatt med meg dette og gått til politiet for å anmelde for vold og trakassering. Eller søke om et besøksforbud eller noe. Dette er alvorlig!

Det er ikke deg det er noe galt med her. Og kondolerer med tapet av din far. ❤️

Jeg ringte nesten politiet i sommer, men gjorde ikke det. Tror nok jeg ikke kommer noen vei med en anmeldelse, og så lenge hun ikke truer meg på noen andre måter så får det bare være. I følge henne så ville enhver forelder flydd på sine barn om de kastet drikke på dem. Tusen takk 💓

Anonymkode: 718a5...fa4

[AnonymBruker]

Dette er en vassekte narcisisst TS. Sjekk ut narctok på tiktok. 

Heldig du er som har en så bra mann. Hold deg til han.

Anonymkode: 35764...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette er en vassekte narcisisst TS. Sjekk ut narctok på tiktok. 

Heldig du er som har en så bra mann. Hold deg til han.

Anonymkode: 35764...397

Takk for tips! Ja, han er en fin mann 💓Jepp hun er narsisst, har lest utallige bøker om narsissisme og alt er ganske spot-on.

Anonymkode: 718a5...fa4