Langt innlegg..mannen klikket og jeg sa ifra

[AnonymBruker]

Idag kjeftet jeg på mannen foran barna hvor jeg ba ham ta seg sammen. Vi er begge trøtte, mest fordi jeg har sovet 4 timer i natt, og fordi mannen har sovet 8, han trenger 10 timer.

Fireåringen skulle i barnehagen og ville ha på joggesko. Mannen begynte å krangle og kjefte, og tvinge henne på riktige sko, mens hun hylgråt. Så skulle han løfte henne inn i gangen, men mistet henne. (han satt på huk, så det var fra sittende, men likevel) Jeg ble sjokkert og ba mannen komme seg vekk. Han ble sur på meg for at jeg blandet meg, men dette var virkelig ikke innafor. 

Så ble han sur for at jeg valgte å holde hjemme (jeg er hjemme med baby og mannen begynner på jobb på ettermiddag). Han gikk for å legge seg, og det var da jeg ble sur. 

Han skal for pokker ikke legge seg. Når jeg skal gjøre husarbeid, må jeg bære baby på armen fordi han ikke liker å bli lagt ned. Derfor er det fint om mannen kan bidra. Om han sover kan han ikke det. Han er skikkelig vanskelig å vekke, og det tar ihvertfall halvtime. Alarmen bryr han seg ikke noe om. 

Jeg er piss lei av at han skal ligge å dra seg i stua halve dagen i ventemodus frem til jobb, og ting blir utsatt til siste liten fordi han ikke orker. Når han uansett passer ungene, setter han på film som ikke er for barn, gir 4 åringen telefon og baby en leke. 

Så jeg sa ifra. At når han skal sove, setter han hele verden på vent og tvinger meg til å leve idet. Han synes ikke det var greit at jeg sa ifra. 

Ser at jeg virker skikkelig slitsom, men jeg trodde seriøst at det var vanlig at man begge er tilstede? Jeg er helt for at den andre skal få slappe av, men han har ligget å slappet av hver eneste dag nå, og jeg gjør det meste sjøl, men noen ting er litt vanskelig med en tung baby bærende på meg. Å gå ned i vaskekjelleren eller å gå ut med søpla (man trenger to armer da og det er glatt). 

I går kom vi for nesten for sent til to avtaler fordi han ikke gadd å stå opp. Da stod vi klare jeg og baby i døra ventet. En gang dro jeg uten ham og han klikka på meg. 

Dette er jo ikke hele tiden, men problemet her er jo at han klikket så på barnet vårt fordi hun var rasende og at han ble sur fordi jeg holdt henne derfor hjemme og derfor fikk ikke han sove som han ville... 

Altså.. Skilsmisse neste? 

Anonymkode: f64cd...957

[AnonymBruker]

Dere har svært dårlige måter å håndtere problemer på, begge to. Dynamikken virker dysfunksjonell. Og det bør være en selvfølge at dere ikke kjefter/krangler foran små barn. Det er dere som er de voksne her. Dere må vokse opp og være deres ansvar bevisst. 

Anonymkode: 495c4...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere har svært dårlige måter å håndtere problemer på, begge to. Dynamikken virker dysfunksjonell. Og det bør være en selvfølge at dere ikke kjefter/krangler foran små barn. Det er dere som er de voksne her. Dere må vokse opp og være deres ansvar bevisst. 

Anonymkode: 495c4...732

Huff ja, det var jo veldig dumt at jeg gjorde det, jeg har ikke kritisert ham foran barna før, men idag skjedde det at jeg sa ifra at det han gjorde ikke var greit. 

Anonymkode: f64cd...957

[AnonymBruker]

Familievernkontoret.

Dette er ikke normalt, og det er galskap at du skal slite deg ut for at han skal sove 10 timer. 

Han trenger å høre fra en tredjepart at han er en idiot, rett og slett.

Anonymkode: 199cd...5e9

[AnonymBruker]

Dere bør virkelig sette dere ned sammen og prate ordentlig sammen.

Fortell ham hva du føler og hva du forventer av ham. Forklar ham HVORFOR du reagerer som du gjør. Prøv å få han til å se situasjonen fra din side ved å snu på det.

Det er ikke greit å kritisere hverandre forran barna, ei heller greit å kjefte på et barn som bare er et barn og gjør som barn gjør. 

Prøv å få han til å forstå barnets perspektiv i alt.

 

En voksen mann som har valgt å sette 2 liv til verden kan ikke lengre forvente å få like mye søvn som han ønsker uten å tilpasse seg familien.

Det at han ikke går på jobb før utpå ettermiddag er ravende likegyldig. Trenger han virkelig så mye søvn som han påstår får han legge seg tidligere slik at han kan fungere sammen med resten av dere.

Anonymkode: 1ef57...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Familievernkontoret.

Dette er ikke normalt, og det er galskap at du skal slite deg ut for at han skal sove 10 timer. 

Han trenger å høre fra en tredjepart at han er en idiot, rett og slett.

Anonymkode: 199cd...5e9

Bare han tar det til seg.. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere bør virkelig sette dere ned sammen og prate ordentlig sammen.

Fortell ham hva du føler og hva du forventer av ham. Forklar ham HVORFOR du reagerer som du gjør. Prøv å få han til å se situasjonen fra din side ved å snu på det.

Det er ikke greit å kritisere hverandre forran barna, ei heller greit å kjefte på et barn som bare er et barn og gjør som barn gjør. 

Prøv å få han til å forstå barnets perspektiv i alt.

 

En voksen mann som har valgt å sette 2 liv til verden kan ikke lengre forvente å få like mye søvn som han ønsker uten å tilpasse seg familien.

Det at han ikke går på jobb før utpå ettermiddag er ravende likegyldig. Trenger han virkelig så mye søvn som han påstår får han legge seg tidligere slik at han kan fungere sammen med resten av dere.

Anonymkode: 1ef57...ae1

Ja jeg bør nok gjøre det. Jeg skjønner jo at det er kjipt for ham at han kommer hjem 2330 og må opp kl 8, men det er ikke verdens undergang. Han kan jo få en time senere å sove, men da må han være enklere å ha med å gjøre. 

Det er ihvertfall slik jeg føler det, at ja, vi kan gjøre som vi vil, men da må det passe ham ikkesant. Så lenge han har fått sine behov dekket, så er det greit.. 

Jeg har enda ikke fått spist eller dusja og han holder på med sitt. 

Får snakke med ham i kveld.. 

Anonymkode: f64cd...957

[AnonymBruker]

Ja, er det ikke herlig med samhold. Fint å være to om ting. Tenk at det sitter mange der ute som romantiserer det å være i forhold. Er det ikke en ære å ha mannen din der, selv om han er sliten og trøtt. Nei, bit tenna sammen. 
Mange drømmer om å være i din situasjon vettu

Anonymkode: ab474...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, er det ikke herlig med samhold. Fint å være to om ting. Tenk at det sitter mange der ute som romantiserer det å være i forhold. Er det ikke en ære å ha mannen din der, selv om han er sliten og trøtt. Nei, bit tenna sammen. 
Mange drømmer om å være i din situasjon vettu

Anonymkode: ab474...e2a

Jeg har et språk fullt av sarkasme og forstår det meste, men ikke dette. Prøver du å være morsom eller frekk? 

Anonymkode: f64cd...957

[umAxa]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, er det ikke herlig med samhold. Fint å være to om ting. Tenk at det sitter mange der ute som romantiserer det å være i forhold. Er det ikke en ære å ha mannen din der, selv om han er sliten og trøtt. Nei, bit tenna sammen. 
Mange drømmer om å være i din situasjon vettu

Anonymkode: ab474...e2a

Nei, ingen drømmer om å være i et slitsom forhold. 

Det er helt i orden å ha et godt forhold også. Da må det jobbes med, enn å ta det ut på hverandre slik som nettopp har skjedd med TS. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Idag kjeftet jeg på mannen foran barna hvor jeg ba ham ta seg sammen. Vi er begge trøtte, mest fordi jeg har sovet 4 timer i natt, og fordi mannen har sovet 8, han trenger 10 timer.

Fireåringen skulle i barnehagen og ville ha på joggesko. Mannen begynte å krangle og kjefte, og tvinge henne på riktige sko, mens hun hylgråt. Så skulle han løfte henne inn i gangen, men mistet henne. (han satt på huk, så det var fra sittende, men likevel) Jeg ble sjokkert og ba mannen komme seg vekk. Han ble sur på meg for at jeg blandet meg, men dette var virkelig ikke innafor. 

Så ble han sur for at jeg valgte å holde hjemme (jeg er hjemme med baby og mannen begynner på jobb på ettermiddag). Han gikk for å legge seg, og det var da jeg ble sur. 

Han skal for pokker ikke legge seg. Når jeg skal gjøre husarbeid, må jeg bære baby på armen fordi han ikke liker å bli lagt ned. Derfor er det fint om mannen kan bidra. Om han sover kan han ikke det. Han er skikkelig vanskelig å vekke, og det tar ihvertfall halvtime. Alarmen bryr han seg ikke noe om. 

Jeg er piss lei av at han skal ligge å dra seg i stua halve dagen i ventemodus frem til jobb, og ting blir utsatt til siste liten fordi han ikke orker. Når han uansett passer ungene, setter han på film som ikke er for barn, gir 4 åringen telefon og baby en leke. 

Så jeg sa ifra. At når han skal sove, setter han hele verden på vent og tvinger meg til å leve idet. Han synes ikke det var greit at jeg sa ifra. 

Ser at jeg virker skikkelig slitsom, men jeg trodde seriøst at det var vanlig at man begge er tilstede? Jeg er helt for at den andre skal få slappe av, men han har ligget å slappet av hver eneste dag nå, og jeg gjør det meste sjøl, men noen ting er litt vanskelig med en tung baby bærende på meg. Å gå ned i vaskekjelleren eller å gå ut med søpla (man trenger to armer da og det er glatt). 

I går kom vi for nesten for sent til to avtaler fordi han ikke gadd å stå opp. Da stod vi klare jeg og baby i døra ventet. En gang dro jeg uten ham og han klikka på meg. 

Dette er jo ikke hele tiden, men problemet her er jo at han klikket så på barnet vårt fordi hun var rasende og at han ble sur fordi jeg holdt henne derfor hjemme og derfor fikk ikke han sove som han ville... 

Altså.. Skilsmisse neste? 

Anonymkode: f64cd...957

Kommunisere du like dårlig i virkeligheten, som du formulerer deg her?

Anonymkode: 735df...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kommunisere du like dårlig i virkeligheten, som du formulerer deg her?

Anonymkode: 735df...699

Nei. Er ganske sliten, så jeg tok meg ikke tid til å skrive innlegget profesjonelt nok. Jeg beklager. Håper det er forståelig likevel. 

Anonymkode: f64cd...957

[Gjest Blondie65]

Var det du som måtte dra alene i familiebesøk på søndag fordi den ungen du bor i hus med må sove som et annet dovendyr?

Ja, FAMILIEVERNKONTORET neste. Dere må få hjelpemidler til å kommunisere med hverandre.

Når det er sagt: de aller fleste voksne mennesker trenger IKKE 10 timer søvn. Uansett er det respektløst at du skal klare deg med 4 timer og likevel få familien til å fungere, mens han skal sove seg gjennom fritiden sin. Han må gi seg med det!

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (14 minutter siden):

Var det du som måtte dra alene i familiebesøk på søndag fordi den ungen du bor i hus med må sove som et annet dovendyr?

Ja, FAMILIEVERNKONTORET neste. Dere må få hjelpemidler til å kommunisere med hverandre.

Når det er sagt: de aller fleste voksne mennesker trenger IKKE 10 timer søvn. Uansett er det respektløst at du skal klare deg med 4 timer og likevel få familien til å fungere, mens han skal sove seg gjennom fritiden sin. Han må gi seg med det!

Nei ikke meg, husker tråden men ikke meg! enig likevel. 

Anonymkode: f64cd...957

[AnonymBruker]

Selvsagt "trenger" han ikke 10 timers søvn. At man skal kreve 10 timers søvn når man har små barn er det mest latterlige jeg har hørt. 6-7 timer i snitt går helt fint, selv om det er slitsomt, spesielt når det er dager med mye mindre søvn enn det innimellom.

Anonymkode: 86d33...3bb

[Gjest Kong Durek]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Bare han tar det til seg.. 

Dette handler like mye om deg og din kommunikasjonsform som det det gjør om ham og hans. Om du ikke engang forstår det, kommer dette til å bli nokså håpløst for dere og forholdet deres. Her må begge bli flinkere til å lytte til hverandre, og kommunisere hva man vil på ordentlig vis.

Hvis du tror at familievernkontoret er et sted hvor du får en alliert til å kjefte ned mannen din sammen med deg, og peke på alt som er galt med ham, kommer du til å få deg en stor overraskelse og sannsynligvis løpe grinende der ifra. Vær forberedt på kritikk du og, og vær klar til å ta imot deg den kritikken.

Endret 17. desember 2021 av Kong Durek

[Wade]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fireåringen skulle i barnehagen og ville ha på joggesko. Mannen begynte å krangle og kjefte, og tvinge henne på riktige sko, mens hun hylgråt. Så skulle han løfte henne inn i gangen, men mistet henne. (han satt på huk, så det var fra sittende, men likevel) Jeg ble sjokkert og ba mannen komme seg vekk. Han ble sur på meg for at jeg blandet meg, men dette var virkelig ikke innafor. 

Slutt å bland deg.

[AnonymBruker]

Høres ut som et mareritt. Du får fire timer og han skal absolutt ha ti? Det er latterlig. Trodde han ikke ting skulle bli slitsomt med barn og han vil leve som normalt, mens du skal ta hele barnelivet? Nei. I tillegg har dere en ræva kommunikasjonsform. Dere trenger en prat med en nøytral part. Dere må lære dere å kommunisere bedre, og du kan ikke bli sur på ham fordi han glipper ungen. Det var et uhell og ikke høyt, og det er rart at du kjefter på en person som sikkert skammer seg over dette allerede når det skjer. Dere MÅ få hjelp til å prate bedre sånn at dere faktisk kan være gode med hverandre. Høres ut som dere har kjørt dere fast i et veldig dårlig mønster, begge to. Dere har barn - dere MÅ lære dere å jobbe som et team.

Anonymkode: 14145...277

[AnonymBruker]

Kong Durek skrev (18 minutter siden):

Dette handler like mye om deg og din kommunikasjonsform som det det gjør om ham og hans. Om du ikke engang forstår det, kommer dette til å bli nokså håpløst for dere og forholdet deres. Her må begge bli flinkere til å lytte til hverandre, og kommunisere hva man vil på ordentlig vis.

Hvis du tror at familievernkontoret er et sted hvor du får en alliert til å kjefte ned mannen din sammen med deg, og peke på alt som er galt med ham, kommer du til å få deg en stor overraskelse og sannsynligvis løpe grinende der ifra. Vær forberedt på kritikk du og, og vær klar til å ta imot deg den kritikken.

Tror du ikke jeg vet det det? Jeg har selvinnsikt selvom det ikke kommer frem i hi. Tror du ikke jeg skjønner at det er feil å snakke til mannen foran barna?

Jeg er sint og lei meg, derfor ser hi ut som det er en egoistisk fjortis som har skrevet det. 

Anonymkode: f64cd...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som et mareritt. Du får fire timer og han skal absolutt ha ti? Det er latterlig. Trodde han ikke ting skulle bli slitsomt med barn og han vil leve som normalt, mens du skal ta hele barnelivet? Nei. I tillegg har dere en ræva kommunikasjonsform. Dere trenger en prat med en nøytral part. Dere må lære dere å kommunisere bedre, og du kan ikke bli sur på ham fordi han glipper ungen. Det var et uhell og ikke høyt, og det er rart at du kjefter på en person som sikkert skammer seg over dette allerede når det skjer. Dere MÅ få hjelp til å prate bedre sånn at dere faktisk kan være gode med hverandre. Høres ut som dere har kjørt dere fast i et veldig dårlig mønster, begge to. Dere har barn - dere MÅ lære dere å jobbe som et team.

Anonymkode: 14145...277

Takk for rådet. Jeg synes det så veldig voldsomt ut og ikke greit i det hele tatt. Hadde han forholdt seg rolig, hadde det ikke skjedd. Men ja, sikkert veldig vondt for ham. 

Anonymkode: f64cd...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Selvsagt "trenger" han ikke 10 timers søvn. At man skal kreve 10 timers søvn når man har små barn er det mest latterlige jeg har hørt. 6-7 timer i snitt går helt fint, selv om det er slitsomt, spesielt når det er dager med mye mindre søvn enn det innimellom.

Anonymkode: 86d33...3bb

Ja helt enig. Klarer meg helt greit med 6 timer selv. Noen dager er man trøttere enn andre og derfor har man kaffe. 

Anonymkode: f64cd...957