Når livet plutselig raser sammen

[AnonymBruker]

Når livet plutselig raser sammen, alt så så fantastisk ut, familie på 4 og alt var som det skulle trodde vi. Plutselig finner vi ene barnet på 16 liggende på gulvet. Et glass med tabletter, tomt lå ved siden av. Sykebil, helsepersonell. Barnet overlevde. På vei til sykehus jobbes det iherdig, helt borte en liten stund. Enestående personell som roet og pratet masse med oss foreldre. 

Etter dette har det vært en vond tung reise. Bup er til lite hjelp, hen vil jo bare bort fra alt, og siden hen er over 16 har vi lite å si. Alt er så tungrodd. Flere i samme situasjon. Vi ønsker så at hen skal få gode dager, jobber oss en og en dag fremover og gjør alt for at hen en dag skal se at livet er mer enn akkurat nå.  På bup går det i småprat og lite tiltak. Hver dag går vi livredde for hva som venter oss, hen har sagt og vist at dette ikke er engangstilfelle men noe hen vil klare å gjennomføre. 

Anonymkode: 74308...c64

[AnonymBruker]

Hvor fikk h*n pilleglasset fra?

Har dere oppbevart sterke medisiner på en uforsvarlig måte?

Anonymkode: 67a16...153

[AnonymBruker]

Jeg var det barnet. Jeg er nå 33 og har det veldig godt, men det har vært en lang kamp! For meg var det viktig at mine nærmeste støttet meg og var tydelige på at de var der for meg. Vanlige ting som å se på gullrekka eller spille yatzy har stor verdi, selv om 16-åringen ikke oppfatter det der og da. 

Dere har antakelig flere år foran dere i en kamp for livet når det er kommet så langt. Det høres brutalt ut, men det er dessverre ofte sannheten.

Lykke til i tiden fremover, håper hen får den hjelpen hen trenger! Gi hen masse kjærlighet, tålmodighet og forståelse!

 

Anonymkode: 31bb6...faa

[AnonymBruker]

jeg har ikke annet å si enn ❤️ håper dere får bukt på dette. Lykke til!

Anonymkode: 2b690...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor fikk h*n pilleglasset fra?

Har dere oppbevart sterke medisiner på en uforsvarlig måte?

Anonymkode: 67a16...153

Her er det en person som spør etter råd i en tragisk situasjon, og du hopper rett inn som angripende part? Hvordan dette skjedde har da du ingenting med. 

Anonymkode: b854c...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor fikk h*n pilleglasset fra?

Har dere oppbevart sterke medisiner på en uforsvarlig måte?

Anonymkode: 67a16...153

Du, slikt kan du la være! Om du ikke har noe bedre å si her så hold fred.
Om en 16-åring vil ta livet sitt så finner de en måte uansett hvor mye man passer på alt som kan brukes for å ende et liv. Så å legge den skylden på foreldrene er så alt for drøy.

TS: Jeg har ingen råd, sender bare all medfølelse. Kan ikke tenke meg hvor vanskelig det er. Bare fortsett å være der for barnet, vik aldri fra dets side. Ikke for å passe på, men for å faktisk VÆRE der. Er det et skrik om oppmerksomhet? Om å bli sett, lyttet til og forstått? Og kjør på med fysisk kontakt, hud mot hud. Klem, ligg inntil, hold hånda, insister på hud mot hud. Både du og far. Det endrer biokjemien, pøser på med viktige hormoner osv. Utover det får du forhåpentligvis flere råd fra andre som har opplevd noe slikt. Jeg har bare hørt en Amerikans psykolog råde andre om akkurat en slik situasjon, der han dro frem det med viktigheten av fysisk kontakt også med store barn, og SÆRLIG når de opplever noe slikt. Det vil uansett ikke skade.

Anonymkode: d1e76...f34

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvor fikk h*n pilleglasset fra?

Har dere oppbevart sterke medisiner på en uforsvarlig måte?

Anonymkode: 67a16...153

Det der blir så dumt, hen ønsket en "utvei" og den hadde han funnet enten det var piller eller noe annet.

Har ikke så mye fornuftig å si jeg bortsett fra at dere må bare presse på så hen får hjelpen hen trenger. OG så må dere bare være der, dere kan ikke tvinge hen til å ha et ønske om å leve, det må hen finne selv men dere kan hjelpe til

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvor fikk h*n pilleglasset fra?

Har dere oppbevart sterke medisiner på en uforsvarlig måte?

Anonymkode: 67a16...153

Nå er ikke dette et lite barn i utgangspunktet. Man gjemmer normalt ikke medisiner for en 16- åring. Selv har jeg nettopp hatt kreft, og medisinene jeg hadde var sikkert nok til å ta livet av minst 10 menn! Gjemte ikke disse for mine tenåringer liksom…

Anonymkode: 8ee11...552

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvor fikk h*n pilleglasset fra?

Har dere oppbevart sterke medisiner på en uforsvarlig måte?

Anonymkode: 67a16...153

Ts

Pilleglasset var ikke fra huset vårt det vet vi nå. Hvor de er fra vil ikke hen si, etikett var revet vekk. Lege sier det er antidepressiva, men ikke skrevet ut til hen. Så her er det hen som beskytter andre fra å si hvor de er fra. Det hen sier er at hen ønsket å prøve disse fra en "venn" for å finne ut om psyken ble bedre. 

 

Hen er passert 16, så må innrømme at medisiner har vi sluttet å låse inne, søsken er eldre. 

Det eneste vi vet hen har tatt av medikamenter tidligere er paracet. 

Anonymkode: 74308...c64

[AnonymBruker]

Tro meg, vi er her, hele tiden. Går på nåler. Livredde. Graver ikke rundt med spørsmål til hen, men tar oss tid til prat, lytter, setter av masse tid til hjemme tid. Spill, film. Turer, men ikke tvang. Vil ikke at hen skal føle at vi presser oss på. Kikker ofte inn på rommet. Tar ekstra turer forbi. Hen liker ikke at vi kkenger oss på. Blir fort sint. Sinne er greit, oppgitthet er greit, men å høre gjentatte ganger. Jeg ville jo bare dø, hvorfor reddet de meg? Det er jo bare dette jeg vil. Det gjør så vondt for oss rundt. Det å dra på jobb så hen blir alene er grusomt, gi storesøsken ansvar det ønsker vi jo ikke så de er ikke alene lenger. Når kan vi senke skuldrene litt. 

Anonymkode: 74308...c64

[AnonymBruker]

Hva med privat psykolog? Er han villig til å prate med noen andre enn BUP? Jeg vet selv hvor inngrodd systemet kan være, og har hatt mye bedre hjelp av privat psykolog.

Jeg er voksen, så jeg vet ikke hvordan BUP fungerer, men ut ifra det du sier så virker det ikke som det fungerer optimalt? 

Anonymkode: f87b6...8bf

[bondevett]

Det høres kanskje litt rart ut dette, men er ungdommen glad i dyr? Det finnes et lavterskel velferdstilbud til barn og unge som heter Inn på Tunet. Det skjer noe i kontakten med dyr. Det har hjulpet mang en deprimert ungdom. Let etter Inn på tunet tilbud der du bor. Frisk luft, et dyr som trenger deg, kos uten krav tilbake, en "samtalepartner" som ikke stiller vanskelige spørsmål men som bare er der. Hester, hunder, katter og til og med geiter har hatt dokumentert effekt på depresjon (og faktisk rusmisbruk). 

 

Håper dere finner en løsning for barnet deres! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Når livet plutselig raser sammen, alt så så fantastisk ut, familie på 4 og alt var som det skulle trodde vi. Plutselig finner vi ene barnet på 16 liggende på gulvet. Et glass med tabletter, tomt lå ved siden av. Sykebil, helsepersonell. Barnet overlevde. På vei til sykehus jobbes det iherdig, helt borte en liten stund. Enestående personell som roet og pratet masse med oss foreldre. 

Etter dette har det vært en vond tung reise. Bup er til lite hjelp, hen vil jo bare bort fra alt, og siden hen er over 16 har vi lite å si. Alt er så tungrodd. Flere i samme situasjon. Vi ønsker så at hen skal få gode dager, jobber oss en og en dag fremover og gjør alt for at hen en dag skal se at livet er mer enn akkurat nå.  På bup går det i småprat og lite tiltak. Hver dag går vi livredde for hva som venter oss, hen har sagt og vist at dette ikke er engangstilfelle men noe hen vil klare å gjennomføre. 

Anonymkode: 74308...c64

Min samboer var rundt 19 da han tok overdose, men overlevde. Etter det forsøkte han å henge seg, men overlevde ved at forelder fant han og løftet han ut av det. 

Han har lenge ønsket å ikke være mer og levd som om han ikke bryr seg om livet sitt. Han sleit med massiv bruk av alkohol og fikk tilslutt kommet inn i ruspsykiatrien. Han ble så mye bedre av det og er nå en oppegående fyr uten psykiske problemer. 

Dere må ta dere råd til en skikkelig god psykolog! Det hjalp i hvert fall han på alle mulige måter. Nå er han voksen, har samboer, hus, biler, fast jobb og barn. Det finnes en vei til et bedre liv! 

Anonymkode: 90e46...110

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Tro meg, vi er her, hele tiden. Går på nåler. Livredde. Graver ikke rundt med spørsmål til hen, men tar oss tid til prat, lytter, setter av masse tid til hjemme tid. Spill, film. Turer, men ikke tvang. Vil ikke at hen skal føle at vi presser oss på. Kikker ofte inn på rommet. Tar ekstra turer forbi. Hen liker ikke at vi kkenger oss på. Blir fort sint. Sinne er greit, oppgitthet er greit, men å høre gjentatte ganger. Jeg ville jo bare dø, hvorfor reddet de meg? Det er jo bare dette jeg vil. Det gjør så vondt for oss rundt. Det å dra på jobb så hen blir alene er grusomt, gi storesøsken ansvar det ønsker vi jo ikke så de er ikke alene lenger. Når kan vi senke skuldrene litt. 

Anonymkode: 74308...c64

Meg over som har vært i samme båt som barnet ditt. Høres ut som dere håndterer situasjonen så godt det går! La hen være sint og frustrert, vis at dere er der, men ikke treng dere på. Det er en vanskelig balansegang.

Skjønner godt at det er ufattelig vondt for dere rundt. For den som er i det er det så mørkt at man ikke er i stand til å se at det er vondt for dere. I mitt hode virket det faktisk helt logisk at livet til de rundt meg ville bli bedre om jeg var borte.

Har hen noen venner dere også kjenner og stoler på? Hva med å oppfordre hen til å bruke tid sammen med venner når dere er borte på jobb? Når alt kommer til alt kan man jo dessverre ikke holde en 16 åring under oppsyn hele tiden.

Vil anbefale å lese dere opp på bøker rundt temaet. Det finnes varsellamper en kan se etter som vil blinke et par dager i forkant om hen planlegger noe nytt.

Anonymkode: 31bb6...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvor fikk h*n pilleglasset fra?

Har dere oppbevart sterke medisiner på en uforsvarlig måte?

Anonymkode: 67a16...153

Skjerp deg, ta en pause og gå tur! Ærlig talt

Anonymkode: 227fd...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tro meg, vi er her, hele tiden. Går på nåler. Livredde. Graver ikke rundt med spørsmål til hen, men tar oss tid til prat, lytter, setter av masse tid til hjemme tid. Spill, film. Turer, men ikke tvang. Vil ikke at hen skal føle at vi presser oss på. Kikker ofte inn på rommet. Tar ekstra turer forbi. Hen liker ikke at vi kkenger oss på. Blir fort sint. Sinne er greit, oppgitthet er greit, men å høre gjentatte ganger. Jeg ville jo bare dø, hvorfor reddet de meg? Det er jo bare dette jeg vil. Det gjør så vondt for oss rundt. Det å dra på jobb så hen blir alene er grusomt, gi storesøsken ansvar det ønsker vi jo ikke så de er ikke alene lenger. Når kan vi senke skuldrene litt. 

Anonymkode: 74308...c64

Kjempebra! Vær der. Selvsagt må dere jobbe osv, men finn tid hver dag. Og helt ærlig, noen ganger trenger de kanskje at man trenger seg litt innpå - selv om de nær sagt freser når det skjer. Betyr ikke at man skal la være, noen ganger betyr det at det er akkurat det som trengs. Jeg vedder på at han er livredd. Sinnet er uttrykk for en enorm redsel og frustrasjon for alt den han nå ikke klarer å håndtere, og at han faktisk prøvde å ta livet sitt. Det må være utrolig skummelt å stå i det mørket når man er 16 og ikke aner om noen kan hjelpe. Ville vært forsiktig med å ta det personlig det han sier som du nevner her. Ikke la han overbevise dere om at det er sant. Han er fortsatt et barn, han er umoden, hjernen er definitivt ikke ferdig utviklet, faktisk så står han kanskje i noen av de vanskeligste endringene kroppen hans skal gjennom akkurat nå. Det blir litt som å ta seg nær av at en 6-åring roper "mamma jeg hater deg!" osv, alt de kan lire av seg. En viktig jobb for foreldre er evnen til å la det prelle av og huske at den det kommer fra faktisk ikke er på det mentale nivået som en voksen er. Og det er letter med en liten 6-åring enn en gutt på 16 som kanskje begynner å SE veldig voksen ut, og som -tidvis- oppfører seg som en voksen. Så jeg tenker dere må akseptere all han sinne og frustrasjon, ha rom for alle hans følelser, uten å la alle mulige utsagn gå inn på dere. Vær de sterke, de som har kontroll og de som er der. Det vil om ikke annet være betryggende når verden i eget hode er et veldig skummelt sted.

Anonymkode: d1e76...f34

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor fikk h*n pilleglasset fra?

Har dere oppbevart sterke medisiner på en uforsvarlig måte?

Anonymkode: 67a16...153

Nei fyfaen! Du skrev ikke dette? Virkelig? 

[AnonymBruker]

Sender deg bare en klem♥️

Jeg var det barnet, men jeg hadde dessverre ingen støtte hjemmefra. Så det er viktig at dere viser at dere står i det, sammen med hen. Det er håp. Hold ut.

Anonymkode: df26d...b32

[SoWhat?]

Jeg vet ikke hva jeg skal si  ❤️

[AnonymBruker]

38 minutter siden, bondevett said:

Det høres kanskje litt rart ut dette, men er ungdommen glad i dyr? Det finnes et lavterskel velferdstilbud til barn og unge som heter Inn på Tunet. Det skjer noe i kontakten med dyr. Det har hjulpet mang en deprimert ungdom. Let etter Inn på tunet tilbud der du bor. Frisk luft, et dyr som trenger deg, kos uten krav tilbake, en "samtalepartner" som ikke stiller vanskelige spørsmål men som bare er der. Hester, hunder, katter og til og med geiter har hatt dokumentert effekt på depresjon (og faktisk rusmisbruk). 

 

Håper dere finner en løsning for barnet deres! 

Støtter dette! ❤️

Anonymkode: d0df8...cf0