Opplever Julen som ekstra vanskeleg !

[Gjest Acer]

Ja, det er slik mange opplever julehøgtiden selv om Julen   tradisjonelt sett er  blitt sett på som en familie igjennforeningstid, men slik oppleves  det slettes ikkje for mange.  Mange føler Julen som ekstremt vanskeleg, og den  tiden på året  da barndomsminner, og  følelser ofte  blir vekket til live igjenn, og som er vanskeleg å sette ord på.  Mange finner en slags trøst i gå til gravstedet å tenne lys på graven til noen som  føler er blitt sårt savnet. 

Ein bruker kanskje  masse energi på i finne den rette julegaven, som ein ønsker å gji til familiemedlem  / venner,  og intensjonen er ein ønsker den skal  spre glede,men gleden blir ofte  kortvarig.  Mange av Julegavene som ligger under juletreet også i år havner som husefyll , og troleg  glemt når julen er over. 

Ensomhet i befokningen er blitt  eit av helsevesents største utfordringer idag, og kanskje kan det å "bry seg om å ta kontakt "   føles  som en verdifull julegave å få.  Kanskje ta en telefon eller besøke noen som du misstenker har opplevd året 2021 som ekstra vanskeleg.    

 

  

 

Endret 16. desember 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: fe359...20f

[liljene]

Jeg tok opp ensomhet på jobb i går, med elevene. Vi så Grinchen, som er et perfekt tema på dette området. Han ble mobba og hjertet krympa. Det var først da han ble sett og hørt, samt hva som var den egentlige gleden med jula, ble han glad igjen. Så jeg snakket om det å rekke ut en hånd til noen som var ensomme, og hvordan de kunne gjøre en forskjell. 

[AnonymBruker]

Veldig bra at dere som har innflytelse på andre bruker den til dette formålet! 

Anonymkode: 103fe...858

[AnonymBruker]

Skybe skrev (22 timer siden):

Ja, det er slik mange opplever julehøgtiden selv om Julen   tradisjonelt sett er  blitt sett på som en familie igjennforeningstid, men slik oppleves  det slettes ikkje for mange.  Mange føler Julen som ekstremt vanskeleg, og den  tiden på året  da barndomsminner, og  følelser ofte  blir vekket til live igjenn, og som er vanskeleg å sette ord på.  Mange finner en slags trøst i gå til gravstedet å tenne lys på graven til noen som  føler er blitt sårt savnet. 

Ein bruker kanskje  masse energi på i finne den rette julegaven, som ein ønsker å gji til familiemedlem  / venner,  og intensjonen er ein ønsker den skal  spre glede,men gleden blir ofte  kortvarig.  Mange av Julegavene som ligger under juletreet også i år havner som husefyll , og troleg  glemt når julen er over. 

Ensomhet i befokningen er blitt  eit av helsevesents største utfordringer idag, og kanskje kan det å "bry seg om å ta kontakt "   føles  som en verdifull julegave å få.  Kanskje ta en telefon eller besøke noen som du misstenker har opplevd året 2021 som ekstra vanskeleg.    

 

  

 

Ser på julen som en liten lysfest midt i mørket og.. koselig at folk pynter med lys osv. En fin ting. Og litt av det med julen er jo å samles og kose seg med de nærmeste. Gavene er bare ett symbol på at man er glade i hverandre. Jeg elsker å kjøpe fine julegaver som jeg vet de blir overrasket og glad for. Jeg har det motsatt. Har det bedre enn før pandemien. Jeg var nesten utbrent pgr av stress på jobb rett før (turistnæring) Nesten som korona reddet meg. Så for min del har disse årene vært til ettertanke og man oppdaget plutselig hvem som er viktige. Litt godt at verden sto stille litt på en måte.. Ja, det er mye ensomhet. Men folk må gjøre litt sjøl og. .(gjelder ikke alle) Ta kontakt med en gammel venn eller noen. Jeg gjør det innimellom. Tror det er viktig å vite at alle har det vanskelig innimellom og er ensomme oppi hodet vårt på en måte. Virker som mangen tror at alle andre har det så mye bedre enn de selv og det må endres. Kanskje folk seg mindre ensomme da? Hvis de skjønner at alle har det litt sånn med eller uten familie.
 

Anonymkode: d9ba0...7d7

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ser på julen som en liten lysfest midt i mørket og.. koselig at folk pynter med lys osv. En fin ting. Og litt av det med julen er jo å samles og kose seg med de nærmeste. Gavene er bare ett symbol på at man er glade i hverandre. Jeg elsker å kjøpe fine julegaver som jeg vet de blir overrasket og glad for. Jeg har det motsatt. Har det bedre enn før pandemien. Jeg var nesten utbrent pgr av stress på jobb rett før (turistnæring) Nesten som korona reddet meg. Så for min del har disse årene vært til ettertanke og man oppdaget plutselig hvem som er viktige. Litt godt at verden sto stille litt på en måte.. Ja, det er mye ensomhet. Men folk må gjøre litt sjøl og. .(gjelder ikke alle) Ta kontakt med en gammel venn eller noen. Jeg gjør det innimellom. Tror det er viktig å vite at alle har det vanskelig innimellom og er ensomme oppi hodet vårt på en måte. Virker som mangen tror at alle andre har det så mye bedre enn de selv og det må endres. Kanskje folk seg mindre ensomme da? Hvis de skjønner at alle har det litt sånn med eller uten familie.
 

Anonymkode: d9ba0...7d7

Ja, julegavene har vert eit symbol på at ein er glade i hverandre, men i en verden der mange lever  i  matrialistisk overflod kan det reises spørsmål om julegaver er utgått på dato.  Matrialismen er blitt  eit slags symbol på vår velstand, men føler meg slettes ikkje sikker på at "lykke- følelsen" alltid  samsvarer m/  fasadene. Pandemien har reist en  en verdidebatt, og beredskapsdebatt, og som på sikt "heilt sikkert " kommer til å endre samfunnet. 

 

[AnonymBruker]

Skybe skrev (11 timer siden):

Ja, julegavene har vert eit symbol på at ein er glade i hverandre, men i en verden der mange lever  i  matrialistisk overflod kan det reises spørsmål om julegaver er utgått på dato.  Matrialismen er blitt  eit slags symbol på vår velstand, men føler meg slettes ikkje sikker på at "lykke- følelsen" alltid  samsvarer m/  fasadene. Pandemien har reist en  en verdidebatt, og beredskapsdebatt, og som på sikt "heilt sikkert " kommer til å endre samfunnet. 

 

Vi har roet ned. Begynt å gi gavekort på restauranter f.eks som kan brukes lokalt. Er fullstendig enig med materialismen og overflod. Bare merker hvor invadert vi har blitt den siste måneden mer enn ellers . Kjøp,kjøp,kjøp! Sosiale medier og er skreddersydd for å bruke penger . Så ja! Du har rett. Men føler trenden må snu en dag..håper det. Mye fokus på gjenbruk. Og man bør tenke over hvor man kjøper klær og alt annet fra. Billig fra Kina fabrikker som forurenser burde folk boikotte. Gjelder å være smart her

Anonymkode: d9ba0...7d7

[AnonymBruker]

Her har hele familien gått i oppløsning og jeg har tatt et veldig godt valg. Har det mye bedre enn noen sinne! Slipper å sitte på julaften å late som om forholdet mellom meg og pappa er bra, samt slipper å ha noe som helst med min bror å gjøre som jeg aldri har identifisert meg med noen gang! Kuttet ut hele familien unntak mor og noen søskenbarn for 2 år siden, og jeg har aldri hatt mer sinnsro, selvtillit, glede og fred i livet noen gang! Jeg føler meg fri og «ekte», og endelig har jeg min egen familie❤️🎄
 

Det eneste som er trist er at barna mine ikke opplever å ha noe «stor familie», men jeg ville aldri ha utsatt barna mine for å være en del av den dysfunksjonelle, alkoholiserte og voldelige familien jeg kom i fra på noen som helst måte. De eide verken kunnskap om oppdragelse, manerer eller normal folkeskikk. 90% av hele staben var dum som et brød og så å si ingen hadde fullført verken ungdomsskole eller videregående så kunnskapsnivået var meget lavt😩De kranglet om alt og alle og var giftige på så å si alle felt! 
 

Mine barn skal holdes langt i fra dette! Har et søskenbarn jeg også vurderer å droppe, så mulig jeg kuttet hele slekta til slutt. Ønsker ingen kontakt med slike folk! 
 

Til oss blir det barna, samboer, svigermor, og mor❤️ Og ikke minst familien firbeinte bestevenn😊 Jeg gleder meg, men tenker også på hvor trist det er at familien jeg kom ifra var så syke og stakkarslige. Jeg håper de finner fred og ro en dag de også! 

Anonymkode: 137c6...80f

[Gjest Acer]

JULEFEIRING FØR OG NO 🌲

Julefeiringa blei brått endret da vår  familie på 5 brått vart til 4, og  min 2 år eldste bror (27) plutseleg omkom.

  Jenta som eg hadde møtt rett før hendelsen  blei etterhvert min kone, og saman blei vi foreldre til 5 barn.  Da barna var små blei jule-og nyttårsfeiringa lagd  vekselvis i vårt nye hjem, og hos  foreldre / svigerforeldre.  Da  mine foreldre døde henholdsvis 1988 / 1999 blei den tradisjonelle  jule-og nyttårsfeiringa   lagd hos svigerforeldre saman m/ min kones søster familie, og deres 5 barn.

Min kones familie på 6 vart og ein dag  brått endret da hennes  yngre bror begjekk selvmord, og nå var det hun som trengte min støtte. 

Svigermor var en jordnær person, og krontappen i familien, og eit  "Eit godt menneske" hun var eit sentralt samlingspunkt for familien.  Barna  kom etterhvert inn i voksenalderen, og det blei  barnebarn., og  25 stk  rundt  langbordet hos svigerforeldrene både  Jule-og Nyttårsaften. 

Foreldre / svigerforeldre hadde mange søsken, men  etterhvert som de døde  begynte slektsteet å visne bort, og slektsbåndene begynte å ryke. 

 

NOE HAR SKJEDD:😧

   Foreldregenrasjonen av idag har utvilsamt  mistet  noen verdier underveis  i forhold til det å "holde familien samlet" som foreldregenrasjonen var begavet m/ tidligere.Tærskelen for å familiekonflikter ligger på eit lavere nivå, og vi har knapt tid  " å snakke saman". Høye tall for skilsmisser, og samlivsbrudd har ført til mange splitta familier, og foreldregenrasjonen av idag er mer mobile en tidligere. 

Til tross for mye motgang har vi holdt saman i motgangen vi har opplevd, og den har  knyttet sterkere  bånd mellom oss foreldre. Vi er selvsagt  glade for at våre barna fekk oppleve  samlet familie Jule-og Nyttårsfeiringtradisjoner saman med foreldre, besteforeldre-genrasjonen, og  det er festet på video / film. 

 

Endret 18. desember 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2021 den 19.41):

Ser på julen som en liten lysfest midt i mørket og.. koselig at folk pynter med lys osv. En fin ting. Og litt av det med julen er jo å samles og kose seg med de nærmeste. Gavene er bare ett symbol på at man er glade i hverandre. Jeg elsker å kjøpe fine julegaver som jeg vet de blir overrasket og glad for. Jeg har det motsatt. Har det bedre enn før pandemien. Jeg var nesten utbrent pgr av stress på jobb rett før (turistnæring) Nesten som korona reddet meg. Så for min del har disse årene vært til ettertanke og man oppdaget plutselig hvem som er viktige. Litt godt at verden sto stille litt på en måte.. Ja, det er mye ensomhet. Men folk må gjøre litt sjøl og. .(gjelder ikke alle) Ta kontakt med en gammel venn eller noen. Jeg gjør det innimellom. Tror det er viktig å vite at alle har det vanskelig innimellom og er ensomme oppi hodet vårt på en måte. Virker som mangen tror at alle andre har det så mye bedre enn de selv og det må endres. Kanskje folk seg mindre ensomme da? Hvis de skjønner at alle har det litt sånn med eller uten familie.
 

Anonymkode: d9ba0...7d7

Og det er hvorfor en som er ensom ikke ‘strekker ut en hånd’. Man er jo ikke blant ‘de nærmeste’. 

Anonymkode: 7595b...0c3

[AnonymBruker]

Utmattet og syk og økonomisk taper etter å ha tatt meg av familie, dvs flere familiemedlemmer. Jeg ønsker bare å få feire jula i fred og i den velsignete ensomheten, hvor jeg slipper evig kjøkkentjeneste og kjeft. Tar ikke enda en slik jul og ikke enda et slikt år. Nå sitter jeg klar med kofferten og sakene mine og skal dra min vei. Er det hyggelig gjort av meg like inni jula? Nei, men nødvendig om jeg skal overleve. Velkommen ensomhet  

Anonymkode: 2c12c...1e8

[Gjest supernova_87]

Jeg har veldig lyst å ta en telefon til noen som har opplevd året som vanskelig. Men problemet er jo at man vet ikke hvem disse er. Hvem er det man skal strekke ut en hånd til? Jeg prøver alltid å være inkluderende, men jeg vet jo aldri om hvem det er som aldri blir invitert. 

Synes jula er vanskelig selv. Det er en tid man sammenligner med andre, og har man ikke en normal familie så kjenner man jo på det. Det er tungt å ikke ha det livet man skulle ønske. Jeg har helt ærlig lyst å rømme landet denne julen. Men jeg vet at familien ville blitt skuffet. Jeg vet at vi alle gjør så godt vi kan. 

[Anonymburker]

Rainstorm skrev (45 minutter siden):

Jeg har veldig lyst å ta en telefon til noen som har opplevd året som vanskelig. Men problemet er jo at man vet ikke hvem disse er. Hvem er det man skal strekke ut en hånd til? Jeg prøver alltid å være inkluderende, men jeg vet jo aldri om hvem det er som aldri blir invitert. 

Synes jula er vanskelig selv. Det er en tid man sammenligner med andre, og har man ikke en normal familie så kjenner man jo på det. Det er tungt å ikke ha det livet man skulle ønske. Jeg har helt ærlig lyst å rømme landet denne julen. Men jeg vet at familien ville blitt skuffet. Jeg vet at vi alle gjør så godt vi kan. 

Man får bare minne seg selv på at det er mange som er i samme båt, og at alle familier har sine problemer uansett hvordan det ser ut for oss utenifra. 

Hvis man i det hele har en familie å feire med, er det i alle fall bedre enn dem som sitter mutters alene i jula og ikke har noen. Det må være veldig vondt.

[Gjest supernova_87]

Anonymburker skrev (13 minutter siden):

Man får bare minne seg selv på at det er mange som er i samme båt, og at alle familier har sine problemer uansett hvordan det ser ut for oss utenifra. 

Hvis man i det hele har en familie å feire med, er det i alle fall bedre enn dem som sitter mutters alene i jula og ikke har noen. Det må være veldig vondt.

Ja, det er veldig sant. Ofte er jo de sammenligningene med de som virker som har det helt topp og ofte er det jo ikke slik for de fleste. 

[Wade]

Jada, vi har skjønt det nå, at mange synes jula er tøff.

[Gjest Acer]

Merkeleg :  Mange som  plutseleg føler stor omsorg for personer som må tilbringe Julen alene.

Men, hva med de øvrige 363 dagene i året. ?  

 

[Wade]

Skybe skrev (12 timer siden):

Merkeleg :  Mange som  plutseleg føler stor omsorg for personer som må tilbringe Julen alene.

Men, hva med de øvrige 363 dagene i året. ?  

 

Ja, disse hjelpesentralene er overfylte på julaften. Resten av året er det mangel på folk.

[Gjest Acer]

Wade skrev (2 timer siden):

Ja, disse hjelpesentralene er overfylte på julaften. Resten av året er det mangel på folk.

Det er ikkje "måte på"  til omsorg ein skal vise overfor hverandre til Julehøgtida, men noen dager etter Jul, og  når kvardagen er komt tilbake er det omsorgstærskelen falt som ein stein på dypt vann.

  Min aldrende  far vart alene i barndomshjemmet etter min  mors tidleg  død på øysamfunnet. Som barn, og  nermeste pårørende  forsøkte vi  å støtte, og  besøke  vår far  regelmessig.  Hver Jul innviterte vi  far  hjem til  vårt hjem til byen vi bodde  på fastlandet saman m/ barn, og barnebarn  Det var  på øya far  kjente alle, og det var på øya   han var oppvokst, og far følte  seg  hjemme. Det var på øya han møtte folket som "brydde seg", og  viste omsorg  / omtanke hele året igjennom.🤤

   Etterhvert avslo vår far av helsemessige grunner  innvitasjonen  å feire julen i vårt hjem saman m/ barn, og barnebarn m/ følgende begrunnelse:  " Det er ingen grunn til å ta synd i meg Julen ettersom eg er alene øvrige dagene i året"  

Trengselen på kjøpesenterene,og v/ butikkene rundt i landet er høy dagene før Jul. Folk hamstrer matvarer, julegaver  etc til Jul så ein mest skulle tru landet stod overfor en innvasjon.  Det sentrale samtalemne rundt kafebordet , kantinebordet , middagsbordet mitt oppi julstria er de høye strømprisene og klimagnålet har lagd seg for en stund.  Dette samtidg som de fleste vet at vårt forbruksmønster er årsaken både til de høye strømprisene, og klimaendringene.😢 

GOD JUL🎅🌲

 

 

Endret 21. desember 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

Skybe skrev (På 18.12.2021 den 23.22):

NOE HAR SKJEDD:😧

   Foreldregenrasjonen av idag har utvilsamt  mistet  noen verdier underveis  i forhold til det å "holde familien samlet" som foreldregenrasjonen var begavet m/ tidligere.Tærskelen for å familiekonflikter ligger på eit lavere nivå, og vi har knapt tid  " å snakke saman". Høye tall for skilsmisser, og samlivsbrudd har ført til mange splitta familier, og foreldregenrasjonen av idag er mer mobile en tidligere. 

Til tross for mye motgang har vi holdt saman i motgangen vi har opplevd, og den har  knyttet sterkere  bånd mellom oss foreldre. Vi er selvsagt  glade for at våre barna fekk oppleve  samlet familie Jule-og Nyttårsfeiringtradisjoner saman med foreldre, besteforeldre-genrasjonen, og  det er festet på video / film. 

Det er et trist aspekt med at storfamilien er borte. jeg er selv oppvokst med å feire jul og påske med storfamilien, og vi var 20+ samlet og det lå folk og sov i alle mulige krinker og kroker. Denne nærheten med hele slekten gjorde at alle i slekten hadde mange sosiale relasjoner også utenom høytidene. Det var mindre ensomhet.

Som voksen har jeg derimot kjent på andre sider med dette. Det er noe slitsomt og urolig med å være samlet så mange mennesker samtidig. Som voksen føler jeg et behov for at julefreden skal senke seg på julaften og videre utover julen. Uansett hvor mye jeg forsøker, så finner jeg ikke denne roen når det er mennesker rundt meg overalt.

Så ja, jeg er nok av de som du beskriver som foreldregenerasjonen av i dag. Vi, kjernefamilien på 4 feirer jul i lag, storfamilien på 20+ er byttet ut med en mer rolig julefeiring. Jeg ser at det fører til at mine barn har et mye mer perifert forhold til tanter, onkler og søskenbarn enn jeg selv har. 

Anonymkode: f9b37...34d

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2021 den 1.02):

Dytt

Anonymkode: fe359...20f

????