Å se den du elsker gå videre

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 9 år, og det har vært et fint, lojalt, lidenskapelig forhold. I lang tid hadde vi ingen kontakt (mitt ønske), men han tok kontakt igjen. Jeg var utrolig såret, men vi begynte å snakke igjen. Jeg forsøkte å initiere å møtes, men han holdt tilbake. Jeg er ganske sikker på at han bare har hatt litt mislykket prating på tinder, også fikk jeg vite at han hadde vært på én date som døde ut da vi begynte å snakke sammen igjen. 

Etter noen måneder møttes vi på en restaurant og det ble utrolig god stemning! Det var tydelig at følelsene var der, og vi pratet løst og ledig, og han virket nesten litt "nyforelsket" i meg. Vi var sammen i fire timer, og praten bare fløt, ingen av oss ville gå. Han hadde drukket litt og sendte en melding og spurte om å få komme bort til meg sent på kvelden samme kveld. Jeg skjønte at han gjerne ville sove sammen, men sa at vi heller kunne ta det en annen gang. Jeg var redd for å gå for fort frem, fordi jeg ble så såret av bruddet. Jeg angrer nå, fordi føler jeg mistet "sjansen min". 

Ting virket normalt i noen dager, men han ble litt kald to dager etter. Så oppdaget jeg at han hadde tatt kontakt med jenta han var på date med, og dratt for å møte henne igjen. Da jeg forsøkte å ta initiativ til å møtes igjen avviste han, og nå har vi kuttet kontakten igjen.

Jeg forstår at vi aldri finner tilbake til hverandre, og prøver å forberede meg på det. Men fordi jeg har han på alle sosiale medier kan jeg se at han er på some hele døgnet og bare prater med henne (før var han helt offline). Det går bare minutter mellom hver gang han er aktiv, og det er ingen tvil om hva som foregår. Jeg vet at jeg må slutte å følge med, men det er vanskelig i begynnelsen. 

Det er så utrolig vondt å se kjærligheten i mitt liv gå inn for å gå videre. Jeg klarer ikke begripe hvor jeg skal begynne etter 9 år. Jeg er så redd for å en dag få vite at de ble et par. Ingen av oss har hatt noen ordentlige seriøse forhold med noen andre. Jeg skjønner ikke hvordan noen overlever det. 

Det føles virkelig helt ubeskrivelig forjævlig. Jeg skjønner ikke hvordan "alle" går rundt og opplever dette og klarer seg. Jeg har sjeldent vært særlig interessert i noen andre, og sørger sånn over at hele livet føles over. Vi som snakket om å få barn, og nå tror jeg det er for sent. Jeg er 33, og det skal et mirakel til for at jeg rekker å komme meg over dette, finne noen andre og stifte en familie. Livet ble ikke som jeg hadde trodd, og hun jenta blir for meg bildet på at det gikk galt. 

Unntatt å selvfølgelig ikke ta kontakt, og slutte å se på at de fremstår "nyforelsket", trene og spise sunt, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, og søker råd. Ikke for å komme videre, men først og fremst hvordan takle at noen andre får leve ut min drøm med min drømmemann. 

Jeg føler meg så utrolig verdiløs, at mine 9 år med han er mindre verdt enn en tilfeldig tinderjente 

❤️ 

Anonymkode: 35ae2...d53

[AnonymBruker]

Ingen får leve ut din drøm. Den er bare din. 

Få deg en ny hobby. Noe å bli oppslukt av er bra.

Anonymkode: 94a25...bb8

[AnonymBruker]

Først; hvorfor har du han på SoMe? (i det hele tatt hvorfor er du på SoMe?)

Et godt bilde på et samlivsbrudd er et plaster, du må rive det av fullt og helt. Ja, det gjør vondt, men bedre å ha det vondt en kort stund, enn å pine seg selv gjennom mange år. Dessuten, ganske sikker på at du kommer til å bli sint på deg selv om du bruker mange år på han etter dere gikk i fra hverandre. Du HAR fortsatt sjansen til å både gå videre, men også etablere ny familie. Det er ikke for seint! Men det blir for seint om du skal bruke mange år på EXen. 

Så vet jeg hva du tenker nå, at jeg ikke forstår hvor vondt dette gjør, at du skjønner alt jeg skriver, men at det gjør så vondt inni deg at du ikke er i stand til noe annet enn å sørge over kjærlighetssorgen, og sorgen for at livet ikke ble slik man hadde planlagt. Vel, vi er mange som har hatt ekstrem kjærlighetssorg, og til og med mistet han som vi skulle bygge hele livet sammen med. Det kjennes for jævlig ut, og alt er bare håpløst. Men en eller annen plass inni deg så har du en ressurs, en ressurs som kan gi deg livet tilbake. En ressurs som gir deg nye hverdager. For det er dit du skal, når livet vender igjen og dager blir til hverdager, og du er i stand til å finnen en annen å starte resten av livet med. Er du heldig (som meg), så finner du til og med en som er tålmodig, og som skjønner at du har mistet den du så livet foran deg med. Plutselig en dag sitter du der med egen familie, og når du har fått unger, så skjønner du at det er her jeg hører hjemme, det er dette som er livet mitt! 

Anonymkode: 5d67d...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.12.2021 den 8.57):

Først; hvorfor har du han på SoMe? (i det hele tatt hvorfor er du på SoMe?)

Et godt bilde på et samlivsbrudd er et plaster, du må rive det av fullt og helt. Ja, det gjør vondt, men bedre å ha det vondt en kort stund, enn å pine seg selv gjennom mange år. Dessuten, ganske sikker på at du kommer til å bli sint på deg selv om du bruker mange år på han etter dere gikk i fra hverandre. Du HAR fortsatt sjansen til å både gå videre, men også etablere ny familie. Det er ikke for seint! Men det blir for seint om du skal bruke mange år på EXen. 

Så vet jeg hva du tenker nå, at jeg ikke forstår hvor vondt dette gjør, at du skjønner alt jeg skriver, men at det gjør så vondt inni deg at du ikke er i stand til noe annet enn å sørge over kjærlighetssorgen, og sorgen for at livet ikke ble slik man hadde planlagt. Vel, vi er mange som har hatt ekstrem kjærlighetssorg, og til og med mistet han som vi skulle bygge hele livet sammen med. Det kjennes for jævlig ut, og alt er bare håpløst. Men en eller annen plass inni deg så har du en ressurs, en ressurs som kan gi deg livet tilbake. En ressurs som gir deg nye hverdager. For det er dit du skal, når livet vender igjen og dager blir til hverdager, og du er i stand til å finnen en annen å starte resten av livet med. Er du heldig (som meg), så finner du til og med en som er tålmodig, og som skjønner at du har mistet den du så livet foran deg med. Plutselig en dag sitter du der med egen familie, og når du har fått unger, så skjønner du at det er her jeg hører hjemme, det er dette som er livet mitt! 

Anonymkode: 5d67d...66f

❤️ 

Anonymkode: 35ae2...d53

[AnonymBruker]

On 12/15/2021 at 11:39 PM, AnonymBruker said:

Jeg skjønte at han gjerne ville sove sammen, men sa at vi heller kunne ta det en annen gang. Jeg var redd for å gå for fort frem, fordi jeg ble så såret av bruddet. Jeg angrer nå, fordi føler jeg mistet "sjansen min". 

Om der virkelig hadde vært en sjanse, så ville du fått den igjen. Bra du gjorde det som kjentes riktig for deg der og da.
Ni år er lenge, så forstår god du sørger.

Vet hvordan de er å "stalke" ekser og prøve å tolke hva de har gang i. Jeg er ikke en som blokkerer, sletter alle profiler og spor. Jeg er mer til prinsippet, lær å leve med det. Det som hjalp meg, var tillate meg kun å sjekke en gang om dagen. Tilslutt gikk det plutselig opp for meg at jeg hadde gått flere dager uten å sjekke. 

Han er ikke din drømmemann. Din drømmemann vil også ha deg. 

Anbefaler å lese om sorgens faser. Tillate deg å være trist og tenke mye. Kan love at du etterhvert vil merke at du kommer deg over han

Anonymkode: 2f002...2dd