Han klarer ikke å la meg være når jeg jobber, og det blir så dårlig stemning..

[AnonymBruker]

Vi bor trangt, så når jeg må ha hjemmekontor så må jeg sitte på stua og gjøre det. Ofte innebærer dette at jeg sitter på teams og samarbeider med én eller flere kolleger, og det krever naturlig nok litt fokus. Problemet er at samboeren min gjennom hele dagen har en drøss av "skal bare" og "bare lurte på". Det er alt fra hvor han kan finne målebånd, om jeg har sett snusen hans, om jeg har noen planer for middag i dag, eller at jeg må se den kule jakka han fant på Zalando... Lunten min blir fort litt kort når han avbryter meg midt i arbeidsdagen, dette går utover kommunikasjonen med kollegaene mine. Han blir gretten om jeg gir signal om at han ikke kan snakke til meg der og da og at jeg er opptatt med noe viktig, han sier at han føler seg avvist. Men jeg er jo på jobb, hvordan kan jeg få han til å skjønne dette?

Det virker som om ha tror jeg kan komme å gå som jeg vil på teams når jeg har hjemmekontor, men jeg sitter jo der med mikrofon og headset på av en grunn, jeg skal være tilgjengelig. Det er også utrolig kjipt å be kolleger vente litt fordi samboeren min står og vinker entusiastisk, også skulle han egentlig bare fortelle meg at hunden vår har gjort noe søtt. Jeg blir gal, dette går på forholdet løst... Han hadde tendenser til dette da jeg faktisk dro på jobb også, dersom han ringte i løpet av arbeidsdagen uten at jeg tok telefonen, kunne han sende melding å spørre om hvorfor jeg "ignorerte han". Prøvde å forklare flere ganger at jeg ikke fritt kan ta privattelefoner når jeg er på jobb, og han forstår det der og da, helt til neste gang han prøver å få tak i meg. 

Er han bare dum eller er det jeg som er vanskelig her?

Anonymkode: afd9e...77d

[Blueblizz]

Jobber han ikke selv da? 

[Sokkar]

Du er ikke vanskelig. Helt utrolig at han ikke skjønner det selv... Men tydelig at du må forklare han dette når du er ferdig på jobb.

Er han arbeidsledig? 

[Nysådd]

Det er ikke du som er vanskelig her. Det skulle heller ikke være nødvendig å forklare en annen voksen at arbeidstid er arbeidstid, men det må du tilsynelatende gjøre (om du da ikke har gjort det alt). Jeg har vært gjennom det samme selv, men han syntes at han var viktigere enn alt og alle og hadde rett på min utdelte oppmerksomhet, så ille er det forhåpentligvis ikke her. Det at han avbryter deg i møter også gjør meg imidlertid litt skeptisk.

Det jeg sa, som jeg tror og håper at fungerer på vanlige folk, var at jeg var på jobb, og at det er slitsomt å bli avbrutt i hytt og pine. I tillegg har man gjerne lite å snakke om etter arbeidstid, og fordelingen mellom jobb og fritid blir veldig feil når man må ta igjen arbeid på kveldstid fordi man blir avbrutt med private ting gjennom dagen. 

Er han i jobb selv? 

[AnonymBruker]

Han er ikke i arbeid selv da? Du skriver dere bor trangt. Hvor skal han gjøre av seg inens du jobber da mener du? Skjønner det er irriterende men har litt forståelse for han å da. Litt vanskelig å sitte musestille og ikke snakke en hel dag. 

Anonymkode: a080c...43e

[AnonymBruker]

Han er kanskje litt dum, ja.

Men hvorfor er han ikke på jobb selv?

Om han er arbeidsledig eller permittert.. kan du be ham finne på noe annet de timene du er på jobb?
Han kan f.eks. gå turer, trene, se film, sove, vaske hus osv osv

Anonymkode: 0fa86...c1a

[Flintis]

Du er på jobb han er dum du er ikke vanskelig, kunne du ha kjøpt et skjermbrett så du ble symbolsk borte?

[AnonymBruker]

Har han en helt annerledes jobb selv så kan det være vanskelig å forstå, men veldig rart om han ikke kan tilpasse seg når du sier ifra. Kan du lage en avtale med han om å tilpasse felles lunsj eller annet så han får dekket litt av behovet for fellesskap? Det er alltid lurt å se på om du kan gi litt også.

Anonymkode: bf1fd...9c2

[AnonymBruker]

Gi han enn BJ det er det han venter på

Anonymkode: a7d9f...dc5

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Han er ikke i arbeid selv da? Du skriver dere bor trangt. Hvor skal han gjøre av seg inens du jobber da mener du? Skjønner det er irriterende men har litt forståelse for han å da. Litt vanskelig å sitte musestille og ikke snakke en hel dag. 

Anonymkode: a080c...43e

Jeg krever ikke at han forlater leiligheten eller at han skal være musestille, men jeg mener at det burde være mulig å la meg være i fred. Han kan game, leke med bikkja, snakke i telefonen, eller hva som helst, det går fint, jeg bruker en god mikrofon som ikke tar inn mye bakgrunnsstøy. 

 

 

Anonymkode: afd9e...77d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Har han en helt annerledes jobb selv så kan det være vanskelig å forstå, men veldig rart om han ikke kan tilpasse seg når du sier ifra. Kan du lage en avtale med han om å tilpasse felles lunsj eller annet så han får dekket litt av behovet for fellesskap? Det er alltid lurt å se på om du kan gi litt også.

Anonymkode: bf1fd...9c2

Han er arbeidsledig, og har vært det i overkant lenge. Jeg begynner å mistenke at han har glemt hvordan det er å være i jobb.

Vi spiser alltid lunsj sammen dersom han er hjemme når jeg har pause.

Anonymkode: afd9e...77d

[AnonymBruker]

Det er jo nesten imponerende hvor selvopptatt han er. Null forståelse for deg. Er han sånn i andre sammenhenger også? Forstyrrer han f.eks. også hvis du er syk og ligger til sengs? Vekker deg midt på natten?

Anonymkode: 164ff...307

[AnonymBruker]

4 hours ago, Nysådd said:

Det er ikke du som er vanskelig her. Det skulle heller ikke være nødvendig å forklare en annen voksen at arbeidstid er arbeidstid, men det må du tilsynelatende gjøre (om du da ikke har gjort det alt). Jeg har vært gjennom det samme selv, men han syntes at han var viktigere enn alt og alle og hadde rett på min utdelte oppmerksomhet, så ille er det forhåpentligvis ikke her. Det at han avbryter deg i møter også gjør meg imidlertid litt skeptisk.

Det jeg sa, som jeg tror og håper at fungerer på vanlige folk, var at jeg var på jobb, og at det er slitsomt å bli avbrutt i hytt og pine. I tillegg har man gjerne lite å snakke om etter arbeidstid, og fordelingen mellom jobb og fritid blir veldig feil når man må ta igjen arbeid på kveldstid fordi man blir avbrutt med private ting gjennom dagen. 

Er han i jobb selv? 

Han er ikke i jobb selv nei. Han skjønner det av og til, og sier seg enig når jeg forklarer, men senere så hevder han at han glemmer seg så fort. Også bruker han samvittighet, fordi han liker å snakke med meg, fordi han syns det er så hyggelig å dele ting, og jeg blir sittende som den kjipe kjerringa som ikke prioriterer forholdet vårt...

Anonymkode: afd9e...77d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er jo nesten imponerende hvor selvopptatt han er. Null forståelse for deg. Er han sånn i andre sammenhenger også? Forstyrrer han f.eks. også hvis du er syk og ligger til sengs? Vekker deg midt på natten?

Anonymkode: 164ff...307

Nja, han er både empatisk og spandabel på mange områder, men jeg tror han kan ha litt vansker med å se andres perspektiv uten å få det eksplisitt forklart. Vi har hatt noen runder på blant annet hvorfor det ikke er greit å ta med venner hjem på nach mens jeg ligger og sover, hvorfor jeg vil ha beskjed på forhånd før vi får overnattingsbesøk på sofaen osv. 

Han har blitt mye bedre, men tydeligvis er det fortsatt en vei å gå her.

Anonymkode: afd9e...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nja, han er både empatisk og spandabel på mange områder, men jeg tror han kan ha litt vansker med å se andres perspektiv uten å få det eksplisitt forklart. Vi har hatt noen runder på blant annet hvorfor det ikke er greit å ta med venner hjem på nach mens jeg ligger og sover, hvorfor jeg vil ha beskjed på forhånd før vi får overnattingsbesøk på sofaen osv. 

Han har blitt mye bedre, men tydeligvis er det fortsatt en vei å gå her.

Anonymkode: afd9e...77d

I hvilke situasjoner kan han være empatisk, da? 

Anonymkode: 164ff...307

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

I hvilke situasjoner kan han være empatisk, da? 

Anonymkode: 164ff...307

Ser ikke at det er relevant for tråden. 

 

Uansett godt å høre at det ikke er jeg som er en dust, jeg får ta en skikkelig alvorsprat med han.

Anonymkode: afd9e...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ser ikke at det er relevant for tråden. 

 

Uansett godt å høre at det ikke er jeg som er en dust, jeg får ta en skikkelig alvorsprat med han.

Anonymkode: afd9e...77d

Jeg vil heller anbefale deg å ta en skikkelig alvorsprat med deg selv. Tenk gjennom: Er dette virkelig en mann du ønsker å dele livet med? Har han de egenskaper og kvaliteter som du behøver hos en livspartner? Vil han bli en god far for barna deres? Er dette et menneske du ønsker/orker å leve med de neste 20–50 årene? 

Anonymkode: 164ff...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Han er arbeidsledig, og har vært det i overkant lenge. Jeg begynner å mistenke at han har glemt hvordan det er å være i jobb.

Vi spiser alltid lunsj sammen dersom han er hjemme når jeg har pause.

Anonymkode: afd9e...77d

Han må få seg en jobb. Lever han på deg? Noen som har det..oss vanlige dødlige må ordne oss selv.

Anonymkode: 36f77...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg krever ikke at han forlater leiligheten eller at han skal være musestille, men jeg mener at det burde være mulig å la meg være i fred. Han kan game, leke med bikkja, snakke i telefonen, eller hva som helst, det går fint, jeg bruker en god mikrofon som ikke tar inn mye bakgrunnsstøy. 

 

 

Anonymkode: afd9e...77d

Har han vurdert å bruke tiden sin på å søke jobb? Ikke bare daffe rundt.

Anonymkode: 36f77...7bc

[Gjest Elder Millennial]

Kjenner til det🙈 Jeg ble bedt om å lage smørbrød i dag midt i en konsentrasjons oppgave 😬 Herlig😬🤣 Bare å minne han på at du faktisk er på jobb og at du trenger arbeidsro😅