Føler identiteten min har gått tapt. Hvordan finne den igjen?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenkt over det før i det siste. Men jeg har vært sammen med min mann i 10 år nå, gift i 7. Og jeg har ikke hørt på musikk jeg likte før jeg ble sammen med han. Jeg hører alt han hører, for han musikksmak er "bedre" og "kulere". Vi velger filmer han vil se. Alle mine venner er hans venner og de fleste var det før vi ble sammen. Jeg solgte min leilighet for å flytte inn hos han i hans by. Vi har kjøpt stort hus, som han ville. Jeg ville bare ha en liten leilighet. 

Han gjorde narr av ølen jeg likte, så jeg sluttet å drikke øl. Nå klager han over at jeg har forandret meg fra kul dame som drakk øl. Mange andre slike små ting her og der.

Jeg vet ikke hvordan dette skjedde, sikkert gradvis? Men nå føler jeg at jeg ikke lenger vet hvem jeg er. 

Noen råd til å finne meg selv igjen? Hvor begynner jeg?

Anonymkode: 43ca8...f62

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg vet ikke hvordan dette skjedde, sikkert gradvis? Men nå føler jeg at jeg ikke lenger vet hvem jeg er. 

Noen råd til å finne meg selv igjen? Hvor begynner jeg?

Han har mishandlet deg psykisk, og brutt deg gradvis mer og mer ned?

Det hadde vært bra om du avslutter forholdet med mannen og søker hjelp fra f.eks en psykolog til å bygge deg opp igjen.

Les og skriv gjerne i disse to trådene, for informasjon, råd og støtte:

 

Anonymkode: 7ffe7...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

jeg har ikke hørt på musikk jeg likte før jeg ble sammen med han. Jeg hører alt han hører, for han musikksmak er "bedre" og "kulere".

Han er ikke et godt menneske.

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vi velger filmer han vil se.

Nekter han å se filmer som du ønsker å se?

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Alle mine venner er hans venner og de fleste var det før vi ble sammen.

Hva skjedde med de vennene du hadde før? Snakket mannen din nedsettende om vennene dine og/eller likte han ikke at du var sammen med de?

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg solgte min leilighet for å flytte inn hos han i hans by. Vi har kjøpt stort hus, som han ville. Jeg ville bare ha en liten leilighet

Hvorfor tok han ikke hensyn til dine ønsker? Er han hensynsløs mot deg på mange områder?

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Han gjorde narr av ølen jeg likte, så jeg sluttet å drikke øl. Nå klager han over at jeg har forandret meg fra kul dame som drakk øl. Mange andre slike små ting her og der.

Han tråkker på deg og skader deg psykisk.

Anonymkode: 7ffe7...182

[Perfume]

Jeg lurer også på det den over spør om.. 

Når du sa du ville ha liten leilighet, hvordan ble det til stort hus? Ville han ikke høre på deg? 

Det samme med musikk og filmer etc, vil han ikke se /høre det du vil se/høre?? 

Hvordan gjorde han narr av ølen du likte? 

For det er jo forskjell på om du har "latt han frivillig" ta alle avgjørelser eller om han rett og slett ikke hørte på deg. Dette må du spørre deg selv om. Og er det sistnevnte... Så er han toxic for deg! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nekter han å se filmer som du ønsker å se?

Som regel, og om jeg maser meg til en film, så går han å legger seg midt i filmen. Så jeg har sluttet å mase.

 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva skjedde med de vennene du hadde før? Snakket mannen din nedsettende om vennene dine og/eller likte han ikke at du var sammen med de?

Noen snakket han veldig nedsettende om ja, og noen bare bor for langt vekk nå som jeg har flyttet. Kun kontakt på nett ble bare ikke nok.
 

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor tok han ikke hensyn til dine ønsker?

Han har mange ting og trenger og liker mye plass. Han klaget over at min leilighet var klaustrofobisk.



Som sagt har jeg ikke tenkt mye over dette før i det siste... Men ser ut til at jeg må få flere av tankene på stell her.

TS.

Anonymkode: 43ca8...f62

[AnonymBruker]

Les innlegg 5 i denne tråden (og helst resten av tråden også) ts. Og les gjerne den hovedfagsstudien som omtales.

"

I hovedfagsstudien sin fulgte hun kvinner som brøt ut av mishandlingsforhold, og mange av dem var preget av en slags selvutslettelse.

- De hadde for eksempel problemer med å svare på spørsmål som "Hva gjør deg glad?".

 

 

Takk, ts. Jeg er på vei ut av en voldelig relasjon. Det med å være på vei ut har vart en stund.

 

Kopierte ut noe som stemmer for meg. Har gått til psykolog for to år siden, men det hjalp ikke pga dette som står over. "Man kan bare hjelpe seg selv - også hos psykologen." Jeg vet at de er der for å hjelpe, men jeg var fullstendig forvirret og møtte komplikasjoner og vegger i meg selv som jeg ikke klarte å uttrykke og som ikke var forventet. Så lenge man er fullstendig utslettet, opplever jeg det nærmest som å vokse opp på nytt, steg for steg, lære å huske igjen hvem man var, er, kan være?..Hvordan er det mennesker oppfører seg? Jeg kan være glad det ene øyeblikket (være med venner, på konsert, kafe), men når jeg går hjem alene, er hjemme alene eller skal på butikken, begynner jeg ofte å gråte. Har lyst til å ødelegge alle tingene rundt meg, føler at alt er skittent. Ta livet av meg, eller rømme et sted - men tankene og avhengigheten vil jo følge meg dit og. - Jeg ser at jeg vil unnslippe, ikke være opp i dette eller gjøre drastiske ting. Men jeg finner ikke den utveien.

 

"Jeg er ingenting uten han. Jeg klarer ikke å være alene. Kanskje kan vi få det til. Kanskje kan jeg endre meg, eller han endre seg. Jeg er verdiløs for han, ting vil aldri endre seg. Ingen vil ha meg nå. Jeg er ingenting -=- "

Jeg skal ut av dette, og har skjønt at jeg må ha hjelp, så skal til 1.time hos psykolog igjen om noen dager. Håper jeg klarer å få frem de viktige tingene. Er bekymret, og stoler ikke helt på mine egne tanker om hva som er viktig, riktig og uviktig. Føler lett at det jeg kommer med, er uviktige ting som "man må ta seg sammen på". Det speilbildet jeg har av meg selv og omverden, er blitt så forstyrret at jeg vet ikke lenger noe. Det eneste jeg visste om vold i relasjoner, var fra filmer og fæle oppslag i avisene om dødsfall. Lite visste jeg om å stå innerst i dette hjørnet, oppleve det fra den siden personlig. Det hele var jo et helt annet bilde. "Jeg var jo ikke svak? Jeg var ingen dørmatte? Han er da ikke sånn her, det kommer til å gå over...."

 

Hva gjør man når man er "utslettet"?"

 

Anonymkode: 7ffe7...182

[AnonymBruker]

“Det er bedre å bryte ut enn å bryte sammen” er det et motto som heter. Alsaker understreker at ut fra alt man vet om helse- og livskvalitet, så er det helt åpenbart at kvinner i mishandlingsforhold må søke hjelp.

https://forskning.no/universitetet-i-bergen-sosiale-relasjoner-psykiske-lidelser/mishandlede-kvinner-mister-seg-selv/997625

Anonymkode: 7ffe7...182

[AnonymBruker]

Fra et innlegg i den nederste av de to trådene som jeg linket til:

Minner om VO-linjen for alle som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner eller kjenner noen du mistenker er utsatt for det. Hjelpelinjen er anonym og døgnåpen, og du får råd, hjelp og noen å snakke med. De har hjulpet meg mange ganger og var mye av grunnen til at jeg til slutt klarte å gå. Nummeret er 116006 🌺

Vil også informere om at krisesentere er ikke bare for akutt bosted. Men man kan også komme dit på dagtid for samtaler, gå på kurs for å lære om vold og hva som skjer i hjernen til de som opplever vold og barn som er vitne til det, hvorfor det er vanskelig å gå osv, og man kan gå i nettverksgrupper for å få nye venner så man har et nettverk rundt seg når man går. Ingen der dømmer deg og alle vet at det er en lang prosess å komme seg ut ❤️

Anonymkode: 7ffe7...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Noen snakket han veldig nedsettende om ja,

Det er veldig typisk for mange mishandlere. De gjør det bl.a. for at du ikke skal ha noen å søke støtte fra og for at du ikke skal ha noen å snakke med om det han gjør mot deg.

Anonymkode: 7ffe7...182

[AnonymBruker]

Jobb med å si nei og få selvrespekt

Anonymkode: b5d8b...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er veldig typisk for mange mishandlere. De gjør det bl.a. for at du ikke skal ha noen å søke støtte fra og for at du ikke skal ha noen å snakke med om det han gjør mot deg.

Anonymkode: 7ffe7...182

Det jeg mente var at det er typisk at mange mishandlere snakker nedsettende om partnerens venner og eventuelt familie for å oppnå å ødelegge forholdet mellom partnerer og partnerens venner og familie slik at partneren ikke skal ha noen å snakke med om det som mishandleren gjør og ikke ha noen å søke støtte fra.

Anonymkode: 7ffe7...182

[saltvann]

Ikke vær redd for å miste han. Ikke bry deg om hva han sier eller mener. Begynn å drikk øl som du liker, sett på film du liker og spill musikken som gjør deg glad. Bare begynn å være deg selv, ELSKE deg selv. Om han ikke liker deg for den du faktisk er, så trenger man ikke å fortsette forholdet. På tide at du tenker på deg selv ❤️

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 7ffe7...182

[AnonymBruker]

Her er tantene på KG umiddelbart igang med å erklære at du blir utsatt for vold. Tydeligvis er alle menn i verden voldelige narssister som ser for mye porno. 
 

Kan det tenkes at i tillegg til at mannen din er i overkant dominerende så mangler du bare litt ryggrad, har lav selvtillit, og ikke vet hvordan du står opp for deg selv? 
 

Dette skjer jo i samtlige forhold med menn. Hvor de blir puddinger for å tekkes dama, og totalt gir slipp på den de engang var. Jeg ser ikke at dere kvinner her da ville kalt det for at kvinnen bedrev psykisk vold og manipulasjon. Dobbeltmoral much.

Anonymkode: d3cc0...e14

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg var fra før ikke særlig oppmerksom på mine behov. Har vært altfor opptatt av mine foreldres (psykiatri/rus), og vært ganske usynlig både for meg selv og andre.

Jeg hadde en litt småspesiell klesstil, likte forskjellig musikk, men mest innen et par sjangre som ikke så mange hører på, elsket konserter. Eeeelsket å reise!

Mannen synes konserter er "bare tull"  og ville ikke være med. Ikke kunne jeg gå med venner eller alene heller (sjalu). Han delte en av cdene mine i to faktisk, virka sjalu på artisten.. Han ville at min klesstil skulle være mer nedtonet og klassisk, så den ble det. Jeg pleide å reise flere ganger i året. Mye i Spania hvor jeg bodde noen år før vi møttes, har endel kjente der. Han vil ikke være med, virker sjalu på livet jeg hadde der. Vi reiser for å besøke hans familie som bor langt vekk, og maks en ferie til Spania eller Hellas, men da på strandferie.

Osv. Osv.

Jeg skal søke på studier til høsten, så jeg ikke er så avhengig av han. Vært hjemme med barn, og jobbet som vikar. Han har virka grei "Du kan kose deg hjemme med barna, jeg tar meg av å tjene penger😀", men det tok ikke ekstremt lang tid før det ikke føltes helt bra. Vi bor i et for stort og dyrt hus, det var hans ønske. Han sier at når jeg får grei lønn skal jeg rævkjøres og betale som faen på huslånet, hvis han er i dårlig humør. Hvis humøret er bra skal jeg såklart bidra med lånet, men vi skal også kunne reise og leve livet.

Kjærligheten blomstrer ikke akkurat i et slikt forhold. Jeg har nylig fått øynene opp, kler meg litt mer som meg, hører på min musikk via hans spotify som kobles til hans høytaler, så han knuser nok ikke den. Og jeg får mindre hjertebank av ting han sier, dårlig samvittighet, bryr meg mindre om hva han mener om alt. Han føles som en tornado.

Synes han det er ok at jeg er meg selv mer, så blir det sikkert bedre for begge fremover. Jeg er mer glad og energisk nå. Om ikke, så tar jeg ikke fem flate øre for å stikke snart. 

Anonymkode: b472f...a3e

[AnonymBruker]

Da jeg møtte kjæresten min for 12 år mente han at alle damer skulle ha langt hår og at jeg skulle slutte å bruke parfyme og leppestift, for det var ekkelt og bare gamle damer som brukte, så det sluttet jeg med.

Jeg fikk langt hår selv om håret mitt er både tynt og flisete når de får litt lengde.

Har oppdaget de siste årene at han sender lange blikk etter både damer med kort hår, og damer som bruker mye sminke og leppestift😬

F*** ta mannfolk!

Anonymkode: 4b1b8...dae

[AnonymBruker]

Nå må dere ta å slutte med å kalle alt mishandling!!!! Ingenting i hovedinnlegget her tyder på mishandling eller at det er han som har presset og tvunget henne til dette. Det er desverre ganske vanlig helt fra vi jenter er små at vi tilpasser oss hva gutter liker bare for å bli mer akseptert og likt fordi patriarkatet lærer oss at jenter ikke er gode nok. 

Har snakket med mange venninner om dette og vi alle er skyldige i å ha tilpasset oss interessene til den gutten vi liker når vi var yngre, det er selvfølgelig ikke bra at vi føler vi må det men det skjer frivillig og er ikke mishandling. Å slenge ut ordet mishandling uten grunn bagatelliserer ekte mishandling og å frivillig tilpasse seg kjærestens interesser langt unna det å bli blottet for sine egne interesser fordi kjæresten er en trakasserende og truende mishandler! 

Anonymkode: f355c...860

[AnonymBruker]

Hva slags musikk LIKER du da? Ha deg ned på butikken og kjøp en eller to sekspakninger av ølen du likte, kle deg i klærne du savner YOU DO YOU!

Hvis han klager, be ham dra til helvete. 

Anonymkode: e3e38...9d3