Håper du på et liv etter døden?

[Gjest Frankenstein1]

Håper bare jeg får hvile. Men vet ikke helt hva jeg tror.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ingen som vet. Jeg tror nok i bunn og grunn at deg er stopp. Men har også hatt noen opplevelser der det mest sannsynlig er gjenganger da det ikke finnes noen mulighet for så mye annet. Iallefall ikke noe kjent. 

Anonymkode: ac61a...a05

Jo, det er mange som vet. Det er ikke noe å spekulere i. Det er ingenting etter at hjertet stopper. Etter-døden vil være  akkurat som de millaredene av år som har gått før man ble født i totalt mørke. Det er så enkelt. Vi er bare biologiske vesen. Tror dere døgnfluer oppstår på nytt og møter alle sine kjære etter at de er døde? I universets sammenheng er vi mennesker enda mer ubetydelige sammenlignet med universets størrelse og tid, enn døgnfluer er sammenlignet med oss. Vi er ingenting før fødsel og vi er ingenting etter døden. Vårt liv er et lysglimt i det fjerne, som er over like fort som det vistes. Bare her og nå teller. Hvem ville levd for evig uansett? Tenk det at alt bare er for evig, uten stopp. Uansett hvor lei man er så er det ingen ende? Og hvordan skulle det foregått i praksis? De som har død som eldre må leve resten av evigheten som eldre, mens de som har død som spedbarn på leve uten evnen til å kommunisere? Eller blir vi alle plassert i en ideal-alder, der vi alle er spreke flotte unge mennesker på 25? Hvordan ville det da vært å møte igjen sin kjære bestemor, om du nå må forholde deg til henne som 25 åring på din egen alder? Eller må bestemor leve gammel og skrøpelig for all evighet for at det skal være noe poeng for deg å føle at du møter igjen dine kjære? Og hva med relasjoner som oppstår og avsluttes i forskjellige tidsepoker i en persons liv? Vil det bli fint å se igjen sine kjære som kanskje er mer opptatt med sine andre kjære som du ikke har noen tilknyttning til?

Behovet for å leve evig er en infantil og  grunnleggende tanke om å få leve i sin egen boble etter døden, men om alle skal gjøre dette så vil jo ikke alle få leve i sin egen boble, men forholde seg til å være i andres boble. Dette er inget paradis, men et helvete, og ville vært forferdelig om var sant.

Anonymkode: cb6a5...528

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Når du drømmer så drømmer du om folk du ikke husker har møtt før. Jo, du har møtt de før.  

Anonymkode: 8b930...03a

Hva har ukjente mennesker i drømmer å gjøre med liv etter døden og innlegget mitt? Har du sitert feil innlegg? Postet i feil tråd?

Anonymkode: fc199...1a0

[AnonymBruker]

Verken håper eller tror det. Jeg har et fint liv nå, men har ikke noe behov for å leve mer enn det livet jeg har her. 

Anonymkode: a4a4e...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2021 den 10.42):

Jo, det er mange som vet. Det er ikke noe å spekulere i. Det er ingenting etter at hjertet stopper. Etter-døden vil være  akkurat som de millaredene av år som har gått før man ble født i totalt mørke. Det er så enkelt. Vi er bare biologiske vesen. Tror dere døgnfluer oppstår på nytt og møter alle sine kjære etter at de er døde? I universets sammenheng er vi mennesker enda mer ubetydelige sammenlignet med universets størrelse og tid, enn døgnfluer er sammenlignet med oss. Vi er ingenting før fødsel og vi er ingenting etter døden. Vårt liv er et lysglimt i det fjerne, som er over like fort som det vistes. Bare her og nå teller. Hvem ville levd for evig uansett? Tenk det at alt bare er for evig, uten stopp. Uansett hvor lei man er så er det ingen ende? Og hvordan skulle det foregått i praksis? De som har død som eldre må leve resten av evigheten som eldre, mens de som har død som spedbarn på leve uten evnen til å kommunisere? Eller blir vi alle plassert i en ideal-alder, der vi alle er spreke flotte unge mennesker på 25? Hvordan ville det da vært å møte igjen sin kjære bestemor, om du nå må forholde deg til henne som 25 åring på din egen alder? Eller må bestemor leve gammel og skrøpelig for all evighet for at det skal være noe poeng for deg å føle at du møter igjen dine kjære? Og hva med relasjoner som oppstår og avsluttes i forskjellige tidsepoker i en persons liv? Vil det bli fint å se igjen sine kjære som kanskje er mer opptatt med sine andre kjære som du ikke har noen tilknyttning til?

Behovet for å leve evig er en infantil og  grunnleggende tanke om å få leve i sin egen boble etter døden, men om alle skal gjøre dette så vil jo ikke alle få leve i sin egen boble, men forholde seg til å være i andres boble. Dette er inget paradis, men et helvete, og ville vært forferdelig om var sant.

Anonymkode: cb6a5...528

Hvordan vet du hvordan det var før du ble født og at alt var totalt mørke? Tror du at du ville være bevisst på det å huske hvis det var noe før i ditt nåværende liv?

Anonymkode: a83ed...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan vet du hvordan det var før du ble født og at alt var totalt mørke? Tror du at du ville være bevisst på det å huske hvis det var noe før i ditt nåværende liv?

Anonymkode: a83ed...fb9

Hvilken rolle spiller det? Hvis mitt hypotetiske tidligere liv ikke er i min nåværende bevisthet, så er det akkurat som å aldri ha levd et tidligere liv. Til syvende og sist er vi ikke mer enn våre opplevelser. De du hadde nær i ditt forrige liv er da glemt, de har og glemt deg. Det livet vil være helt irrelevant for din nåværende eksistens, som vil si at dette livet vil være irrelevant for din neste eksistens, og din neste eksistens vil være følelsen av å leve på jorden med en uvisshet om det er et evig liv etter døden, akkurat slik det er nå. Uansett hvordan du vrir og vender på det er hvert liv ditt eneste ene i din egen bevisthet, så om man da gjenfødes er det ingen betydning. Du er pr def i din bevisthet en annen person i et annet liv. Da må du heller spekulere i hva er det å leve, hva vil det si å eksistere. Hva gjør deg til deg osv. Dette vil du aldri få svar på og er helt utenfor et menneskets fatteevne. Forklar meg hvordan fargen gul ser ut.

Anonymkode: cb6a5...528

[Entern]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2021 den 23.56):

Håper du det ikke er slutt når du dør? Personlig er jeg lei slit og strev, enda jeg også er en som egentlig lever et veldig innholdsrikt liv. Men dess eldre jeg blir, dess mer håper jeg at det ikke er noe etterpå. At det bare er et endelig punktum. Er det bare jeg som håper det? 

Anonymkode: d2dab...a0d

Håper? Nei.

Tror? Ja.

Endret 16. desember 2021 av Entern

[Isambard]

Jeg var kristen da jeg var liten og redd for å komme til helvete. Tanken på å ekstrem tortur i all evighet overskygget håpet om å leve evig i himmelen. Jeg kunne ikke skjønne at kristendom var noe å være glad for.

De moderne kristne har gått bort fra det, men det står fortsatt i Bibelen at flesteparten havner i "ildsjøen".

Heldigvis tror jeg ikke på noe sånt lenger.

[AnonymBruker]

Det hadde vært hyggelig, men jeg tror ikke det. Det er hjernen vår som får oss til å føle, tenke, bli kjent, gjenkjenne, lære språk osv, og når denne dør så virker det usannsynlig at jeg skal leve videre et annet sted - i alle fall bevisst, som meg selv, og møte igjen folk jeg kjenner. Jeg tror kanskje det finnes en slags sjel, altså dette som har gjort at akkurat jeg har blitt født som meg og opplever livet som meg. Kanskje dette "selvet" som har tatt bo i kroppen min, blir gjenfødt som en annen etter min død. Det kan man jo tenke seg sprø om 🤪

Anonymkode: 86f86...5e5

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke det. Og jeg håper ikke det, i hvert fall ikke et liv som på jorda. 

Anonymkode: f6c2b...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvilken rolle spiller det? Hvis mitt hypotetiske tidligere liv ikke er i min nåværende bevisthet, så er det akkurat som å aldri ha levd et tidligere liv. Til syvende og sist er vi ikke mer enn våre opplevelser. De du hadde nær i ditt forrige liv er da glemt, de har og glemt deg. Det livet vil være helt irrelevant for din nåværende eksistens, som vil si at dette livet vil være irrelevant for din neste eksistens, og din neste eksistens vil være følelsen av å leve på jorden med en uvisshet om det er et evig liv etter døden, akkurat slik det er nå. Uansett hvordan du vrir og vender på det er hvert liv ditt eneste ene i din egen bevisthet, så om man da gjenfødes er det ingen betydning. Du er pr def i din bevisthet en annen person i et annet liv. Da må du heller spekulere i hva er det å leve, hva vil det si å eksistere. Hva gjør deg til deg osv. Dette vil du aldri få svar på og er helt utenfor et menneskets fatteevne. Forklar meg hvordan fargen gul ser ut.

Anonymkode: cb6a5...528

Ja på en måte kan det være irrelevant og på en annen måte ikke. Jeg liker å tro at vi har en sjel som går videre, og for hvert liv vi har levd så tar vi med oss erfaringer som vil påvirke neste liv, hvis vi ønsker et nytt liv. Sjelen vil huske alt, men vi som person er ikke bevisste om det her på jorda. Dette fordi sjelen har valgt et nytt liv hvor vi skal erfare mer, men det er på den andre siden vi egentlig hører til.

Anonymkode: a83ed...fb9

[AnonymBruker]

No thank`s I`m good. 

Anonymkode: f7c08...5a4

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. Håper og tror. 

Anonymkode: ca8c0...f58

[Conal]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2021 den 23.56):

Håper du det ikke er slutt når du dør? Personlig er jeg lei slit og strev, enda jeg også er en som egentlig lever et veldig innholdsrikt liv. Men dess eldre jeg blir, dess mer håper jeg at det ikke er noe etterpå. At det bare er et endelig punktum. Er det bare jeg som håper det? 

Anonymkode: d2dab...a0d

Det er liv etter døden. Ikke vær redd.

Gud er nådefull.

[Balian d'Ibelin]

Jeg ser på det slik som dette.

Er det liv etter døden, så er det helt greit for meg. 

Er det slik at dette livet er det eneste livet og det ikke er noe etter døden, Er det også helt greit for meg.

 

[Gjest Elder Millennial]

Hverken håper eller tror på ett liv etter dette. 

[ltfutt]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2021 den 5.13):

For meg blir det litt som å spørre om jeg håper at sola blir grønn i morra. Det er så usannsynlig at det blir litt absurd for meg å håpe på noe sånt. Jeg har sett mange bevis som peker i mottsatt retning, og det er i løpet av de 5000 siste årene ingen som har klart å komme med ett eneste godt bevis for.

Hvordan forklarer du at du har gått fra å være død(regner med du ikke levde for 100 år siden), til nå å være levende? Er du ikke på en måte et vandrende bevis på liv etter døden?

Endret 20. desember 2021 av ltfutt

[umAxa]

"Døden gir liv mening"

Det innebærer at det du gjør betyr noe fordi du har bare en sjanse til å gjøre det du gjør. Så gjør det betydningsfull.

Hvis jeg står opp hver dag, og takler og løser det som livet kaster på meg, med modighet, strev og beslutninger etter min beste evne, helt til min siste pust, og jeg lærer etterpå at jeg har nytt liv??

Det vil ta ifra all betydning i hvorfor man skal gjøre noe i hele tatt, annet enn å fråtse og leve i de syv syndene: Det kommer jo et nytt liv etterpå 🤷‍♂️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2021 den 8.27):

Må nok skuffe deg. Det er ikke over når kroppen din dør. Du lever videre, men i en annen dimensjon. For en periode. Så blir du født på ny om du ikke har oppnådd åpenbaring. Det fysiske liv vi lever på kloden er veien til en fredfull tilværelse. Det kan bli mange liv med smerte og læring. Dessverre. 

Anonymkode: 8b930...03a

Dette trur eg også ❤️ 

 

 

Anonymkode: b33c6...500

[Sheik]

Jeg håper det er slutt når jeg en gang dør. Ett liv er nok.