Forventer dere å alltid være nr 1? Første pri?

[AnonymBruker]

Hei, 

jeg har holdt på med en fyr i snart 1 år. I starten som alltid er det veldig romantisk, sommerfugler hele tiden, vil være sammen hele tiden osv. Jeg har det fortsatt sånn, vil være mye med han. Før «slapp» han alt han hadde dersom det var noe. Kom alltid og stilte opp, prioriterte tid med meg osv.. men nå er jeg liksom alltid nr 3. noe jeg forstår fordi livet skjer liksom, men når jeg bare luftet dette i venninne gjengen var det 2-3 stk som sa de aldri hadde gaddet. At dersom etter 1 år, man begynner å nedprioritere hverandre er forholdet dødsdømt, hun ene er i ett tilsynelatende veldig fint forhold og hun sa hun alltid forventet å være nr 1. 

jeg har liksom Latt han styre dette. Har Han tid så har han det. Om ikkje så har ikkje jeg laget dårlig stemning… men de mente jeg var naiv.. dette gjor litt vondt. Er jeg så Forelska at jeg er blitt dum og blind? Hvordan tenker dere?

Anonymkode: 5f2a9...a35

[AnonymBruker]

"Holdt på med" i ett år, innse at dette ikke blir noe forhold og derfor nedprioriterer han deg også. Ja du er blind, du er bare en fuck friend for han, hadde han likt deg hadde han blitt kjæreste med deg og prioritert deg! 

Anonymkode: 551e0...60c

[AnonymBruker]

Det er jo normalt at man prioriterer annerledes iblant også, etter et års tid vil jeg ikke si det er unormalt at man ikke er sammen hele tiden siden man også trenger å gjøre andre ting, som å studere/jobbe, være med andre venner/familie osv. Men det bør jo seff ikke være slik at han aldri prioriterer deg først, man må fortsatt sette av tid til hverandre i et forhold, hvis ikke er det jo dødfødt. 

Så handler det jo litt om hva slags relasjon dere faktisk har hatt. "Holdt på" er jo ikke alltid det samme som kjærester, så det er nok lurt å ta praten før enn siden slik at du vet hva du kan forholde deg til. 

Anonymkode: 5a838...193

[Zooey]

Er dere i et forhold?

Kan du gi et eksempel på hvordan han ikke prioriterer deg?

 

[tussi84]

nei jeg forventet ikke at han droppet alt han hadde av planer for å være sammen med meg isteden. Jeg forventet derimot en balanse gang mellom det å ha kjæreste tid med meg vs det å være sammen med venner/,familie, holde på med egne hobbyer. Det skal ikke bare gå ene veien. I noen tilfeller er det selvfølgelig greit å prioritere mer tid et sted enn et annet. Feks hvis en kompis har det vanskelig, eller noen døde i familien. 

Nå har vi vært sammen en del år, og vært gift i 3 år. Vi har fått barn og ting er noe anderledes. Forventningene er anderledes. Det betyr ikke at han ikke kan være sammen med kompiser, men at mesteparten av fritiden består av å være sammen med barnet vårt (familie tid). Det å være sammen med barnet sitt bør være første prioritet i de fleste tilfeller. Det i mine øyne vil si at man drar ikke ut og fester med kompiser hver helg, slik at man er redusert dagen derpå, og ikke orker gjøre noe med familien. Enn bruker heller ikke mye av ferien sin på å dra på gutte tur, da mesteparten av ferien bør være en ferie med familien for barnet sin del.