Orker ikke tanken på å amme enda en gang

[AnonymBruker]

Jeg ammet nr 1 til hun var 2,5 år. Hun skrek, hylte, dro i genseren min, til slutt ble jeg helt kvalm av følelsen.Enda prøver hun seg.

Nå er jeg gravid 15 uker på vei, og jeg blir uvel av tanken på å amme mer

 

Noen fler i samme situasjon?

 

Anonymkode: 2d010...ff4

[AnonymBruker]

Hvis du i utgangspunktet har lyst til å amme, så kan du eventuelt slutte tidligere enn du gjorde med førstemann?

Jeg hadde også et barn som prøvde seg lenge etterpå, alt for stort til å bli ammet. Barnet måtte bare tåle at jeg satte grenser for meg selv. Gikk og fant melk i kjøleskapet om hun spurte. Snakk om pupp var ikke noe å diskutere en gang, det var bare blankt nei. Fordi det føltes invaderende å få genseren dratt ned og mas om pupp. 

Anonymkode: d4045...13c

[AnonymBruker]

Hvis det ikke føles annerledes når det nærmer seg termin, kan du selvsagt legge opp til å gi flaske. Gjør det som føles riktig for deg ❤️ 

Anonymkode: 57767...cd3

[AnonymBruker]

Da velger du enten å gi flaske med mme, pumpe eller gi det et forsøk og så heller slutte tidligere denne gangen. Har ammet mine til de har vært 14 og 18 mnd gamle, og da har ammeslutt gått veldig fint. De glemmer fort når de er så små heldigvis 😊

Anonymkode: 8b370...a6d

[AnonymBruker]

Jeg ammet til min var 10 måneder, da klarte jeg ikke mer. Hadde ikke ammet om jeg skulle fått flere barn, det var grufullt. Du bestemmer. 

Anonymkode: 601d8...e32

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg ammet min til han var 1 år(og 1 uke, da holdt jeg ikke ut mer), og jeg selv var egentlig klar for å slutte ved 9 mnd. Men jeg hadde satt meg som mål om å amme til barnet var året, så sant jeg hadde melk til det.

jeg ble gravid igjen da barnet var 10-11 mnd, og det gjorde ikke egentlig noe bedre. Jeg har aldri hatt problemer med amming, men jeg presset selv å utsette kroppen min for det - og jeg tror det er der det gikk litt galt. Graviditeten satte hormoner i sving, og jeg gråt hver amming i 1-2 mnd fordi jeg følte helt seriøst at jeg utsatte kroppen min for noe jeg ikke over hode hadde lyst til. Jeg fikk en akutt depresjon og ble bare grinete og sint så fort barnet viste tegn til at han ville ha pupp. Men så fort barnet var blitt året, slutta jeg tvert. Han tok flaske og fikk mme(hadde fått det i et par mnd som tillegg fra før, så var ikke noe problem). 
nå er jeg 32 uker på vei, det er 5 mnd siden jeg slutta å amme - og jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg blir å amme eller ikke. Jeg blir faktisk kvalm av tanken. Vil gi morsmelk, men det føles plutselig helt fraværende å amme, så jeg vurderer å pumpe og heller lage litt ekstra styr med det. 
 

jeg virker sikkert som en skikkelig drittmamma som ble sur og irritert for at barnet søkte kos og trygghet, men på det tidspunktet var jeg så full av hormoner og hadde en begynnende svangerskapsdepresjon som jeg nettopp har begynt å komme meg noe ut av. Jeg elsker barnet mitt over alt, og gleder meg veldig til nr2 kommer. Men jeg vil si, du er ikke alene, og selv fikk jeg høre at det er minst like normalt å føle på dette her - som å føle på noe annet egentlig. Håper du slipper de samme mentale utfordringene som jeg har hatt, og får du det må du søke hjelp tidlig. Det hjelper prosessen litt! Jeg vil råde deg til å ikke tenke så mye på det, og helle gjøre det som føles naturlig når du står i det.. jeg har som sagt ikke tatt noe spesielt standpunkt til det. Hørte et uttrykk, «mamming før amming», og den synes jeg er veldig fin! Ikke utsett kroppen din for noe som føles feil, selv om det gjelder barna. Du må gjøre det som føles riktig for DEG! Lykke til!:)

Anonymkode: 000ba...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ammet nr 1 til hun var 2,5 år. Hun skrek, hylte, dro i genseren min, til slutt ble jeg helt kvalm av følelsen.Enda prøver hun seg.

Nå er jeg gravid 15 uker på vei, og jeg blir uvel av tanken på å amme mer

 

Noen fler i samme situasjon?

 

Anonymkode: 2d010...ff4

Ja og jeg har droppet det denne gangen!Mamming  før amming❤️

Anonymkode: 84637...b67

[AnonymBruker]

Jeg fikk aldri nok melk med første, men var ung mamma og alle godt voksne fagpersoner sa at jeg bare måtte holde ut og legge ofte til brystet. Han hang i brystet mitt 24/7 føltes det som, og barnet hadde "kolikk " til han var 6 måneder. Da ble jeg syk og måtte på medisiner som gjorde at jeg ikke kunne amme lenger (Takk gud for det!). Barnet sluttet med "kolikk" straks det måtte over på flaske. Jeg er ganske sikker på at barnet ikke hadde kolikk, men var konstant sulten i de 6 måneder jeg ammet, og jeg er i etterkant fly forbanna på "ammepolitiet" som ikke så verken min eller barnets fortvilelse, men presset på amming, koste hva det koste ville, ovenfor en ung og usikker førstegangsmor. Kom til og med hjem til meg, og selv om jeg gråt over at det ikke fungerte var det ingen slingringsmonn. Amme MÅTTE jeg gjøre om jeg ønsket barnet vel. 

Neste svangerskapet bestemte jeg meg tidlig for at jeg ikke kom til å amme dersom det ble noe negativt.10 år eldre hadde jeg vett selv til å vite hva som var best for meg og barnet. 

Anonymkode: 7366d...e05

[mereo]

Det er helt opp til deg. Det er ikke jobben til de på føden å belære deg eller «tvinge» deg til å amme. De skal støtte uansett hva du velger!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg fikk aldri nok melk med første, men var ung mamma og alle godt voksne fagpersoner sa at jeg bare måtte holde ut og legge ofte til brystet. Han hang i brystet mitt 24/7 føltes det som, og barnet hadde "kolikk " til han var 6 måneder. Da ble jeg syk og måtte på medisiner som gjorde at jeg ikke kunne amme lenger (Takk gud for det!). Barnet sluttet med "kolikk" straks det måtte over på flaske. Jeg er ganske sikker på at barnet ikke hadde kolikk, men var konstant sulten i de 6 måneder jeg ammet, og jeg er i etterkant fly forbanna på "ammepolitiet" som ikke så verken min eller barnets fortvilelse, men presset på amming, koste hva det koste ville, ovenfor en ung og usikker førstegangsmor. Kom til og med hjem til meg, og selv om jeg gråt over at det ikke fungerte var det ingen slingringsmonn. Amme MÅTTE jeg gjøre om jeg ønsket barnet vel. 

Neste svangerskapet bestemte jeg meg tidlig for at jeg ikke kom til å amme dersom det ble noe negativt.10 år eldre hadde jeg vett selv til å vite hva som var best for meg og barnet. 

Anonymkode: 7366d...e05

Det beste er for barnet er jo å bli ammet om man har det fysiske utstyret som skal til. Og man har nok melk. 

Anonymkode: 2e2cd...70d

[AnonymBruker]

Amming gir absolutt helsefordeler, men en glad og opplagt mor gir også store fordeler. Slapp av nå og bestem deg for å ikke bestemme deg enda. Når ungen kommer kan du prøve å amme som du ville prøvekjørt en bil før du bestemte deg. Hvert måltid har betydning i starten. Etterhvert som månedene går, går også fordelene nedover, så ved 4 måneder er viktigheten så lav at du ikke en gang trenger å ha dårlig samvittighet om du bare har litt aversjoner. Men som sagt er en glad og opplagt mamma viktigere enn veldig mye annet.

Anonymkode: 452e4...ef5

[Perleugla]

Du bestemmer! Barn lever godt på mme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det beste er for barnet er jo å bli ammet om man har det fysiske utstyret som skal til. Og man har nok melk. 

Anonymkode: 2e2cd...70d

Du glemmer en viktig faktor her. Dersom mor ikke liker å amme og blir deprimert og sint av det, så er ikke amming det beste for barnet. En glad og opplagt mamma + mme er bedre. 

Anonymkode: 147b7...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg fikk aldri nok melk med første, men var ung mamma og alle godt voksne fagpersoner sa at jeg bare måtte holde ut og legge ofte til brystet. Han hang i brystet mitt 24/7 føltes det som, og barnet hadde "kolikk " til han var 6 måneder. Da ble jeg syk og måtte på medisiner som gjorde at jeg ikke kunne amme lenger (Takk gud for det!). Barnet sluttet med "kolikk" straks det måtte over på flaske. Jeg er ganske sikker på at barnet ikke hadde kolikk, men var konstant sulten i de 6 måneder jeg ammet, og jeg er i etterkant fly forbanna på "ammepolitiet" som ikke så verken min eller barnets fortvilelse, men presset på amming, koste hva det koste ville, ovenfor en ung og usikker førstegangsmor. Kom til og med hjem til meg, og selv om jeg gråt over at det ikke fungerte var det ingen slingringsmonn. Amme MÅTTE jeg gjøre om jeg ønsket barnet vel. 

Neste svangerskapet bestemte jeg meg tidlig for at jeg ikke kom til å amme dersom det ble noe negativt.10 år eldre hadde jeg vett selv til å vite hva som var best for meg og barnet. 

Anonymkode: 7366d...e05

Tror det er mange med deg som har blitt sviktet av ammefanatikerne. Amming er fint og flott når det fungerer! Men det er så mange ting som kan spille inn. Stakkars babyer og mammaer som må lide fordi amming er sååå viktig og helsepersonell ikke ser nyansene.

Anonymkode: 8ae2d...3be

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fin prat med jordmor om amming. Jeg er førstegangsgravid, og har også tatt brystreduksjon. Dette kan gjøre at det ikke er mulig for meg å amme, eller at det det kan bli litt vanskelig - det kan også gå helt fint. 

Det var godt å prate med henne om det, og hun sa det var helt opp til meg om jeg øsket å prøve eller ikke. Hun ville isåfall skrive det i fødebrevet til sykehuset, og der ville det ikke bli stilt noen spørmål om det. 

For min del har jeg funnet ut at jeg vil prøve, går det lett så kan jeg gjøre det. Men om det blir stress, er vondt eller annet så har jeg en veldig lav terskel for å gå over til mme. Det får også sykehuset beskjed om. 

Kanskje du skal ta en prat med din jordmor om det? Det kan være godt. Og husk at det går helt fint å ikke amme. 

Anonymkode: d471f...5c4