Hvordan hadde du reagert om en venn ikke tåler å snakke om andres følelser?

[AnonymBruker]

La oss si at du hadde åpnet deg opp om noe veldig personlig til en venn. Denne personen reagerer da nærmest med avsky, og blir irritert fordi du følte behov for å få utløp for noen tanker/følelser. Hva hadde du da tenkt om vedkommende? 

Anonymkode: 28734...227

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt selvkritikk på å øse personlige ting til en person som ikke ønsket det. 

Anonymkode: 112f8...51c

[Herro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

La oss si at du hadde åpnet deg opp om noe veldig personlig til en venn. Denne personen reagerer da nærmest med avsky, og blir irritert fordi du følte behov for å få utløp for noen tanker/følelser. Hva hadde du da tenkt om vedkommende? 

Anonymkode: 28734...227

Det avhenger av mange faktorer.

Var det alvorlige ting det var snakk om? Og var vennen din mentalt forberedt på dette? Bruker du vennen din som hobbypsykolog ofte? Har vennen din hatt egne erfaringer med temaet som farger hen?

Det er helt umulig for oss å svare på ut i fra hva det lille du skriver.

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hvor nært forhold dere faktisk har og hva det var du delte.

Er rett og slett ikke alt man skal dele med venner. Man må være nære og enkelt ting bør ikke deles selv med svært nære venner.

Anonymkode: ee05b...5ed

[Gjest Kong Durek]

Kommer helt an på kontekst og tema. Hvis du og kona er familievenner av oss, trenger jeg f.eks. ikke å høre om hvor forelska du er i Marthe fra jobben som du klinte med på julebord. Ikke alt trenger å deles, og ikke alle problemer trenger å gjøres til andres problemer i tillegg.

[Elidaa]

Hadde tenkt at denne personen har issues.. Denne personen har nok heller godt av å høre sånt.. Når hen er så redd for at følelser er virkelige vil jeg tro at hen fornekter sine egne følelser. Å ikke være i kontakt med egne følelser er å avvise en del av seg selv. Å ikke et tegn på styrke, men heller frykt. En slags svakhet hen har når en frykter følelser i så stor grad tenker jeg. 

Jeg hadde bare latt være å snakke mer om sånt med hen. Men, ikke tatt det personlig. Forventer sjelden noe i fra andre mennesker. Da blir man dessverre ofte skuffet. 

[AnonymBruker]

Jeg er ganske åpen. Men lesser ikke på hvem som helst, hva som helst. 

Dvs snakker ikke så mye om sånt generelt. Men. Blir noe som er problematisk for meg iht visse settinger. Så sier jeg ifra i små hint, om at her er vi på et område som er problematisk. Da ser man jo om folk rygger litt eller ikke, spør de får de svar.  Men feks hvis noen raser inn døra mi og tenker at det er greit vi skal drikke mens jeg er hjemme med barna, så vil jeg først si nei. Men begynner maset om at de tåler jo at jeg drikker litt osv. Da sier jeg feks, at jeg er vokst opp med alkohol i huset selv. Så nei, mine barn skal slippe det. De som kjenner meg tar evnt med et par øl til grillmaten. Da det er ok, bare ikke bli beruset med unger i hus. Hverken de eller jeg. Spør de går de høre mer. Spør de ikke så sier jeg ikke mer heller. Trekker de seg bakover, vet jeg at det er en person jeg ikke tar opp noe med. 

Syntes forøvrig det er rart med de som skal tømme alt på meg, og snur ryggen til om jeg tar opp en ting en gang. Det er frekt, da gidder jeg ikke å henge mer. Da er de bare selvopptatte 

Anonymkode: 8e193...c0a