Gjest lumina Skrevet 12. oktober 2005 #1 Skrevet 12. oktober 2005 Min venninne venter barn. Hun er i et forhold, men de økonomiske rammebetingelsene er ikke til stede. Hun selv verken jobber eller studerer, og han er lærling. I dag fortalte hun meg at hun hadde sluttet på p-piller for 3/4 år siden, uten å si noe til samboeren Han tror at hun har blitt gravid på tross av pilla Jeg tror hun venta seg støtte av meg, men jeg ble helt rasende. Hvordan kan hun forvente aksept for sånn nedrig lureri? Fordømmer handlingen hennes totalt. Jeg måtte bare si at jeg måtte gå før jeg sa noe jeg kom til å angre på... SEr ikke hvordan jeg skal kunne støtte henne gjennom svangerskapet som hun åpenbart ville jeg skulle.. hun ville at jeg skulle være gudmor nemlig. Jeg vil jo på den andre siden gjerne stille opp for barnet.. kanskje jeg roer meg litt etterhvert, "skaden" er jo allerede skjedd... Men jeg hadde aldri klart å lure min kjære.. bare tanken på de store blå tillitfulle øynene.. nei aldri.. Burde jeg si noe til mannen? Begge er mine venner. Kunne kanskje bedt henne selv fortelle sannheten - ellers gjør jeg det! Blir bare så frustrert, skjønner ikke at noen kan være så egoistiske at de trikser seg til å bli mor :evil: det er ikke akkurat sånn at det begynner å haste heller, hun er 22 år.....
Gjest Bellatrix Skrevet 12. oktober 2005 #2 Skrevet 12. oktober 2005 Jeg skjønner at du er sinna, men jeg ville ikke sagt noe til mannen med mindre han har gitt klart uttrykk for at han ikke vil ha barn.
Tusenfryd Skrevet 12. oktober 2005 #3 Skrevet 12. oktober 2005 Noen jenter er faktisk så, ja, hva slags ord passer best? Jeg synes det er en forkastelig handling det hun har gjort, å lyve og lure har jeg aldri hatt sansen for. Hva du skal gjøre? Vel det lille barnet som kommer, trenger deg. Trenger deg veldig med en sånn mor. Hvem skal ellers lære det å opptre sannferdig og redelig? Fortell venninnen din hav du mener, men barnet har jo ikke gjort noe galt.
Wonderwoman Skrevet 12. oktober 2005 #4 Skrevet 12. oktober 2005 Sånt gjør man bare ikke. Synes ikke du skal blande deg borti det nå. "Skaden" er jo allerede skjedd... Vil bare bli verre for alle involverte. Men fy flate så utrolig råttent gjort...
Gjest Bøllefrøet Skrevet 12. oktober 2005 #5 Skrevet 12. oktober 2005 Det er veldig dårlig gjort av henne, ja.. Dessverre er det for mange jenter/kvinner som gjør sånt Men allikevel syns jeg ikke du burde fortelle noe til mannen hennes, blir bare verre av det tror jeg..
Gjest lumina Skrevet 12. oktober 2005 #6 Skrevet 12. oktober 2005 Han vil ikke ha barn. Venninnen min har mast om det siden de ble sammen omtrent.. Han har sagt at han EN dag vil ha barn, når alt er tilrettelagt..økonomi, husvære (de bor i en liten hybel - 40 kvadrat - med et lite soverom) og når forholdet er stabilisert. Hun har vært utro mange ganger.. Skjønner ikke hvordan det skal gå. HUn er hjemme hele dagen, mens han som lærling jobber gjerne fra 0800 til 2200 flere dager i uka. Likevel nekter hun å ta seg av husarbeidet. Har faktisk ikke hørt hans side av dette, men hun fortalte meg at hun var sur fordi han hadde sagt at hun burde ta det meste når hun gikk hjemme uansett.. Skjønner ikke hvordan det skal gå. Jeg skal selvsagt stille opp for ungen, 100%.. Har ikke planlagt egene på de neste 5 åra så tar gjerne på meg en liten gudsønn/datter... tror bare ikke barnet får det bra hos dem
Gjest rabrabara Skrevet 13. oktober 2005 #7 Skrevet 13. oktober 2005 Høres ut som om et barn kanskje kan bli en påkjenning for forholdet hvis hennes versjon stemmer. Men samtidig har jeg ikke villet sagt noe, dette er mellom dem uansett hvor feil du synes det er. DErsom du sa noe og han begynte å mislike henne for å ha ført ham bak lyset kunne jo forholdet ryke og barnet må leve med foreldre som ikke er sammen. Jeg hadde iallefall ikke sagt noe. Da jeg fikk tvillingene flytta vi hjem til Norge og hadde ikke jobb eller inntekt her, så vi slet økoomisk og bodde på 50 kvadrat med ett soverom, men det gikk og gutta er det beste som har hendt oss. Og jeg hadde også blitt irritert hvis min samboer hadde sagt til meg at jeg burde ta husarbeidet siden jeg allikvel er hjemme. Det hun gjprde er ikke riktig, men det er gjort og så er det opp til dem.
Gjest Gjest Skrevet 13. oktober 2005 #8 Skrevet 13. oktober 2005 Å late som at hun går på pillen og blir gravid til tross for pillen er en hån mot de som faktisk har blitt gravid når de har brukt prevensjon. For pga. slike damer vil alle menn tro at alle kvinner lurer dem. Men å si noe til mannen hadde jeg nok ikke gjort allikevel, selv om jeg hadde hatt problemer med å la være å si noe hvis jeg hadde kommet opp i en situasjon hvor hun sammen med han hadde pratet om at det var så utgjort at hun ble gravid når hun gikk på pillen og hvor forferdelig dårlig det passet inn i planene deres. Noe som faktisk kan skje hvis du er omgangsvenner med begge to.
Gjest Pjusk Skrevet 13. oktober 2005 #9 Skrevet 13. oktober 2005 Da jeg fikk tvillingene flytta vi hjem til Norge og hadde ikke jobb eller inntekt her, så vi slet økoomisk og bodde på 50 kvadrat med ett soverom, men det gikk og gutta er det beste som har hendt oss. Og jeg hadde også blitt irritert hvis min samboer hadde sagt til meg at jeg burde ta husarbeidet siden jeg allikvel er hjemme. ← Hvorfor det? Jeg kan skjønne at man i den første hektiske babytiden (og spesielt for dere som fikk tvillinger) at far må ta kanskje mesteparten av husarbiedet. Men senere når mor likevel er hjemme, synes jeg ikke det er riktig at husarbeidet skal deles 50 - 50. Og i dette tilfelle måtte jo mannen gjøre husarbeidet til tross for at hun gikk hjemme hele dagen uten barn.... Synes forøvrig personen som er omtalt i hovedinnlegget har oppført seg helt fryktelig (hvis versjonen stemmer). Men jeg ville nok ikke fortalt det til barnefaren. Det virker som de har issues nok fra før som må løses...
Gjest Gjest Skrevet 13. oktober 2005 #10 Skrevet 13. oktober 2005 Å late som at hun går på pillen og blir gravid til tross for pillen er en hån mot de som faktisk har blitt gravid når de har brukt prevensjon. For pga. slike damer vil alle menn tro at alle kvinner lurer dem. Men å si noe til mannen hadde jeg nok ikke gjort allikevel, selv om jeg hadde hatt problemer med å la være å si noe hvis jeg hadde kommet opp i en situasjon hvor hun sammen med han hadde pratet om at det var så utgjort at hun ble gravid når hun gikk på pillen og hvor forferdelig dårlig det passet inn i planene deres. Noe som faktisk kan skje hvis du er omgangsvenner med begge to. ← Samme her. Hadde nok hatt litt problemer med å se han inn i øynene igjen også. Stakkars fyr, for et kvinnfolk!
Gjest lumina Skrevet 13. oktober 2005 #11 Skrevet 13. oktober 2005 Har fått snakket med henne i dag.. roet meg betraktelig ned. Godtar ikke handlingen hennes, men hun er min venn og jeg velger å støtte barnet - og da henne også... Jeg har fått litt fornuft i henne nå. Hun skal si det til barnefaren. De får nok en tøff periode, men jeg tror han blir. Hun skal også ta de siste fagene hun trenger for å få studiekompetanse som privatist mens hun er gravid. Hun ba meg være "avlastingshjem" for barnet når det kommer. Jeg kan ikke se hvordan hun skal trenge det - for hverdagen hennes er ikke akkurat hektisk fra før.. men jeg liker babyer så jeg sa mnjaaaa. skal jo være gudmor for knøttet så. Håper det går bra ..
Gjest Gjest Skrevet 13. oktober 2005 #12 Skrevet 13. oktober 2005 Har fått snakket med henne i dag.. roet meg betraktelig ned. Godtar ikke handlingen hennes, men hun er min venn og jeg velger å støtte barnet - og da henne også... Jeg har fått litt fornuft i henne nå. Hun skal si det til barnefaren. De får nok en tøff periode, men jeg tror han blir. Hun skal også ta de siste fagene hun trenger for å få studiekompetanse som privatist mens hun er gravid. Hun ba meg være "avlastingshjem" for barnet når det kommer. Jeg kan ikke se hvordan hun skal trenge det - for hverdagen hennes er ikke akkurat hektisk fra før.. men jeg liker babyer så jeg sa mnjaaaa. skal jo være gudmor for knøttet så. Håper det går bra .. ← "avlastningshjem" ? Om hun mener avlastningshjem som går under offentlig regi, så må vel det vurderers av barnevernet? Hun der høres ikke helt god ut...
Gjest Gjest Skrevet 13. oktober 2005 #13 Skrevet 13. oktober 2005 Hun mener at jeg burde ha barnet en dag i uka... jeg sa ikke ja til det akkurat, sa snarere ja/tja/nja til å støtte og være barnevakt når det passer for oss begge....
Gjest lumina Skrevet 13. oktober 2005 #14 Skrevet 13. oktober 2005 ja var meg over.... Hun har alltid virka veldig oppegående... inntil for ca et år siden.. Hun begynte å treffe en annen... tror ikke han behandlet henne pent men så har ikke hun behandlet samboeren sin så pent så synes ikke synd på henne fordi elskeren var slem mot henne.....
Gjest Bellatrix Skrevet 13. oktober 2005 #15 Skrevet 13. oktober 2005 "avlastningshjem" ? Om hun mener avlastningshjem som går under offentlig regi, så må vel det vurderers av barnevernet? Hun der høres ikke helt god ut... ← Enig. Man kan da ikke bare bestemme seg for at det vil man ha og peke ut en.
Gjest Twigi ii Skrevet 13. oktober 2005 #16 Skrevet 13. oktober 2005 Vedr. avlastningshjem: Gjør det helt klart for din venninne at du IKKE kan avtale nå at du skal stille opp fast en dag i uka - uansett hva dere kaller det. Hun trumfer gjennom å få et barn, (tross umodenhet) da må hun selv kunne ta seg av det. Hvis du sier ja til dette nå (avlastning), kan du risikere å ende opp i en forpliktelse som blir alt for krevende for deg. Å være gratis avlaster på fast basis, det er rett og slett for mye forlangt av en venninne. Når tiden kommer, kan du en gang i blant passe barnet noen timer - men ikke forplikt deg til noe fast. Før du vet ordet av det, blir du konfrontert med at du "lovet" å stille opp, mens du kanskje opplever andre ting som gjør at du ikke kan eller vil være reservemamma. Livet forandrer seg. Joda, man skal selvfølgelig ta vare på venner, men det hender også at man mister venner over tid. Denne venninnen din høres ut som om hun beveger seg ut av den rollen, og da skal ikke du være forpliktet til å være hennes venninne i 10 år til bare fordi du har en gammel "forpliktelse" fordi hun fikk barn.
Gjest Rambo Skrevet 13. oktober 2005 #17 Skrevet 13. oktober 2005 Vær så snill å si at dette er kødd!!! Jeg var halveis med helt til "hun vil at jeg skal ha barnet en dag i uken" og "avlastningshjem" kom inn i bildet. Dersom dette er sant...
tobo Skrevet 13. oktober 2005 #18 Skrevet 13. oktober 2005 KJÆRRING!!! Burde vært ført opp på lista over korttenkte personer. MED FULLT NAVN!!!!
Gjest Gjest Skrevet 14. oktober 2005 #19 Skrevet 14. oktober 2005 Hun mener at jeg burde ha barnet en dag i uka... jeg sa ikke ja til det akkurat, sa snarere ja/tja/nja til å støtte og være barnevakt når det passer for oss begge.... ← 1 dag i uka Hun er jammen ikke snau! Og hun er ikke engang enslig i utgangspunktet Stakkars unge sier jeg bare Og stakkars samboer. Slik som du beskrivr henne så er det vel en fair sjangse at han ikke engang er faren
Gjest lumina Skrevet 14. oktober 2005 #20 Skrevet 14. oktober 2005 Tror han er faren ... troooor... Har liksom lenge tenkt på å kutte henne ut fordi hun var blitt litt... ja.. men kan jo ikke gjøre det NÅ? med tanke på ungen.. som sagt (kanskje ikke godt formulert) prøver å snakke jenta til fornuft... har prøvd å foreslå abort faktisk, for barnets beste - men det var ikke aktuelt.. Da hun ba meg om å ha barnet en gang i uka ca sa jeg nei, MEN jeg sa at jeg kanskje kunne være barnevakt når det passet .. Merkelig hvordan en i utgangspunktet fornuftig jente kan snu sånn på relativt kort tid (et år)... har lekt med tanken at hun kanskje er psykisk syk..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå