Mannen vil jeg skal være husmor og ikke jobbe. Jeg vet ikke hva jeg skal synes om det.

[AnonymBruker]

Han tjener så mye at det gir mening at jeg ikke jobber. Rent økonomisk så tjener vi mer på at han er tatt vare på og slipper å tenke på noe som har med hus og barn å gjøre. Han tjener på en måned, det jeg får på et år. 
 

Han unner meg å jobbe akkurat så mye som jeg gidder og bare det jeg trenger for det sosiale. 

Jeg setter pris på at han ser det som sin plikt at jeg får alt jeg peker på. Han er stolt av at han kan gi meg og vårt barn det, og at han forsørger sin familie så vi ikke mangler noe. 
 

Liten del av meg føler han nyter at jeg er og blir mer økonomisk avhengig av han. At han da får den tryggheten på at det blir vanskeligere for meg å dra. (Ikke at jeg ønsker å dra, men jeg håper dere skjønner hva jeg mener). 
 

At han får mer makt over meg. Når jeg nevner at jeg ønsker å studere noe og ta en bachelor, så blir han følsom og lei seg og spør om det er fordi jeg mangler noe. Han spør hva han gjør galt som gjør at jeg ikke er fornøyd med alt jeg får. 
 

Det å ønske å ta utdanning og ha egen jobb betyr jo ikke at jeg planlegger om å gå fra han. 

Kan noen bare forklare logikken her? Jeg blir litt låst og klarer ikke å være objektiv. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere eller forholde meg til ting her. 

Anonymkode: 5d1ac...06e

[AnonymBruker]

Nei det må du aldri finne på å godta, husk om det blir slutt en dag sitter du igjen som en stor taper. Husk å tenk på deg selv og sikre fremtiden din uavhengig en mann!

Anonymkode: e3113...0a9

[Sansx]

De fleste forhold tar slutt en gang. Det blir vanskelig med jobb og pensjon, hvis du bare trør hjemme i masse år. Alle bør kunne forsørge seg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg er forresten i arbeid per i dag. Vi snakker om at jeg trapper ned og etterhvert går ned i stillingsprosent. Jeg er forsåvidt ikke uenig med han. 
 

ts 

Anonymkode: 5d1ac...06e

[Sansx]

Jaja du ser selv. 

[AnonymBruker]

Ta absolutt videreutdanning om du har lyst og mulighet til det. 

Anonymkode: 807dd...927

[AnonymBruker]

Husk at menn liker å føle seg som en beskytter og forsørger. Det ligger naturlig i dem. Jeg har også en sånn mann. Den dagen jeg slutter helt å jobbe skal vi ordne en avtale som gjør at jeg sikrer meg økonomisk dersom det blir skilsmisse. Feks at jeg sitter igjen med huset og bil og en sum, slik at jeg klarer meg uansett i perioden det tar å skaffe seg jobb. Å ha en slik avtale bør være selvfølgelig hvis man vet at innstillingen er at man aldri trenger å tenke på den. Litt som en livsforsikring. Det viktigste er å føle på hva som blir rett for deg, og at du vet om han er riktig mann og lojal mot deg. 

Anonymkode: 4001d...4d4

[AnonymBruker]

Sansx skrev (Akkurat nå):

De fleste forhold tar slutt en gang. Det blir vanskelig med jobb og pensjon, hvis du bare trør hjemme i masse år. Alle bør kunne forsørge seg selv. 

Vi er lykkelig gift og har ingen ønsker om å gå fra hverandre. Jeg er litt redd for at å trappe ned k stillingsprosent vil påvirke dynamikken i vårt forhold. Om han begynner å behandle meg annerledes for eksempel. Han sier det ikke vil skje.

ts 

Anonymkode: 5d1ac...06e

[Entern]

Ønsker du at mannen din i praksis skal ha full kontroll?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er lykkelig gift og har ingen ønsker om å gå fra hverandre. Jeg er litt redd for at å trappe ned k stillingsprosent vil påvirke dynamikken i vårt forhold. Om han begynner å behandle meg annerledes for eksempel. Han sier det ikke vil skje.

ts 

Anonymkode: 5d1ac...06e

Husk at bare om du jobber redusert feks 80 % over mange år så vil det få stor betydning for pensjonen din, så eventuelt hadde jeg ønsket krevd at mannen sparte til pensjonen og kontrakt på det...

Anonymkode: e3113...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husk at bare om du jobber redusert feks 80 % over mange år så vil det få stor betydning for pensjonen din, så eventuelt hadde jeg ønsket krevd at mannen sparte til pensjonen og kontrakt på det...

Anonymkode: e3113...0a9

Dette! 

Anonymkode: aa0ec...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Husk at menn liker å føle seg som en beskytter og forsørger. Det ligger naturlig i dem. Jeg har også en sånn mann. Den dagen jeg slutter helt å jobbe skal vi ordne en avtale som gjør at jeg sikrer meg økonomisk dersom det blir skilsmisse. Feks at jeg sitter igjen med huset og bil og en sum, slik at jeg klarer meg uansett i perioden det tar å skaffe seg jobb. Å ha en slik avtale bør være selvfølgelig hvis man vet at innstillingen er at man aldri trenger å tenke på den. Litt som en livsforsikring. Det viktigste er å føle på hva som blir rett for deg, og at du vet om han er riktig mann og lojal mot deg. 

Anonymkode: 4001d...4d4

Det har vi snakket om selv før det ble noe tema at jeg kan jobbe mye mindre hvis jeg vil. 
 

Siden han alltid har tjent så mye mer enn meg så har jo den ubalansen vært der, og jeg ble tidlig skriftlig økonomisk sikret ved skilsmisse. Han gjorde det tidlig for å vise at han ønsker å satse på meg. Det var utrolig søtt gjort og jeg satte stor pris på det.❤️ Det ga en god trygghet og bekymringsfri hode. 
 

Jobber du mindre? Eller har dere snakket om at du kan gjøre det hvis du vil?

 

ts 

Anonymkode: 5d1ac...06e

[AnonymBruker]

Entern skrev (3 minutter siden):

Ønsker du at mannen din i praksis skal ha full kontroll?

Nei egentlig ikke. Jeg føler at han vil føle seg tryggere på vårt forhold hvis han får det. Litt rart og vanskelig å forklare. 

Anonymkode: 5d1ac...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei egentlig ikke. Jeg føler at han vil føle seg tryggere på vårt forhold hvis han får det. Litt rart og vanskelig å forklare. 

Anonymkode: 5d1ac...06e

Ts 

Anonymkode: 5d1ac...06e

[AnonymBruker]

Hva tenker du om det selv da, TS? Er du komfortabel med å være husmor eller har du større ambisjoner? Hvis den sistnevnte gjelder så synes jeg at du skal følge hjertet ditt og gå frem på en måte som er givende for deg selv. Hvis du heller vil det første så er det ingenting galt med det heller, men da må en ta ulempene med i betraktning spør du meg da. Det er jo en ørliten sjanse for at du en dag kan bli stående uten noe som helst, og da er det kjedelig å skulle angre på mulighetene du ikke tok. Hva tenker du?

Anonymkode: 43bd0...5b8

[fjærestein]

Hva vil du ?

si til ham du er glad for det han tilbyr deg og spør om han ønsker helst å gi deg det du ønsker deg i livet?

For meg ville det ikke vært å surre hjemme. Om noen gav meg økonomisk frihet ville jeg f.eks studert og utviklet meg, det ville vært lurt men det ville også gitt meg stor glede. Og jeg ville sagt dette og takket for at jrg kunne gjøre dette Å tråkke rundt uten hjemme, uten å prate med andre folk, ville gjort meg deppa. Jeg vil være en del av verden

Hva vil du ?

jeg syns det er ett dårlig tegn at han vil bure deg hjemme fordi det gjør ham tryggere. Kjærligheten er ett skummelt prosjekt og det må en neste stå i uten å bure den andre inne. Er han så usikker, hvor går da grensen for hva han « vil tillate» Vil den bli mindre og mindre. Skal du gi opp endel av din vilje hver gang han blir usikker og snurt ? Eller skal du kreve at om han elsker så må han stole på deg.

Endret 12. desember 2021 av fjærestein
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Er det ikke kjedelig å tasse rundt hjemme, rydde og vaske? Kan du ikke leie noen til det, så kan du ha en morsom jobb? Du kan jo jobbe mindre enn 100% når dere får barn, for å følge opp dem godt.

Anonymkode: 69a69...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei egentlig ikke. Jeg føler at han vil føle seg tryggere på vårt forhold hvis han får det. Litt rart og vanskelig å forklare. 

Anonymkode: 5d1ac...06e

Selvfølgelig. Han vil ha noe trygt som han har full kontroll på å komme hjem til. Du kommer til å kjede livet av deg, bli masete og ulykkelig. Han kommer til å oppfatte deg som ei sur kjerring, blir lei og begynner å ligge med andre bak din rygg. Gratulerer med å planlegge et grått, ensomt liv med bare utakknemlighet. 

Anonymkode: 29aaf...bb0

[AnonymBruker]

Hva skal du fylle dagene med, om du jobber redusert? 

Anonymkode: 807dd...927

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva tenker du om det selv da, TS? Er du komfortabel med å være husmor eller har du større ambisjoner? Hvis den sistnevnte gjelder så synes jeg at du skal følge hjertet ditt og gå frem på en måte som er givende for deg selv. Hvis du heller vil det første så er det ingenting galt med det heller, men da må en ta ulempene med i betraktning spør du meg da. Det er jo en ørliten sjanse for at du en dag kan bli stående uten noe som helst, og da er det kjedelig å skulle angre på mulighetene du ikke tok. Hva tenker du?

Anonymkode: 43bd0...5b8

Jeg tenker at jeg stoler på mannen min og vi kommer til å bli gamle sammen. 

Jeg har sagt meg enig i å trappe ned og jobbe mindre og etterhvert kun jobbe den stillingsprosent som jeg føler at jeg trenger for å tilfredsstille det sosiale behov og bare for å komme seg litt ut.
 

Jeg vil mer enn gjerne være hjemme og passe hus og barn og passe på mannen min. Jeg tror jeg likevel har behov for noe mental stimuli og vil ta en bachelor som nettstudie for å ha noe å holde på med. Jeg har tenkt at det kan være en fin løsning. Hva synes du?
 

ts 

Anonymkode: 5d1ac...06e