Sjansene for mutasjon.

[Gamle Smukka]

Jeg har stusset på en ting her... Det blir hele tiden fremhevet at mutasjoner og farlige sådan oppstår i de områder med lav vaksinasjon. Hvorfor det? Er det ikke mer logisk at mindre farlige mutasjoner oppstår nettopp der viruset smitter lett og  uhindret av vaksiner?

Man skulle tro at farligere mutasjoner oppstår nettopp i land og områder med vaksinerte, da viruset må "slite" mer for å omgå vaksinene, og at endringspotensialet da er større?

[Collan]

Forklaringen er som følger: Mutasjoner oppstår hele tiden når organismer formerer seg. De fleste mutasjonene har feil/endringer i arvematerialet som gjør dem enten svært lite levedyktige eller i alle fall mindre levedyktige enn "originalen". Men av og til oppstår det mutasjoner som har bedre egenskaper for overlevelse enn originalvarianten.

Et lærebokeksempel på dette er en møll som lever på stammen på bjerketrær. Den er vanligvis ganske hvit og går dermed i ett med barken på stammen. Under den industrielle revolusjon i England ble trestammene mørkere på grunn av sot fra brenning av kull. Det var noen av møllene som hadde et gen som gjorde dem mer eller mindre svarte. Vanligvis var disse veldig synlige på stammen, dermed ble de i mye større grad spist av f. eks. fugler, og fikk i liten grad formert seg. Nå var det plutselig en fordel å være mørk, og de mørke overlevde i mye større grad og ble dominerende. Utover på 1900-tallet fikk man gradvis både renset utslippene fra kullforbrenning men også fjernet en del av den. Dermed ble trestammene igjen hvite, og etter kort tid var hvite møll dominerende. 

Sjansen for at mutasjoner oppstår øker med antallet ganger organismen, i dette tilfelle coronaviruset, formerer seg. De vaksinene vi har gir svært god beskyttelse mot å bli smittet av det originale coronaviruset; Pfizers fase 3-studie viste 95% beskyttelse, der man brukte drøyt 43 000 forsøkspersoner, hvorav halvparten fikk placebo. Jeg har skrevet om hvordan man regner ut tallet 95% tidligere.

Vaksinene gir noe mindre beskyttelse mot å bli smittet av deltavarianten, men likevel svært god beskyttelse mot å utvikle alvorlig forløp. Merk deg dette: De gir mindre beskyttelse mot å bli smittet av deltavarianten, men likevel mye bedre beskyttelse enn om man ikke er vaksinert i det hele tatt. Dermed vil det skje mye mindre smitte i en befolkning med høy vaksineandel enn i en befolkning med lav vaksineandel, forutsatt at andre faktorer som har noe å si for smittenivået er omtrent like. 

Det er store forskjeller mellom Afrika og Europa, men de fleste av dem teller i negativ retning for Afrikas del, dvs. de bidrar til mer menneskelig kontakt og dermed mer smitte. Afrikanske land har f. eks. en mye lavere andel av arbeidsstyrken som kan gjøre jobben sin fra hjemmekontor. Mange bor også mye trangere enn i folk i europeiske land; det er ikke mulig for en person i en familie i en township i Durban å isolere seg fra resten av familien, de deler et blikkskur. Ikke minst bor det flere mennesker i Afrika enn i Europa, det bidrar også til at viruset totalt sett går gjennom flere smittetrinn der.

Så antallet ganger viruset formerer seg er mye lavere i Europa enn i Afrika både på grunn av høyere vaksinenivå i Europa og andre faktorer (kort sagt I-land vs. utviklingsland) som gjør det vanskeligere å kontrollere smittesituasjonen i Afrikanske land. Dermed er det mye større sjanse for at nye og skumle situasjoner oppstår i Afrika enn i Europa. 

[Collan]

Eksempelet jeg brukte med møllen er ikke helt ekvivalent med utviklingen av coronamutasjoner, siden både svarte og hvite møll fantes før den industrielle revolusjon. Det var endringer i miljøet som gjorde at den svarte ble dominerende. 

Jeg kommer ikke på noe helt analogt eksempel akkurat nå, men jeg tenkte jeg kunne nevne dette: Alle de nye og mer smittsomme mutasjonene har oppstått i områder med høy smittespredning. Kina fikk relativt rask kontroll over smitten, og har beholdt kontrollen siden. I følge VGs oversikt har Kina ca. 1100 smittetilfeller siste 14 dager. 

Først fikk vi en brasiliansk og en britisk mutasjon sånn omtrent samtidig. Brasil har hatt svært høy smittespredning, blant annet på grunn av wannabe-diktatoren Bolsonaro, som tragisk insisterer på at "det bare er en liten forkjølelse". I vinterhalvåret 2020/2021 var det i noen større byer i Brasil så mye smitte at helsevesent brøt fullstendig sammen, og bortimot alle ble smittet. Så kom den brasilianske mutasjonen som viste seg å smitte folk som hadde vært syke med originalviruset. 

Dette kunne skjedd i ei bygd i Norge, men det er mest sannsynlig at det skjer på steder med høy befolkningstetthet og mye smitte. Da blir det mange reproduksjoner av viruset og rikelige muligheter for at mutasjoner som er mer levedyktige oppstår. 

[Gamle Smukka]

Takk for god forklaring.

[Enda en tulling]

Collan skrev (1 time siden):

Forklaringen er som følger: Mutasjoner oppstår hele tiden når organismer formerer seg. De fleste mutasjonene har feil/endringer i arvematerialet som gjør dem enten svært lite levedyktige eller i alle fall mindre levedyktige enn "originalen". Men av og til oppstår det mutasjoner som har bedre egenskaper for overlevelse enn originalvarianten.

Et lærebokeksempel på dette er en møll som lever på stammen på bjerketrær. Den er vanligvis ganske hvit og går dermed i ett med barken på stammen. Under den industrielle revolusjon i England ble trestammene mørkere på grunn av sot fra brenning av kull. Det var noen av møllene som hadde et gen som gjorde dem mer eller mindre svarte. Vanligvis var disse veldig synlige på stammen, dermed ble de i mye større grad spist av f. eks. fugler, og fikk i liten grad formert seg. Nå var det plutselig en fordel å være mørk, og de mørke overlevde i mye større grad og ble dominerende. Utover på 1900-tallet fikk man gradvis både renset utslippene fra kullforbrenning men også fjernet en del av den. Dermed ble trestammene igjen hvite, og etter kort tid var hvite møll dominerende. 

Sjansen for at mutasjoner oppstår øker med antallet ganger organismen, i dette tilfelle coronaviruset, formerer seg. De vaksinene vi har gir svært god beskyttelse mot å bli smittet av det originale coronaviruset; Pfizers fase 3-studie viste 95% beskyttelse, der man brukte drøyt 43 000 forsøkspersoner, hvorav halvparten fikk placebo. Jeg har skrevet om hvordan man regner ut tallet 95% tidligere.

Vaksinene gir noe mindre beskyttelse mot å bli smittet av deltavarianten, men likevel svært god beskyttelse mot å utvikle alvorlig forløp. Merk deg dette: De gir mindre beskyttelse mot å bli smittet av deltavarianten, men likevel mye bedre beskyttelse enn om man ikke er vaksinert i det hele tatt. Dermed vil det skje mye mindre smitte i en befolkning med høy vaksineandel enn i en befolkning med lav vaksineandel, forutsatt at andre faktorer som har noe å si for smittenivået er omtrent like. 

Det er store forskjeller mellom Afrika og Europa, men de fleste av dem teller i negativ retning for Afrikas del, dvs. de bidrar til mer menneskelig kontakt og dermed mer smitte. Afrikanske land har f. eks. en mye lavere andel av arbeidsstyrken som kan gjøre jobben sin fra hjemmekontor. Mange bor også mye trangere enn i folk i europeiske land; det er ikke mulig for en person i en familie i en township i Durban å isolere seg fra resten av familien, de deler et blikkskur. Ikke minst bor det flere mennesker i Afrika enn i Europa, det bidrar også til at viruset totalt sett går gjennom flere smittetrinn der.

Så antallet ganger viruset formerer seg er mye lavere i Europa enn i Afrika både på grunn av høyere vaksinenivå i Europa og andre faktorer (kort sagt I-land vs. utviklingsland) som gjør det vanskeligere å kontrollere smittesituasjonen i Afrikanske land. Dermed er det mye større sjanse for at nye og skumle situasjoner oppstår i Afrika enn i Europa. 

Antallet mutasjoner er ikke så interessant i seg selv, mer interessant er det hvilke mutasjoner som har evolusjonsmessige fordeler og her kan både vaksiner og tiltak være med på å gi fordeler til vaksine- og tiltaksresistente varianter.

Normal har også mildere virusvarianter en fordel, siden de som er smittet av dem er mer tilbøyelige til å være ute og spre dem, mens de andre blir liggende i senga. Når så både friske, småsyke og veldig syke tvinges til å være hjemme samtifig får man ikke nødvendigvis en slik utvikling.

En annen ting er at det er antall generasjoner, ikke antall mutasjoner, som avgjør hvor mye nye varianter vil avvike fra originalviruset. Jo mer smittespredning jo færre generasjoner, og omvendt-

Forøvrig har korona aldri vært noe stort problem i Afrika, med eller uten vaksiner, med eller uten tiltak. Det er heller ingen grunn til å tro at Afrika er noe mer av en mutasjonsfabrikk enn andre verdensdeler. At omikron først ble påvist i Sør-Afrika betyr ikke at den oppsto der. Den har blitt påvist mange andre steder i verden også, og opprinnelsen er fortsatt et mysterium. Når det er sagt, er det lite som tyder på at den fortjener alt dramaet som lages rundt den, da.

[Collan]

2 hours ago, Enda en tulling said:

Antallet mutasjoner er ikke så interessant i seg selv, mer interessant er det hvilke mutasjoner som har evolusjonsmessige fordeler og her kan både vaksiner og tiltak være med på å gi fordeler til vaksine- og tiltaksresistente varianter.

Normal har også mildere virusvarianter en fordel, siden de som er smittet av dem er mer tilbøyelige til å være ute og spre dem, mens de andre blir liggende i senga. Når så både friske, småsyke og veldig syke tvinges til å være hjemme samtifig får man ikke nødvendigvis en slik utvikling.

En annen ting er at det er antall generasjoner, ikke antall mutasjoner, som avgjør hvor mye nye varianter vil avvike fra originalviruset. Jo mer smittespredning jo færre generasjoner, og omvendt-

Forøvrig har korona aldri vært noe stort problem i Afrika, med eller uten vaksiner, med eller uten tiltak. Det er heller ingen grunn til å tro at Afrika er noe mer av en mutasjonsfabrikk enn andre verdensdeler. At omikron først ble påvist i Sør-Afrika betyr ikke at den oppsto der. Den har blitt påvist mange andre steder i verden også, og opprinnelsen er fortsatt et mysterium. Når det er sagt, er det lite som tyder på at den fortjener alt dramaet som lages rundt den, da.

Det jeg har uthevet er helt galt. Det kunne vært riktig hvis vi forestilte oss at man tok originalviruset, dyrket det fram i laboratorium og infiserte en veldig stor andel av befolkningen. I praksis gir høy smittespredning i en befolkning et større antall generasjoner, og større sjanse for mutasjoner. 

Nye, skumle mutasjoner har skjedd på steder med få eller ingen smittevernstiltak, slik som Brasil i store deler av 2020. Som sagt, i noen store byer i Brasil ble omtrent hele befolkningen smittet. Som konsekvens av den høye spredningen oppsto det en mutasjon som smittet folk som hadde hatt originalviruset. Våren 2021 fikk vi deltamutasjonen fra Indoa. Myndighetene åpnet for religiøse fester, med ekstremt stor smittebølge som konsekvens, og etterhvert deltamutasjonen. Vinteren 2020/2021 var det høy smittespredning i Storbritannia, og vi fikk det som skulle bli hetende alfamutasjonen. Det var også en annen sørafrikanske mutasjon før omikron. 

Kina derimot har hatt rimelig stålkontroll på smitten siden april/mai 2020. Vi har ikke hørt om noen kinesisk mutasjon på tross av at Kina har 1,4 milliarder innbyggere, nettopp fordi det har vært så lite smitte i befolkningen.

Til begynnelsen: Antallet mutasjoner er interessant fordi i henhold til de store talls lov må vi normalt opp i et stort antall mutasjoner før det kommer en som sprer seg bedre enn originalen. Det kan teoretisk skje i ei lita bygd i Norge, men sjansen er ekstremt mye større på steder med høy smittespredning. 

Det eneste du har rett i er at en variant som ikke gjør folk så syke, men som smitter omtrent like bra som originalen eller bedre, på sikt vil bli dominerende fordi folk da ikke i så stor grad vil legge seg i senga hjemme, men ferdes ute blant andre folk. 

Afrika har i snitt en ganske ung befolkning og har dermed ikke blitt like hardt rammet som f. eks. Nord-Italia, som har/hadde en ganske høy snittalder, men bare Sør-Afrika har over 90 000 døde i henhold til VGs oversikt. 

Det kan diskuteres om omikron oppsto i Sør-Afrika, men de mutasjonene som har kommet til nå viser at mutasjoner som er mer smittsomme oppstår på steder med høy smittespredning og stor befolkning.