Har mannen min en flamme jeg bør frykte?

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg gjorde det slutt etter mange år sammen. Han valgte å flytte ut fordi han var lei av å ikke ha det bra, men jeg var ikke helt klar og følte derfor at han dumpet meg, og det til fordel for noen andre.

Mannen min begynte å dra ut med venner og kollegaer. Plutselig ble han mye mer sosial enn han var med meg. Blant folkene han gikk ut med så var det en spesiell som han virket interessert i. Ryktene sier at de også har hatt sex etter en fest.

Jeg prøvde å la han gå og gjorde alt for å slutte å stalke han på sosiale medier. Jeg prøvde å glemme han, men selvom tiden gikk så ble ikke følelsene mine borte for han. Derfor kontaktet jeg han, og faktisk var følelsen av å savne hverandre gjensidig.

Vi brukte ganske lang tid på å bli sammen igjen, og på denne tiden forklarte han at den spesielle dama jeg trodde han var forelsket i bare var en venn og at de hadde blitt med hverandre hjem helt i starten av relasjonen. De hadde snakket dagen etterpå og blitt enige om at de ikke var noe mer enn venner. I følge mannen ønsket han ikke å gå inn i noe nytt.

Saken er at jeg ikke kommer over det at han var med henne, og jeg føler at han prøver å «snakke det ned» istedenfor å være ærlig om hvordan det egentlig var. Det er enkelte situasjoner, som at de var i samme by på jobbreise og møttes for morgentrening, som jeg syns skurrer mest. Kanskje han bare var der for å møte henne? Han sier at han møtte henne som en venn fordi de tilfeldigvis var i samme by, men at han først og fremst var på jobbreise. Han sier at hun aldri var så viktig for han som det jeg tror.

Nå avviser han meg når jeg vil snakke om det. Han sier han ikke orker å forklare noe som han ikke trenger å forklare og sier at han begynner å bli veldig sint på meg for at jeg ikke kan la det gå. Nå har vi nettopp hatt en forferdelig krangel, og jeg skjønner ikke hvorfor han nekter å prate om noe som i følge han er ufarlig?

Anonymkode: 8d1ae...289

[AnonymBruker]

Dere gjorde det slutt, og han flyttet ut. Han var altså ikke utro hvis noe mer skjedde. Det er vel ikke noe spesielt uvanlig det han gjorde når man har blitt singel etter lang tid i forhold. Jeg tviler på at han ble forelsket så fort, men om han så hadde en crush, so fucking what? Han ble jo sammen med deg igjen. 

Hadde det vært meg hadde jeg ikke godtatt at du ikke kan la dette ligge. Det er jo ganske heftig overanalysering du driver med her slik jeg leser dette,og det er et lysende rødt flagg. Beklager, men jeg er helt enig med mannen din. Du må la fortid være fortid. Jeg hadde nok gått, for jeg har fått min dose med kvinner som aldri blir ferdig med ting og tar det samme opp igjen og igjen, og synes dette var ganske kjent. Er det egentlig noe svar som vil gjøre deg fornøyd? Du sier jo rett ut at du ikke tror på ham, så gir dere dårlige odds. Hvis du ikke klarer å la dette ligge synes jeg du skal gå fra ham. For hans skyld. 

Anonymkode: 2a53b...4ad

[AnonymBruker]

Du har fått en ny sjanse til å fortsette samlivet med mannen du elsker, men nå er du i ferd med å sabotere hele greia. 
Når en har vært i et lengre forhold der en ikke trives eller har det godt, og at det ender med brudd , så kommer behovet for å gjøre ting som en sjøl trenger og vil uten den begrensningen den «gamle» partneren ville ha sørget for . 
Å våkne opp og bruke dagen på den måten  en vil , selvfølgelig inkl barn om de er i skolealder, å slippe å høre på et mas eller nei, og atter nei til noe en mener eller vil eller ønsker seg , det er en befrielse. 
Men savnet etter en god venn og elsker og en armkrok er gjerne der også.

Når en så finner tilbake tilhverandre så må en  prøve å legge tilside denne trangen til å kontrollere og begrense partneren sin. 
Når gan og du var fra hverandre så var en fri til å gjøre hva en vil i sin fritid , og det å ha sex og intimitet med en annen er inkludert i det. 
Bare det kan gi en mange svar som feks , Åå .. dette var rart og ikke min greie eller at dette føltes frigjørende og godt, og jeg eg glad jeg turte å ta skrittet ut.  

For å si det sånn , hadde jeg blitt kryssforhørt og påpasset sånn som du holder på, då hadde jeg pakket og dratt . 
Jeg hadde ikke fått puste rett og slett. 
Denne kontrollen din var kanskje den som drev han ut i utgangspunktet ? 

Anonymkode: 666a3...d48

[~ m a u d e ~]

Du skriver at dere gjorde det slutt, men ut fra det jeg leser her, så får jeg en følelse av at det var han som gjorde det slutt, og at du bare sitter der og sier ja og ha, og lar han få ture frem som han vil.

Og dermed havner du i denne posisjonen hvor du tenker at det må være denne andre dama som er problemet her, mens det kanskje like gjerne er han og deg.

Og så begynner maset...

Hvis det var han som gjorde det slutt og ville ut, hvorfor i alle dager slapp du han inn igjen?

 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis du ikke klarer å la dette ligge synes jeg du skal gå fra ham. For hans skyld. 

Anonymkode: 2a53b...4ad

Pffft, sutreguri.

Han er vel en voksen mann og kan forventes å styre slike ting selv, eller hva?

Det er ikke tilfeldig hvem som blir sammen med hvem. At du blir sammen med kvinner som maser henger sammen med din manglende evne til å stå opp for deg selv.

Det er bare pinlig å høre klynking fra menn som burde ha vokst opp for mange år siden. 

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er enkelte situasjoner, som at de var i samme by på jobbreise og møttes for morgentrening, som jeg syns skurrer mest. Kanskje han bare var der for å møte henne? Han sier at han møtte henne som en venn fordi de tilfeldigvis var i samme by, men at han først og fremst var på jobbreise. Han sier at hun aldri var så viktig for han som det jeg tror.

Mens dere var sammen? 

 

[AnonymBruker]

Han nekter å snakke om det, ts, fordi det ikke er din sak. Det at du ikke respekterer at han kan ha hatt sex med hele Oslos voksne befolkning uten at du har rett på noe form for innsyn er kontrollerende adferd. Derfor svarer han ikke. Fordi når man gir etter for folk med kontrollerende adferd så vil de ha mer. Og mer. Og er ikke psykisk kontroll nok så tyr de til fysisk vold. 
 

Det eneste rare her er at han ikke har dumpet deg. Det er den eneste fornuftige handlingen, og å bli vitner ikke om fornuft fra hans side.

Anonymkode: 10dba...ad7

[Perfume]

Hei ts ☺️

Jeg er kvinne men jeg tenker litt som de andre sier.. Når dere sammen valgte å bli sammen igjen, så velger du å godta alt som har skjedd mens dere ikke var sammen. Dere var jo ikke sammen selv om du ønsket det. Så han har rett, han trenger ikke svare. Men hvorfor vil du vite sånt, tenker jeg.   Dersom han hadde sagt: " Ja vi hadde heftig sex, slik aldri vi to har hatt. Det var helt fantastisk hvor digg det var å ta henne bakfra".. ville du noengang fått det bilde ut av hodet eller tenkt på annet når dere skulle hatt sex?? Det gjør deg ingenting bra å vite mer. Lover! 

Han valgte å prøve igjen, han valgte deg. Han hadde ikke trengt det .. du er jo heldig da jo! Er ikke det bedre å tenke på? 

[AnonymBruker]

Uten tillit har man ingenting. 

Anonymkode: 86ed0...fd9

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (3 timer siden):

Du skriver at dere gjorde det slutt, men ut fra det jeg leser her, så får jeg en følelse av at det var han som gjorde det slutt, og at du bare sitter der og sier ja og ha, og lar han få ture frem som han vil.

Og dermed havner du i denne posisjonen hvor du tenker at det må være denne andre dama som er problemet her, mens det kanskje like gjerne er han og deg.

Og så begynner maset...

Hvis det var han som gjorde det slutt og ville ut, hvorfor i alle dager slapp du han inn igjen?

 

Pffft, sutreguri.

Han er vel en voksen mann og kan forventes å styre slike ting selv, eller hva?

Det er ikke tilfeldig hvem som blir sammen med hvem. At du blir sammen med kvinner som maser henger sammen med din manglende evne til å stå opp for deg selv.

Det er bare pinlig å høre klynking fra menn som burde ha vokst opp for mange år siden. 

Så at jeg ville gått fordi jeg ikke godtar det er å ikke stå opp for seg selv nå? Hvilken klynking? Og hva snakker du egentlig om? Jeg får inntrykk av at du legger inn en solid dose egne tolkninger her,for jeg føler meg overhodet ikke truffet av dine latterlige hersketeknikker.

Jeg vil vel heller si at det er dem som må ta mannen og ikke ballen som burde vokse opp.

Anonymkode: 2a53b...4ad

[Katten.2.0]

 

[AnonymBruker]

Ta deg sammen, eller la han gå! 

Anonymkode: 2e152...df0

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så at jeg ville gått fordi jeg ikke godtar det er å ikke stå opp for seg selv nå? Hvilken klynking? Og hva snakker du egentlig om? Jeg får inntrykk av at du legger inn en solid dose egne tolkninger her,for jeg føler meg overhodet ikke truffet av dine latterlige hersketeknikker.

Jeg vil vel heller si at det er dem som må ta mannen og ikke ballen som burde vokse opp.

Anonymkode: 2a53b...4ad

Ja, det er rart med det!

Det er rart hvor vanskelig det skal være å først tilte og skrive en hel liten bok med spørsmål til meg...

...for deretter å forsøke å fremstå som uberørt og cool.

Kanskje du like gjerne skulle velge bare én av delene?  

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mannen min og jeg gjorde det slutt etter mange år sammen. Han valgte å flytte ut fordi han var lei av å ikke ha det bra, men jeg var ikke helt klar og følte derfor at han dumpet meg, og det til fordel for noen andre.

Mannen min begynte å dra ut med venner og kollegaer. Plutselig ble han mye mer sosial enn han var med meg. Blant folkene han gikk ut med så var det en spesiell som han virket interessert i. Ryktene sier at de også har hatt sex etter en fest.

Jeg prøvde å la han gå og gjorde alt for å slutte å stalke han på sosiale medier. Jeg prøvde å glemme han, men selvom tiden gikk så ble ikke følelsene mine borte for han. Derfor kontaktet jeg han, og faktisk var følelsen av å savne hverandre gjensidig.

Vi brukte ganske lang tid på å bli sammen igjen, og på denne tiden forklarte han at den spesielle dama jeg trodde han var forelsket i bare var en venn og at de hadde blitt med hverandre hjem helt i starten av relasjonen. De hadde snakket dagen etterpå og blitt enige om at de ikke var noe mer enn venner. I følge mannen ønsket han ikke å gå inn i noe nytt.

Saken er at jeg ikke kommer over det at han var med henne, og jeg føler at han prøver å «snakke det ned» istedenfor å være ærlig om hvordan det egentlig var. Det er enkelte situasjoner, som at de var i samme by på jobbreise og møttes for morgentrening, som jeg syns skurrer mest. Kanskje han bare var der for å møte henne? Han sier at han møtte henne som en venn fordi de tilfeldigvis var i samme by, men at han først og fremst var på jobbreise. Han sier at hun aldri var så viktig for han som det jeg tror.

Nå avviser han meg når jeg vil snakke om det. Han sier han ikke orker å forklare noe som han ikke trenger å forklare og sier at han begynner å bli veldig sint på meg for at jeg ikke kan la det gå. Nå har vi nettopp hatt en forferdelig krangel, og jeg skjønner ikke hvorfor han nekter å prate om noe som i følge han er ufarlig?

Anonymkode: 8d1ae...289

Ok, la oss prøve å rydde litt i dette:

1) Var dette utroskap?

Vel… nei, det ser ikke slik ut. Hvis dere ikke var sammen, og heller ikke hadde avtalt å bli sammen igjen med avtalte begrensninger for hva hver av dere hadde "lov" til å gjøre, så stod han faktisk fritt til å gjøre som han ville. Det gjorde forøvrig du også.

2) Er han ærlig?

Vel… nei, det ser heller ikke slik ut. Det er rett og slett ikke veldig sannsynlig at de bare var venner og ingenting skjedde. En mann og en kvinne har som regel så lite til felles når det gjelder samtaletemaer og minutt-for-minutt gjøremål at de sjelden vil velge hverandre som foretrukket selskap uten at det er noe som helst annet med i bildet.

3) Trenger han å være ærlig?

Det er her skoen begynner å trykke. For selv om man ikke har informasjonsplikt om absolutt alt man har gjort i livet, så det er faktisk uakseptabelt å juge til den man er sammen med opp i ansiktet. Og det er dette han nå gjør dersom (viktig!) det faktisk er noe mer å fortelle her.

4) Så hvor står du?

Saken er at du ikke kan vite med sikkerhet at han lyver. Forutsatt at det ikke er konkrete ting i det han sier som er åpenbart usanne er historien han bare usannsynlig – og ikke selvinnlysende ren løgn. Det kan faktisk også hende at han sier sannheten.

5) Og hva gjør du?

Det du gjør i en slik situasjon er å informere ham om at du velger å tro ham, men at dersom det han sier er løgn så har han løyet deg opp i ansiktet på en måte du ikke kommer til å tilgi og at du kommer til å gå fra ham om noe slikt noen gang skulle komme frem. Og så lar du det ligge inntil den tid.

Håper dette var til hjelp.

Endret 12. desember 2021 av ClausSaus

[PITTY]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mannen min og jeg gjorde det slutt etter mange år sammen. Han valgte å flytte ut fordi han var lei av å ikke ha det bra, men jeg var ikke helt klar og følte derfor at han dumpet meg, og det til fordel for noen andre.

Mannen min begynte å dra ut med venner og kollegaer. Plutselig ble han mye mer sosial enn han var med meg. Blant folkene han gikk ut med så var det en spesiell som han virket interessert i. Ryktene sier at de også har hatt sex etter en fest.

Jeg prøvde å la han gå og gjorde alt for å slutte å stalke han på sosiale medier. Jeg prøvde å glemme han, men selvom tiden gikk så ble ikke følelsene mine borte for han. Derfor kontaktet jeg han, og faktisk var følelsen av å savne hverandre gjensidig.

Vi brukte ganske lang tid på å bli sammen igjen, og på denne tiden forklarte han at den spesielle dama jeg trodde han var forelsket i bare var en venn og at de hadde blitt med hverandre hjem helt i starten av relasjonen. De hadde snakket dagen etterpå og blitt enige om at de ikke var noe mer enn venner. I følge mannen ønsket han ikke å gå inn i noe nytt.

Saken er at jeg ikke kommer over det at han var med henne, og jeg føler at han prøver å «snakke det ned» istedenfor å være ærlig om hvordan det egentlig var. Det er enkelte situasjoner, som at de var i samme by på jobbreise og møttes for morgentrening, som jeg syns skurrer mest. Kanskje han bare var der for å møte henne? Han sier at han møtte henne som en venn fordi de tilfeldigvis var i samme by, men at han først og fremst var på jobbreise. Han sier at hun aldri var så viktig for han som det jeg tror.

Nå avviser han meg når jeg vil snakke om det. Han sier han ikke orker å forklare noe som han ikke trenger å forklare og sier at han begynner å bli veldig sint på meg for at jeg ikke kan la det gå. Nå har vi nettopp hatt en forferdelig krangel, og jeg skjønner ikke hvorfor han nekter å prate om noe som i følge han er ufarlig?

Anonymkode: 8d1ae...289

Han ønsker å snakke dette ned. Du aksepterer ikke det. Så da ønsker du med det å snakke deg ut av hele forholdet? Javel..

[got2go]

Hvis du ikke klarer å la dette gå, så vil ikke forholdet funke.

Du må akseptere at du ikke vil få hele sannheten pluss alle detaljene. 

[AnonymBruker]

Kanskje det handlet egentlig ikke så mye om deres ekteskap, men at hverdagen hadde tatt over og at mannen din var lei og trodde det handlet om forholdet deres. Og det er nå slik at av og til når ting er skakkjørte, trengs det en drastisk løsning for at det skal gå bra til slutt. Kanskje han trengte å være singel en stund og ha en flørt på gang med noen andre, for å skjønne hva han var i ferd med å kaste bort - og at han ville bare være sammen med deg. Det virker jo som han kunne ha valgt å bli sammen med henne, men i stedet valgte han å flytte tilbake til deg. Han ville ikke gjort det hvis han selv ikke ønsket det.  Jeg foreslår parterapi, det høres ut som dere trenger det.

Anonymkode: 3295e...d89

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

(...) Nå avviser han meg når jeg vil snakke om det. Han sier han ikke orker å forklare noe som han ikke trenger å forklare og sier at han begynner å bli veldig sint på meg for at jeg ikke kan la det gå. Nå har vi nettopp hatt en forferdelig krangel, og jeg skjønner ikke hvorfor han nekter å prate om noe som i følge han er ufarlig?

Anonymkode: 8d1ae...289

Hvis du vil ødelegge forholdet en gang til, så fortsetter du med å henge deg opp i hva han foretok seg som singel.. 

 

Anonymkode: bcb93...a9d

[AnonymBruker]

Hva er det med damer og at de skal ha kontroll på hvem man var sammen med før og mens det var slutt? Det er IKKE utroskap å være sammen med noen når man ikke er i lag!!!!

Anonymkode: f0528...591

[exictence]

Hvis dere skal fortsette, og det vil du, så lar du det ligge og du får ta valhet å stole på ham.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2021 den 13.22):

Mannen min og jeg gjorde det slutt etter mange år sammen. Han valgte å flytte ut fordi han var lei av å ikke ha det bra, men jeg var ikke helt klar og følte derfor at han dumpet meg, og det til fordel for noen andre.

Mannen min begynte å dra ut med venner og kollegaer. Plutselig ble han mye mer sosial enn han var med meg. Blant folkene han gikk ut med så var det en spesiell som han virket interessert i. Ryktene sier at de også har hatt sex etter en fest.

Jeg prøvde å la han gå og gjorde alt for å slutte å stalke han på sosiale medier. Jeg prøvde å glemme han, men selvom tiden gikk så ble ikke følelsene mine borte for han. Derfor kontaktet jeg han, og faktisk var følelsen av å savne hverandre gjensidig.

Vi brukte ganske lang tid på å bli sammen igjen, og på denne tiden forklarte han at den spesielle dama jeg trodde han var forelsket i bare var en venn og at de hadde blitt med hverandre hjem helt i starten av relasjonen. De hadde snakket dagen etterpå og blitt enige om at de ikke var noe mer enn venner. I følge mannen ønsket han ikke å gå inn i noe nytt.

Saken er at jeg ikke kommer over det at han var med henne, og jeg føler at han prøver å «snakke det ned» istedenfor å være ærlig om hvordan det egentlig var. Det er enkelte situasjoner, som at de var i samme by på jobbreise og møttes for morgentrening, som jeg syns skurrer mest. Kanskje han bare var der for å møte henne? Han sier at han møtte henne som en venn fordi de tilfeldigvis var i samme by, men at han først og fremst var på jobbreise. Han sier at hun aldri var så viktig for han som det jeg tror.

Nå avviser han meg når jeg vil snakke om det. Han sier han ikke orker å forklare noe som han ikke trenger å forklare og sier at han begynner å bli veldig sint på meg for at jeg ikke kan la det gå. Nå har vi nettopp hatt en forferdelig krangel, og jeg skjønner ikke hvorfor han nekter å prate om noe som i følge han er ufarlig?

Anonymkode: 8d1ae...289

 

Anonymkode: 01751...736