Er så lei av kjæresten som fester..

[AnonymBruker]

... Å ja jeg vet jeg kan gjøre det slutt, men jeg elsker han.. 

Vi har vært sammen i 2, 5 år, og er godt voksne..! Vi er særboere og har barn på hver vår kant. De ukene jeg har barna (de er i bareskolealder) bor jeg hjemme og har fult opp med lekser, trening, husarbeid, jobb, osv, og ser han nesten ikke. De ukene jeg ikke har barna bor jeg hos han og sønnen (som snart er myndig), og vi oppfører oss som samboere da. 

Problemet er da at de ukene/helgene(!) jeg er hjemme i eget hus med egne barn kommer han veldig skjeldent på besøk! Jeg har invitert han, men etter gjentatte gang det han enten ikke har tid, mye jobb, andre planer, o.l., så har jeg sluttet å invitere. 

Han har derimot tid til å dra på byen! Møte kompiser og kollegaer! Og han går ikke hjem kl 3 når det stenger, nei da er det ofte (nesten alltid) nachspiel!! Han har hatt nachspiel hjemme hos seg flere gang, og like mange gang dratt til andre.. Jeg får alltid en natta mld når han er kommet i seng, gjerne i 6 tide, så jeg er ikke bekymret for han er  utro..! 

Men mannen er 50 år!!! Og det føles som han lever singellivet når jeg er hjemme med egne barn! At han søker etter noe mer, noe annet, eller bekreftelse av noe slag.. 

Jeg vet han elsker meg, men nå er jeg PISSLEI!! Han var ute i går / i natt også, og jeg har nesten ikke sovet i natt..! Ligget og vurdert om dette er rett for meg, og om jeg vil og klarer å fortsette forholdet!! 

Jeg vil fortsette, men jeg klarer ikke at han hver helg skal feste, gå ut, og dra på nach! Jeg synes ikke det passer seg for en såpass voksen mann, og jeg synes det skal være unødvendig om man er i et lykkelig forhold... 

Er jeg helt ute å kjører? Er jeg en kontrollfrik? Som tenker slik... 

Jeg har i tidligere forhold opplevd utroskap, og jeg var mer sjalu og usikker da. (Dette vet også kjæresten). Jeg har i nåværende forhold tenkt at mine tidligere opplevelser ikke skal få påvirke forholdet, og at jeg skal være "liberal" og positiv til en sosial livsstil.. Jeg vil ikke være en usikker kjæreste, en som begrenser kjæresten, men nå føler jeg at det er nettopp det jeg gjør. 

I natt fikk jeg som sagt ikke sove, og endte opp med å sende han en mld hvor jeg skrev at jeg ble usikker av all festningen hans, og at jeg var usikker på om jeg kunne klare å fortsette forholdet om han fortsatte samme som festingen.. 

Han svarte med en lang fin mld, hvor han prøvde bekrefte at det kun er meg og han, men akkurat nå føler jeg ikke at disse ordene har noen stor betydning... Gjentatte handlinger sier mer disse ordene, og jeg er veldig lei meg nå.. 

Jeg vet ikke om jeg klarer fortsette forholdet.. Jeg vet ikke om han VIL fortsette forholddet nå som jeg begrenser han.. Og jeg er så redd for å miste han. For det som er fint er veldig fint. Samtidig som jeg er helt utslitt av å føle meg både usikker og nedprioritert.. 

Huff.. 

Kan noen si meg om jeg setter for strenge krav? Jeg er snart 40 år, og vet virkelig ikke om jeg er for kravstor.. Som jeg skrev, i tidligere forhold har jeg opplevd svik og utroskap, og det var da de mennene som "kontrollerte" meg, og som satte begrensninger for meg.. Og jeg har virkelig ikke lyst å begrense en jeg elsker..

 

 

Anonymkode: 8c50a...6eb

[nomore82]

Dere må kommunisere behov, forventninger og ønsker. Og bli enig om en felles måte å imøtekomme hverandre på.

Kommuniser på bakgrunn av "jeg trenger" og "jeg føler", ikke "du skal" eller "du får ikke". Vær åpen om at dere har begge ulike behov og prioriteringer, og at for at dere skal kunne ha et forhold så må dere finne ut hvordan dere kan imøtekomme hverandres ønsker, behov og prioriteringer.

Gjennom kommunikasjon og åpenhet, og handlinger som som står i stil med det en sier så kommer og tilliten.

[violet92]

Vel.. du velger jo selv om du vil være i forholdet og på hvilke premisser. Jeg syntes du kan sette krav, men bare dersom du syntes det går utover deres tid sammen og at du føler deg nedprioriterer. Det at han liker å ta seg en fest når dere ikke er sammen må han jo få lov til, jeg hadde ikke satt pris på å bli diktert at jeg ikke fikk «lov» til å dra ut med venner fordi det « ikke passer seg» fordi man er en viss alder. Det er kontrollerende, ja!!La han få ha det gøy og gjøre det han vil, så lenge han klarer å passe på barn, jobb og setter av tid til deg også. Hvis jeg misforstår og det egentlig problemet er at det går for mye utover deres tid sammen så er jeg enig med deg, men det skinner litt gjennom måten du formulerte innlegget her at du syntes det blir for teit å dra på nach for han er godt voksen. Det syntes jeg er kontrollerende. 

[AnonymBruker]

Altså, var dere begge festløver da dere møttes, men nå har du rast fra deg? Greit det, mange endrer jo litt vaner med åra, men å forvente at en partygutt på 45 skulle slutte i en alder av 50 høres litt tullete ut.

Hadde det vært snakk om 25 til 30 kunne du kanskje forventet en endring, men selv der bør man ikke ta det for gitt.

Anonymkode: 8ec97...593

[AnonymBruker]

50 år og på byen og NACH! Hahaha den energien kommer jeg aldri få. Som jeg ser det er dere i forskjellige faser nå. Han er «ferdig» med barn og ser at han får mulighet å leve livet litt. Samtidig som du er mitt oppi det og vil ha et familieliv hvor «leve livet» ikke passer inn. 
 

Dere må snakke mer med hverandre hvordan dere vil ha relasjonen. Og så må du vurdere om du kan leve med en partyløve   Jeg hadde aldri klart det men jeg var ferdig med sånn festing når jeg var 28 så jeg er kanskje litt kjedelig men det er ikke det livet jeg vil leve. Og det er det du må finne ut av, hvilket liv du vil leve, og så sette krav fra dette. Ikke nødvendigvis å kreve at han skal være på en annen måte men at du ikke vil leve med en mann som er så. Hvis du skjønner. 

Anonymkode: 0bf86...144

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt et ultimatum. Voks opp og slutt og fest, eller bli singel når du skal leve som singel 

Anonymkode: 2356d...b1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

... Å ja jeg vet jeg kan gjøre det slutt, men jeg elsker han.. 

Vi har vært sammen i 2, 5 år, og er godt voksne..! Vi er særboere og har barn på hver vår kant. De ukene jeg har barna (de er i bareskolealder) bor jeg hjemme og har fult opp med lekser, trening, husarbeid, jobb, osv, og ser han nesten ikke. De ukene jeg ikke har barna bor jeg hos han og sønnen (som snart er myndig), og vi oppfører oss som samboere da. 

Problemet er da at de ukene/helgene(!) jeg er hjemme i eget hus med egne barn kommer han veldig skjeldent på besøk! Jeg har invitert han, men etter gjentatte gang det han enten ikke har tid, mye jobb, andre planer, o.l., så har jeg sluttet å invitere. 

Han har derimot tid til å dra på byen! Møte kompiser og kollegaer! Og han går ikke hjem kl 3 når det stenger, nei da er det ofte (nesten alltid) nachspiel!! Han har hatt nachspiel hjemme hos seg flere gang, og like mange gang dratt til andre.. Jeg får alltid en natta mld når han er kommet i seng, gjerne i 6 tide, så jeg er ikke bekymret for han er  utro..! 

Men mannen er 50 år!!! Og det føles som han lever singellivet når jeg er hjemme med egne barn! At han søker etter noe mer, noe annet, eller bekreftelse av noe slag.. 

Jeg vet han elsker meg, men nå er jeg PISSLEI!! Han var ute i går / i natt også, og jeg har nesten ikke sovet i natt..! Ligget og vurdert om dette er rett for meg, og om jeg vil og klarer å fortsette forholdet!! 

Jeg vil fortsette, men jeg klarer ikke at han hver helg skal feste, gå ut, og dra på nach! Jeg synes ikke det passer seg for en såpass voksen mann, og jeg synes det skal være unødvendig om man er i et lykkelig forhold... 

Er jeg helt ute å kjører? Er jeg en kontrollfrik? Som tenker slik... 

Jeg har i tidligere forhold opplevd utroskap, og jeg var mer sjalu og usikker da. (Dette vet også kjæresten). Jeg har i nåværende forhold tenkt at mine tidligere opplevelser ikke skal få påvirke forholdet, og at jeg skal være "liberal" og positiv til en sosial livsstil.. Jeg vil ikke være en usikker kjæreste, en som begrenser kjæresten, men nå føler jeg at det er nettopp det jeg gjør. 

I natt fikk jeg som sagt ikke sove, og endte opp med å sende han en mld hvor jeg skrev at jeg ble usikker av all festningen hans, og at jeg var usikker på om jeg kunne klare å fortsette forholdet om han fortsatte samme som festingen.. 

Han svarte med en lang fin mld, hvor han prøvde bekrefte at det kun er meg og han, men akkurat nå føler jeg ikke at disse ordene har noen stor betydning... Gjentatte handlinger sier mer disse ordene, og jeg er veldig lei meg nå.. 

Jeg vet ikke om jeg klarer fortsette forholdet.. Jeg vet ikke om han VIL fortsette forholddet nå som jeg begrenser han.. Og jeg er så redd for å miste han. For det som er fint er veldig fint. Samtidig som jeg er helt utslitt av å føle meg både usikker og nedprioritert.. 

Huff.. 

Kan noen si meg om jeg setter for strenge krav? Jeg er snart 40 år, og vet virkelig ikke om jeg er for kravstor.. Som jeg skrev, i tidligere forhold har jeg opplevd svik og utroskap, og det var da de mennene som "kontrollerte" meg, og som satte begrensninger for meg.. Og jeg har virkelig ikke lyst å begrense en jeg elsker..

 

 

Anonymkode: 8c50a...6eb

skjønner du ikke vil slå opp,men du kan nesten ikke bestemme over en voksen mann

Anonymkode: e78af...5b6

[AnonymBruker]

De fleste av oss over 50 orker ikke dette partylivet lenger. 
Vi har vel hatt vår ungdomstid , og sikkert en til etter en skilsmisse, men det går fort over.
Det er kommet opp andre verdier som virker mere viktig , og hipp hurra for det . 
Å våkne opp som et vrak på søndags morning er jo heit dødfødt , og hvem er de andre festdeltakerene til den mannen ? 
Er det snakk om et spesielt miljø eller ? 

Anonymkode: 1159a...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

De fleste av oss over 50 orker ikke dette partylivet lenger. 
Vi har vel hatt vår ungdomstid , og sikkert en til etter en skilsmisse, men det går fort over.
Det er kommet opp andre verdier som virker mere viktig , og hipp hurra for det . 
Å våkne opp som et vrak på søndags morning er jo heit dødfødt , og hvem er de andre festdeltakerene til den mannen ? 
Er det snakk om et spesielt miljø eller ? 

Anonymkode: 1159a...252

Kan ikke si eller se at det er et spesielt miljø nei.. Mer tilfeldig hvem han både møter ute og ender på nach med. 

Han var ikke en såkalt partyløve før, som jeg ser noen andre skrev over her. Han har vært i forhold i flere år, og det er etter vi ble sammen at han har begynt å gå så ofte både ut og på nach.

Jegg verken var, eller er, noen partyløve heller! Men å ta en fest i blandt er ikke fy fy, og helt ok. Både at vi gjør det hver for oss, og sammen. Det som jeg føler er mest vanskelig er at han drar på nach nærmest hver helg jeg ikke er sammen med han. Han sier han er lykkelig med meg og vil bli gammel med meg, men når han gang på gang prioriterer fest istedenfor å være sammen med meg og barna, så blir det mismatch for min del.. 

Han må for all del kunne være sosial og feste når vi ikke er sammen, men jeg forstår ikke behovet for nach hver gang.. Det føles som han søker etter mer, og jeg ikke er "god nok". 

Jeg tenker at hadde han vært lykkelig med meg så hadde han prioritert meg og barna AV OG TIL iallefall. Sover over hos oss, hatt en stille søndag, og ikke bakfull og sovet til langt ut på dag..! 

Jeg føler det er stort sprik mellom det han sier og skriver, i forhold til det han faktisk gjør. 

Jeg vil han skal ville være lamme meg og barna.. Men kanskje det er rett det som skrives over her: at han har behov for å rase fra seg Pga flere år i forhold der han ikke festet like mye.. Jeg vet bare ikke om jeg vil satse på oss da og at dette behovet hans går over.. 

Ts

Anonymkode: 8c50a...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan ikke si eller se at det er et spesielt miljø nei.. Mer tilfeldig hvem han både møter ute og ender på nach med. 

Han var ikke en såkalt partyløve før, som jeg ser noen andre skrev over her. Han har vært i forhold i flere år, og det er etter vi ble sammen at han har begynt å gå så ofte både ut og på nach.

Jegg verken var, eller er, noen partyløve heller! Men å ta en fest i blandt er ikke fy fy, og helt ok. Både at vi gjør det hver for oss, og sammen. Det som jeg føler er mest vanskelig er at han drar på nach nærmest hver helg jeg ikke er sammen med han. Han sier han er lykkelig med meg og vil bli gammel med meg, men når han gang på gang prioriterer fest istedenfor å være sammen med meg og barna, så blir det mismatch for min del.. 

Han må for all del kunne være sosial og feste når vi ikke er sammen, men jeg forstår ikke behovet for nach hver gang.. Det føles som han søker etter mer, og jeg ikke er "god nok". 

Jeg tenker at hadde han vært lykkelig med meg så hadde han prioritert meg og barna AV OG TIL iallefall. Sover over hos oss, hatt en stille søndag, og ikke bakfull og sovet til langt ut på dag..! 

Jeg føler det er stort sprik mellom det han sier og skriver, i forhold til det han faktisk gjør. 

Jeg vil han skal ville være lamme meg og barna.. Men kanskje det er rett det som skrives over her: at han har behov for å rase fra seg Pga flere år i forhold der han ikke festet like mye.. Jeg vet bare ikke om jeg vil satse på oss da og at dette behovet hans går over.. 

Ts

 

Anonymkode: 8c50a...6eb

Skjønner deg godt , men har du vurdert tanken på at han har blitt litt for glad i alkohol? At behovet for alkohol har tatt styringen ? 
Dette med hvem hva hvor og tidsfaktoren  betyr lite bare det er drikking  på gang ? 

Anonymkode: 1159a...252

[AnonymBruker]

50 år og nachspiel.. usexy. 

Hadde dumpe han. 

Anonymkode: 5f6c5...1f3

[AnonymBruker]

Hva sier han når du forteller han at du skulle ønsket at han festet mindre og tilbrakte mer tid med deg?

Anonymkode: 28821...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva sier han når du forteller han at du skulle ønsket at han festet mindre og tilbrakte mer tid med deg?

Anonymkode: 28821...d14

Han sier at han kun er sosial med venne rot kollegaer. At han synes han er heldig som har meg, og han fremsnakker meg til alle han møter. 

Jeg har vel aldri direkte sagt til han at jeg vil han skal være mer sammen med oss, eller jo jeg har det.. Jeg har sagt at jeg har yngre barn enn han, og det må han vite hva innebærer. Jeg har sagt jeg ønsker at han var mer sammen med oss, og da har han sagt at han skal gjøre det.. Men til nå enda ikke ei overnatting her på lang lang tid..

Dessuten har jeg ik lyst at han skal være sammen med oss pga JEG vil det. Jeg vil han skal ønske det selv. Og slik det er nå, så føles det ik som han vil det. Iallefall ik at han prioriterer det..  

Anonymkode: 8c50a...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han sier at han kun er sosial med venne rot kollegaer. At han synes han er heldig som har meg, og han fremsnakker meg til alle han møter. 

Jeg har vel aldri direkte sagt til han at jeg vil han skal være mer sammen med oss, eller jo jeg har det.. Jeg har sagt at jeg har yngre barn enn han, og det må han vite hva innebærer. Jeg har sagt jeg ønsker at han var mer sammen med oss, og da har han sagt at han skal gjøre det.. Men til nå enda ikke ei overnatting her på lang lang tid..

Dessuten har jeg ik lyst at han skal være sammen med oss pga JEG vil det. Jeg vil han skal ønske det selv. Og slik det er nå, så føles det ik som han vil det. Iallefall ik at han prioriterer det..  

Anonymkode: 8c50a...6eb

Ja, men sånn fungerer ikke folk. De kan ikke lese tankene dine, og småkryptiske hint blir ikke lagt vekt på selv om de skulle bli forstått.

Du må gi klart uttrykk for at dette er viktig for deg!

Nytter ikke å gå rundt og håpe i skjul at en annen person plutselig vil nøyaktig det samme som deg. Klar kommunikasjon må til.

Anonymkode: 28821...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, men sånn fungerer ikke folk. De kan ikke lese tankene dine, og småkryptiske hint blir ikke lagt vekt på selv om de skulle bli forstått.

Du må gi klart uttrykk for at dette er viktig for deg!

Nytter ikke å gå rundt og håpe i skjul at en annen person plutselig vil nøyaktig det samme som deg. Klar kommunikasjon må til.

Anonymkode: 28821...d14

Ja du har rett... Tydelig kommunikasjon er viktig og nødvendig. Føler bare jeg har vært det tidligere uten at det har gitt noen resultater.. Selv om det kanskje har blitt litt mer middager i fellesskap - når jeg tenker meg om.. 

Han kom innom her i sted pga en bursdagsfeiring. Det var fint å se han, men det føles som han er skuffet over meg og min usikkerhet. Av en eller annen grunn så får jeg dårlig samvittighet når jeg har vært ærlig om mine tanker og følelser.. Akkurat nå angrer jeg på jeg sendte den mld i natt, men det var (og er jo) slik jeg følte/ føler det.. 

Jeg blir så usikker ang den festningen, og han tidligere har sagt at han liker å flørte.. Han sier han ikke har sagt/ ment det, men det gjorde han.. Jeg tror han mente å si det som for å "bygge meg opp" for å poengtere at han er med meg og jeg har ingenting å bekymre meg over.. Men det virket helt mot sin hensikt for min del. 

Har bare en vond uro inni meg. Tomrom og tristhet. Vet ikke hva som skjer videre. Virker som han er lei at jeg er usikker, selv om jeg kanskje har sagt i fra hver 6.mnd ca om det er noe som er vanskelig for meg.. 

Hvorfor kan jeg ikke bare føle trygghet mtp oss selv om han drar ut på fest eller nachspiel? Han har jo aldri vært utro, selv om jeg vet han har flørtet med andre og andre har "misforstått" og tatt kontakt med han i ettertid.. 

Hvor lenge skal denne feste fasen vare? Vil han noen gang finne roen igjen? Vil jeg klare å selv falle til ro? Føle 100% trygghet i forholdet, og ikke bare 95%..? Kan jeg klare å godta at den voksne kjæresten min drar på byen hver helg? 

Mange mange spørsmål, og jeg får neppe svar på noen idag.. Kanskje ender jeg opp som dumpet/ singel igjen.. Huff

 

Anonymkode: 8c50a...6eb

[AnonymBruker]

Jeg tror han lever som han har lyst til, inkl. hvor mye tid han tilbringer med deg, og det kan du enten akseptere eller ikke. Nevrotiske tekstmeldinger mitt på natten øker neppe markedsverdien din. 

Anonymkode: 7be44...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

..

Han har derimot tid til å dra på byen! Møte kompiser og kollegaer! Og han går ikke hjem kl 3 når det stenger,....

Men mannen er 50 år!!! 

 

 

Anonymkode: 8c50a...6eb

Sånn det skal være: Bros Before Hoes 4 Life. Spiller ingen rolle om man er 30, 50 eller 70 år. Kompiser To The Death 😀

Han er en av stadig færre menn som i dette landet fortsatt tar vare på sine mannlige venner. Slik man gjorde før i tiden.

Nære kompiser er som brødre og han har sikkert kjent dem i MANGE år.

Deg har han kjent i 2,5 år. For menn er det svært viktig å pleie nære vennskap med andre menn. Forutsatt at dette er skikkelige venner og ikke noe jalla, overfladiske bekjentskaper. 

Du bør ikke føle deg "truet" av at han pleier vennskapet med dem. Du kan pleie vennskap med venninner? Hvis du har noen som er verdt å bruke tiden på. 

Skikkelige menn og kompiser er ment å stille opp for hverandre. Som mann har jeg selv mannlige venner som jeg kan bare ringe og "få" 100.000 kroner av på dagen, så sier de, bare betal når du kan litt og litt. Ikke at jeg trenger 100.000 kr, men det er et eksempel på hvor solid vennskapet er. Dette er folk som man har kjent i over 20 år selvsagt. Og da kan ikke en dame komme inn og tro at jeg skal neglisjere mine nære venner til fordel for henne. 

Så den enkleste måten han kommer til å dele mer av sin tid med deg er hvis du greier å bevise lojalitet. Kvinner nå for tiden vet ikke hva lojalitet betyr i det hele tatt, men kvinner for bare 40 år siden visste alle sammen, veldig godt hva lojalitet er. Altså på den tiden, da du ble født, visste kvinner fortsatt hva lojalitet betyr, men kvinner vet ikke hva lojalitet er lenger i (snart) år 2022.

Med andre ord, må du bare bevise at dine 2,5 år i forhold er like mye verdt som kompis sine 15 eller 20 år. Det blir ikke lett, men hvis du går inn for det, så skal det ikke være noe problem at han etter hvert fordeler tiden mer jevnt, også til deg, men det tar noe tid. Vis lojalitet og vær nå stolt av mannen din. Vær med på ting han også finner interessant. F eks hvis han liker biler eller fotball, viss litt interesse for det også, men ikke for mye. En balanse der.

 

 

Anonymkode: 263ec...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Sånn det skal være: Bros Before Hoes 4 Life. Spiller ingen rolle om man er 30, 50 eller 70 år. Kompiser To The Death 😀

Han er en av stadig færre menn som i dette landet fortsatt tar vare på sine mannlige venner. Slik man gjorde før i tiden.

Nære kompiser er som brødre og han har sikkert kjent dem i MANGE år.

Deg har han kjent i 2,5 år. For menn er det svært viktig å pleie nære vennskap med andre menn. Forutsatt at dette er skikkelige venner og ikke noe jalla, overfladiske bekjentskaper. 

Du bør ikke føle deg "truet" av at han pleier vennskapet med dem. Du kan pleie vennskap med venninner? Hvis du har noen som er verdt å bruke tiden på. 

Skikkelige menn og kompiser er ment å stille opp for hverandre. Som mann har jeg selv mannlige venner som jeg kan bare ringe og "få" 100.000 kroner av på dagen, så sier de, bare betal når du kan litt og litt. Ikke at jeg trenger 100.000 kr, men det er et eksempel på hvor solid vennskapet er. Dette er folk som man har kjent i over 20 år selvsagt. Og da kan ikke en dame komme inn og tro at jeg skal neglisjere mine nære venner til fordel for henne. 

Så den enkleste måten han kommer til å dele mer av sin tid med deg er hvis du greier å bevise lojalitet. Kvinner nå for tiden vet ikke hva lojalitet betyr i det hele tatt, men kvinner for bare 40 år siden visste alle sammen, veldig godt hva lojalitet er. Altså på den tiden, da du ble født, visste kvinner fortsatt hva lojalitet betyr, men kvinner vet ikke hva lojalitet er lenger i (snart) år 2022.

Med andre ord, må du bare bevise at dine 2,5 år i forhold er like mye verdt som kompis sine 15 eller 20 år. Det blir ikke lett, men hvis du går inn for det, så skal det ikke være noe problem at han etter hvert fordeler tiden mer jevnt, også til deg, men det tar noe tid. Vis lojalitet og vær nå stolt av mannen din. Vær med på ting han også finner interessant. F eks hvis han liker biler eller fotball, viss litt interesse for det også, men ikke for mye. En balanse der.

 

 

Anonymkode: 263ec...fe0

Det du snakker om er gode,  gammeldagse svirebrødre som drikker til det er tomt . 
De ender opp tannløse med den store skjelven nede på torget . 
Livets glade gutter , hæh ?? 

Anonymkode: 1159a...252

[Sokkar]

Dersom du slutter å være hos han de helgene du ikke har dine barn, ender dere opp uten å være sammen noen helger da? 

Jeg skjønner godt at å være kjæreste annenhver uke blir litt lite. Hadde ikke giddet den prioriteringen han har.. Du er god nok de vekene han må være hjemme fordi barnet hans er hos han, så han må være hjemme likevel. De ukene han kan velge, så velger han ikke deg? 

[AnonymBruker]

Så umoden drittunge

Anonymkode: a23bf...41e