Hvordan fortelle ufrivillig barnløs venninne at jeg er gravid?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn fra før. Er nå nettopp funnet ut at jeg er gravid igen. Venninnen min har prøvd i 3-4 år, hatt 4 mislykkede IVF forsøk og skal ha et siste før de gir opp. Jeg vet at dette er ekstremt vanskelig for henne, og at det er sårt når andre rundt henne blir gravide. 
 

Så det jeg lurer på nå, gjerne fra der som er i hennes posisjon, hvordan skal jeg fortelle henne uten å knuse henne? 

Har tenkt at hvis jeg ringer så får hun kanskje en skikkelig klump i magen og må fake at hun er glad fordi hun snakker med meg. Og at det kommer ut av det blå osv. Er det kanskje bedre å sende melding så hun kan få reagere akkurat sånn hun vil før hun svarer? Eller er det upersonlig? 
 

Vi snakker ikke så ofte i tlf, mest på melding, og bor et stykke fra hverandre så ser hverandre alt for sjelden. Kommer ikke til p treffe henne før i februar tidligst og da er jeg jo ganske langt på vei, så må si noe før det. 
 

Noen tips til hvordan jeg kan formulere meg for å gjøre det minst vondt for henne? 
 

Uff jeg synes dette er så vanskelig. Vil ikke såre henne, og skulle så gjerne ønske at det klaffer for henne på neste og siste forsøk. 

Anonymkode: 0412d...69c

[AnonymBruker]

Hei. 
 

Opplevde nettopp dette selv, der jeg er hun som er ufrivillig barnløs. Min bestevenninne er nå gravid, og jeg viste dem prøvde så det ble litt lettere for meg når hun da ble gravid. Men jeg ønsker å få en melding når hun ble gravid. For da trengte jeg ikke «fake» noe, og kunne la det synke inn å svelge den «kamelen» før vi møttes.

Jeg ble jo veldig glad på hennes vegne men alikevell føles det så sinnsykt urettferdig og vondt. Så kanskje ikke ring eller si det direkte til henne, men heller skriv en melding og fortell at du forstår det er vanskelig og hvis hun trenger litt avstand så er det greit? 
 

Er så vanskelig en situasjon både for deg og henne 😔 Klem ❤️

Anonymkode: 07c29...04a

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt det som du skriver her, at du er gravid, og syns det er er så vanskelig at hun ikke har lyktes enda, at du håper inderlig at det går på det siste forsøket. Jeg fortalte ei ufrivillig singel venninne som har et sterkt ønske om familie at jeg var gravid via messenger, fordi det er der vi kommuniserer når jeg ikke er i hennes hjemby, og det var lenge til jeg skulle dit. Jeg syntes det kjentes for voldsomt å ringe, på en måte. Jeg var veldig lykkelig over å være gravid, men tonet det ned da jeg snakket med denne venninnen. Jeg sa også at jeg syntes det var vondt at hun savnet mann og barn.

Hva som er best varierer nok. Jeg har vært ufrivillig barnløs selv, og fikk barnet vha. IVF. Og jeg tror jeg både kunne blitt glad for en telefon fra en nær venninne, og syntes det var fint med melding/skriftlig kommunikasjon. Selv om det er urasjonelt, syntes jeg nok det var mer sårt når noen fikk første enn andre eller tredje barn. Fordi jeg følte meg mer og mer utenfor, når den ene etter den andre ble mamma og ikke jeg. Av den grunn følte jeg virkelig, virkelig med denne venninnen min uten barn da jeg selv også ble gravid. 

Anonymkode: 4868d...5fd

[AnonymBruker]

Så fint at du tenker over dette ❤️ Har alt for mange venninner som bare buser ut med det i en sosial sammenheng der jeg har aller mest lyst til å gråte og ender opp med å sitte der med et stivt smil. Har også fått høre via andre venninner at den gravide venninna mener vi som er ufrivillig barnløse bare må «tåle» det og at de skal få være glade selv om vi er triste. 
 

Selv foretrekker jeg en melding. Jeg er ikke hjerteløs og blir selvfølgelig glad på venners vegne, men jeg blir samtidig så veldig trist på mine egne. Send henne en melding og skriv at du ringer henne om noen dager, da får hun litt tid ❤️

Anonymkode: 38fa9...ecb

[Pølsevann]

Takk for råd. Da sender jeg en melding til henne og sier at jeg forstår at det er vanskelig for henne. Så kan vi heller prate mer siden.