Hvor mye bekreftelse kan man forvente?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i flere seriøse lange forhold, og i disse forholdene har jeg alltid motatt jevnlig bekreftelse med den jeg er sammen med. Komplimenter som kommer naturlig og fra de selv, både når jeg et helt usminket og når jeg har ordnet meg til fest. Jeg har alltid følt at mannen jeg har vært sammen med synes jeg er både pen, har bra kropp, og at de liker personligheten min. Jeg har følt meg sett og har ikke hatt behov for noe mer bekreftelse fra andre. Forøvrig er jeg trygg i meg selv som person, men jeg har alltid likt å føle meg sett av den jeg er sammen med. 

Nå er jeg i et ganske nytt forhold der mannen er av det tilbakeholdne slaget. Han prioriterer meg og viser meg at han liker meg på mange måter, men aldri med ord. Det beste jeg har fått er "søt" som kompliment. Ikke engang når jeg har stått i ganske trang kjole og høye hæler får jeg noe særlig, kanskje "nå var du fin" som i at han synes antrekket er fint. Litt som mine foreldre eller en venn ville sagt det... Forrige helg var han ute på byen en tur med noen venner, og ikke engang da får jeg noen søte meldinger eller hører særlig fra han før han legger seg og er brisen (han drikker seg ikke full da). Var faktisk skuffet når jeg våknet og ser han ikke har sendt meg et hjerte eller nattamelding engang. Jeg har tidligere motatt voldsomme kjærlighetserklæringer fra ekser når de drikker, så sammenligner kanskje litt vel mye sånn sett. Når vi er sammen er han veldig fysisk og tar mye på meg da, det hjelper jo litt. 

Jeg har prøvd å si til han tidlig i dating at jeg noen ganger har behov for bekreftelse, selv om det ikke er mye. Da fikk jeg det. Siden har jeg ikke fått mer. Og jeg kjenner det tærer på meg selv om jeg vet han liker meg, tenner på meg og bryr seg. Men jeg lurer jo på hvor fin han egentlig synes jeg er, eller hvorfor han egentlig liker meg, når han aldri sier noe. Jeg vet rett og slett ikke om jeg kan leve resten av livet med en mann som gjør meg usikker sånn. Selv om jeg vet innerst inne at det kanskje er tullete når han viser på andre måter at han bryr seg. Ellers vet jeg han er en veldig lojal person, og som ikke gir så mye av seg selv før han kjenner noen godt. Han er hjelpsom og snill. Er ikke i tvil om at han er en veldig bra mann, men dette plager meg likevel. 

Erfaringer? 

Anonymkode: 65429...b3d

[AnonymBruker]

Mannen er lik. 

Det er litt stress men

Anonymkode: 268aa...8ec

[Labbefrøken]

Ord er vel et av dine sterkeste kjærlighetsspråk tenker jeg. Mennesker opplever kjærlighet gjennom ulike kanaler og gir gjennom ulike kanaler. Hans kjærlighetspråk er vel av den mer fysisk gjennom nærhet og tid muligens. Og du må rett og slett formidle til han at du behøver ord som bekreftelse, da det er slik du føler deg elsket. Her kan du lese om ulike kjærlighetsspråk: https://www.kk.no/samliv/har-du-og-partneren-ulike-kjaerlighetssprak/70400761

[AnonymBruker]

Kjenner til det godt! Bedre i starten, men så regner han liksom med at jeg skal jo vite at han syns det nå osv..- selv om han ikke sier det så mye...  Det irriterer faktisk en del, for en vil jo gjerne få den bekreftelsen som du sier.Dessuten savner man jo den flørten som et forhold bør ha- og den savner jeg! Føles jo noen ganger som en bare bor med en veldig god venn....  Men han er veldig snill og hjelpsom...  Vært i lag så lenge at jeg til tider har fundert på om en skal fortsette eller ikke, men har nå blitt til at jeg fortsatt ble. Har det jo ikke dårlig. Men savnet er der!   

Anonymkode: b3ad6...5ba

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige, og man kan ikke kreve noe sånt av den man er sammen med. Han kommer aldri til å forandre disse sidene ved seg, så du må rett og slett vurdere om det er noe du kan leve med eller ikke.

For øvrig litt dårlig gjort overfor ham å vurdere ham opp mot tidligere kjærester.

Anonymkode: 02de0...244

[AnonymBruker]

Får sjelden komplimneter, så og si aldri av min samboer. Er du flink å gi til han da? Høres ut som du trenger høre det i ord, han viser nok det i handlinger og har annet kjærlighetspråk enn deg. Du vil vel ikke at han skal si ting på kommando heller...

Anonymkode: 1f066...74a

[AnonymBruker]

Min mann gjennom 16 år gir ikke muntlige komplimenter, du må nok tenke over om du kan lære deg og leve med det heller ikke. Vi har ulike kjærlighetsspråk vi mennesker. Min ex var veldig god med ord, skrev dikt og overøste meg med roser, ballonger og kjærlighetsrebus på Valentines. Dette ble for meg i overkant da mitt språk heller ikke er så romantisk. Greit å ha opplevd begge for jeg forertrekker slik det er nå selv om jeg gjennom årene har savnet litt ord og kjærtegn. 
 

Min nåværende mann er robust, handy, ærlig og står i alle gleder og sorger med meg. Det er også et kjærlighetsspråk tenker jeg. 

Anonymkode: c5720...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min nåværende mann er robust, handy, ærlig og står i alle gleder og sorger med meg. Det er også et kjærlighetsspråk tenker jeg. 

Hæ? Min mann har rødt hår. Det er kanskje også et kjærlighetsspråk?

Anonymkode: 51315...667

[AnonymBruker]

Vi har ganske likt kjærlighetsspråk utover akkurat dette. Jeg er ikke overivrig med ord og muntlige/skriftlige kjærlighetserklæringer selv, men jeg sier det oftere enn han ja. Har gitt han mange fler komplimenter enn hva jeg får i retur. Og på ting han er usikker på har jeg gitt han bekreftelse for at han ikke skal føle seg usikker, noe jeg ser har styrket han. Skulle bare ønske jeg fikk litt mer enn jeg får nå, det hadde hjulpet masse. Og jeg vet jeg ikke kan forandre han heller, og jeg prøver å ikke sammenligne han med ekser. Som jeg skriver i HI så vil jeg ikke mase meg til komplimenter heller, da det uansett ikke blir noe verdt for meg når det ikke kommer fra han selv. Såvidt han greier å si han savner meg når jeg sier jeg savner han... 

Ts

Anonymkode: 65429...b3d

[AnonymBruker]

Hvis man er en person som trenger mye bekreftelse så bør man være åpen om dette. Faren for utroskap senere er høy. Selv unngår jeg slike mennesker

Anonymkode: a1a34...d05

[got2go]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Folk er forskjellige, og man kan ikke kreve noe sånt av den man er sammen med. Han kommer aldri til å forandre disse sidene ved seg, så du må rett og slett vurdere om det er noe du kan leve med eller ikke.

For øvrig litt dårlig gjort overfor ham å vurdere ham opp mot tidligere kjærester.

Anonymkode: 02de0...244

Enig i dette. 

[~ m a u d e ~]

Jeg mener dette med ‘vi har bare ulikt kjærlighetsspråk’ er en feilslått måte å tenke på det.

Vi vet at ulik tilknytningsstil nærmest avgjør hvor godt man fikser et forhold.

Dermed må vi våge å tenke at noen kjærlighetsspråk er bedre enn andre.

En mann som sprer om seg med skryt og komplimenter, trekker som regel til seg kvinner som er villig til å gjøre mye for han, for å få disse komplimentene. Det er litt som en baby som vekselvis skriker og gurgler og ler og sjarmerer henne slik at hun glemmer hvor slitsomt det er å gjøre alt. Dermed blir hun sittende igjen med ansvaret.

En mann som tar ansvar for seg selv, han har ikke det samme behovet for å tiltrekke seg kvinner som tar ansvar for han. Han vil heller ha et likestilt forhold. Ei heller synes han utseendet er det viktigste på en kvinne, så for han blir det for dumt å skulle stadig snakke om det, og han kjedes av kvinner som er opptatt av det.

Dette er et valg du må ta.

Vil du ha en mann som gir komplimenter? Da kan du ikke samtidig forvente en mann som har respekt for deg (og kvinner generelt) og tar ansvar på lik linje med deg.

Vil du ha en mann som har respekt for deg (og for kvinner generelt) og som tar ansvar for et likestilt forhold? Da kan du ikke samtidig forvente at han behandler deg som kun en deilig dåse.

[miss summers]

Min eks er som han du dater (håper ikke det er han 🥺), og jeg savnet det samme. Nå har jeg hatt noen beilere etter meg, som ikke gjør noe annet enn å prate om utseendet mitt. Så jeg savner han som likte MEG. 😕

[~ m a u d e ~]

miss summers skrev (2 minutter siden):

Min eks er som han du dater (håper ikke det er han 🥺), og jeg savnet det samme. Nå har jeg hatt noen beilere etter meg, som ikke gjør noe annet enn å prate om utseendet mitt. Så jeg savner han som likte MEG. 😕

Ja, jeg er akkurat likedan.

Jeg blir helt sprø av menn som snakker om utseendet og er opptatt av utseendet, og av skryt og bekreftelser.

I mine øyne er ikke dette menn, men store unger, som ser ned på kvinner, ser på kvinner som noe de selv kan utnytte, og forsøker å gjøre oss til en mamma.

Mens menn som ikke holder på sånn, de respekterer kvinner som de menneskene, de personene, de individene vi er.

[miss summers]

~ m a u d e ~ skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg er akkurat likedan.

Jeg blir helt sprø av menn som snakker om utseendet og er opptatt av utseendet, og av skryt og bekreftelser.

I mine øyne er ikke dette menn, men store unger, som ser ned på kvinner, ser på kvinner som noe de selv kan utnytte, og forsøker å gjøre oss til en mamma.

Mens menn som ikke holder på sånn, de respekterer kvinner som de menneskene, de personene, de individene vi er.

«Jeg er mer enn utseendet mitt» sa jeg til han ene. Han ble faktisk sur 😳

[~ m a u d e ~]

miss summers skrev (10 minutter siden):

«Jeg er mer enn utseendet mitt» sa jeg til han ene. Han ble faktisk sur 😳

Oh yes, kjente takter.

Veldig enkelt å få slike menn til å røpe deres barnslige natur. De vet tross alt ikke hvordan det er å være voksen og hvordan en voksen ville reagert. De har ikke kommet dit i utviklingen enda.

Ikke at jeg tror de noen sinne kommer dit, heller...

[Rosatoast]

Du sier du er trygg i deg selv, men likevel blir du usikker etc - når han ikke komplimenterer deg? Her motsier du deg selv. Utfra det du sier så er det nettopp usikker/utrygg du er. Hvis ikke hadde du jo ikke hatt dette "ekstreme" behovet. For du vil jo helst ha kjærlighetserklæringer, slik du er vandt til. 

Det dummeste du gjorde i dating fasen, var å si at dette er noe du trenger NOEN GANGER. For dette er tydelig noe du trenger OFTE. Og det må du jo kommunisere til han først og fremst , og ikke til KG. Jeg tenker at kjæresten din ikke har behov for å uttale kjærligheten sin, men vise det på andre måter. Og dette må også du rette deg etter, syntes det hørtes litt drøyt ut å faktisk bli lei seg av å ikke få SMS. Han er ingen tankeleser, og du har faktisk ikke sagt at dette er et stort behov for deg. Så du får si til han at dette behovet er stort, prat om det gjevnlig for at det skal bli en eventuell forandring. Og hvis dette er noe som ikke lever opp til ditt nivå i fremtiden, så må du revurdere forholdet. For du sier selv at dette kan ikke du leve med. 

Good luck

Jeg tenker også det at, det fineste i forhold er jo å komplimentere usikkerhetene til partneren. Er han/hun usikker på om ting er bra nok, eller om en er flink tok etc - så er det jo her man ser om partneren virkelig bryr seg og SER deg. Utseende er ikke alt har selv blitt overrøst av komplimenter hele mitt liv, pga utseende. Men jeg vil jo helst bli sett å likt for DEN JEG ER, til syvende og sist. Er heldigvis lykkelig med samboeren min, så det er ikke et problem nå, men kjente mye på dette i yngre alder.

Endret 12. desember 2021 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Det handler om at ingen menn har alt.

Kjæresten er ikke så god på kjærlighetsbrev,  fantastiske komplimenter etc. Men han har en annen måte å se på forhold på, som jeg ikke har erfart fra ekser som var flinkere på disse tingene. Min kjære støtter meg på andre måter. 

Anonymkode: ba4ed...5c8

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill. Det er ikke slik at jeg ønsker masse komplimenter hele tiden altså. Har opplevd menn som gjør det også, og det blir for mye. Men litt, av og til, er da mer normalt å forvente? Og det trenger ikke være for utseendet mitt engang, hadde blitt like glad for et kompliment som går på personlighet eller egenskap sånn sett. Men får jo ikke noe av det heller. Poenget er at jeg aner ikke hva han synes om meg, eller hvorfor han liker meg, annet enn at han viser han vil være sammen med meg (ved å bruke tiden som på meg og holde kontakten med meg). 

Jeg tror heller ikke menn er så utspekulerte at de går inn for å gjøre en kvinne blendet av komplimenter, for at han skal slippe å bidra... Ikke en mann som gir normal mengde komplimenter hvert fall. 

Ts

Anonymkode: 65429...b3d

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vært i flere seriøse lange forhold, og i disse forholdene har jeg alltid motatt jevnlig bekreftelse med den jeg er sammen med. Komplimenter som kommer naturlig og fra de selv, både når jeg et helt usminket og når jeg har ordnet meg til fest. Jeg har alltid følt at mannen jeg har vært sammen med synes jeg er både pen, har bra kropp, og at de liker personligheten min. Jeg har følt meg sett og har ikke hatt behov for noe mer bekreftelse fra andre. Forøvrig er jeg trygg i meg selv som person, men jeg har alltid likt å føle meg sett av den jeg er sammen med. 

Nå er jeg i et ganske nytt forhold der mannen er av det tilbakeholdne slaget. Han prioriterer meg og viser meg at han liker meg på mange måter, men aldri med ord. Det beste jeg har fått er "søt" som kompliment. Ikke engang når jeg har stått i ganske trang kjole og høye hæler får jeg noe særlig, kanskje "nå var du fin" som i at han synes antrekket er fint. Litt som mine foreldre eller en venn ville sagt det... Forrige helg var han ute på byen en tur med noen venner, og ikke engang da får jeg noen søte meldinger eller hører særlig fra han før han legger seg og er brisen (han drikker seg ikke full da). Var faktisk skuffet når jeg våknet og ser han ikke har sendt meg et hjerte eller nattamelding engang. Jeg har tidligere motatt voldsomme kjærlighetserklæringer fra ekser når de drikker, så sammenligner kanskje litt vel mye sånn sett. Når vi er sammen er han veldig fysisk og tar mye på meg da, det hjelper jo litt. 

Jeg har prøvd å si til han tidlig i dating at jeg noen ganger har behov for bekreftelse, selv om det ikke er mye. Da fikk jeg det. Siden har jeg ikke fått mer. Og jeg kjenner det tærer på meg selv om jeg vet han liker meg, tenner på meg og bryr seg. Men jeg lurer jo på hvor fin han egentlig synes jeg er, eller hvorfor han egentlig liker meg, når han aldri sier noe. Jeg vet rett og slett ikke om jeg kan leve resten av livet med en mann som gjør meg usikker sånn. Selv om jeg vet innerst inne at det kanskje er tullete når han viser på andre måter at han bryr seg. Ellers vet jeg han er en veldig lojal person, og som ikke gir så mye av seg selv før han kjenner noen godt. Han er hjelpsom og snill. Er ikke i tvil om at han er en veldig bra mann, men dette plager meg likevel. 

Erfaringer? 

Anonymkode: 65429...b3d

Alle kvinner trenger bekreftelse...eller alle mennesker egentlig...

Den mannen din er nok ikke en bilselgertype...fordelen er jo at han trolig ikke er en racer på å flørte heller.?.. så du får trolig ha ham for deg selv da...🙈