«Du har ikke barn,derfor vet du ikke hva du snakker om….,

[Gjest Kong Durek]

1 hour ago, Herro said:

Dersom du må ha barn for å uttale deg om barn

Ikke det jeg sa, ikke det jeg svarte på. Om å ha barn. Les.

Endret 13. desember 2021 av Kong Durek

[silkestrå]

Jeg har lest alle innleg og synes dette er en interessant diskusjon med mange spennende synspunkt.

Jeg har ikke egne barn, men har lang, pedagogisk utdanning, erfaring fra å arbeide med barn og har tatt mye ansvar for og samvær med barn i nær familie. De siste seks årene har jeg også vært bonusmamma til barn som bor sammen med oss 50% av tiden.

For min del tror jeg at alle disse elementene til sammen bidrar til at jeg forstår mange områder av hvordan det er å ha barn, selv om jeg ikke har født dem selv. På  noen områder tror jeg faktisk også jeg har en bredere kompetanse enn min samboer, som kun har erfaring fra egne barn, men som ellers ikke har den samme erfaringsbakgrunnen som meg.

Men ett område kan jeg likevel aldri sette meg inn i, og det er den betingelsesløse kjærligheten han har for sine barn. Denne får ham nok noen ganger til å ta beslutninger som jeg nok ikke ville tatt. Selv om jeg er uendelig glad i barna "våre", vil nok mine handlinger være mer påvirket av teori og hvordan "barn flest" ville handlet i ulike situasjoner, og ikke like følelsespreget. I noen situasjoner vil dette være en styrke, i andre vil det utvilsomt være en svakhet.

Men jeg tror likevel at barnløse kan ha god kompetanse på barn og kan delta i debatter om barn. Vi kan ikke være så svart-hvitt i alt at vi krever at ingen skal kunne få lov til å mene noe uten å ha opplevd akkurat det samme selv og at man ikke kan være en god lærer uten å ha barn selv. Om vi skal kreve at alle lærere må ha egne barn, må man da også kreve at andre profesjonsyrker har egen, personlig erfaring ut over det som ligger i utdanningen, for å være kvalifisert for jobben? Hvordan kan da for eksempel en psykolog stoles på når det handler om å gi råd til psykisk syke, rusmisbrukere, eller personer med selvmordstanker eller spiseforstyrrelser, uten at de har gått gjennom disse problemene selv? Eller en lege som skal få oss gjennom et behandlingsløp for alvorlig sykdom?

Noen ganger må vi kanskje akseptere at forskning, erfaring og kunnskap som er tilegnet på andre måter enn å stå midt i det selv kan være like god. Men følelsen og kjærligheten foreldre har for egne barn, den må nok oppleves for å forstå og virkelig sette seg inn i hvordan det er å ha barn.

Endret 13. desember 2021 av silkestrå

[AnonymBruker]

silkestrå skrev (1 minutt siden):

Jeg har lest alle innleg og synes dette er en interessant diskusjon med mange spennende synspunkt.

Jeg har ikke egne barn, men har lang, pedagogisk utdanning, erfaring fra å arbeide med barn og har tatt mye ansvar for og samvær med barn i nær familie. De siste seks årene har jeg også vært bonusmamma til barn som bor sammen med oss 50% av tiden.

For min del tror jeg at alle disse elementene til sammen bidrar til at jeg forstår mange områder av hvordan det er å ha barn, selv om jeg ikke har født dem selv. På  noen områder tror jeg faktisk også jeg har en bredere kompetanse enn min samboer, som kun har erfaring fra egne barn, men som ellers ikke har den samme erfaringsbakgrunnen som meg.

Men ett område kan jeg likevel aldri sette meg inn i, og det er den betingelsesløse kjærligheten han har for sine barn. Denne får ham nok noen ganger til å ta beslutninger som jeg nok ikke ville tatt. Selv om jeg er uendelig glad i barna "våre", vil nok mine handlinger være mer påvirket av teori og hvordan "barn flest" ville handlet i ulike situasjoner, og ikke like følelsespreget. I noen situasjoner vil dette være en styrke, i andre vil det utvilsomt være en svakhet.

Men jeg tror likevel at barnløse kan ha god kompetanse på barn og kan delta i debatter om barn. Vi kan ikke være så svart-hvitt i alt at vi krever at ingen skal kunne få lov til å mene noe uten å ha opplevd akkurat det samme selv og at man ikke kan være en god lærer uten å ha barn selv. Om vi skal kreve at alle lærere må ha egne barn, må man da også kreve at andre profesjonsyrker har egen, personlig erfaring ut over det som ligger i utdanningen, for å være kvalifisert for jobben? Hvordan kan da for eksempel en psykolog stoles på når det handler om å gi råd til psykisk syke, rusmisbrukere, eller personer med selvmordstanker eller spiseforstyrrelser, uten at de har gått gjennom disse problemene selv? Eller en lege som skal få oss gjennom et behandlingsløp for alvorlig sykdom?

I de fleste studier lærer man veldig mye om teorien. Men man vet generelt lite om yrket før man har prøvd den i praksis. Da lærer man bla at ikke alt du har lært passet på alt, men at det du har lært skal hentes frem og brukes riktig på riktig tilfelle. 

Så feks barnevern pedagoger uten barn, lærer om alle fare tegn på barn. Er faktisk de aller fleste ganske normale reakjsons mønstre. Forskjellen er jo på hvor ofte og hvor mange tegn feks. Alle barn kan bli skrekk slagene. Men man kan ikke tenke at det er noe galt i bakgrunnen om de blir skrekkslagen av en ting. Og hva er de reagerer på. Har foreldrene en fornuftig forklaring feks. Barn tenker og sier ofte en blanding av fantasi og virkelighet. Feks mitt bonus barn hadde fortalt en lærer på skolen at jeg hadde kjørt over henne med vogn, fordi hun ikke flyttet seg. Eller jeg aner ikke hva hun egentlig sa, men det var det jeg fikk forklart. Greia var at jeg alltid ba henne gå ved siden av, fordi hun gikk foran vogna og bråstopoet så jeg stadig dulta borti henne. Og min mor fortalte at hun, at hun måtte gå ved siden av, fordi broren min gjorde det samme og endte opp med å kjøre over han, pga høy og tung snø. Så hun skjønte ikke at han hadde falt og vogna gikk over gan før etterpå. Hun bare hadde forklart dette litt dårlig og klønete til lærer. 

Anonymkode: 157f2...969

[Tanuki]

Ville ledd om en barnløs skulle belært meg om min foreldrerolle. Ja, man kan mene, og ha en doktorgrad i pedagogikk blabla, det betyr ikke at man vet hvordan hverdagen min som mor er. Alle er forskjellige og teori..er teori. Jeg ville heller ikke brukt mitt egent utgangspunkt for å belære andre foreldre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2021 den 15.19):

Vel... Sist jeg sjekka så står ikke foreldre i kaoset 24/7.

Jeg jobber i skole/Sfo og jeg står i kaoset 37,5 i uka, jeg har ikke barn. Men jeg vil likevel påstå at jeg kan en hel del om barn, og jeg påberoper meg derfor retten til å gi gode råd. Har vi som jobber med barn alltid rett? Nei, men der har ikke foreldrene heller. 

Anonymkode: 64de8...4a9

Som jeg har skrevet så endret jeg meg mye etter p ha fått barn selv…

Anonymkode: 5fce8...947

[AnonymBruker]

Gud skrev (2 timer siden):

Eg har barn, og lat oss vere ærlige - det er lett! Det er lettare enn alle jobbar eg har hatt, alle studier eg har teke og det meste eg har gjort av frivillig arbeid og hobbyar. Kven som helst kunne hatt barn og jaggu - kven som helst har barn. Og det går heilt fint!

Det eg reagerer mest på her er dårleg argumentasjonsteknikk. Om ein har 3-4 barn og 20 års erfaring bør ein klare å kome med noko meir enn «dette veit eg betre enn deg». Om det er alt ein har å kome med, så vil eg påstå at ein har ei dårleg sak!

Du har kanskje ikke så mye erfaring fra arbeidsmarkedet, i og med at du synes det er lett å kombinere jobb og familie? 

Anonymkode: e79a3...050

[AnonymBruker]

Diskusjon om barnevern-ansatte minnet meg om en ting. Fosterforeldre! Man burde helst ikke bli fosterforeldre, uten å ha hatt egne barn. Det tror jeg faktisk. 

Jeg husker denne tragiske saken - https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/l00py/hun-oppdaget-blaamerker-paa-seks-uker-gamle-jakob-saa-gjorde-hun-det-f

Ungen der ble jo flyttet til fosterfamilie, ungt par som ikke hadde barn fra før av, som har nettopp meldte seg inn som fosterforeldre. Jeg leste denne artikkelen i Aftenposten, da jeg selv hadde en baby på 8 mnd. Fostermoren sa at barnet våknet midt på natten og skrek. Det var derfor tydelig for henne at barnet var dypt traumatisert. Jeg husker det så godt.

Jeg syntes selvsagt saken var tragisk, og gråt litt når jeg leste om baby med blåmerker, var nok også hormonell som ammede mor, så det gikk inn på meg (husker saken nå flere år senere). Men, akkurat den uttalelsen fra fostermoren stusset jeg veldig på. Og at ikke journalisten rettet henne, eller spurte kritiske spørsmål? Jeg hadde nemlig selv 8 mnd gammel baby, liten og tjukk, høyt elsket, morsom og stortsett happy på dagen - som våknet midt på natten og skrek som om han holdt på å bli drept, i samme periode. Uten at vi fant ut hva det var, var det tenner eller var det separasjonsfase, eller begynte han å drømme. Men jeg vet hva det ikke var, det var ikke en tegn på at han var dypt traumatisert. 🤔

Anonymkode: 846dd...56b

[Gud]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du har kanskje ikke så mye erfaring fra arbeidsmarkedet, i og med at du synes det er lett å kombinere jobb og familie? 

Anonymkode: e79a3...050

Kva legg du i «mye erfaring fra arbeidsmarkedet»? Eg veit ikkje om eg forstår problemstillinga heilt. Jobb må ein jo ha. Eg skulle sjølvsagt ønske eg hadde meir tid til både det eine og det andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som jeg har skrevet så endret jeg meg mye etter p ha fått barn selv…

Anonymkode: 5fce8...947

Jeg tviler ikke på de. Jeg mener bare at når en er med barn hele arbeidsuke så har en faktisk en viss peiling på barn... Og da særlig de barna en da er sammen med. 

Anonymkode: 64de8...4a9

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Perelandra, mod. 

[Raven.Writingdesk]

Gud skrev (5 timer siden):

Eg har barn, og lat oss vere ærlige - det er lett! Det er lettare enn alle jobbar eg har hatt, alle studier eg har teke og det meste eg har gjort av frivillig arbeid og hobbyar. Kven som helst kunne hatt barn og jaggu - kven som helst har barn. Og det går heilt fint!

Det eg reagerer mest på her er dårleg argumentasjonsteknikk. Om ein har 3-4 barn og 20 års erfaring bør ein klare å kome med noko meir enn «dette veit eg betre enn deg». Om det er alt ein har å kome med, så vil eg påstå at ein har ei dårleg sak!

Får lyst til å sitere komikeren Ronny fra Latter Live: «hvis du synes det er lett å være foreldre er du mest sannsynlig en dårlig en». 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tviler ikke på de. Jeg mener bare at når en er med barn hele arbeidsuke så har en faktisk en viss peiling på barn... Og da særlig de barna en da er sammen med. 

Anonymkode: 64de8...4a9

Ja, en viss peilig på barn, men ikke på foreldrerollen. Å drive å uttale seg om oppdragelse blir da bare komisk. 

Anonymkode: 175a7...f8f

[AnonymBruker]

Nei, ingen vet hva det er å ha barn før de har det selv. Jeg har jobbet med barn i mange år, passet barn i mange år, hatt småsøsken som 17-20-åring (bodde hjemme), har utdannelse med barnepsykologi, pedagogikk og diverse annet vedrørende barn, har jobbet for barnevernet og deltatt på diverse arbeid med barn/ungdom med utfordringer. Likevel var det å få egne barn noe helt annet. Et barn var forholdsvis enkelt, men også krevende. Flere er en del jobb. Ingenting av erfaring med barn kan måle seg med å ha ansvaret for et barn 24/7 over mange år. Du må enten være fosterforelder, adoptivforelder, forelder eller på annen måte ha ansvar for et eller flere barn døgnet rundt over flere år før du kan sette deg inn i hvordan det er. Det er noe helt annet når det ikke er sitt ansvar hele tiden, ikke er ditt barn, betalt og/eller midlertidig. 

Anonymkode: ca6c7...52b

[Gud]

Raven.Writingdesk skrev (1 time siden):

Får lyst til å sitere komikeren Ronny fra Latter Live: «hvis du synes det er lett å være foreldre er du mest sannsynlig en dårlig en». 

Det var jo ein usedvanlig slem og unødvendig ting å skrive. Kva tenkjer du å oppnå med det? Og kva grunnlag har du for å seie noko slikt?

[Raven.Writingdesk]

Gud skrev (Akkurat nå):

Det var jo ein usedvanlig slem og unødvendig ting å skrive. Kva tenkjer du å oppnå med det? Og kva grunnlag har du for å seie noko slikt?

Jeg er bare enig med Ronny, jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg tviler ikke på de. Jeg mener bare at når en er med barn hele arbeidsuke så har en faktisk en viss peiling på barn... Og da særlig de barna en da er sammen med. 

Anonymkode: 64de8...4a9

Litt peiling muligens ja

Anonymkode: 5fce8...947

[AnonymBruker]

Jeg har asperger, men ingen vet hvordan det egentlig er med mindre de har det selv. 

Er mange som studerer dette og forstår dette, og mange som kjenner noen som har det og vet hva det innebærer. 

Mange kan forstå meg og komme med velmenende råd. 

Og de profesjonelle som jobber med aspergere kan forstå, men de vet ikke med mindre de har det selv. 

Anonymkode: 9b004...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2021 den 10.41):

Men poenget er jo at de ikke har barn! De kan sitte med så mye teori de bare vil, de står ikke i kaoset 24/7 i 18 år. De kan ha jobbet mange år i barnehage/skole, men det er en jobb. Barn er en livsstil. 

Jeg tar gjerne til meg gode råd, men samtidig skjønner jeg hva som er anvendelig i praksis og hva som kun fungerer i den ideelle verden. 

Anonymkode: a7274...a42

Kunne ikke sagt det bedre selv. 
Jeg jobber i barnehage. Har utdannelse og har mye teori innenbords. 
men jeg har også barn selv som nå er ungdommer. Å være mor er noe helt annet enn å jobbe med barn. Det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. 
med som ikke har barn selv vet ikke hva de snakker om, også med tanke på den frykten, gleden, kjærligheten, fortvilelsen en kan kjenne på som mor. 
som ansatt i en barnehage er du ikke 1% i nærheten av å skjønne hva det å være mor innebærer 

Anonymkode: fc79f...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har asperger, men ingen vet hvordan det egentlig er med mindre de har det selv. 

Er mange som studerer dette og forstår dette, og mange som kjenner noen som har det og vet hva det innebærer. 

Mange kan forstå meg og komme med velmenende råd. 

Og de profesjonelle som jobber med aspergere kan forstå, men de vet ikke med mindre de har det selv. 

Anonymkode: 9b004...c1a

This! 

 

Anonymkode: c2fea...204

[AnonymBruker]

Herro skrev (20 timer siden):

Men hvorfor har vi ikke denne holdningen om alt annet som diskuteres her på KG da?

Det er mulig noe man burde ha. 

Som feks uføre diskusjonene, der alle andre som ikke er uføre har alle mulige meninger som er totalt uberettiget. 

Eller menn vs kvinne, som mange diskusjoner handler om.  Det er umulig for meg som kvinne å vite hvordan livet er for en mann, uansett hvor mange bøker jeg har lest om menn, vært sammen med menn, jobbet med menn..

nei jeg vet ikke hvordan det er å være mann, akkurat som folk uten barn ikke vet hvordan det er å ha barn 

Anonymkode: 7eccc...4cd