Overflod i jula. Ubehagelig! Overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Det er mulig jeg overreagerer her, men denne julen kjenner jeg at jeg har en vond smak i munnen. Spesielt rundt venner med barn. Vårt barn er under to år og vi gjør veldig lite ut av ting foreløpig. Men jeg ser at Jevnaldrende barn rundt allerede er gira over pakkekalender, sjokoladekalender, julegodis osv. 

Ønskelistene fra familiemedlemmer inneholder kun dyre gaver fra 1500kr og oppover, eller så ønsker de seg «gavekort til klær og kosmetikk» feks. Helt tydelige «jeg har alt og ønsker meg litt ekstra». 
 

Nå som jeg har barn selv kjenner jeg veldig på en bismak. Er det dette jula har blitt? Folk har ikke råd til å varme hjemmene sine. Mange er permiterte og usikre for andre året. Verden er i krise og vi gir barna 24 gaver + godis + de hundre presangene på julaften. Alt er ting ingen egentlig har savnet, fordi vi har alt og gir ekstra. 
 

I tillegg kjenner jeg allerede på et slags press om å ikke være noe dårligere. Om å gi barnet mitt pakkekalender og den beste julegaven. For å være helt ærlig hadde jeg ikke tenkt til å gi barnet mitt julegave engang. Jeg kjøper det barnet trenger gjennom året og sparer i fond hver mnd. Det barnet kommer aldri til å huske denne jula eller hva som lå under treet. Og når jeg sier det ser folk sjokkerte ut. 
 

Hva har skjedd med oss? Jeg skjemmes! Jeg håper vi klarer å få jula til å handle om å gi noe tilbake, og å dele. Før samfunnet sluker barnet mitt. 

Anonymkode: a90a3...8c1

[AnonymBruker]

Har følt på dette siden jeg var 15 år.. 

Blir ikke bedre med årene akkurat. 

Men nå er jeg veldig lite opptatt av fasade og hva andre gjør. Så føler ingen press selv, men blir påvirket av galskapen jula fører med seg generellt. 

 

Anonymkode: f23c7...edf

[AnonymBruker]

Tror du må bare bestemme deg for hvordan du vil ha det og ikke bry deg om hva alle andre gjør.

Jeg har to barn og de har aldri fått pakkekalender. Er nok noe jeg kunne synest var en morsom ting, men det hadde blitt litt kostbart så jeg legger det heller i gave på julaften.

Gaveliste med ønsker fra 1500 hadde jeg ikke brydd meg om rett og slett. Nå har jeg også kuttet ned på gaver. Jeg og søsken var helt enig i fjor om at vi droppet gaver til hverandre så det er vår nye tradisjon. 😁

Anonymkode: 93242...051

[SoWhat?]

Altså. Normalt ønsker ikke folk seg gaver til 1500 kr. 

Ellers syns jeg man skal ta av litt i jula. Jeg tenker omvendt av deg, for med alle disse krisene og "krisene" rundt oss, så trenger vi en tid med fest (ikke alkohol-fest), god mat og gaver 🙂 for de som kan være med familie, får hygge seg maks. Ja takk til masse glitter og lys og rødt og gull og grønt. Og masse god mat i flere dager, og pakker under juletre! ❤️

Selv har jeg dratt ut fra Bærum hvor jeg bor. Har leid et lite anneks ved jorder og skog. Skal være alene i hele julen, men det er helt frivillig altså. Jeg jobber her når det passer meg, jeg har bakt og lagd mat og pyntet her ❤️

Nyter alt med førjul nå. Og tror det blir veldig koselig i jula også. 

[AnonymBruker]

Helt sykt å gi en 2 åring pakkekalender, spør du meg  

Husker godt når min fetter og kusine var baby, de fikk jo 200 gaver hver - alt man kan tenkte seg. Ikke husker de dette, og ei har dem nok ikke disse gavene den dag i dag heller. Enig med deg at dette er helt SYKT, og i hvert fall familiemedlemmer som er såpass gjerrig og BE OM gavekort, eller "ting" som koster flere tusen kroner. Hadde noen sagt til meg at det vil dem ha, så hadde jeg nok heller kjøpt noe jeg selv mener hadde vært fint. Så får de bare bli sure, jeg tenker jo kjapt at folk som ber om slikt - ber om det fordi da sparer de ett par tusen selv. Frekt er det, og de kjøper seg nok veldig mye selv løpet av ett år uansett. (mange familier/folk med god økonomi er jo svært materialistiske nå til dags, og det er kjempe synd)

For meg handler julen om familie og hygge, hadde det vært slik du beskriver julen - for meg, så hadde jeg droppa det hele å dratt på en hytte eller utlandet med samboer, barn og kanskje far/mor. For dette kjenner jeg at jeg ikke hadde orka, og jeg tenker at hvis du kjenner at du får dårlig assosiasjoner med jul pga alt dette - så skal du så absolutt ikke tvinges i noe du ikke vil. Du har nå din "egen" familie, og her er det dere som bestemmer hva dere skal gjøre, og hva slags tradisjoner dere vil føre videre.

Anonymkode: 49cde...651

[AnonymBruker]

Jeg har også reagert på dette med dyre gaveønsker. Hvorfor gir voksne mennesker andre voksne julegaver egentlig? En liten oppmerksomhet kan jeg skjønne, men svigermor ønsker seg gave til over 1500.

Pakkekalendere kan ta litt av, men her tenker jeg at du kan justere godt og likevel være med på leken. Er trasig å være eneste barnet i klassen uten pakkekalender. Men jeg tenker som så, noe av det fineste du kan gi barna dine er vel tid og omsorg? I lys av dette, her er min plan for pakkekalender når barnet mitt blir stort nok: jeg har begynt å samle på julebøker fra finn.no og bruktbutikker. Tenker spre disse litt utover, så kan vi lese sammen. En del av pakkene vil være relatert til aktiviteter, feks billetter til en juleforestilling, en ekstra fin pepperkakeform, termos og sag (ikke ny, noe vi har fra før) når vi skal ut og hugge juletre etc. 

Anonymkode: 0933e...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er mulig jeg overreagerer her, men denne julen kjenner jeg at jeg har en vond smak i munnen. Spesielt rundt venner med barn. Vårt barn er under to år og vi gjør veldig lite ut av ting foreløpig. Men jeg ser at Jevnaldrende barn rundt allerede er gira over pakkekalender, sjokoladekalender, julegodis osv. 

Ønskelistene fra familiemedlemmer inneholder kun dyre gaver fra 1500kr og oppover, eller så ønsker de seg «gavekort til klær og kosmetikk» feks. Helt tydelige «jeg har alt og ønsker meg litt ekstra». 
 

Nå som jeg har barn selv kjenner jeg veldig på en bismak. Er det dette jula har blitt? Folk har ikke råd til å varme hjemmene sine. Mange er permiterte og usikre for andre året. Verden er i krise og vi gir barna 24 gaver + godis + de hundre presangene på julaften. Alt er ting ingen egentlig har savnet, fordi vi har alt og gir ekstra. 
 

I tillegg kjenner jeg allerede på et slags press om å ikke være noe dårligere. Om å gi barnet mitt pakkekalender og den beste julegaven. For å være helt ærlig hadde jeg ikke tenkt til å gi barnet mitt julegave engang. Jeg kjøper det barnet trenger gjennom året og sparer i fond hver mnd. Det barnet kommer aldri til å huske denne jula eller hva som lå under treet. Og når jeg sier det ser folk sjokkerte ut. 
 

Hva har skjedd med oss? Jeg skjemmes! Jeg håper vi klarer å få jula til å handle om å gi noe tilbake, og å dele. Før samfunnet sluker barnet mitt. 

Anonymkode: a90a3...8c1

Er så enig. Har følt på dette i mange år, i år tok jeg steget og har sagt at jeg ikke kjøper noen gaver til noen, så de burde ikke kjøpe til meg heller. Har for det meste fått positive tilbakemeldinger, og et litt lettendes sukk, som at da blir det en gave mindre hvertfall. 

Var med en venninne for noen dager siden, og hun snakket om at hun måtte finne på noe til alle familiemedlemmene sine. Og det er nettopp det jeg vil unngå: finne på. De har alt de trenger, og hvis ikke så kan de kjøpe det. Jeg er så glad for at jeg tok dette valget i år, for så avslappende førjulstid og ro har jeg ikke hatt på mange år. 

Så klart er det kjekt med gaver, jeg har kjøpt en liten gave til et barn i familien. Men vi voksne ser jeg ikke noe poeng med at skal få gaver. 

Anonymkode: 50e99...30c

[AnonymBruker]

Hver gang denne type diskusjoner blir dratt frem, tenker jeg at dere burde bli bedre på å leve livet slik det passer dere. Gi blanke i hva alle andre gjør, og ikke sett skyldbetyngede mål basert på målestokken du innbiller deg andre dømmer deg etter.

Synes det er rart at dere tror andre mennesker bruker så mye tid på å tenke over hva du gjør, for de fleste har nok med seg selv.

Enda rarere er det at andre menneskers valg og prioriteringer skal påvirke deg så negativt at du har behov for å dømme dem for å rettferdiggjøre at du ikke har prioritert tid til samme valg.

Få litt selvtillit da, folkens.

Anonymkode: 36c80...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er mulig jeg overreagerer her, men denne julen kjenner jeg at jeg har en vond smak i munnen. Spesielt rundt venner med barn. Vårt barn er under to år og vi gjør veldig lite ut av ting foreløpig. Men jeg ser at Jevnaldrende barn rundt allerede er gira over pakkekalender, sjokoladekalender, julegodis osv. 

Ønskelistene fra familiemedlemmer inneholder kun dyre gaver fra 1500kr og oppover, eller så ønsker de seg «gavekort til klær og kosmetikk» feks. Helt tydelige «jeg har alt og ønsker meg litt ekstra». 
 

Nå som jeg har barn selv kjenner jeg veldig på en bismak. Er det dette jula har blitt? Folk har ikke råd til å varme hjemmene sine. Mange er permiterte og usikre for andre året. Verden er i krise og vi gir barna 24 gaver + godis + de hundre presangene på julaften. Alt er ting ingen egentlig har savnet, fordi vi har alt og gir ekstra. 
 

I tillegg kjenner jeg allerede på et slags press om å ikke være noe dårligere. Om å gi barnet mitt pakkekalender og den beste julegaven. For å være helt ærlig hadde jeg ikke tenkt til å gi barnet mitt julegave engang. Jeg kjøper det barnet trenger gjennom året og sparer i fond hver mnd. Det barnet kommer aldri til å huske denne jula eller hva som lå under treet. Og når jeg sier det ser folk sjokkerte ut. 
 

Hva har skjedd med oss? Jeg skjemmes! Jeg håper vi klarer å få jula til å handle om å gi noe tilbake, og å dele. Før samfunnet sluker barnet mitt. 

Anonymkode: a90a3...8c1

skjønner deg godt hva du tenker og er enig.

her har vi kuttet og gavekalenderen ( men min mor synes så synd på dem, at de ikke har det, så hun lager hvert år , de kan jo ikke være de eneste ,blir oppgitt ) så får de en sjokolade kalender hver av Oldeforeldrene, så fikk han en fotball kalender av faren og en kinder kalender fra meg, for det var det barna ønsket, en sjokolade kalender og en fotball kalender.

jeg husker selv at jeg fikk pakke kalender til jeg flyttet ut, totalt unødvendig, men de kunne ikke gjøre forskjell på meg og broren min,skjønner tanken,men når jeg selv sier at jeg ikke trenger, må jeg ikke, broren min er 5 år yngre og helt naturlig han fikk, selvom ikke jeg fikk. hadde vert glad for en sjokolade kalender til 20kr.

mine får gaver for ca 1500 på jul og bursdag,men vi kjøper sjelden ellers hvis det ikke er ting de må ha løpet av året så klart

Anonymkode: 0479d...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er mulig jeg overreagerer her, men denne julen kjenner jeg at jeg har en vond smak i munnen. Spesielt rundt venner med barn. Vårt barn er under to år og vi gjør veldig lite ut av ting foreløpig. Men jeg ser at Jevnaldrende barn rundt allerede er gira over pakkekalender, sjokoladekalender, julegodis osv. 

Ønskelistene fra familiemedlemmer inneholder kun dyre gaver fra 1500kr og oppover, eller så ønsker de seg «gavekort til klær og kosmetikk» feks. Helt tydelige «jeg har alt og ønsker meg litt ekstra». 
 

Nå som jeg har barn selv kjenner jeg veldig på en bismak. Er det dette jula har blitt? Folk har ikke råd til å varme hjemmene sine. Mange er permiterte og usikre for andre året. Verden er i krise og vi gir barna 24 gaver + godis + de hundre presangene på julaften. Alt er ting ingen egentlig har savnet, fordi vi har alt og gir ekstra. 
 

I tillegg kjenner jeg allerede på et slags press om å ikke være noe dårligere. Om å gi barnet mitt pakkekalender og den beste julegaven. For å være helt ærlig hadde jeg ikke tenkt til å gi barnet mitt julegave engang. Jeg kjøper det barnet trenger gjennom året og sparer i fond hver mnd. Det barnet kommer aldri til å huske denne jula eller hva som lå under treet. Og når jeg sier det ser folk sjokkerte ut. 
 

Hva har skjedd med oss? Jeg skjemmes! Jeg håper vi klarer å få jula til å handle om å gi noe tilbake, og å dele. Før samfunnet sluker barnet mitt. 

Anonymkode: a90a3...8c1

Er helt enig med deg.
Jeg har store barn så de får jo selvfølgelig julegave men det er ikke veldig dyre gaver. Hadde jeg hatt barn som er 1-2 år så hadde jeg mye heller satt penger inn på fond som julegave. (Angrer nå på at jeg ikke gjorde det når de var små istedefor alle gavene)

I min familie sluttet vi søsken å gi julegave til hverandre når vi fikk barn. Da gav vi kun til ungene. Og vi slutter å gi til nieser og nevøer etter de er konfirmert. 
så blir færre og færre gaver under treet for hvert år hos oss. Men julen er jo fortsatt like fin🎄
 

Anonymkode: 93bb9...0e9

[AnonymBruker]

Hos oss er det deilig overflod av alt i jula, og vi nyter det!

Anonymkode: c95ec...392

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har også reagert på dette med dyre gaveønsker. Hvorfor gir voksne mennesker andre voksne julegaver egentlig? En liten oppmerksomhet kan jeg skjønne, men svigermor ønsker seg gave til over 1500.

Pakkekalendere kan ta litt av, men her tenker jeg at du kan justere godt og likevel være med på leken. Er trasig å være eneste barnet i klassen uten pakkekalender. Men jeg tenker som så, noe av det fineste du kan gi barna dine er vel tid og omsorg? I lys av dette, her er min plan for pakkekalender når barnet mitt blir stort nok: jeg har begynt å samle på julebøker fra finn.no og bruktbutikker. Tenker spre disse litt utover, så kan vi lese sammen. En del av pakkene vil være relatert til aktiviteter, feks billetter til en juleforestilling, en ekstra fin pepperkakeform, termos og sag (ikke ny, noe vi har fra før) når vi skal ut og hugge juletre etc. 

Anonymkode: 0933e...014

Jeg digger denne pakkekalenderen! Som liten har jeg alltid fått sjokoladekalender, og mine venninner fikk pakkekalendere. Jeg var aldri misunnelig egentlig, for jeg så bare hvor mye tull de fikk hver dag. For eksempel hårstrikk, som de hadde en bunke av fra før. Noen klistremerker, en liten leke ekstra. Hva skulle de med det, tenkte jeg. 

Men hvis jeg hadde fått noe slikt som du tenker her, jeg tror det hadde vært kjempegøy. Og ikke minst miljøvennlig og man slipper overforbruk. 

Anonymkode: 50e99...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er mulig jeg overreagerer her, men denne julen kjenner jeg at jeg har en vond smak i munnen. Spesielt rundt venner med barn. Vårt barn er under to år og vi gjør veldig lite ut av ting foreløpig. Men jeg ser at Jevnaldrende barn rundt allerede er gira over pakkekalender, sjokoladekalender, julegodis osv. 

Ønskelistene fra familiemedlemmer inneholder kun dyre gaver fra 1500kr og oppover, eller så ønsker de seg «gavekort til klær og kosmetikk» feks. Helt tydelige «jeg har alt og ønsker meg litt ekstra». 
 

Nå som jeg har barn selv kjenner jeg veldig på en bismak. Er det dette jula har blitt? Folk har ikke råd til å varme hjemmene sine. Mange er permiterte og usikre for andre året. Verden er i krise og vi gir barna 24 gaver + godis + de hundre presangene på julaften. Alt er ting ingen egentlig har savnet, fordi vi har alt og gir ekstra. 
 

I tillegg kjenner jeg allerede på et slags press om å ikke være noe dårligere. Om å gi barnet mitt pakkekalender og den beste julegaven. For å være helt ærlig hadde jeg ikke tenkt til å gi barnet mitt julegave engang. Jeg kjøper det barnet trenger gjennom året og sparer i fond hver mnd. Det barnet kommer aldri til å huske denne jula eller hva som lå under treet. Og når jeg sier det ser folk sjokkerte ut. 
 

Hva har skjedd med oss? Jeg skjemmes! Jeg håper vi klarer å få jula til å handle om å gi noe tilbake, og å dele. Før samfunnet sluker barnet mitt. 

Anonymkode: a90a3...8c1

1. vi er i en krise globalt med pandemien. Barna våre lever flere år av livene sine i en begrenset hverdag. Det er ingenting i veien for å skape litt hygge, kos og gleder. Om det så gjøres med pakkekalendere og gaver og kaker og snop. 
2. at barn ikke husker ting når de blir større er det dummeste argumentet som finnes. Det betyr ikke at de ikke har glede av nuet. Betyr det at du ikle har tenkt å Gjøre noe kjekt med barnet før det er 6 år?

Anonymkode: 5708c...01b

[Jadzia]

Vi er blant de som sliter med strømprisene som er nå. Barna får likevel gavekalender. Har kjøpt inn små ting helt siden forrige jul. Så alt var i hus lenge før prisene begynte å stige. De fikk det da de var små og. Små ting de hadde glede av. En lekebil her, en kjærlighet der, et par julesokker osv. ikke noe store greier med andre ord. 
 

jeg og reagerer på prisen mange har på julegaver. Ser folk skryter av å ha fått sinnsykt dyre ting. Kunne aldri falt meg inn å kjøpe gave til mange tusen hverken til voksne eller barn. Da må det i så fall være ting de trenger (ungene) som skiutstyr eller data. 

 

Ser noen skrive at de skjønner ikke hvorfor voksne gir til voksne. Her passer jeg på å ønske meg ting som jeg ellers ikke tar meg råd til. Som sengetøy eller andre ting til huset. 

[AnonymBruker]

Enig. Jenta mi skjønte ikke poenget med pakker en gang da hun var to. Mener hun var over tre år før hun syntes det var gøy å pakke ut. Ville i hvert fall ikke kjøpt pakkekalender til så små barn. Hun er 5 nå og er storfornøyd med rampenisse, men hun vil jo sikkert ha pakkekalender når hun blir eldre og slutter å tro på rampenissen.

Det blir alt for mye gaver. Jeg synes at det er nok med en gave fra hver person, men tanter, onkler og ikke minst besteforeldre (eneste barnebarnet) går bananas. Jeg har prøvd å si fra på en forsiktig måte at det blir for mye, vi har ikke plass, hun rekker ikke leke med alt og vi bruker to dager på å pakke opp alt. Men det er umulig å få dem til å bremse ned. Nå høres jeg ut som som tidenes mest utakknemlige person. Jenta får mye praktiske ting også, som ull og yttertøy, men det er den totale mengden... 

Det viktigste er jo å være sammen i jula. (Hun går på ski med onkel mens jeg steker vafler og sitter på KG nå da heh 😋)

Anonymkode: 8bd01...e0f

[AnonymBruker]

Ingen i slekta som ber om dyre gaver her. Vi kjøper gave til voksne, men det blir av typen gavepakke med kaffe og noe sjokolade. Jeg får alltid ullsokker.  🙂 

Anonymkode: 8bd01...e0f

[AnonymBruker]

Vi gir ikke gaver til våre voksne søsken. Kun til våre nieser og nevøer. Gir heller ikke gaver til venner eller venners barn. Ser ikke noe poeng i å bytte vinflasker. Vil heller gi bursdagsgave til venner.

Våre barn vil helst ha sjokoladekalender, så da får de det.

De får 10-15 gaver på julaften, ikke 200. Da har vi gjerne ventet med å kjøpe noe stort som barna behøver.

Ellers er vi opptatt av god stemning, god mat, finne på hyggelige ting sammen. Ute hver dag med vinteraktiviteter. Vi orker ikke at jula skal bli slitsom kjøpefest.

Anonymkode: f7c3f...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hver gang denne type diskusjoner blir dratt frem, tenker jeg at dere burde bli bedre på å leve livet slik det passer dere. Gi blanke i hva alle andre gjør, og ikke sett skyldbetyngede mål basert på målestokken du innbiller deg andre dømmer deg etter.

Synes det er rart at dere tror andre mennesker bruker så mye tid på å tenke over hva du gjør, for de fleste har nok med seg selv.

Enda rarere er det at andre menneskers valg og prioriteringer skal påvirke deg så negativt at du har behov for å dømme dem for å rettferdiggjøre at du ikke har prioritert tid til samme valg.

Få litt selvtillit da, folkens.

Anonymkode: 36c80...362

Amen!

Og det med selvtillit tror jeg også er viktig i utførelsen! Her er pakkekalenderen den samme hvert år - figurene i en nydelig julekrybbe vi har. Da pakkes figuren opp, vi leser en historie som passer til, og så plasseres figuren i krybben.

Dette gjennomfører jeg med selvtillit, og setter alltid en varm ramme rundt åpningen av kalenderen. Det ene året jeg tenkte jeg skulle fornye meg med pakkekalender med godteri og gaver, så jeg at gode minner ikke skapes av ingenting. 9-åringen gråt og 5-åringen var ikke interessert.

For det er ikke bare å smelle 24 pakker på veggen, uansett innhold. Det viktigste er hva du skaper av minner med barna, og barn har et takknemlig hjerte for selv de enkleste gleder.

Og så er det viktig å være hjertelig! Ikke la misunnelse og (unødvendig) dårlig samvittighet gjøre advent til en tid der du sitter og dømmer andre mennesker. Det er ikke i julens ånd. 

Anonymkode: ddf86...662

[AnonymBruker]

Lag julen og tradisjonen rundt den til noe du og familien din ønsker at den skal være. Hva alle andre gjør og ikke gjør er ikke noe du får gjort noe med sånn egentlig og heller burde det ikke bety så mye for deg.

Jeg er vel en av de du har lite til overs for, men det har ikke noe å si for meg eller min familie. Julen er slik for oss fordi det er slik vi ønsker å ha den.

Ungene mine er unge voksne og får fortsatt pakkekalender. I år til den nette sum av 500kr pr unge og den inneholder et griseflax og en sjokoladebit på hverdager og familieaktiviteter i helgene. Eneste grunnen til at den ble så dyr i år var innkjøp av et nytt spill til 700kr (som jeg ville kjøpt uansett)

Julen for meg handler om å gi. Ikke bare gaver, men tid og innsats også til de som ikke har så mye. Her bakes det til det årlige julearrangementet for enslige og vanskeligstilte samt at det ordnes masse gaver til samme arrangement og at man jobber frivillig der i julen også.

Det var en tid hvor jeg hadde behov for den hjelpen selv og uansett hvor langt jeg har kommet, så vil jeg alltid huske at det alltid finnes noen som er der jeg var og enda lenger ned også. Men det betyr ikke at man ikke har rett til å bruke sine egne midler uten å få dårlig samvittighet.

Skulle jeg latt andres meninger styre livet mitt hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. 

Anonymkode: 8cad9...e46

[AnonymBruker]

Jeg gir blanke i hva de rundt meg gjør, og syns flere burde gjøre det. Vi har sjokoladekalendre og ungene er storfornøyd med det. Vi har også rampenisse, men kun dør på veggen, syns det er helt krise hvordan det har tatt av med hus og kjæreste og unger. Det skjer aldri her. Skal man liksom toppe det hvert år? Enkle rampestreker som ikke tar lang tid, innimellom noe snilt som noe godt eller en gave. På julaften får de vel rundt 15 gaver hver. Fra oss voksne har vi gitt for 1000-1500 kr fordelt på flere gaver. Ungene er fortsatt i barnehagealder og krever ikke noe dyrt. 

Anonymkode: 6302e...b83