Pen og intelligent, men ufør. Kunne du datet meg?

[AnonymBruker]

Dette er inspirert av de andre trådene med samme tema her, men jeg prøver likevel

Jeg er en mann over 30, uten barn. Jeg er ufør på grunn av migrene og noe annet som ingen vil merke uten at jeg forteller det, og som ikke er psykisk. Ingen manglende sjelsevner eller vesentlige hemninger. Jeg er ikke "konstant syk og dårlig" men har dårlige dager.

Jeg har absolutt et bra utseende og holder meg bra. Jeg har en god utdannelse innen realfag fra NTNU som jeg dessverre ikke får brukt. Jeg er snill, rolig og omtenksom og har mye erfaring fra lengre forhold, men rik er jeg ikke. Jeg er langt over gjennomsnittlig smart/intelligent og kunnskapsrik, og dette er noe tidligere partnere og venner har beundret/satt pris på. Det høres kanskje ut som hemningsløst skryt, men jeg må nesten være ærlig som anonym her, siden motvekten er at jeg er ufør som jeg vet trekker enormt mye ned. Utseendet er også noe som har falt godt i smak hos mange, selv om alle selvfølgelig ikke liker det samme. "Mindre pen" er jeg i alle fall ikke. For å skryte litt mer som en motvekt til det store negative (ufør) kan jeg si at jeg er "morsom" og relativt kjapp i replikken. Mitt forrige forhold tok slutt fordi hun gjerne ville ha barn mens jeg var/er usikker på om jeg kan være den forelderen jeg vil være og forventer at jeg skal være om jeg eventuelt får barn. Det var ingen dramatikk, vi er fortsatt gode venner, men jeg ønsker at hun skal få muligheten til et "familieliv" som hun sterkt ønsket.

Jeg eier egen leilighet som er ganske romslig, men den er ikke nedbetalt. Ordnet økonomi, men dessverre ikke veldig god råd. Ingen snus eller røyk og veldig lite alkohol (det er egentlig ikke så mye et aktivt valg, det er en stor trigger for migrene for meg).

Før jeg ble syk (eller verre) var ting på stell og jeg trodde jeg skulle få en godt betalt jobb og et helt vanlig liv, men ting ble annerledes. Alle detaljer er ikke så viktig her, og resultatet ble slik det ble.

Det jeg lurer på er om du (jente) ville gitt meg en sjanse hvis du likte alle mine gode sider, og så fant ut at jeg var ufør. Hvor mange kunne sett forbi det?

Jeg har et pent utseende, sjarm, intelligens, god utdannelse....og migrene. Det jeg ikke har er jobb og mye penger.

Kan en mann unngå å utelukkes dersom han er ufør og ikke er rik, dersom resten er på plass? Jeg vet at svaret kan være ja siden jeg har vært i forhold, men hvor vanlig er det?

Jeg kunne gjerne "gått for en ufør kvinne" (gitt at det ikke var snakk om veldig alvorlige ting), men etter å ha lest noen nye tråder her skjønner jeg at man i alle fall er uaktuell for dem

Beklager om noe av dette høres ut som skryt, det er ikke meningen. Det er for å prøve å få frem at jeg også har positive sider, slik at spørsmålet forhåpentligvis ikke blir like lett.

Anonymkode: 367be...1db

[AnonymBruker]

Nei. Har ingen planer om å forsørge noen. 

Anonymkode: ceb54...ac3

[AnonymBruker]

Nei. Men bare fordi du høres innmari selvgod ut, og det er ekkelt. 

Anonymkode: 8ac9c...eaa

[AnonymBruker]

Ja, absolutt! Hilsen høyskoleutdannet ufør kvinne på 40. 

Anonymkode: b6b24...a9c

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Har ingen planer om å forsørge noen. 

Anonymkode: ceb54...ac3

Hvor står det at TS har behov for å bli forsørget? 🤔

Tror majoriteten av damer ikke ønsker en ufør partner, men du trenger jo kun å finne en dame som tenker annerledes / har andre verdier.  Det er jo et bra pluss at du eier bolig og har en ryddig - om enn beskjeden - økonomi.

[Rosi]

Jeg hadde ikke hatt noe imot å date en ufør om jeg skulle datet igjen. Men jeg er også der at om jeg skal date igjen så skal jeg aldri flytte sammen noen, så det blir særbo livet ut. En evt partners økonomiske situasjon vil da ha tilnærmet null innvirkning på meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei. Har ingen planer om å forsørge noen. 

Anonymkode: ceb54...ac3

Jeg forsørger meg selv helt fint og har alltid gjort det  Takk for svar!

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Men bare fordi du høres innmari selvgod ut, og det er ekkelt. 

Anonymkode: 8ac9c...eaa

Det er ikke lov til å si noe positivt om seg selv? Hvis jeg bare hadde skrevet at jeg er ufør og andre negative sider hadde jo svaret i alle fall vært åpenbart. Jeg må jo skrive det jeg skrev for å balansere litt; enda en tråd med "Ufør med bipolar, PTSD og borderline som sliter med selvtillitten" er det jo ikke noe poeng i. Der er det allerede tråder med svar.

Jeg er ikke selvgod, men jeg vet jo hva som er positive og negative sider.

Hva om du tenker deg at du matchet med en person på Tinder i stedet og syntes han var pen og virket smart etc., men så fant ut at han var ufør? Om det er meg eller en annen er ikke poenget...

Anonymkode: 367be...1db

[AnonymBruker]

Så klart. Så lenge man er oppegående og man har kjemi, så er det ikke viktig i det hele tatt om du er i jobb eller ikke for min del🙂 Flott med en mann som da sikkert vil være mye til stedet 🙂

Anonymkode: 6ffec...2a8

[AnonymBruker]

Tja. Vil du suge?

Anonymkode: 877be...938

[AnonymBruker]

Tja, hvis du ellers er oppegående, kan hjelpe til en del hjemme og tåler å bli forsørget av en dame, så hadde det vært greit. Jeg tjener svært godt, men hater husarbeid, så tar gjerne en mann som støvsuge og ta klesvasken mens jeg jobber. Når du er frisk selvsagt.

(Nå har jeg samboer, så dette er hypotetisk)

Anonymkode: 9b36c...a81

[AnonymBruker]

Rosi skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde ikke hatt noe imot å date en ufør om jeg skulle datet igjen. Men jeg er også der at om jeg skal date igjen så skal jeg aldri flytte sammen noen, så det blir særbo livet ut. En evt partners økonomiske situasjon vil da ha tilnærmet null innvirkning på meg. 

 

Takk for svar! Jeg kunne skrevet det i det opprinnelige innlegget, men jeg prøvde å holde det generelt og ikke noen kontaktannonse  For min egen del er også særbo absolutt det jeg helst ville hatt, slik at jeg kan møte noen når jeg "er på topp" og helt normal. Jeg føler meg ikke bra om jeg skal "trekke ned noen" og ønsker helst å bare dele de gode dagene.

Det er meg dog, så for meg hadde det passet fint. Temaet var ment litt mer generelt, altså om man kan se forbi "ufør", så derfor nevnte jeg ikke noe om det.

 

Jr.Garcon skrev (3 minutter siden):

Hvor står det at TS har behov for å bli forsørget? 🤔

Tror majoriteten av damer ikke ønsker en ufør partner, men du trenger jo kun å finne en dame som tenker annerledes / har andre verdier.  Det er jo et bra pluss at du eier bolig og har en ryddig - om enn beskjeden - økonomi.

 

Jeg har ingen behov for å bli forsørget, jeg har et hjem og mat og penger på konto og i aksjefond, men økonomi til feriere på min egen yacht i Puerto Banus og denslags vil jeg aldri få. Takk for svar, og jeg vet jo selvfølgelig at du har rett i at det er noe majoriteten av damer ikke ønsker

Anonymkode: 367be...1db

[AnonymBruker]

Ingen dealbreaker for meg at en jeg liker er ufør så lenge han er fornuftig med penger så vi har råd til å spleise på ferier og sånn, og så lenge vi slipper å sitte oppå hverandre 24/7. Er du så syk at du ikke kan ha en hobby så måtte vi hatt hver vår mancave og womancave i huset hvertfall for jeg tåler ikke være rundt et menneske hele tiden 😛

Anonymkode: 84cbf...9a7

[AnonymBruker]

Beklager å si det, men skulle nok mye til for at jeg hadde gått inn i et forhold med en ufør. Har erfaring med at folk som går mye hjemme blir litt i sin egen «boble», som jeg ikke opplever som positiv. Gjelder sikkert ikke alle (deg inkludert), men har sett dette både på nært hold (familie) og fjernere, og det er ikke noe jeg ønsker å ta del i.

Anonymkode: 62438...645

[AnonymBruker]

Totalt dealbreaker for min del. Hvis du ikke er konstant syk og bare har dårlig perioder innimellom, måtte du da bli ufør? Mener det ikke noe frekt, men kjenner flere som har migrene og er i jobb som får tilrettelagt i de dårlige periodene. 

Anonymkode: 17832...3dd

[AnonymBruker]

For min del er jeg usikker. Hovedsakelig nei om du er ufør selv med høyskoleutdannelse. For at jeg ville gitt det en sjans måtte du være 100% ærlig på ting. Det du har skrevet om at du bare vil ha noen på gode dager er noe som teller negativt for min del for da blir det slik at jeg ikke føler jeg kan dele dårlige dager selv. Da hadde jeg ikke følt jeg hadde en partner i livet. Vil ikke bare dele når ting er bra. Det er når ting butter imot man kanskje trenger litt mer støtte. Livet er ikke en danS på roser

Anonymkode: 17d76...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Totalt dealbreaker for min del. Hvis du ikke er konstant syk og bare har dårlig perioder innimellom, måtte du da bli ufør? Mener det ikke noe frekt, men kjenner flere som har migrene og er i jobb som får tilrettelagt i de dårlige periodene. 

Anonymkode: 17832...3dd

Ts skriver jo at det også er en annen grunn i tillegg til migrenen som gjør at han ikke kan jobbe.

Anonymkode: 6ffec...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tja. Vil du suge?

Anonymkode: 877be...938

Ja, noe må jeg jo fordrive tiden med. Men husk at mye suging kan fremkalle intense migreneanfall.

Anonymkode: 5fd93...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så klart. Så lenge man er oppegående og man har kjemi, så er det ikke viktig i det hele tatt om du er i jobb eller ikke for min del🙂 Flott med en mann som da sikkert vil være mye til stedet 🙂

Anonymkode: 6ffec...2a8

 

Takk for svar  Ja, jeg er definitivt oppegående og ingen alvorlige mangler! Selvfølgelig må man ha kjemi, men TS er ment "generelt" så da kan vi bare anta at den er der!

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tja, hvis du ellers er oppegående, kan hjelpe til en del hjemme og tåler å bli forsørget av en dame, så hadde det vært greit. Jeg tjener svært godt, men hater husarbeid, så tar gjerne en mann som støvsuge og ta klesvasken mens jeg jobber. Når du er frisk selvsagt.

(Nå har jeg samboer, så dette er hypotetisk)

Anonymkode: 9b36c...a81

 

Det er helt hypotetisk fra min del også, men jeg ble nysgjerrig etter å ha lest den andre tråden om en med asperger og angst og lurte på om ting ville endre seg om det var noen som ikke hadde ... sosiale og psykiske utfordringer. Altså; jeg er en god samtalepartner og er flink på "kjæresteting". Jeg er definitivt oppegående, og i alle fall for det hypotetiske eksempelet kan du ta utgangspunkt i at du synes det 😅 Når det gjelder å bli "forsørget" av en kvinne så er det noe som er vanskelig for de fleste menn tror jeg. I alle fall er det slik for meg. Eksen min tjente greit og noen større og unødvendige utgifter måtte hun ta. Jeg klarer fint å forsørge meg selv, men om du ville hatt en Porsche eller noe slikt måtte du nok betalt den selv. Takk for hyggelig og hypotetisk svar!

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen dealbreaker for meg at en jeg liker er ufør så lenge han er fornuftig med penger så vi har råd til å spleise på ferier og sånn, og så lenge vi slipper å sitte oppå hverandre 24/7. Er du så syk at du ikke kan ha en hobby så måtte vi hatt hver vår mancave og womancave i huset hvertfall for jeg tåler ikke være rundt et menneske hele tiden 😛

Anonymkode: 84cbf...9a7

Jeg er fornuftig med penger; det må man være, men det er selvsagt begrenset hvor langt det strekker til når man ikke har all verden i utgangspunktet  Ferier i blant går fint. For øvrig trenger jeg også mye tid for meg selv og det lenge med "normalt" samvær. Jeg har en hobby også, men jeg vil ikke bli for detaljert her 😅 Du ville fått så mye tid for deg selv som du ønsker (innefor normalen).

Anonymkode: 367be...1db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts skriver jo at det også er en annen grunn i tillegg til migrenen som gjør at han ikke kan jobbe.

Anonymkode: 6ffec...2a8

Han skriver også at han ikke er konstant syk, men bare har dårlige perioder. 

Anonymkode: 17832...3dd

[AnonymBruker]

Nei. Det at du er pen betyr lite for meg, men det å gå inn i et forhold med noen som er ufør byr meg imot. Jeg har selv kronisk daglig migrene, og jeg er i utdanning og jobb, så det å være med akkurat deg hadde nok vært provoserende for å være ærlig. Alle sin sykdomstilstand er forskjellig, og alle håndterer det annerledes, men her hadde det vært en åpenbar mis-match. Dersom du har færre anfall ved å ikke være i jobb så er jo det vel og bra og det er jo din egen sak. Nå er jeg brutalt ærlig med en som har den samme diagnosen, men jeg vil absolutt si at migrene er en ekstremt lite attraktiv diagnose når man skal finne en partner. Det er helt tydelig. 

Det er noe annet at en partner blir ufør underveis i samlivet. Det er ikke ideelt, men man gjør jo det beste ut av situasjonen med den man er glad i. Før jeg i det hele tatt er på datingstadiet med noen så er ikke denne kampen verdt det etter min mening, spesielt ikke med det utgangspunktet du har.

 

Anonymkode: 08c1a...c94