«Skrikekur» på snart 2-åring?

[AnonymBruker]

Han har fortsatt flere oppvåkninger per natt, sover aldri natten gjennom, og er helt avhengig av oss for å sovne om. Det er så ille at vi fortsatt sover på en madrass inne på rommet der snart 2 år etter fødsel. Dette er faktisk ikke holdbart lenger. Han har aldri ligget alene og vært lei seg så ingen grunn til at han skal være utrygg egentlig. Er skrikekur eneste løsning her? 

Anonymkode: 3054c...2a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han har fortsatt flere oppvåkninger per natt, sover aldri natten gjennom, og er helt avhengig av oss for å sovne om. Det er så ille at vi fortsatt sover på en madrass inne på rommet der snart 2 år etter fødsel. Dette er faktisk ikke holdbart lenger. Han har aldri ligget alene og vært lei seg så ingen grunn til at han skal være utrygg egentlig. Er skrikekur eneste løsning her? 

Anonymkode: 3054c...2a3

Skrikekur er ikke anbefalt. Og uansett ikke noe jeg hadde gjort på min unge

Anonymkode: 7e400...eaf

[AnonymBruker]

På 2-åring er jo ikke dette skrikekur? Toåring skjønner jo at dere er fortsatt hjemme, skjønner godt at han kan komme ut av senga for å spørre om noe, eller motsatt, kan tilkalle dere. Toåring kan både snakke og forstå tilsnakk. Jeg ville kalt det en kamp. Du må ta kampen med toåringen, for å skjønne at må ønsker du at han sovner på rommet sitt, alene, og sover der, kommer ut på morgen. 

 

Anonymkode: 20969...6e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skrikekur er ikke anbefalt. Og uansett ikke noe jeg hadde gjort på min unge

Anonymkode: 7e400...eaf

Hva annet kan vi gjøre? Dette er faktisk ikke en holdbar situasjon. 

Anonymkode: 3054c...2a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

På 2-åring er jo ikke dette skrikekur? Toåring skjønner jo at dere er fortsatt hjemme, skjønner godt at han kan komme ut av senga for å spørre om noe, eller motsatt, kan tilkalle dere. Toåring kan både snakke og forstå tilsnakk. Jeg ville kalt det en kamp. Du må ta kampen med toåringen, for å skjønne at må ønsker du at han sovner på rommet sitt, alene, og sover der, kommer ut på morgen. 

 

Anonymkode: 20969...6e1

Snart 2-åring. Han er 20 mnd og sover fortatt i sprinkelseng, har ikke allverdens av ordforråd enda heller. 

Anonymkode: 3054c...2a3

[AnonymBruker]

Kjør skrikekur. Vi gjorde det på 10 mnd baby. Smarteste vi har gjort. Legging og natta har vært helt problemfritt siden, og nå er hun straks 3 år. Dere må være bestemte. Stå i det uansett hva som skjer. Jeg anbefaler at mor drar ut av huset og lar far ta det.

Anonymkode: 65e09...c57

[regnbuebarn]

Ikke greit med gråtekur. Sjekk ut lillemini, fine, trygge og gode "sovekurer". Er heller ikke vanlig at ungene sover natta igjennom før de er 4.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjør skrikekur. Vi gjorde det på 10 mnd baby. Smarteste vi har gjort. Legging og natta har vært helt problemfritt siden, og nå er hun straks 3 år. Dere må være bestemte. Stå i det uansett hva som skjer. Jeg anbefaler at mor drar ut av huset og lar far ta det.

Anonymkode: 65e09...c57

Ti mnd gammel baby? De skjønner jo ikke... Stakkars unge. 

 

Til ts

Ikke ta noe skrikekur. Kan dere bytte sengen til en 120 seng? Den er veldig lett å komme ut av, samtidig som dere kan ligge ved siden av hverandre om nærhetsbehovet skulle melde seg. 

Begynn å gå ut av rommet før barnet sovner. Si du skal brette tøy eller rydde. La han høre at du er der. Kikk gjerne innom. Trenger han deg, kommer du. Når han sovner går du inn i egen seng. Trenger han deg, kan du si han kan komme til deg, du er dor trøtt til å gå ut av senga (se an situasjonen, kanskje du må gå til ham). 

 

Anonymkode: 4f528...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ti mnd gammel baby? De skjønner jo ikke... Stakkars unge. 

 

Til ts

Ikke ta noe skrikekur. Kan dere bytte sengen til en 120 seng? Den er veldig lett å komme ut av, samtidig som dere kan ligge ved siden av hverandre om nærhetsbehovet skulle melde seg. 

Begynn å gå ut av rommet før barnet sovner. Si du skal brette tøy eller rydde. La han høre at du er der. Kikk gjerne innom. Trenger han deg, kommer du. Når han sovner går du inn i egen seng. Trenger han deg, kan du si han kan komme til deg, du er dor trøtt til å gå ut av senga (se an situasjonen, kanskje du må gå til ham). 

 

Anonymkode: 4f528...fd2

Det funker ikke med annet enn sprinkelseng enda, det kommer til å bli enormt styrete, aldri i verden om han kommer til å bli liggende. Han begynner å gråte så fort vi går ut av rommet, faktisk begynner han å gråte om han ikke får holde hånda (selv om vi sitter rett ved siden av). Skjønner ikke hvordan denne situasjonen skal bli noe bedre, og vi orker ikke mer. 

Anonymkode: 3054c...2a3

[AnonymBruker]

Mor utsatte meg for gråtekur da jeg var mnd, ikke år. Har hatt en indre uro, frykt og vondt i magen så lenge jeg kan huske. Husker tilbake til barnehagealder, ca 3-4 år og opp.

Anonymkode: a798f...ecd

[AnonymBruker]

Jeg forstår frustrasjonen veldig godt, hadde samme problem med min. Måtte ofte ut å kjøre midt på natten for det var eneste måte å få henne til å sove på. Vil ikke anbefale skrikekur, det er forskning som viser at det ikke er bra for hjernen til barnet.

Kan han sove i deres seng på natta? Har dere sjekket om det er noe fysisk galt siden han ikke sover? 

Anonymkode: 99f77...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det funker ikke med annet enn sprinkelseng enda, det kommer til å bli enormt styrete, aldri i verden om han kommer til å bli liggende. Han begynner å gråte så fort vi går ut av rommet, faktisk begynner han å gråte om han ikke får holde hånda (selv om vi sitter rett ved siden av). Skjønner ikke hvordan denne situasjonen skal bli noe bedre, og vi orker ikke mer. 

Anonymkode: 3054c...2a3

Da ville jeg begynt med å ikke holde handa. Han Jan ha en bamse eller koseklut, og du kan stryke på han og snakke med han men han får ikke holde hånda. Når det er etablert ville jeg begynt med å sitte på rommet og lese f.eks (her snakker jeg om når han skal legge seg på kvelden). Deretter gå litt inn og ut, og etter hvert være mest utenfor rommet men komme innom hyppig. Mindre og mindre hyppig etter hvert. Når dere har fått etablert gode rutiner på kvelden går dere løs på natta. Forklar at det er sovetid og alle skal sove i sin egen seng. Dere har sikkert ikke like mye overskudd til å holde på like lenge på natt, men fjern madrassen og si at mamma og pappa skal sove i sin egen seng i natt. Gjør dette før han skal legge seg. Deretter må dere bare stå i det. Gi trøst og kos, men ikke gi opp og hold i handa og legg dere der inne. Ta to kvelder hver i begynnelsen, man klarer å stå i det om man vet at det bare er for to kvelder og så skal man få to kvelder fri 😊

Anonymkode: a1e01...3ff

[AnonymBruker]

Samsoving en løsning? Da slipper dere i det minste å ligge på gulvet.

Vår treåring har akkurat startet å sove rundt. Vi må fortsatt ligge ved siden av ved legging (barnet sover i 120 seng), men etter vi kuttet ut dagsoving i sommer tar det bare 5-10 minutt før barnet sover. 

Når barnet sov i sprinkelseng lå vi sammen i den store sengen til barnet sovnet og løftet over i sprinkelsengen når barnet sov.

Anonymkode: e05ca...6ed

[AnonymBruker]

regnbuebarn skrev (8 timer siden):

Ikke greit med gråtekur. Sjekk ut lillemini, fine, trygge og gode "sovekurer". Er heller ikke vanlig at ungene sover natta igjennom før de er 4.

Tuller du?! Mitt barn sov (helt av seg selv og uten skrike- eller noen annen form for kur) fra h*n var 5 uker. Det var helt fantastisk, og h*n har fremdeles like godt sovehjerte. 

Anonymkode: 70f79...d8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mor utsatte meg for gråtekur da jeg var mnd, ikke år. Har hatt en indre uro, frykt og vondt i magen så lenge jeg kan huske. Husker tilbake til barnehagealder, ca 3-4 år og opp.

Anonymkode: a798f...ecd

Så fint at du har noen å skylde på.

Anonymkode: d7356...d27

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Tuller du?! Mitt barn sov (helt av seg selv og uten skrike- eller noen annen form for kur) fra h*n var 5 uker. Det var helt fantastisk, og h*n har fremdeles like godt sovehjerte. 

Anonymkode: 70f79...d8a

Ja?

Du har en såkalt sovebaby - det er mindre vanlig enn det som skisseres i innlegget. 

Om barnet ditt TS gråter bare dere ikke holder i hånda så opplever jo barnet åpenbart ganske stor grad av utrygghet ved sengen/sovesituasjon. 

Det er helt normalt det du beskriver. Slitsomt, men vanlig. 

Ta ting gradvis - for eksempel den første uken gir dere en kosebamse+litt hånd. Så bare kosebamse, så er man «kjedelig» selskap uten å snakke ved senga utenom å si «nå er det natta, slappe av». 

Så kan man begynne med å gå ut av rommet, og inn igjen for å trøste rolig. 

Vi måtte ta kampen selv, og det resulterte på ingen måte i full natts søvn osv. Barnet er nå 8 og sover fortsatt nokså urolig, men vi fikk til selve leggerutinene ved 2-3 års alder. Altså legge seg greit uten skrål og hyl. 

Endret 12. desember 2021 av Fløff

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Tuller du?! Mitt barn sov (helt av seg selv og uten skrike- eller noen annen form for kur) fra h*n var 5 uker. Det var helt fantastisk, og h*n har fremdeles like godt sovehjerte. 

Anonymkode: 70f79...d8a

Gratulerer. Noen får barn som sover. Andre får ikke.

"Between the ages of 2 and 3 years, 41 per cent of young children wake once or twice a night, with a few still waking more often."

Til ts: Skrikekur på en toåring høres helt absurd ut. Han er stor nok til å huske at dere alltid har vært der, men så liten at han nok ikke skjønner hvorfor dere nå er borte og vil antakelig bli veldig redd. Tid fungerer ikke likt for så små barn, så for ham å skrike i 5 minutter vil nok føles som en evighet. En evighet hvor han er forlatt i verden. Mine første minner er fra da jeg var to år og fire måneder. Vil dere at han skal huske en skrikekur? Ikke sikkert han husker det når han blir stor da, er vel heller usannsynlig, men min treåring husker ting som skjedde da han var 1,5 år. 

Men, jeg skjønner desperasjonen. Lå på rom med min gutt til han var to jeg også. Han sovnet også ganske sent på kvelden, gjerne mellom 22 og 22.30, så var ca ingen voksentid. Det har gått seg litt til etter han begynte på storbarn, nå sovner han ca kl 21. Vi er på rommet med ham i ca 45 min før han sovner, så han får vel strengt tatt hjelp til å sovne fremdeles. Mitt råd er egentlig: hold ut. Og ikke få flere barn med det første, vanskelig å kombinere med større barn som sliter med søvn. Om det virker helt umulig, ta kontakt med en søvnklinikk eller evt helsesøster.

Anonymkode: 8ce42...4ef

[AnonymBruker]

Jeg tror den enkleste løsningen vil være å justere forventningene dine til hva barnet skal klare alene. 

Å våkne flere ganger om natten er helt normalt i enda flere år - slitsomt, men sånn er det. 

Det vi gjorde var å sette inn en dobbeltseng på barnet sitt rom. Overgangen fra sprinkelseng gikk overraskende bra, vi satt uansett inne hos barna til de sovnet i den alderen. Når barnet våknet om natten og trengte noe mer enn en klem, så la vi oss sammen i barnets seng og sov godt alle sammen. 

Skrikekur er omsorgssvikt med et pent navn. Barnet prøver å gi beskjed om et behov, det våkner ikke opp for å være jævlig mot foreldrene sine. 

Anonymkode: 91354...f3d

[AnonymBruker]

Nei selvsagt kjører man ikke skrikekur

Anonymkode: 36368...bd4

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror den enkleste løsningen vil være å justere forventningene dine til hva barnet skal klare alene. 

Veldig enig i denne her. Opplevde selv veldig lite forståelse fra foreldre som hadde sovebarn, og som mente at det var normalen. Hvorfor er det sånn, at enkelte har så lett for å tro at eget barn er fasit? Er det fordi vi med barn som ikke sover godt ikke snakker nok om det?

Har tenkt litt mer på deg ts, hvorfor tenker du at dette ikke er holdbart? Er det kanskje andre justeringer som kan gjøre hverdagen bedre?

Anonymkode: 8ce42...4ef