Kjæreste med deprisjon

[AnonymBruker]

Hei, dette er nok et slikt innlegg jeg lett kan angre på da jeg føler jeg gjør meg til kanonføde for folk her inne 😅 vær så snill å vær snille

 

for 8 mnd  siden ble jeg sammen med en mann som etter en liten stund med dating fortalte meg at han har slitt med angst, selvmordstanker og depresjon siden barneskole alder. 
han følte at dette var et såppas stort tema i hans liv at han måtte fortelle meg det. 
 

vi hadde da en lang og fin samtale om at jeg hadde ingen ting å si på det, så lenge vi snakket sammen og gjorde hverandre så trygge at vi viste hva som kom. Det skal sies at vi har et barn hver og det er grunnen til at jeg må ha en åpen kommunikasjon ang dette slik at det ikke skal bli en jævla Berg og dalbane for barna. 
nå har det gått noen mnd, vi er over den rosa skyen og hverdagen er inne for fullt. (Selvom vi ikke bor sammen) 
og han snakker ikke.. han gir meg ingen innblikk i noe, engasjerer seg ikke for barna alt er det samme for han. 
det skal også sies at jeg er en sosial jente med mye energi, og jeg føler jeg drar hele lasset for en hel familie alene. Jeg er rett og slett utslitt følelsesmessig. 
og jeg føler det er kunn fordi vi ikke snakker sammen. Jeg kjenner han ikke etter disse mnd fordi han slipper meg ikke inn, samtidig som det nesten forventes at jeg skal holde fortet for alle og ikke få knekken. 
er det helt feil av meg og kreve at han prater selvom han er deprimert? Jeg trenger bare en forståelse og en anerkjennesle for å klare dette. 
jeg er mer enn tålmodig og krever ikke at han skal snakke ut om ALT men nok til at jeg føler vi er på lag. 
noen andre med partnere med psykiske problemer. Hvem burde jeg være, kan jeg kreve at han prøver litt den annenhver helgen vi er alle sammen for barnas skyld ? Jeg føler jeg snart gir opp, jeg er så sliten, og vill bare være den som får dagens hans til å virke litt lettere.. 

Anonymkode: f979d...ed6

[Squadron]

Hei .

Det du er midt oppi har jeg opplevd i mange år ... Å hun har klart med sin depresjon å kjøre meg langt ned... ubevisst selvfølgelig. 

[AnonymBruker]

Hvor er barnefar? Hvorfor er dere ikke sammen?

Anonymkode: 494c6...902

[AnonymBruker]

Squadron skrev (Akkurat nå):

Hei .

Det du er midt oppi har jeg opplevd i mange år ... Å hun har klart med sin depresjon å kjøre meg langt ned... ubevisst selvfølgelig. 

Trist å høre. 
jeg også skjønner at han ikke mener noe vondt med det. Vi alle har kjent på å ikke klare helt å strekke til. 
men er det urimelig å sette krav til en med psykiske problemer ? 
er så mye snakk om at man må være en trygg havn osv, noe jeg absolutt er enig i. Men «vi» som i oss begge skal jo ha det fint, vi som har det helt midt på treet som de fleste skal vell ikke blir syke av dette ? 

Anonymkode: f979d...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor er barnefar? Hvorfor er dere ikke sammen?

Anonymkode: 494c6...902

Barnefar og jeg er ikke sammen fordi vi rett og slett passet bedre som venner. Barnefar har en stor del i vårt liv, og er stadig med oss som et par på fest og på middag her som pappa 😊

Anonymkode: f979d...ed6

[Squadron]

Send meg en pm. Så kan vi prate.