Sliter etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Var i et forhold i over 10 år som tok slutt i fjor sommer. Vi var sammen fra vi var 16 år og det var jeg som slo opp. Han var fornøyd med forholdet og ville egentlig fortsette.

Nå, ett og et halvt år senere sliter jeg fortsatt. Jeg har holdt på med en mann i over ett år, men sliter med å kommunisere med han og kjenner jeg er redd for å binde meg. Jeg føler hjernen min går tregt, har vanskeligheter med å tenke fremover feks. bare det å planlegge middager til uken. Har alltid vært ei som liker planlegging og system. Sliter med å rydde og å holde orden. Da jeg var i forholdet gledet jeg meg til han skulle reise bort og jeg kunne være hjemme alene. Nå hater jeg å være alene og blir stresset av det. Finner altså ikke roen. 

 

Noen som kjenner seg igjen og/eller har råd?

Anonymkode: bfb46...ecd

[GulSitron]

Tror det bare "er sånn". Det er jo ikke lite tid som skal bearbeides og legges i en boks. Det er et helt tiår, nesten halve livet. 
 

Gjør ting du liker å gjøre, plei deg selv og bli kjent med deg selv på nytt. Det gjorde jeg da mitt forhold tok slutt. (Jeg dumpet og var egt over forholdet før det ble slutt) 

[AnonymBruker]

Når et såpass langt forhold tar slutt, er det kanskje ikke så lurt å gå rett inn i et nytt forhold. Mange trenger tid på å lande, finne igjen sin egen identitet på egen hånd, og bli helt ferdig med det som var. 

Anonymkode: a8d5e...ff4

[AnonymBruker]

Her virker det absolutt som om du ikke har bearbeidet bruddet og heller distrahert deg med det nye forholdet. Nå har det hentet deg inn og du sliter med å fungere slik du vanligvis gjør når du er i balanse, og jeg tror ikke du vil merke bedring før du tar grep. Det høres jo ikke ut som om dette nye forholdet er riktig for deg utifra det du beskriver, men uansett er det viktig at du faktisk jobber med sorgen over forholdet og at du legger ned tid og energi i selvutvikling for å komme i balanse igjen. 

Anonymkode: eef7b...7d9

[AnonymBruker]

La meg legge til en ting til: 

Det sies jo som kjent at "tiden leger alle sår", men det er som oftest helt feil. Man må jobbe med seg selv for å komme over brudd og andre sorger, tiden vil aldri fikse det av seg selv. Man bare utsetter det. 

Anonymkode: eef7b...7d9

[AnonymBruker]

Nå kan du angre. Han var fornøyd, du var ikke. Dvs at du egentlig bare kan takke deg selv. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. 

Anonymkode: 5a327...d23

[AnonymBruker]

Jeg er av dem som mener at tiden leger denne typen sår. Hold ut, gi det tid, og venn deg langsomt til det nye livet, så faller du inn i en ny livsrytme etterhvert. Og kutt for all del ut denne fyren.

Anonymkode: f2ee9...1b9

[Draculadragen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Var i et forhold i over 10 år som tok slutt i fjor sommer. Vi var sammen fra vi var 16 år og det var jeg som slo opp. Han var fornøyd med forholdet og ville egentlig fortsette.

Nå, ett og et halvt år senere sliter jeg fortsatt. Jeg har holdt på med en mann i over ett år, men sliter med å kommunisere med han og kjenner jeg er redd for å binde meg. Jeg føler hjernen min går tregt, har vanskeligheter med å tenke fremover feks. bare det å planlegge middager til uken. Har alltid vært ei som liker planlegging og system. Sliter med å rydde og å holde orden. Da jeg var i forholdet gledet jeg meg til han skulle reise bort og jeg kunne være hjemme alene. Nå hater jeg å være alene og blir stresset av det. Finner altså ikke roen. 

 

Noen som kjenner seg igjen og/eller har råd?

Anonymkode: bfb46...ecd

Kanskje dere burde finne sammen igjen?

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. 

 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er av dem som mener at tiden leger denne typen sår. Hold ut, gi det tid, og venn deg langsomt til det nye livet, så faller du inn i en ny livsrytme etterhvert. Og kutt for all del ut denne fyren.

Anonymkode: f2ee9...1b9

Hvorfor tenker du at jeg burde kutte ut fyren? For å kunne være helt alene en periode og bearbeide bruddet?

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nå kan du angre. Han var fornøyd, du var ikke. Dvs at du egentlig bare kan takke deg selv. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. 

Anonymkode: 5a327...d23

Er i grunn enig i at gresset ikke er grønnere. Grunnen til at jeg dro var pga han tok aldri initiativ til å gjøre ting sammen annet enn å se film/serie, jeg var ikke lengre romantisk interessert/seksuelt tiltrukket, synes han var stiv og lite morsom/leken, men så dog på ham som min beste venn og jeg kunne være 100% meg selv. Kanskje jeg burde blitt. 

 

TS 

Anonymkode: bfb46...ecd

[AnonymBruker]

Draculadragen skrev (19 minutter siden):

Kanskje dere burde finne sammen igjen?

Han har vært i et nytt forhold i over ett år.

Anonymkode: bfb46...ecd

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å være alene en stund for å nullstille. Jeg har vært alene i 3 år etter et forhold som varte i 20 år. Har barn. Tenker noen ganger at jeg må finne en ny mann samtidig så var 20 år veldig lenge. Jeg er ferdig med eksmannen men gjør ingenting aktivt for å treffe en ny nå. 

Anonymkode: de691...62a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg anbefaler å være alene en stund for å nullstille. Jeg har vært alene i 3 år etter et forhold som varte i 20 år. Har barn. Tenker noen ganger at jeg må finne en ny mann samtidig så var 20 år veldig lenge. Jeg er ferdig med eksmannen men gjør ingenting aktivt for å treffe en ny nå. 

Anonymkode: de691...62a

Jeg kjenner jeg sliter veldig med å gi slipp på han jeg holder på med. Er redd for å være helt alene. I tillegg - hva om jeg senere ikke finner noen like bra som ham?

 

Ts

Anonymkode: bfb46...ecd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Nå kan du angre. Han var fornøyd, du var ikke. Dvs at du egentlig bare kan takke deg selv. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. 

Anonymkode: 5a327...d23

Så utrolig unødvendig og usympatisk kommentar. På hvilken måte hjelper dette ts? Det er som regel en grunn for at man går, og det kan ligge mye bak. Det er mye man ikke vet her bak et forum, så deg blir for dumt å dømme skjebnen til et fremmed menneske. 

Men over til deg ts. Kan du ha forhastet deg inn i nytt forhold som andre her skriver? Det er viktig å bearbeide et forhold og brudd før man går inn i et nytt. 

Har du det bra med han mye partneren? Er det en du ønsker å satse på? Passer dere sammen? Det kan være lurt å reflektere over dette. 

Du sier du sliter enda. Men du skriver ikke helt hva du sliter med. Er det sorgen? Å komme seg videre? 

Hvis dere sliter med å kommunisere, så kanskje du rett og slett føler på at dette ikke er rett partner for deg. Og at du stresser. Og da har man en tendens til å romantisere og huske bare det som var bra i forrige forhold. Og glemme alt det vonde. Prøv å tenk at det ble slutt for en grunn. 

Anonymkode: 8bf43...8a0

[AnonymBruker]

On 12/12/2021 at 12:14 AM, AnonymBruker said:

Jeg kjenner jeg sliter veldig med å gi slipp på han jeg holder på med. Er redd for å være helt alene. I tillegg - hva om jeg senere ikke finner noen like bra som ham?

 

Ts

Anonymkode: bfb46...ecd

Når dette er tankene du har omkring det å ikke ønske å avslutte med han, så forteller det meg at han ikke er rette fyren for deg og at du DEFINITIVT har rushet inn i noe før du var klar for det. 

Du sier du sliter med å gi slipp på han, men ikke med et ord nevner du at det er fordi han er så bra eller fin eller herlig eller fantastisk. Første grunn er at du er redd for å være alene (som gjør at jeg tenker at det er akkurat dét du trenger mest av alt) og at du er redd for å ikke finne noe bedre. For meg høres det ikke fair ut å være sammen med en fyr når det er slike grunner som holder deg fra å gjøre det slutt. Fortjener ikke han noen som er skikkelig forelska i han? 

Anonymkode: eef7b...7d9