Kontrollere partnerens sexliv og fysisk nærhet

[AnonymBruker]

Når man går inn i et forhold (over 20 år for min del) burde det ikke være ukjent for noen at det følger med en viss grad av fysisk nærhet; alt fra å sitte tett i sofakroken til full halloi på soverommet. 
Vi dropper alle standard KG svar; dump og finn en annen (virker som dette er en yndet løsning i spesielt urbane strøk, hvor man stikker på byen og finner en ny bare partneren holder kaffekoppen galt; kan ikke være mye følelser der i gården), vær utro, osv. 

Når den ene partneren over tid reduserer all form for fysisk nærhet for til slutt å ende med full stans, vil jeg påstå at denne kontrollerer den andres fysiske behov på alle nivåer. Er det ingen forpliktelser i et forhold? Går det ikke an å finne en gylden middelvei. Dersom folk kan kjøre på med ONS i vilden sky med totalt ukjente, er det ikke da mulig å gi partneren gjennom mange år litt tilgang i ny og ne. 
Ja da, vi eier vår egen kropp osv; bla, bla, bla, men hvorfor er det alltid den som ikke vil ha fysisk nærhet som skal bestemme? Gjør det så forbanna ondt for kvinner å la oss se de nakne i ny og ne, kjenne på en pupp og litt rumpe, sitte tett i sofaen å småkose, et nummer en skjeden gang i mellom, osv.?

For orden skyld; jeg tar som regel oppvasken og rydder litt i by og ne, så dette er ingen hindring. Snakke sammen om problemet er forsøkt, men dette er et ikketema og skal ikke snakkes om; blir oppfattet som mas

Måtte få ut litt frustrasjon; fem år siden siste nummer, og svært begrenset generell nærhet. En innvendig tomhet vokser og vokser; blir grenseløst misunnelig nå jeg ser andre par som faktisk berøre hverandre. 
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men er av den oppfatning at har man valgt å være i et forhold, så er det forpliktelser på mange områder i hverdagen; også dette, og det er ikke snakk om å skreve to ganger daglig, men en håndfull ganger i løpet av et år kan vel ikke være så forb. umulig, i tillegg til litt lett berøring i hverdagen? Har hørt at fysisk omgang er et av flere verktøy for å styrke forholdet, ikke fungere som en belønning når alt annet er tipp topp

M 50+

Anonymkode: 42903...b4a

[Stillalive]

Vi har vært der så jeg forstår veldig godt hva du skriver.

Jeg fikk nok å tok egentlig en alvorsprat hvor konsekvenser ble et tema.

Vi fikk snudd det å har i dag et bra sexliv, men det var til syvende å sist meg selv som måtte rydde opp i situasjonen.

Nei, det var ikke snakk om plikt sex hvis ikke så flyttet jeg osv, men det var en av konsekvensene om vi begge ikke tok oss sammen.

Kan skrive mye om dette, men hvert forhold blir ganske individuelt slik at hva som fungerte til oss ikke nødvendigvis fungerer på den neste.

Men det måtte jobbes med og kommunikasjon er nøkkelen.

Kunne godt ha pratet med deg om dette, men det blir litt vanskelig i et åpent fora...

[Mustang]

Denne frustrasjonen deler du med veldig mange..  dessverre!

Det er et faktum av det er kvinnen som styrer dette.

Problemet med å stå i det over tid, er at du blir fullstendig ødelagt. Det går utover alt, humør, livsglede, jobb ja..  ALT. 
Spørs om hun ser den sammenhengen, eller bryr seg om det.

Så vet jeg du ikke vil ha det svaret, men på et tidspukt må du spørre deg selv om det er verdt å stå i det?

Jeg tenker at dere i nødt til å ta den samtalen. Det er lett å tenke at hun ikke bryr seg om deg.

For om det finnes fysiske forklaringer på ting, finnes det mange måter å kose seg og tilfredstille på..  Nå det ikke skjer, og helt umulig å få til..  tenker jeg at forholdet er over!

Det er da slett ikke vanskelig å tilfredstille en partner om følelser er til stede og man ønsker hverandre godt.

Jeg er litt eldre enn deg, og sexlivet har jo endret seg..  men det har aldri vært snakk om å slutte å tilfredstille hverandre på ulike måter!

Er du glad i noen, så gjør du hva du kan for at den andre skal være tilfreds!

 

Men i ditt tilfelle, for å finne ut av det må dere tørre ta praten.

Jeg vet hvordan du har det, har vært der..  aldri mer!

Til syvende og sist må du uansett ta et valg.

 

 

 

 

[AnonymBruker]

At man kan live opp et dødt sexliv med «kommunikasjon» er en myte. Det er helt normalt når den ene, eller begge, mister lysten etter et langt samliv. Som regel skyldes det naturlig aldring, eller rett og slett at man etter mange år går lei av å ha sex med samme partner. Det hjelper vanligvis ikke med allslags sexolog-tricks, som å endre atferd i senga, snakke sammen om problemene, sette sex på timeplanen mv.. Den eneste nytten man kan ha av kommunikasjon i sånn situasjonen, er at man får en tydelig avklaring av det er slutt seksuelt, og at man må basere et evt. videre samliv på andre ting enn sex. 

Anonymkode: 1bfc8...547

[AnonymBruker]

Mann 48 her.

Samme historien. Ikke helt sexløst med når definisjon på sexløst forhold er 8-10 pr.år så er det min virkelighet.

Og det røyner på. Avstand blir større, initiativ slutter man med, unnskyldningen varierer over årene. Så begynner man å tenke over hvordan livet ville være alene.

Problemet er "sunken cost fallacy" man har investert så mye over så lang tid at at kostnaden ved å bryte ut og erkjenne at dette ikke virker blir for høy. I tillegg så er det forlate er langt forhold pga av sex?!?  Ikke den letteste forklaring å gi til snart voksne barn som oppfattet mor og far som harmoniske og samkjørte.

Tragisk å si men hadde jeg tatt kona i utroskap så ville det gitt meg en gyldig veg ut....

Anonymkode: 597c5...32c

[Stillalive]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

At man kan live opp et dødt sexliv med «kommunikasjon» er en myte. Det er helt normalt når den ene, eller begge, mister lysten etter et langt samliv. Som regel skyldes det naturlig aldring, eller rett og slett at man etter mange år går lei av å ha sex med samme partner. Det hjelper vanligvis ikke med allslags sexolog-tricks, som å endre atferd i senga, snakke sammen om problemene, sette sex på timeplanen mv.. Den eneste nytten man kan ha av kommunikasjon i sånn situasjonen, er at man får en tydelig avklaring av det er slutt seksuelt, og at man må basere et evt. videre samliv på andre ting enn sex. 

Anonymkode: 1bfc8...547

En myte vil jeg ikke påstå at kommunikasjon er.

Men Kommunikasjon alene holder ikke, der er jeg helt enig med deg.

For vår del så tok vi skrittet lengre og involverer en tredje part til tider med det resultat at vi også ble mye mer aktive bare oss sammen.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen ektepar som har funnet sin vei. Jeg vet om et vennepar av oss som sover hver for seg, altså har hvert sitt soverom. De reiser hver for seg på ferie, men er "sammen" under samme tak når barn og barnebarn kommer hjem. Hvordan de løser sexdelen, har jeg ingen aning om. Men kanskje de har fri tøyler når de reiser på aleneferiene sine? Et annet vennepar av oss, de deler seg og livet generelt. Hun er litt eldre enn han og har vært veldig åpen om at sex er ikke noe hun trenger eller ønsker mer. Og at mannen hennes får reise til Thailand 6 uker i året og da får han ha seg så mye han vil, hun bryr seg ikke. Han tilbringer seriøst 6 uker alene i Thailand ila året. 

Begge disse parrene er parr som har vært ilag hele livet, bygd opp alt sammen og i dag har voksne barn og barnebarn. 

Dere må kommunisere og finne ut av dette. Du er ikke tilfreds med det dere har i dag, det må du ta opp med fruen din. Spør henne om hun er fornøyd med slik dere har det idag. 

Håper at det vil ordne seg for dere. 

Anonymkode: 82e94...8b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det ingen forpliktelser i et forhold?

Nei man er ikke forpliktet til sex og nærhet

Sitat

Går det ikke an å finne en gylden middelvei.

Jo, dette må man kommunisere sammen om. 

Sitat

Dersom folk kan kjøre på med ONS i vilden sky med totalt ukjente, er det ikke da mulig å gi partneren gjennom mange år litt tilgang i ny og ne. 

At man tidligere har ligget med andre betyr ikke at man må ligge med noen man ikke vil nå. "Gi tilgang i ny og ne" er en veldig dehumaniserende holdning du har til kroppen hennes. 

Sitat

Ja da, vi eier vår egen kropp osv; bla, bla, bla, men hvorfor er det alltid den som ikke vil ha fysisk nærhet som skal bestemme?

Fordi nei alltid skal respekteres. Hvis ikke er det et overgrep hvis det er sex du tenker på. 

Sitat

Gjør det så forbanna ondt for kvinner å la oss se de nakne i ny og ne, kjenne på en pupp og litt rumpe (fortsettelse sitat under) 

Ja det kan være ganske vondt å la menn man ikke ønsker skal se en naken å klå på puppene og rumpa våres 

Sitat

, sitte tett i sofaen å småkose,

Man bør kunne sitte i armkrok osv med partneren sin men du kan ikke tvinge noen til det 

Sitat

et nummer en skjeden gang i mellom, osv.?

For å svare på spørsmålet ditt om det gjør så forbanna vondt for kvinner å la noen man ikke vil å få "ta et nummer i skjeden en gang i mellom" så ja det gjør det! Det er voldtekt å ligge med noen man ikke selv har lyst til å ligge med!!!!! Og igjen du snakker om henne på en ekstremt dehumaniserende måte og jeg kan forstå at hun ikke tenner på deg om det er sånn du ser henne! 

Sitat

For orden skyld; jeg tar som regel oppvasken og rydder litt i by og ne, så dette er ingen hindring.

Sex er ikke en byttehandel eller vare du får for å ta oppvasken og oppføre deg som en normal ansvarlig voksen. 

Sitat

 blir grenseløst misunnelig nå jeg ser andre par som faktisk berøre hverandre. 

Så slå opp hvis du mistrives. Ikke værre enn det 

Sitat

har man valgt å være i et forhold, så er det forpliktelser på mange områder i hverdagen; også dette,

Nei ingen er forpliktet til sex og du er ikke berettiget til sex 

Sitat

Har hørt at fysisk omgang er et av flere verktøy for å styrke forholdet, ikke fungere som en belønning når alt annet er tipp topp

M 50+

Anonymkode: 42903...b4a

Kjærlighet og respekt er de viktigste verktøyene og sånn du snakker om henne og dehumaniserer henne høres det ikke ut som at det er mye kjærlighet og respekt som ligger her. 

Gjør henne en tjeneste å slå opp så hun slipper å leve ulykkelig med en mann som ikke respekterer henne, det er ille å være henne i et sånt forhold også og det er grunner her til at hun ikke tenner på deg som sannsynligvis har med hvordan du er mot henne å gjøre så det er ikke bare deg det er synd på. Slå opp så kan du ha all den sexen du vil om noen andre tenner på deg og har lyst til å ha sex med deg! 

Anonymkode: 4205d...979

[AnonymBruker]

Stillalive skrev (2 timer siden):

En myte vil jeg ikke påstå at kommunikasjon er.

Men Kommunikasjon alene holder ikke, der er jeg helt enig med deg.

For vår del så tok vi skrittet lengre og involverer en tredje part til tider med det resultat at vi også ble mye mer aktive bare oss sammen.

Hyggelig at det funket for dere. Jeg  tror dessverre parterapi som regel er bortkastede penger, bortsett når det bidrar til en raskere avslutning av et håpløst forhold.

Anonymkode: 1bfc8...547

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner noen ektepar som har funnet sin vei. Jeg vet om et vennepar av oss som sover hver for seg, altså har hvert sitt soverom. De reiser hver for seg på ferie, men er "sammen" under samme tak når barn og barnebarn kommer hjem. Hvordan de løser sexdelen, har jeg ingen aning om. Men kanskje de har fri tøyler når de reiser på aleneferiene sine? Et annet vennepar av oss, de deler seg og livet generelt. Hun er litt eldre enn han og har vært veldig åpen om at sex er ikke noe hun trenger eller ønsker mer. Og at mannen hennes får reise til Thailand 6 uker i året og da får han ha seg så mye han vil, hun bryr seg ikke. Han tilbringer seriøst 6 uker alene i Thailand ila året. 

Begge disse parrene er parr som har vært ilag hele livet, bygd opp alt sammen og i dag har voksne barn og barnebarn. 

Dere må kommunisere og finne ut av dette. Du er ikke tilfreds med det dere har i dag, det må du ta opp med fruen din. Spør henne om hun er fornøyd med slik dere har det idag. 

Håper at det vil ordne seg for dere. 

Anonymkode: 82e94...8b0

Dette er jo eksempler på at folk avsluttet forholdet, men viderefører et praktisk/økonomisk arbeids- og bofellesskap. Det kan selvfølgelig være en grei løsning, men det kan ikke kalles et forhold (i romantisk forstand).

Anonymkode: 1bfc8...547

[AnonymBruker]

Samme problem her, og jeg er kvinne på 37 år. Har ingen løsning annet enn utroskap når det har gått så langt. Jeg har ikke dårlig samvittighet engang. Han tar fra meg noe jeg trenger, og trodde jeg skulle få. 

Anonymkode: e1679...61f

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt at man har en forpliktelse til å møtes på en måte som begge kan leve med rundt sexliv i et parforhold. 
Jeg er kvinne og lever med en mann som ikke er så opptatt av sex. Jeg får aldri en forklaring som gjør at jeg kan leve godt med hvorfor han ikke er så interessert. Det er sårende og gjør skikkelig vondt! 
Men å gå fra mannen som jeg tross alt har et godt liv med på andre måter og at barna skal oppleve skilsmisse er ikke noe jeg ønsker. 
Likevel er jeg ganske bitter og absolutt såret over situasjonen. Noe jeg opplever at han ikke tar inn over seg. 
Kvinne 40

Anonymkode: 3385a...adc

[AprilLudgate]

Tja.

Jeg tenker:

Ta en alvorsprat om det. Vær åpen for at en selv svikter på andre områder, og at man må være villig til å gi noe tilbake. 

Fungerer det ikke må man faktisk ikke bli værende. 

Ja, og selvsagt er alternativ 2 å finne seg en elsker.

Men vær klar over at veien til forelskelse da er ganske kort. 

Endret 11. desember 2021 av Fløff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Samme problem her, og jeg er kvinne på 37 år. Har ingen løsning annet enn utroskap når det har gått så langt. Jeg har ikke dårlig samvittighet engang. Han tar fra meg noe jeg trenger, og trodde jeg skulle få. 

Anonymkode: e1679...61f

Mener du at utroskap er en løsning? Hva med å avslutte forholdet?

Anonymkode: 1bfc8...547

[AnonymBruker]

Ikke enig med dem som sier det ikke kan løses med kommunikasjon. Har selv vært sammen med samme partner i 17 år, og det er klart at det krever en innsats om sex fortsatt skal være spennende. Å få barn var en stor påkjenning for forholdet og sexlivet, og i en periode da vi hadde barn 0-3 år ble det ikke så mye sex. Ved å snakke sammen og gjøre en innsats fikk vi sexlivet i gang igjen.

Nærhet er viktig. For mannen min er nok fysisk nærhet enda viktigere enn for meg. Ingen skal måtte gå på akkord med seg selv, men når man skal leve med noen resten av livet, vil jo et liv uten sex og nærhet føles tommere for veldig mange, og jeg mener at begge har et ansvar for å få et forhold til å fungere (samme om det gjelder oppdragelse av barn, fordeling av husarbeid, kommunikasjon, sex osv.)

Familievernkontoret funket veldig bra her, fikk snakket om mye, og snakker om selv og hva vi vil sammen også. Gjort det litt mer spennende med undertøy, sexleketøy og en tur på hotell innimellom.

Anonymkode: 42a14...623

[Stillalive]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Hyggelig at det funket for dere. Jeg  tror dessverre parterapi som regel er bortkastede penger, bortsett når det bidrar til en raskere avslutning av et håpløst forhold.

Anonymkode: 1bfc8...547

Det var ikke en terapeut jeg siktet til, selv om det sikkert har fungert terapeutisk ☺️

[Flintis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når man går inn i et forhold (over 20 år for min del) burde det ikke være ukjent for noen at det følger med en viss grad av fysisk nærhet; alt fra å sitte tett i sofakroken til full halloi på soverommet. 
Vi dropper alle standard KG svar; dump og finn en annen (virker som dette er en yndet løsning i spesielt urbane strøk, hvor man stikker på byen og finner en ny bare partneren holder kaffekoppen galt; kan ikke være mye følelser der i gården), vær utro, osv. 

Når den ene partneren over tid reduserer all form for fysisk nærhet for til slutt å ende med full stans, vil jeg påstå at denne kontrollerer den andres fysiske behov på alle nivåer. Er det ingen forpliktelser i et forhold? Går det ikke an å finne en gylden middelvei. Dersom folk kan kjøre på med ONS i vilden sky med totalt ukjente, er det ikke da mulig å gi partneren gjennom mange år litt tilgang i ny og ne. 
Ja da, vi eier vår egen kropp osv; bla, bla, bla, men hvorfor er det alltid den som ikke vil ha fysisk nærhet som skal bestemme? Gjør det så forbanna ondt for kvinner å la oss se de nakne i ny og ne, kjenne på en pupp og litt rumpe, sitte tett i sofaen å småkose, et nummer en skjeden gang i mellom, osv.?

For orden skyld; jeg tar som regel oppvasken og rydder litt i by og ne, så dette er ingen hindring. Snakke sammen om problemet er forsøkt, men dette er et ikketema og skal ikke snakkes om; blir oppfattet som mas

Måtte få ut litt frustrasjon; fem år siden siste nummer, og svært begrenset generell nærhet. En innvendig tomhet vokser og vokser; blir grenseløst misunnelig nå jeg ser andre par som faktisk berøre hverandre. 
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men er av den oppfatning at har man valgt å være i et forhold, så er det forpliktelser på mange områder i hverdagen; også dette, og det er ikke snakk om å skreve to ganger daglig, men en håndfull ganger i løpet av et år kan vel ikke være så forb. umulig, i tillegg til litt lett berøring i hverdagen? Har hørt at fysisk omgang er et av flere verktøy for å styrke forholdet, ikke fungere som en belønning når alt annet er tipp topp

M 50+

Anonymkode: 42903...b4a

Gratulerer med 5 årsjubieum som romkamerat!

Jeg synes jo at når en krever eksklusivitet bør en kunne yte seksuell service. Om ikke med kjønsorganer så finnes det hånd og munn.

Saken er den at du tenner ikke kona di og da blir det ikke sex.

Du hindrer henne i å ha et sexliv og bør åpne opp forholdet. Hvorfor er dere sammen?

Mentalt så bør du avslutte forholdet med tanke på sex og heller se på det som to som deler tak og oppgaver i huset. Så blir det ikke så tungt den dagen hun finner en hun liker. Det gjør hun helt sikkert.

Etter det du sier har dere pratet og hun vil ikke prate mer om det så da gjenstår det å åpne forholdet så får ihvertfall en av dere sex og nærhet.

Nå må du ikke gå i kjelleren, men bruke tiden på å skaffe deg et liv å bli den beste versonen av deg selv økonomisk sosialt helsemessig og kulturelt. Ikke for å få sex, men  for deg selv da kanskje du kan ha et liv en kvinne kan komplementere, den du har nå later mer til å være livet for deg.

Om dere fortsatt sover i samme seng bør dere slutte med dette, romkamerater gjør ikke det, dette er for kjærester og er med å opprettholde illusjonen om at dette er et sånt forhold.

Dette er harde ord, men du må videre i livet ditt og du må gjerne ha romkamerat så lenge du er klar over at det er det du har, kona forlot deg for 5 år siden.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Kvinne 50 her, lever også i et sexløst ekteskap. Mannen har lite behov for nærhet, og det faller han ikke naturlig i hverdagen. Hvis jeg 'ber' om litt kos, å få sitte i armkroken og sånn, så får jeg, men tydelig at det ikke gir han så mye. Så jeg ber ikke så mye om det lenger. Vi har ikke hatt sex på flere år, og han har ikke noe behov for det. Jeg har behov, men synes ikke det er noe særlig med 'pliktsex' - jeg vil føle meg begjært! Ellers kan det være det samme, da onanerer jeg heller. 

Jeg har allikevel valgt å bli i ekteskapet. Mye annet, så å si alt annet, er bra. Men sex og nærhet kommer nok til å forbli et savn resten av livet. Jeg lever på positiv oppmerksomhet fra andre i hverdagen (som jeg heldigvis får litt av) koser med meg selv, og tenker at sånn ble nå mitt liv. Men jeg har valgt det, og får leve med det.

Anonymkode: 482a8...1ea

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt med min samboer, da det viste seg at han hadde null sexdrive, tilnærmet null potens, og ikke syntes sex var viktig. Følte meg lurt, og slettes ikke klar for å legge sexlivet på hylla. 

Anonymkode: a3c2b...958

[AnonymBruker]

Føler med ts, jeg. Han tilkjennegir bare å ha helt normale menneskelige behov og ønsker innenfor et forhold. Det er lett å bli fortvilet, rådvill og kanskje sint i en sånn situasjon. Og ikke minst sårbar. Tenk, da! Og gi mannen litt slakk.  Det er da ikke rett og rimelig at den andre parten både skal dømme den andre til sølibat i årevis og så videre stikke hodet i sanden ved å nekte å snakke om det eller foreslå løsninger.

Det er å utvise likegyldighet til det å holde liv i forholdet, tenker vel jeg da. Og likegyldighet til partnerens følelser og behov. Ikke enkelt å komme over og tilgi, det i seg selv heller. Jeg ville følt det som et svik, mest pga den manglende evnen til å snakke om problemet.

Skal ikke partene i et par gjøre hva de kan for å komme hverandre i møte, og være lydhøre overfor hverandre? Tenker da at premisser for å leve sammen som par umulig kan være opp til den ene parten å diktere på den andres bekostning. Høres ut som tyranni for meg i alle fall.

Hva tenker egentlig disse menneskene som har gått inn i et varig forhold, men kommer til et punkt hvor de gir blaffen i partnerens følelser og behov,  og så ikke får seg til å mene noe mer enn at de "må respekteres" for det? Det er jo en slags utmelding av forholdet, eller? Eller mangel på empati og omtanke for partneren i hvert fall. 

Vet ikke hva jeg ville tenkt i en sånn situasjon, men kanskje rett og slett at løpet er kjørt? (Har forsåvidt vært der selv, og sett det på nært hold hos en kollega over flere år. ) For hvordan skal den gjensidige respekten og følelsene overleve dette? ("Kriseignoreringen")

Spiller overhodet ingen rolle om det er hun eller han som har "stengt butikken". Eller mistet lysten, eller lagt sin seksualitet død etter eget ønske, eller hva det nå handler om.  Den andre, som har mistet en viktig glede i forholdet/livet og en stor del av tilknytningen til partneren, vil ha det like ille uansett. Hvis den ene opplever å befinne seg i en krise i forholdet mens den andre selvtilfreds ignorerer det og later som ingenting, vet jeg i alle fall hvem av dem som får min sympati, selv om begge trolig  sliter med noe. Samme hva forklaringen på elendigheten måtte være. Det er liksom alltid den parten som IKKE plages med at sexlivet er ødelagt, som skal unntas fra all skyld i elendigheten.  Selvfølgelig skal ingen måtte ha sex mot sin vilje, men det er ikke det som burde diskuteres, da det ville være en elendig løsning på problemet. Heller hvorfor situasjonen har blitt som den har blitt, og om det er mulig å endre på den.

Hvis det viser seg at det ikke finnes gjensidig vilje til å jobbe med saken, er jo utsiktene dårlige. Og jeg ville lurt mye på hva slags gjensidige følelser som består, hvis den ene parten i praksis har omdefinert forholdet til et rent vennskap uten å bry seg om hva den andre mener om saken. Tror jeg ville ønsket meg langt vekk i så fall, ville tenkt at jeg fortjener da bedre.

 

Anonymkode: e9879...b3a