Medavhengig? Forhold, familie

[AnonymBruker]

Nå er det en del tråder her om narsissisme og medavhengighet.

Så kom jeg til å tenke på ting jeg har opplevd, og ting han jeg er litt på flørter'n med har i sin bakgrunn. (Det er ikke ting han har fortalt meg, men dette er et lite sted. Han er nylig tilbake etter flere år et annet sted. Pleide kun å besøke faren her da var ung. Alle kjenneralle, nesten)

Min mor var psykisk syk og ganske mentalt fraværende som mor, hun er død nå. Pappa er alkoholiker, bor langt vekk. Ingen kontakt. Men jeg har vært medavhengig.

Var i et forhold for en god del år sidn som var veldig bra. Han jeg var sammen med var fra en normal familie, mor og far gift i årevis, stødige. Vi ville virkelig det beste for hverandre, stolte på hverandre, kunne snakke om alt. Det ble slutt fordi jeg flytta utenlands for å studere. Orket ikke avstandsforhold. Jeg var for impulsiv og tenkt lite langsiktig.

Så rotet jeg meg bort i en skikkelig tufs. Tror han og var fra normal familie, mor og far gift i en evighet, stødig og bra. Han var eiesyk, vi var ikke sammen engang. Ville bestemme hva jeg hadde på meg, hvem jeg ikke kunne henge med, ble sint hvis jeg ikke ville ha sex. Husker jeg tenkte at jeg må bare ikke bli kjæresten hans, få følelser for hans gode sider, så har jeg kontroll og blir ikke såret/skadet. I ettertid så jeg at jeg ble veldig nedbrutt av han. Er fortsatt ikke "meg selv" igjen.

Så møtte jeg en gammel bekjent. Stille og fin type. Men medavhengig han og. Mora alkoholiker og psyk. Faren fraværende. Jeg ble sprø av mora og det rare forholdet han hadde til henne, så jeg dro.

Så ble det litt terapi på meg etter at mamma døde.

Så var det en fyr, ganske lik han jeg rota meg borti. "Normal" familie der og. Men da var jeg blitt mer moden og ga mer blaffen i å prøve å føye meg og gjøre han fornøyd med meg. Satte hardt mot hard, viste hvor skapet skulle stå. Da stakk han før det utviklet seg.

Og nå etter lang lang tid holder jeg på å bli litt kjent og flørte litt med en som ikke viser tegn til å være medavhengig, men som det er rart om ikke er det. Mora har 5 barn med 4 ulike menn, vært gift 6 ggr, forlovet minst 10, aner ikke hvordan det ligger an med diagnoser, men tror hun sliter med nervene. Faren var alkoholiker, men er død. Dette er ord fra min nysgjerrige tante, og venninners mødre.

Er det sannsynligvis en match made in håpløsland? Vil gjerne ha en flott svigerfamilie, med gode folk for evt. barn etterhvert. Men vil ikke droppe en fin fyr fordi familien hans er som den er. Tenker at enten har han lært av mora å tulle rundt med damer. Ellers vil han være helt motsatt. Vet han hadde samboer i noen år, men det ble slutt for snart 10 år siden. Ellers har det vært et par korte useriøse forhold før det.

Red flags? Eller hvilke white flags kan jeg se etter?

Føler jeg er ganske på beina nå. Gidder ikke noe dritt. Vil heller ikke lete etter dårlige tegn.

Anonymkode: a2db6...443

[AnonymBruker]

Tror du har misforstått hva begrepet medavhengig betyr. 

Det er ingenting annet enn dine egne fordommer som tilsier at daten din er i håpløsland. At moren har vært gift flere ganger trenger heller ikke bety at hun er en dårlig svigermor eller dårlig for barn. 

Du kan jo spørre han hvordan forhold han har til moren sin så får du fort høre om han er preget negativt eller ikke. 

Anonymkode: 32dd2...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror du har misforstått hva begrepet medavhengig betyr.

Hva mener du det betyr?

https://www.atrop.no/malgrupper/medavhengig

Anonymkode: a2db6...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du har misforstått hva begrepet medavhengig betyr. 

Det er ingenting annet enn dine egne fordommer som tilsier at daten din er i håpløsland. At moren har vært gift flere ganger trenger heller ikke bety at hun er en dårlig svigermor eller dårlig for barn. 

Du kan jo spørre han hvordan forhold han har til moren sin så får du fort høre om han er preget negativt eller ikke. 

Anonymkode: 32dd2...8df

Har du lest trådene her om medavhengighet/usunne familieforhold osv. Jeg har i utgangspunktet ikke et negativt syn på folk som ikke er fra a4familier. Men begynte å tenke litt på dette etter å ha lest om at det er nærmest dømt til å mislykkes om ikke begge er fra sunne familier.

Anonymkode: a2db6...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har du lest trådene her om medavhengighet/usunne familieforhold osv. Jeg har i utgangspunktet ikke et negativt syn på folk som ikke er fra a4familier. Men begynte å tenke litt på dette etter å ha lest om at det er nærmest dømt til å mislykkes om ikke begge er fra sunne familier.

Anonymkode: a2db6...443

Det du har lest stemmer ikke. Og ja jeg vet godt hva medavhengighet er. Du kan ikke anta at en person er medavhengig uten å vite noen ting om det i det individuelle tilfeller, du kan ikke gjette og kaste sånne alvorlige betegnelser rundt deg og anta det værste om folk. 

Anonymkode: 32dd2...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og nå etter lang lang tid holder jeg på å bli litt kjent og flørte litt med en som ikke viser tegn til å være medavhengig, men som det er rart om ikke er det. Mora har 5 barn med 4 ulike menn, vært gift 6 ggr, forlovet minst 10, aner ikke hvordan det ligger an med diagnoser, men tror hun sliter med nervene. Faren var alkoholiker, men er død. Dette er ord fra min nysgjerrige tante, og venninners mødre.

Red flags? Eller hvilke white flags kan jeg se etter?

Anonymkode: a2db6...443

Hvem bryr seg egentlig om svigerfamilien? Så lenge fyren er fin betyr det ingenting for meg. 

Men siden du spør så høres denne moren ut som en cluster B. 

Anonymkode: 60cf8...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det du har lest stemmer ikke. Og ja jeg vet godt hva medavhengighet er. Du kan ikke anta at en person er medavhengig uten å vite noen ting om det i det individuelle tilfeller, du kan ikke gjette og kaste sånne alvorlige betegnelser rundt deg og anta det værste om folk. 

Anonymkode: 32dd2...8df

Anta det verste om folk? Å være/ha vært medavhengig er ikke noe som er ille med den det gjelder.

Jeg ser på noenlunde lik oppvekst og erfaring med ting som ikke har vært bra, som noe positivt. Så har jeg lest i disse trådene som utfordrer mitt syn litt. En mente at usunn oppvekst ofte fører til medavhengighet og narsissisme, og da tenker jeg at man er litt på villspor. Medavhengighet ja, og å senere begynne å finne ut hva egne behov er, og tenke mer på hva som er best for seg selv tenker jeg bare er positivt. De fleste bikker ikke over til å bli for egoistiske, og til og med narsissistiske.

Tror jeg tar meg en lang pause fra kvinneguiden.

Anonymkode: a2db6...443

[AnonymBruker]

Om han er medavhengig kan du vel enkelt finne ut av, ved å se på forholdet med fyren og familien. Medavhengig trenger du ikke å være om du har vokst opp i et dårlig hjem. 

Medavhengighet går jo på å hjelpe noen som ikke vil hjelpes, og du ender opp med å være en del av avhengihetsyklusen og legger til rette for misbruket 

Anonymkode: 3b955...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om han er medavhengig kan du vel enkelt finne ut av, ved å se på forholdet med fyren og familien. Medavhengig trenger du ikke å være om du har vokst opp i et dårlig hjem. 

Medavhengighet går jo på å hjelpe noen som ikke vil hjelpes, og du ender opp med å være en del av avhengihetsyklusen og legger til rette for misbruket 

Anonymkode: 3b955...5a0

Tilegg: feks min far er alkoholiker. Han er for gammel til å handle alkohol selv. Han får øl, fordi det tåler han. Men vil ha sprit, og da blir han krakilsk og går utover helsa iht bla ramling ol. Så jeg har bestemt meg for at 30 år siden at sprit kjøper jeg ikke, noensinne. Han maser og prøver å gi meg dårlig samvittighet, for at jeg skal kjøpe. Men nei, det skjer ikke. Jeg bare går, når han maser. Og har sagt 1000 ganger at han får spørre noen andre. Hadde jeg begynt å la meg manipulere til å kjøpe noe han ikke tåler, både helsemessig og prinsppmessig, hadde jeg vært medavhengig. Legen har også sagt det er lurt med litt øl, fordi kroppen hans ikke vil tåle et sjokk med ingenting. Og siden han tåler det helsemessig og humør messig er det innafor. Dessuten så klarer han ikke å få i seg så mye lengre. Så det blir vel max en om dagen. 

Anonymkode: 3b955...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Medavhengig trenger du ikke å være om du har vokst opp i et dårlig hjem.

Såklart ikke. Men nå var ikke spm hvem som kan være medavhengig og ikke. Sannsynligheten for å være det, ubevisst, hvis man er vant med ustabilitet hjemme er stor.

 

"Følgende belastninger kan være med på å utvikle medavhengighet:

• Å ikke føle seg sett og bekreftet.
• Å ikke føle seg trygg/aldri kunne slappe av.
• Å oppleve uforutsigbarhet.
• At barnet blir brukt av (den) voksne for å tilfredsstille eget behov.
• Å ikke få være barn/å måtte påta seg omsorgsoppgaver som en ikke er moden for.
• Å oppleve at det ikke er kongruens mellom det som blir sagt og det som blir gjort i en familie.
• Å måtte holde ting som skjer i hjemmet hemmelig for omverdenen.
• Å ikke få støtte til å stole på egne sanser.

Medlemmer av en stabil familie vet hvem de er, hvor de skal og hva de ønsker å oppnå. Medlemmer av en dysfunksjonell familie vet ikke hvem de er. De har ingen plan, ikke noe fotfeste og ingen grunnleggende verdier eller normer til å stake ut kursen med." Fra samme sted som ble linka til 

 

Tenker jeg bare forholder meg til han som seg. Ikke tenke så mye på hvem foreldrene er osv.

Anonymkode: a2db6...443

[~ m a u d e ~]

Jeg synes du skriver veldig bra og tenker veldig riktig, trådstarter. Det eneste som bekymret meg etter å ha lest HI, er at du poster om det her inne.

Men nå ser jeg at du har kommet frem til den konklusjonen selv.

Min personlige mening er at de som er mest opptatt av psykopater og narsissister her inne, er de siste jeg ville rådført meg med. Ikke rent sjelden er det de selv som viser skumle tendenser.

Et godt eksempel er dette med å ta ansvar for eget liv, som alle sunne og friske mennesker ville ha sagt at er den rette måten å leve, og er nødvendig for oss alle, men som de kaller victim blaming og dermed noe man bør unngå.

Hva skjer da?

Jo, da ender flere mennesker opp som offer for psykopater og narsissister.

Hva betyr det?

Jo, det betyr at jeg tror endel av de som roper om narsissister og psykopater er ulver i fåreklær. De er der for å spre villedende ingormasjon og rekruttere nye offere.

Og dette er et helvete. For victim blaming er en reell ting. Så hvordan kan man da gardere seg mot ulver i fåreklær uten å kaste de gode rådene ut med ulvevannet?

Vel, jeg mener man skal vokte seg mot å oppsøke råd fra helt tilfeldige brukere her inne, uavhengig tema.

Særlig når det kommer til mellommenneskelige relasjoner.

1. Det aller beste, mener jeg, er å skaffe seg et idol, et forbilde, som lever i den virkelige verden, og som man kjenner, og som man synes lever det livet man selv skulle ønske å leve.

2. Et alternativ til dette, er en karakter fra film, bok eller serie.

3. Eller, siden vi er inne på det, så er det også enkelte brukere her inne som fungerer godt som slike forbilder, tror muligens ikke det er lov å skrive hvem.

Poenget med alle disse tre er at man forsøker å tenke og handle som disse menneskene. Dersom man havner i en spesifikk situasjon, så tenker man;

«Hva ville Pernille gjort i denne situasjonen?»

Dette er en metode som jeg nok tror har sin rot i et klistremerke jeg en gang så, hvor det stod WWJD? og jeg spurte hva det betydde og de svarte;

«What would Jesus do?»

Det er en metode for å finne ut hva som er rett måte å handle.

Og et viktig element med denne metoden er at man spør ikke;

«Er denne mannen bra eller ikke?»

...for deretter å velge han hvis han er godkjent og velge han vekk hvis han ikke er det.

Så enkel er nemlig ikke verden.

Selv ikke et dataspill er så enkelt.

Og man vinner som kjent ikke sjakk i løpet av det første trekket, selv om det kan være et viktig trekk.

Man har mange valgmuligheter og ut fra hvert valg har man flere nye valgmuligheter og sånn fortsetter det, helt til man enten er i mål eller helt ute på vidda. 

Det handler ikke bare om den andre, det handler fremfor alt om våre egne reaksjoner og måter å handle på.

Og det er her jeg mener man bør se til de beste spillerne her i verden, de som fikser livet og se hva de ville valgt i hver enkelt situasjon.

Det beste da, er å lære å tenke som de. Overføre fra en situasjon til en annen.

Og ikke nok med det, trådstarter, men man kan faktisk også høre med mannen selv om dette er en metode han også kunne tenke seg å bruke.

Menn er også som oss, at de behøver forbilder og råd om hva de skal gjøre her i livet og verden. Og da går det an å se seg ut slike helte-par, forbilde-par, og spørre de samme spørsmålene til disse.

Du nevner viktigheten av å komme fra en sunn familie, og jeg kan ikke si meg enig nok. Kommer man fra en usunn familie, så har man problemer, sånn er det bare.

Det sagt, så tror jeg at man ikke er fortapt av den grunn, men at man i stor grad kan skape sin egen familie og sin egen oppdragelse på nytt. 

Det å bygge seg opp en slik portefølje av forbilder er det jeg mener med å skape seg sin egen familie.

Jeg har ikke denne artikkelen for hånden nå, men jeg leste en gang om at mennesker som leser skjønnlitteratur, og muligens også ser filmer eller serier, de utvikler empati ved å gjøre det.

Selv er jeg overbevist om at hvis man bruker tid på å observere menneskelig samhandling, de ulike karakterenes ulike valg, hvordan det går med disse når de velger ulike ting, så er man bedre rustet for hvert eneste lille valg i sitt eget liv  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men siden du spør så høres denne moren ut som en cluster B. 

Anonymkode: 60cf8...aca

Skjerp deg! Ingenting tyder på det. Å være gift flere ganger betyr ikke at man er cluster B med psykopatiske trekk og det er en gravalvorlig fjerndiagnostisering du kommer med her som bagatelliserer reelle tilfeller av cluster B!!!! 

Anonymkode: 32dd2...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Skjerp deg! Ingenting tyder på det. Å være gift flere ganger betyr ikke at man er cluster B med psykopatiske trekk og det er en gravalvorlig fjerndiagnostisering du kommer med her som bagatelliserer reelle tilfeller av cluster B!!!! 

Anonymkode: 32dd2...8df

Ro ned skrikingen.

Det er ingenting gravalvorlig med fjerndiagnostisering nei.

AB har helt rett i at det å være gift flere ganger og ha barn med den ene og den andre kan være et tegn på EUPF, som er cluster B. Klart man skal vokte seg når en mann har vokst opp sånn.

Anonymkode: aeade...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Skjerp deg! Ingenting tyder på det. Å være gift flere ganger betyr ikke at man er cluster B med psykopatiske trekk og det er en gravalvorlig fjerndiagnostisering du kommer med her som bagatelliserer reelle tilfeller av cluster B!!!! 

Anonymkode: 32dd2...8df

Man er ikke nødvendigvis psykopat om man er cluster B, men man er sannsynligvis veldig dramatisk av seg  Og jo, det står jeg ved. De fleste med slik relasjonshistorikk faller inn under dette. 

Anonymkode: 60cf8...aca

[Ukjentkjendis]

Jeg har absolutt ingen anelse om disse clusters...men rent praktiskt sett, TS, hva skal du gjøre? 

Jeg synes bare gjør det som kjennes bra, føles bra...ikke tenk så mye kanskje? 

Analysere denne mannen psykologiskt fram og tilbake løser ingenting! Det høres positivt at du tar hensyn til psykologi, men ikke overdriv - er mitt råd. 

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hva cluster B er. Men er det noe denne mora er, utifra hva jeg har sett og hørt. Så er det omsorgsfull, veldig snill og god. For fort revet med av forelskelse, kanskje forelsket i forelskelsen. Impulsiv.. Og litt all over the place.

Anonymkode: a2db6...443

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg aner ikke hva cluster B er. Men er det noe denne mora er, utifra hva jeg har sett og hørt. Så er det omsorgsfull, veldig snill og god. For fort revet med av forelskelse, kanskje forelsket i forelskelsen. Impulsiv.. Og litt all over the place.

Anonymkode: a2db6...443

Ta det som et sunnhetstegn at du ikke vet hva cluster B er, og ikke gidd å finne det ut.

Det å være kvinne og dykke ned i narsissist-terminologien er som å være mann og lære om Chad og om hva kvinner vil ha, slik at man til slutt føler at man vet dette bedre enn kvinnene selv.

Det er en form for radikalisering, som absolutt ikke er sunn, og som gjør at man mister stadig mer kontakt med den virkelige verden og de gode menneskene.
 

Kan bare kort nevne at har man hatt en vanskelig oppvekst hvor man tar mer hensyn til andre, så mangler man ofte en kjerne i sin egen personlighet.

Man vet ikke hvem man selv er.

Dette gjør at når man velger utdannelse, jobb, mann, bosted, religiøs tilhørighet, eller andre ting, så gjør man det ofte på grunnlag av hva andre mener er riktig, hva andre mennesker synes er kult, eller hva andre mennesker har det bra med. Og på denne måten ender man typisk opp med å vime rundt, fra den ene mannen/jobben/religionen/etc til den andre, please alle, forsøke å finne seg selv, men ikke vite hvor man leter.

Det er også derfor jeg anbefaler deg å ikke spørre tilfeldige fremmede, men se deg spesifikt ut noen du ønsker å bli som.

Et barn som vokser opp sunt og trygt og som får mulighet til å kjenne etter og smake og lukte og velge hva det selv vil, ender opp med å danne seg en egen mening, egne tanker, egen personlighet.

Men selv et slikt barn vil være preget av hva de rundt mener om ting, og ender som regel opp med å gjøre som sin mor eller far, til syvende og sist.

Likevel, de ender som regel opp med kun én mann, kun én jobb, kun én religion, kun ett politisk standpunkt, fremfor å virre rundt.

For å overdrive litt. De fleste i dag har nok flere jobber gjennom livet, uten at det er noe problem.

Men det er altså denne virringen eller fraværet av virring, som typisk skiller de som har problemer fra de som ikke har det,

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Nå er det en del tråder her om narsissisme og medavhengighet.

Så kom jeg til å tenke på ting jeg har opplevd, og ting han jeg er litt på flørter'n med har i sin bakgrunn. (Det er ikke ting han har fortalt meg, men dette er et lite sted. Han er nylig tilbake etter flere år et annet sted. Pleide kun å besøke faren her da var ung. Alle kjenneralle, nesten)

Min mor var psykisk syk og ganske mentalt fraværende som mor, hun er død nå. Pappa er alkoholiker, bor langt vekk. Ingen kontakt. Men jeg har vært medavhengig.

Var i et forhold for en god del år sidn som var veldig bra. Han jeg var sammen med var fra en normal familie, mor og far gift i årevis, stødige. Vi ville virkelig det beste for hverandre, stolte på hverandre, kunne snakke om alt. Det ble slutt fordi jeg flytta utenlands for å studere. Orket ikke avstandsforhold. Jeg var for impulsiv og tenkt lite langsiktig.

Så rotet jeg meg bort i en skikkelig tufs. Tror han og var fra normal familie, mor og far gift i en evighet, stødig og bra. Han var eiesyk, vi var ikke sammen engang. Ville bestemme hva jeg hadde på meg, hvem jeg ikke kunne henge med, ble sint hvis jeg ikke ville ha sex. Husker jeg tenkte at jeg må bare ikke bli kjæresten hans, få følelser for hans gode sider, så har jeg kontroll og blir ikke såret/skadet. I ettertid så jeg at jeg ble veldig nedbrutt av han. Er fortsatt ikke "meg selv" igjen.

Så møtte jeg en gammel bekjent. Stille og fin type. Men medavhengig han og. Mora alkoholiker og psyk. Faren fraværende. Jeg ble sprø av mora og det rare forholdet han hadde til henne, så jeg dro.

Så ble det litt terapi på meg etter at mamma døde.

Så var det en fyr, ganske lik han jeg rota meg borti. "Normal" familie der og. Men da var jeg blitt mer moden og ga mer blaffen i å prøve å føye meg og gjøre han fornøyd med meg. Satte hardt mot hard, viste hvor skapet skulle stå. Da stakk han før det utviklet seg.

Og nå etter lang lang tid holder jeg på å bli litt kjent og flørte litt med en som ikke viser tegn til å være medavhengig, men som det er rart om ikke er det. Mora har 5 barn med 4 ulike menn, vært gift 6 ggr, forlovet minst 10, aner ikke hvordan det ligger an med diagnoser, men tror hun sliter med nervene. Faren var alkoholiker, men er død. Dette er ord fra min nysgjerrige tante, og venninners mødre.

Er det sannsynligvis en match made in håpløsland? Vil gjerne ha en flott svigerfamilie, med gode folk for evt. barn etterhvert. Men vil ikke droppe en fin fyr fordi familien hans er som den er. Tenker at enten har han lært av mora å tulle rundt med damer. Ellers vil han være helt motsatt. Vet han hadde samboer i noen år, men det ble slutt for snart 10 år siden. Ellers har det vært et par korte useriøse forhold før det.

Red flags? Eller hvilke white flags kan jeg se etter?

Føler jeg er ganske på beina nå. Gidder ikke noe dritt. Vil heller ikke lete etter dårlige tegn.

Anonymkode: a2db6...443

Jeg er litt der du er. Vel, jeg har ingenting på gang, så jeg sjekker ikke etter flagg, men jeg har også vokst opp med en syk mor og en fraværende far. Fant meg en mann med minst like mange sår i oppveksten. Ingen av oss har snev av ondskap i oss, men vi klarer ikke gi hverandre det vi trenger. Vet du selv, innerst inne, hva du trenger i en mann? 

Anonymkode: 2231b...abf

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (1 time siden):

Det å være kvinne og dykke ned i narsissist-terminologien er som å være mann og lære om Chad og om hva kvinner vil ha

Det er også derfor jeg anbefaler deg å ikke spørre tilfeldige fremmede, men se deg spesifikt ut noen du ønsker å bli som.

Aner ikke hva chad er heller.

Jeg ønsker å være meg, men har noen forbilder. Det var jeg mer bevisst på før, å være mer som dem med tanke på raushet f.eks. Men du tenker spesifikke forbilder for akkurat forhold f.eks?

Må faktisk tenke vel og lenge uten å ha en klar tanke på hvem det kunne vært, av folk rundt meg.

Anonymkode: a2db6...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er litt der du er. Vel, jeg har ingenting på gang, så jeg sjekker ikke etter flagg, men jeg har også vokst opp med en syk mor og en fraværende far. Fant meg en mann med minst like mange sår i oppveksten. Ingen av oss har snev av ondskap i oss, men vi klarer ikke gi hverandre det vi trenger. Vet du selv, innerst inne, hva du trenger i en mann? 

Føler ikke at jeg trenger en mann. Men jeg vil ha en. Jeg er bevisst på at det er bedre å være alene i et dårlig forhold. Men bedre å være i et godt forhold enn alene.

Føler jeg vet hva jeg vil ha ja.

Anonymkode: a2db6...443