Hvor klikk er det normalt at en treåring blir?

[AnonymBruker]

Trenger innspill fra dere mødre som har mer erfaring med treåringer enn meg 😅

Gutten min ble tre år i høst og er så mye suuuur. Det er spesielt ille om morgenen og etter barnehagen. Han henger seg veldig opp i at ting skal være på en spesiell måte; han skal åpne døra, han skal slå på lyset, han skal si "klart" før vi går ut av gårdsplassen og ut på veien, han skal kneppe sekken, osv. osv. Hvis jeg glemmer meg og slår på lyset, blir det helt fullstendig krise og klikk og skrik og hyl. Det trenger ikke være så konkrete ting heller, han kan få helt totalt meltdown uten at vi forstår grunnen også, eller av at jeg setter på Fantorangen (som han SPURTE OM!). Generelt mye sinna for tida.

Jeg har tenkt at det er alderen, men etter en periode nå hvor han stort sett bare er sint når han ikke er i barnehagen, så sådde en kommentar fra mannen en ørliten tvil hos meg om han er mer sint enn det som er vanlig? Hvor klikk-o-rama må en treåring være før man tenker at det ikke er normalt lenger? 

Anonymkode: 30174...d28

[AnonymBruker]

Vil bare si at dette høres VELDIG kjent ut, hvert et ord....🥴

Hilsen 3-barnsmor hvor mellomste er NØYAKTIG som du beskriver.

Anonymkode: 56930...fae

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at barn ikke kan å regulere følelser, ja. Det er dere foreldre som skal og må forklare følelser for barnet. 

Det at det er "spesielt ille" i situasjoner der vi trygt kan anta at barnet er slitent er et godt tegn.

Vi voksne blir også sinte inni oss når vi blir slitne. Tenk på en dag du har sovet dårlig, kanskje er litt syk, det har vært skikkelig stress på jobben og du missa lunsjen og så kommer 22.00 og noe helt tåpelig som at det er tomt for brød og du er sulten. Da går du helt i kjelleren. Og et velregulert voksent menneske puster da dypt, tar seg et knekkebrød og innser at det ikke er sinna på manglende brød. Men mange voksne er så dårlig regulerte at de faktisk lar seg selv bli sinna (feks på unger eller partner). Du ser mange tråder med ekstremt dårlig regulerte voksne på kg.

Barn verken er eller skal være regulerte. Når de er slitne skal deres meltdown skje utenpå. 

Jeg foreslår at dere voksne tar grep om barnets tid. Det er veldig slitent morgen. Da kan dere legge det tidligere. Og så er det veldig slitent etter barnehagen. Kanskje bør dere be om at det sover en liten lur på dagtid? Eller om barnet er sultent kan dere gi det en halv banan i hånden i bilen hjem, så det slipper å både være sultent og sliten og måtte vente på middag. For det er veldig mye forlangt.

Når det kommer til å ikke få til ting så er det irriterende. Mange foreldre kjører med hell en løpende kommentar som ufarliggjør slike hendelser.

Og, du? barnet er 3 år. Du kan spørre det hva som gikk galt etter at det er roet ned. Barnet har naturligvis en ide om det. Man snakker med barn som var de individer med egne meninger fordi de er nettopp dette.

Anonymkode: 98d56...aa5

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut.

Hadde en episode ved frokostbordet: skulle ha skive med leverpostei uten leverpostei, delt i to men ikke delt i to…

Forskjellen på 3-åringer og terrorister er at man kan forhandle med terrorister.

Anonymkode: b2b0f...bbb

[AnonymBruker]

Høres helt sinnsykt normalt ut. Lykke til. 

Anonymkode: 145f8...d1c

[AnonymBruker]

Her er totalklikk helt vanlig. I dag var det hysterisk sammenbrudd fordi det ikke var spaghetti til middag, når hun klart og tydelig hadde forestilt seg at det var det vi skulle ha, men bare hadde glemt å si det høyt. Og det var min feil, fordi jeg ikke bare hadde forstått det av meg selv. Eller hun kan finne opp spesielle rekkefølger vi skal gjøre ting på, f.eks ta på skoene og jakken i en "magisk" rekkefølge, og så bli sur fordi jeg ikke bare vet rekkefølgen hun har laget uten å ha blitt fortalt det. 

 

Anonymkode: e137d...2a8

[AnonymBruker]

Helt normalt. Vår treåring er helt lik.

Anonymkode: 73dfb...f7f

[AnonymBruker]

Jeg som svarte deg øverst her... Kan kanskje skrive litt om hvordan vi tenker og hvordan vi håndterer der. Skal sies at vi ikke er eksperter, men at vi gjør så godt vi kan

 

Først og fremst er vi opptatte av at vi ikke skal bli sinte selv. Dette er ikke alltid like lett etter ørten anfall mens man samtidig skal lage middag og tavseg av andre barn i tillegg. Men vi prøver å gi han rom og tid, og å sette ord på det han opplever. "Anders ville ha på seg sandal, men så fikk du ikke lov. Da ble Anders sint." 

Føler jo at vi går litt på nåler for å unngå anfall. Vi merker at det er verre om han er trøtt eller sulten, så passer på at haj får det han trenger av søvn og mat. Og ikke minst positiv oppmerksomhet og kos. Prøver så langt som råd å belønne god adferd og overse den dårlige.

Anonymkode: 56930...fae

[Oppgitt78]

På en skala fra 1-10? Minst 11.. 

 

[mammahjarte]

Sånn er min treåring også. Kvar lille ting kan gjera at ho klikke. Om strømpebuksa sitter litt skeivt på foten, eller ho ville ha den som var utan prikkar og ikkje med. Om eg skrur av lyset, skrur på lyset. Det er heller ikkje sånn at eg lar ho få meina noko om alt, enkelte ting er det eg som bestemmer. Vi har på regntøy når det regner, ingen diskusjon.

Det er og noko med å bli meir sjølvstendig men framleis ikkje heilt ha motorikken i fingrane til å få det til sjølv. Gjera alt sjølv, men ikkje få det til, det er sikkert noko dritt. Se for deg at sokken din er vridd og klør litt men du kan ikkje gjera så mykje med det, og når du prøver så blir det verre. Trur det er litt slitsomt å vere 3 år til tider.

I dag vart ho super sint fordi at bringebær har hår. Kva skal eg gjera med det liksom? Gav ein rolig forkarling på at bringebær har hår, dei er laga sånn. Det vart akseptert under tvil etterfulgt av "det er ekkelt mamma".

Eg arbeider med barn og kan fortelja deg at alle 3 åringar har den fasen i ulik grad.

Eg har og funnet ut at mitt barn blir mindre sint av veldig faste rutiner, som er forutsigbare. Eg tar meg også betre tid til alle ting som ho er motivert til å gjera sjølv. F.eks glidelåsen på dressen, har satt inn 7.min ekstra sånn at ho faktisk har sjans til å gjera det sjølv. Det er meir resepekt enn å berre dra opp låsen og hive oss ut døra, eg synest det er viktig å ta den tida. Eg forbereder ho også på ting, om 5.min skal vi rydde. Prøver å ta det litt i hennas tempo, barn er ofta veldig oppslukt av det som dei gjer. Deira sans for tid er annleis. Liker du å bli avbrutt konstant? Barn i dag blir jo det, spesielt i barnehagen.

Det kan og tenkjast at han eigentlig trenger meir søvn, eller dupp på dagtid sjølv om han er 3 år. Spesielt om han er veldig langsint og tåler veldig lite av alt heile tida. Det stemmer ikkje at alle barn er klar for å droppa dagsoving etter 2 år, det er det som er normen. Men ikkje nødvendigvis det som barna trenger.

 

[AnonymBruker]

Min treåring fikk full klikk idag fordi jeg blåste på det varme pizzastykket hans. Tårene trillet og det var skrik og hyl. Så prøvde han seg på å spise det selv, brant seg, og der ble enda mer baluba. 

Men, han lar seg raskt roe av en god klem, og av og til trenger han å trekke seg vekk i noen minutter. Min er veldig sliten etter bhg, og har stort behov for kos, ro og nærhet da. Jeg har innsett at jeg bare er nødt til å prioritere en halvtime på fanget foran TVen før jeg kan gå videre til å lage middag osv. I tillegg trenger han rundt 12 timer søvn om natten for å holde ut en hel uke. Det er travelt for disse små, og ikke mye tid til å hente seg inn med sine nærmeste. 

Anonymkode: d87f3...53c

[AnonymBruker]

Det var som å lese om min 3åring. Hun har funnet stemmen sin og hyler så høyt hun kan hver gang hun blir forbanna. Det suser i ørene, nesten redd for at jeg skal ende med tinnitus😅 Storesøster hadde aldri den perioden, så det kan litt overraskende på oss.

Anonymkode: d64a1...6f1

[AnonymBruker]

Takk for så mange fine svar! Så godt å høre at vi ikke er alene. Høres ut som dette er veldig normalt. Synes vi stort sett takler det greit, vi blir meeeget sjeldent sinna tilbake og prøver å anerkjenne at han blir sint og lei seg. Men det er vanskelig å anerkjenne hvert minste lille nederlag og hver gang han blir sur fordi jeg åpner trappegrinda når jeg skal ned, liksom. Er mange sånne i løpet av en dag. 

Vi har nemlig prøvd å kutte ut duppen på dagtid nå, og jeg vet jo at det har noe med saken å gjøre. Vi tror vi må kutte prosjektet, at han rett og slett må fortsette å sove på dagtid. Så får vi kanskje se igjen til våren. Han har også en lillebror på 10 måneder som har begynt å reise seg og cruise rundt møblene, og det er fryktelig provoserende for ham. Vi må prøve å være tålmodig!

TS

Anonymkode: 30174...d28

[Ulrikke]

Sommeren datteren min var 3,5 år var definitivt den verste perioden å være mamma på. Nå er hun 16, og tenårene har vært en drøm i forhold!

Hold ut! Velg dine kamper, vær konsekvent på det du velger og tenk over om det er noe man kan la være å ta....

[AnonymBruker]

Særlig ei av de i bhg til sønnen min var sånn.

Superskjønn jente, MEGA temperament. Ble en detalj feil var det helt klikkorama ganger tusen. 

Helt frisk og normal unge. 

Kombinasjonen henne og min unge på lavt blodsukker var 💥💥💥

Anonymkode: 19509...4fc

[AnonymBruker]

Min treåring er sånn også, spesielt med påkledning. Skal gjøre alt selv, gud forby om jeg engang plukker opp genseren fra gulvet og gir henne, den skal HUN plukke opp selv, så hun river den til seg og legger den tilbake på gulvet 😂 døra skal hun åpne om morgenen når vi skal ut og om storebror er før henne, så skriker hun så hele nabolaget hører det. Brødskiver blir ofte feil, de skal enten være delt, brettet eller ingen av delene, og dumme mamma som ikke er tankeleser som burde ha skjønt at hun mente brettet selv om hun sa dele. 🥴

Anonymkode: c16a5...979

[AnonymBruker]

De fleste treåringer kan ha slike "innfall" innimellom, men de fleste treåringer er heldigvis ikke som det du beskriver. Men det går forhåpentligvis over etter hvert.

Anonymkode: e0678...c8a

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

De fleste treåringer kan ha slike "innfall" innimellom, men de fleste treåringer er heldigvis ikke som det du beskriver. Men det går forhåpentligvis over etter hvert.

Anonymkode: e0678...c8a

Selvfølgelig går det over, få konfirmanter skriker over å må si "klart" før man går over gårdsplassen. Du trenger ikke fremstille dette som noe unormalt for det er helt vanlig.

[AnonymBruker]

Her var det sånn fra før hun var 3 år. Og allerede da kunne vi snakke om det som hendte i etterkant. «Hva skal vi gjøre neste gang for at det ikke blir like dumt da?» Og hun imponerte meg ved å ha konstruktive løsninger allerede da.

Det var mange slike tilfeller da hun var 3 år. Vi snakket selvfølgelig ikke om hver minste lille ting i etterkant. Men tok tak i noen ting.

Nå er hun 4 år, og hun har i det minste lært seg å uttrykke hva hun trenger i situasjonen. Som regel er det at vi skal gå ut av rommet, for hun vil ikke se oss (eller bare den ene av oss da, som var så dum å gi henne feil antall gulrøtter) når hun er sint. Vi lar henne ikke bestemme at vi skal forlate rommet, men sier til henne at hun kan få lov å gå når hun er så sint. Det roer henne. Og dette er så viktig i utviklingen hennes for å forstå egne følelser. Hun har lov til å være sint og lei seg. Og hun må få finne sin måte å løse det på. Vi kan ikke løse det som foregår inni hodet.

 

Anonymkode: 898ce...839

[AnonymBruker]

Vi har det likt her! Særlig rundt legging - skal, skal ikke ha kos, bli lest for, lys på/av. Treåringen har som din fått et småsøsken for ikke så lenge siden. Tror en del av disse tingene har med at hen ønsker å få bestemme/ha litt kontroll. Sjekker hva hen kan bestemme. Mulig jeg overanalyserer. 🤷‍♀️

Anonymkode: 320ee...f84