AnonymBruker Skrevet 10. desember 2021 #1 Skrevet 10. desember 2021 Jeg er så sliten av alt. Jeg gidder ikke å møte mennesker/venner og ønsker bare å enten være alene, eller bare være med et par familiemedlem. Det er eneste sosiale kontakten jeg har. Ellers trener jeg på treningssenter og føler jeg får dekket mine behov ved å være der. Ei venninne ønsker å møte meg men jeg har ikke lyst, og sitter bare å gruer meg. Føler det går greit å ikke ha noen venner fordi jeg har vært venneløs i 6 år og har så og si trivdes med det, for da er det ingen som krever noe av meg. Er det greit å si det som det er til venninnen og heller utsette det til en dag jeg gidder å være sosial? Anonymkode: 85917...b8b 1
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2021 #2 Skrevet 10. desember 2021 Du er nok i helt samme båt som meg høres det ut som. jeg har vært venneløs i flere år fordi jeg ikke har noen krefter igjen etter en vanlig hverdag til å opprettholde sosial kontakt. Om det er noe galt med oss ja, vi er for slitne til å opprettholde sosial kontakt. Om det er unormalt med tanke på situasjon nei. Du svarer egentlig deg selv, du sier selv du er for sliten. jeg har akseptert fullt at det går fint at jeg ikke er sosial fordi jeg forstår at jeg ikke har nok krefter til det. Bakgrunn fra meg er at jeg er utbrent, jobber, spiser alt for lite, over på dagtid, sover på kveldstid, rotete hjem, orker ikke lage mat så ofte spiser jeg mat uten pålegg først gjerne 7-9 timer etter forrige måltid. Har forstått selv at med alt i livet mitt, så har jeg ikke plass til andre mennesker. trist nok. men har håpet på at det kommer, og jobber mot å gjøre hverdagen bedre og overleve hverdagene. Å møte venninna di en dag synes jeg du bør prioritere dog, for noen ganger, selv for meg, så trenger jeg dytt for å ønske å gå ut. Når jeg har vært ute med venner tidligere har jeg faktisk orket det og det ble positivt. I og med at du er usikker så synes jeg faktisk du bør prøve. Hadde du ikke orket helt så hadde du bare tenkt nei hele veien. Anonymkode: f5274...823 6
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2021 #3 Skrevet 10. desember 2021 Jeg har mistet venner - ble dolket i ryggen. Nå har jeg bare en venninne jeg stoler på - og kjenner at det er godt å kunne bruke mer tid på meg selv/alene. Koser meg med bøker, håndarbeid og kos med dyra mine. Vil ikke tilbake til en sosial hverdag for jeg er ute på noe nesten hver kveld. Anonymkode: 0f016...f2a
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2021 #4 Skrevet 10. desember 2021 Jeg er også sånn. Eller dvs jeg har to veninner, men stort sett blir det maks et par timer vi besøker hverandre, evt går tur. Krever veldig lite planlegging. Blir helt matt av for mye styr. Nå er jeg syk og har fatique, ellers hadde behovet kanskje vært større. Jeg kan bli veldig sliten av andre, det å måtte ta på seg et smil og spille skuespill. Gråter hver dag pga smerter og depresjon, så sliter mye i hverdagen. Og da blir mine to veninner som forstår dette prioritert🥰 Anonymkode: a9020...289
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2021 #5 Skrevet 10. desember 2021 Ikke noe galt og heller ikke så unormalt. Mange som trives best alene Anonymkode: e1569...ba4 3
Gjest Jon Are Skrevet 10. desember 2021 #6 Skrevet 10. desember 2021 Det her et ikke normalt. Et du inne i en depresjon? I såfall burde du fått hjelp til det.venner er en gave . Det finnes nesten ikke noe bedre enn en ekte sann venn. Jeg er også endel sliten og ikke så veldig sosial, men prøver så godt jeg kan å melde og holde en viss kontakt. En lunsj, en gå tur eller gå ut og spise iblant.såoass klarer jeg. Det er ikke bra å gå igjennom livet uten iallefall en venn.
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2021 #7 Skrevet 11. desember 2021 Jeg har det ofte sånn. Og føler meg både lykkelig og ganske normal. Ulik de fleste andre ja, men jeg er ikke som dem. Har en jobb hvor jeg trives med kollegaer og en god venninne jeg har hatt hele livet. Er ikke så ofte vi treffes selv om vi bor fem minutter fra hverandre. Det kan føles som et ork å dra ut, jeg liker meg vel aller best alene..kjeder meg aldri. Før bekymret jeg meg for om andre syntes jeg var sær og rar, nå har jeg akseptert at jeg er den jeg er. Anonymkode: 9be90...fe7 2
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2021 #8 Skrevet 11. desember 2021 Eg synest folk er så utrolig slitsomme, alt eg vil er å vere i fred etter jobb. Men så er eg INTJ personlighet. Kan gå fleire veker utan å møta folk og synest det er heilt greitt. Anonymkode: b8637...f46 3
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2021 #9 Skrevet 15. desember 2021 Nei, det er ikke unormalt i det hele tatt. Anonymkode: 926bd...e30
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2021 #10 Skrevet 16. desember 2021 AnonymBruker skrev (På 10.12.2021 den 20.30): Jeg er så sliten av alt. Jeg gidder ikke å møte mennesker/venner og ønsker bare å enten være alene, eller bare være med et par familiemedlem. Det er eneste sosiale kontakten jeg har. Ellers trener jeg på treningssenter og føler jeg får dekket mine behov ved å være der. Ei venninne ønsker å møte meg men jeg har ikke lyst, og sitter bare å gruer meg. Føler det går greit å ikke ha noen venner fordi jeg har vært venneløs i 6 år og har så og si trivdes med det, for da er det ingen som krever noe av meg. Er det greit å si det som det er til venninnen og heller utsette det til en dag jeg gidder å være sosial? Anonymkode: 85917...b8b Hvorfor er du sliten? Hva er du sliten av? Jeg isolerte meg en stund nå når jeg var deprimert og litt utbrent. Var lei folk og ville bare være i fred. Tok en lang pause og nå går det greit igjen. Anonymkode: b1b88...ddc
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2021 #11 Skrevet 16. desember 2021 Men kanskje hun venninnen din er ensom og trenger deg litt også. Noen ganger må man stille opp litt for venner og..balanse det der. Du kan ikke forvente hun forsatt gidder en dag du er klar. Vennskap går to veier også Ikke bare når man «gidder». Blir en investering ..greit å ha noen å dele ting med og nye venner er ikke så lett å få. Anonymkode: b1b88...ddc 1
Wade Skrevet 17. desember 2021 #12 Skrevet 17. desember 2021 AnonymBruker skrev (På 10.12.2021 den 20.30): Jeg er så sliten av alt. Jeg gidder ikke å møte mennesker/venner og ønsker bare å enten være alene, eller bare være med et par familiemedlem. Det er eneste sosiale kontakten jeg har. Ellers trener jeg på treningssenter og føler jeg får dekket mine behov ved å være der. Ei venninne ønsker å møte meg men jeg har ikke lyst, og sitter bare å gruer meg. Føler det går greit å ikke ha noen venner fordi jeg har vært venneløs i 6 år og har så og si trivdes med det, for da er det ingen som krever noe av meg. Er det greit å si det som det er til venninnen og heller utsette det til en dag jeg gidder å være sosial? Anonymkode: 85917...b8b Det er nok noe galt med deg om du ikke ønsker sosial kontakt i det hele tatt, ja. Men hvordan har du fått en venninne om du har vært venneløs i 6 år?
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2021 #13 Skrevet 17. desember 2021 TS er så sliten at hun ikke gidder å svare 🤣 Anonymkode: b1b88...ddc 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå