Hva er så galt med å være stebarn?

[AnonymBruker]

Ønsker å høre historier, egentlig mest sånne daglige feilgrep som man ikke tenker seg om på som foreksempel når jeg selv fikk en baby fikk jeg høre i ettertid at barn 7 var kjempelei seg for hun ikke fikk bytte bleie på babyen(spurte aldri, og jeg hadde tenkt set var… ekkelt)

så kanskje man blir mer bevisst over handlinger?

Anonymkode: a9946...a42

[AnonymBruker]

Så fin tråd! Mye bedre med konkrete tips og hjelp enn å i ettertid so "dette skulle du gjort annerledes" ❤️

Anonymkode: 85eff...092

[AnonymBruker]

Kan jo være mye forskjellig. Fikk selv stefar da jeg var rundt 6 år, jeg var da vant med å bo bare med mamma og hadde ikke en reell farsfigur i faren min. Jeg likte ikke så godt at det flyttet inn en mann når jeg var vant med bare meg og mamma og jeg var i opposisjon mot han til det ble slutt mellom dem da jeg var rundt 12. Skal sies at stefar her var mye sur, hissig og alt for streng på noen ting, kan ikke si han var spesielt pedagogisk heller. Så det er nok mye personavhengig også, en annen stefar hadde jeg kanskje taklet mye bedre. 

Men generelt kan det nok være vanskelig for et barn å måtte få en annen voksenperson inn i hjemmet som ikke er forelder, dynamikken kan bli en annen og jeg ble aldri like fortrolig med min stefar som med mamma. Og man ønsker å kunne føles seg 100 prosent avslappet hjemme. 

Anonymkode: c4d17...d0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Så fin tråd! Mye bedre med konkrete tips og hjelp enn å i ettertid so "dette skulle du gjort annerledes" ❤️

Anonymkode: 85eff...092

Ja jeg håpte på flere svar, daglige feilgrep,

ta med alle på ferie er jo en selvfølge

Anonymkode: a9946...a42

[AnonymBruker]

Forskjellebehandlingen er ille. Jeg som stebarn var annenrangs i heimen deres når jeg var der på besøk. Ja besøk, for det var ikke et hjem for meg. Far var det sjeldent, stemor som styrte alt. Jeg er eldst. De fikk en gutt da jeg var 5 år, men det var også før jeg hadde samvær hos de (sier hos de for det var ikke med far). Samværet var ikke fast, det var sporadisk og jeg det som plutselig også. Jeg fikk bare bekjed noen dager i forkant at jeg skulle til de.

Stemor likte ikke meg, og ikke meg i min rolle som storesøster. Sønnen hennes, og senere også datter, var hellig. Det var lav terksel for å sende meg tilbake, selv om det var en flere timers reisevei for meg, alene.

Jeg ble ikke invitert da de gifta seg, det fikk jeg vite av andre familiemedlemmer. Det samme da jenta deres var på vei. For å si det sånn, jeg vet om et kvinnemenneske som ikke kommer til å få sitte med uskiftet bolig hvis det blir en situasjon en gang.

De har kjøpt bolig til sine felles barn. Jeg har aldri fått hjelp til noe som helst.

Anonymkode: 99da3...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Forskjellebehandlingen er ille. Jeg som stebarn var annenrangs i heimen deres når jeg var der på besøk. Ja besøk, for det var ikke et hjem for meg. Far var det sjeldent, stemor som styrte alt. Jeg er eldst. De fikk en gutt da jeg var 5 år, men det var også før jeg hadde samvær hos de (sier hos de for det var ikke med far). Samværet var ikke fast, det var sporadisk og jeg det som plutselig også. Jeg fikk bare bekjed noen dager i forkant at jeg skulle til de.

Stemor likte ikke meg, og ikke meg i min rolle som storesøster. Sønnen hennes, og senere også datter, var hellig. Det var lav terksel for å sende meg tilbake, selv om det var en flere timers reisevei for meg, alene.

Jeg ble ikke invitert da de gifta seg, det fikk jeg vite av andre familiemedlemmer. Det samme da jenta deres var på vei. For å si det sånn, jeg vet om et kvinnemenneske som ikke kommer til å få sitte med uskiftet bolig hvis det blir en situasjon en gang.

De har kjøpt bolig til sine felles barn. Jeg har aldri fått hjelp til noe som helst.

Anonymkode: 99da3...6a0

Dette er ingen god historie uff, jeg vet ikke hva jeg skal si, men føler dette er mer bevisst handling enn det jeg gjorde (bleiehistorien)

Anonymkode: a9946...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja jeg håpte på flere svar, daglige feilgrep,

ta med alle på ferie er jo en selvfølge

Anonymkode: a9946...a42

Hehe, så søtt at noen tenker at sånne ting er en selvfølge. I den virkelige verden er det jo slettes ikke det. Mine barn fikk aldri være med far, stemor og hennes datter på de mange feriene de var på, og jeg måtte til slutt kreve at de fikk være med en eneste gang. Men det ble for dyrt, må vite, så det var alltid bare hennes barn som fikk være med.

Og da stemor furtet og forlot hytta fordi mitt yngste barn fikk det siste egget til frokost en gang, så føltes det sikkert kjempefint for en 10-åring når far måtte løpe etter henne og godsnakke. Jeg kunne nevne sånne eksempler i fleng, men orker ikke rippe opp i alt. 

Anonymkode: e5f59...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ønsker å høre historier, egentlig mest sånne daglige feilgrep som man ikke tenker seg om på som foreksempel når jeg selv fikk en baby fikk jeg høre i ettertid at barn 7 var kjempelei seg for hun ikke fikk bytte bleie på babyen(spurte aldri, og jeg hadde tenkt set var… ekkelt)

så kanskje man blir mer bevisst over handlinger?

Anonymkode: a9946...a42

Forskjellsbehandling..

Anonymkode: f3ae2...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Forskjellsbehandling..

Anonymkode: f3ae2...bdf

Som?

Anonymkode: a9946...a42

[AnonymBruker]

Oi. Så «barn 7» ble lei seg… og dere måtte produsere barn 8?

Anonymkode: ba16b...002

[-lykke-]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oi. Så «barn 7» ble lei seg… og dere måtte produsere barn 8?

Anonymkode: ba16b...002

Tror det var noe som ble utelatt her 😅 Tror det er snakk om et barn på 7 år.

[AnonymBruker]

-lykke- skrev (1 minutt siden):

Tror det var noe som ble utelatt her 😅 Tror det er snakk om et barn på 7 år.

- At det var nesten ingen bilder av meg i huset til pappa.

- At jeg ikke sto på dørskiltet, «her bor».. min stemors datter laget til og med et dørskilt til pappa og stemor, hun klarte å ta med katten, diverse dyr, men ikke meg.. 

- At jeg ikke ble invitert med eller fikk beskjed om det var familieaktiviteter jeg kanskje kunne ha tenkt meg, eller ikke. Hadde vært hyggelig å bli spurt.

- At min stemor aldri tok initiativ til å gjøre noe oss to sammen.

- At hun åpenlyst konkurrerte om pappa sin oppmerksomhet og tid, ble synlig snurt om jeg ble inkludert i ting hun helst ikke ville ha meg med på. Hun trodde jo selv at dette ikke var synlig, men hver gang pappa og hun var i konflikt skjønte jeg det, dermed forsto jeg også ofte når det omhandlet meg.

- At hvis jeg ikke ble irettesatt sånn som hun mente var riktig så ble hun sur.

- At hun åpenlyst stemplet meg og omtalte meg på en måte som fremstilte meg i et dårlig lys, til både min far og andre familiemedlemmer.

- Manglende tålmodighet.

- At når hennes døtre kom på besøk fikk jeg ikke delta i samtaler, de skulle ha «alenetid». Det kunne de glatt ha hatt uten at jeg var tilstedet, eller ordnet på en mer diskré måte, uten at jeg synlig ble holdt utenfor.

- At jeg hadde mye angst, og sleit med å få sove, og når hun ikke var der fikk jeg sove med pappa, men når hun var der var jeg uønsket, resulterte i at jeg sov tre, fire timer hver natt, sovnet på pulten på skolen. 

- At hun gjorde narr av/latterliggjorde mye av meningene mine.

- At hun kunne snakke om sine barn og barnebarn utelukkende positivt, en samtale om dem kunne vare hele kvelden, en samtale om meg var uinteressant.

- At hun ble sur når pappa var barnevakt for mine barn, fordi da sovnet han tidlig og hun måtte sitte alene på kvelden med rødvinen sin og var selskapssyk.

- At hun mente hun og pappa måtte reise land og Strand for hennes barn og barnebarn, og alltid la til rette for at de skulle få «det beste» når de kom på besøk, men når vi kom var vi nærmest til bryderi.

Og jada, jeg snakket med pappa om det, og han fikk fikset mye, hang opp bilder av meg på veggen, dreit i om hun ble sur, elsket å være sammen med meg og mine barn. Prioriterte oss mange mange ganger over henne, om hun ble snurt/ikke fikk viljen sin osv. Og han beklaget til slutt for alt som ble gjort av henne og på grunn av henne, som burde aldri skjedd. 

Anonymkode: 768c4...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Oi. Så «barn 7» ble lei seg… og dere måtte produsere barn 8?

Anonymkode: ba16b...002

7 år din tosk👏😂

Anonymkode: a9946...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

- At det var nesten ingen bilder av meg i huset til pappa.

- At jeg ikke sto på dørskiltet, «her bor».. min stemors datter laget til og med et dørskilt til pappa og stemor, hun klarte å ta med katten, diverse dyr, men ikke meg.. 

- At jeg ikke ble invitert med eller fikk beskjed om det var familieaktiviteter jeg kanskje kunne ha tenkt meg, eller ikke. Hadde vært hyggelig å bli spurt.

- At min stemor aldri tok initiativ til å gjøre noe oss to sammen.

- At hun åpenlyst konkurrerte om pappa sin oppmerksomhet og tid, ble synlig snurt om jeg ble inkludert i ting hun helst ikke ville ha meg med på. Hun trodde jo selv at dette ikke var synlig, men hver gang pappa og hun var i konflikt skjønte jeg det, dermed forsto jeg også ofte når det omhandlet meg.

- At hvis jeg ikke ble irettesatt sånn som hun mente var riktig så ble hun sur.

- At hun åpenlyst stemplet meg og omtalte meg på en måte som fremstilte meg i et dårlig lys, til både min far og andre familiemedlemmer.

- Manglende tålmodighet.

- At når hennes døtre kom på besøk fikk jeg ikke delta i samtaler, de skulle ha «alenetid». Det kunne de glatt ha hatt uten at jeg var tilstedet, eller ordnet på en mer diskré måte, uten at jeg synlig ble holdt utenfor.

- At jeg hadde mye angst, og sleit med å få sove, og når hun ikke var der fikk jeg sove med pappa, men når hun var der var jeg uønsket, resulterte i at jeg sov tre, fire timer hver natt, sovnet på pulten på skolen. 

- At hun gjorde narr av/latterliggjorde mye av meningene mine.

- At hun kunne snakke om sine barn og barnebarn utelukkende positivt, en samtale om dem kunne vare hele kvelden, en samtale om meg var uinteressant.

- At hun ble sur når pappa var barnevakt for mine barn, fordi da sovnet han tidlig og hun måtte sitte alene på kvelden med rødvinen sin og var selskapssyk.

- At hun mente hun og pappa måtte reise land og Strand for hennes barn og barnebarn, og alltid la til rette for at de skulle få «det beste» når de kom på besøk, men når vi kom var vi nærmest til bryderi.

Og jada, jeg snakket med pappa om det, og han fikk fikset mye, hang opp bilder av meg på veggen, dreit i om hun ble sur, elsket å være sammen med meg og mine barn. Prioriterte oss mange mange ganger over henne, om hun ble snurt/ikke fikk viljen sin osv. Og han beklaget til slutt for alt som ble gjort av henne og på grunn av henne, som burde aldri skjedd. 

Anonymkode: 768c4...521

Bildene er jo ikke bare din stemors skyld🙈 men bra pappa tok tak, her var du litt hårsår.

dørskilt laget av ett annet barn er ikke stemors skyld, stakkars søskenet ditt.

kanskje du var hos din mor når de skulle til stemors familie, eksempel ?

resten om det er sant er jo ikke greit, synd dere hadde dårlig kjemi

Anonymkode: a9946...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bildene er jo ikke bare din stemors skyld🙈 men bra pappa tok tak, her var du litt hårsår.

dørskilt laget av ett annet barn er ikke stemors skyld, stakkars søskenet ditt.

kanskje du var hos din mor når de skulle til stemors familie, eksempel ?

resten om det er sant er jo ikke greit, synd dere hadde dårlig kjemi

Anonymkode: a9946...a42

Det var hun som hang opp absolutt alle bilder. Pappa flyttet fra ett hus til et nytt med henne, det var mange bilder av meg i det gamle huset, men da vi flytter hadde hun store bilder av sine barn, ingen av meg. Pappa jobbet mye og hun var den som sto for «dekorering» slik som er ganske vanlig i mange hjem. Han ble kjempe lei seg da jeg sa til han at det er ingen bilder av meg i huset mer. Jeg var ca 9 - 10 år da. 
 

Hun hadde voksne barn. Så «barnet» som du synes synd på, som laget dørskilt, var i midten av 20 årene. Jeg var rundt 12 år. 
 

Det var ikke stemors familie, men heller at de hadde sammenkomster med pappa sin familie (og deler av hennes). Pappa ble som sagt flink til å prioritere, men i den perioden hvor han jobbet mest og hun var den som «styrte» mest i huset, var det mange aktiviteter jeg ikke ble invitert med inn i. Men; pappa flyttet faktisk fra henne og ordnet det sånn at se ble særbo nettopp pga at hun ikke var særlig inkluderende. Hun «måtte» oppføre seg ordentlig om de skulle ha et forhold. 
 

Jeg gikk i barnehagen da de ble sammen så «kjemi» har lite med saken å gjøre. 

Anonymkode: 768c4...521

[AnonymBruker]

Det er bare kjipt å være stebarn. Jeg er stemor og jeg ser min stedatter sliter. Ikke pga meg, men pga at far stakk fra hun og mor. Nå flere år etter sliter hun enda med det. De mener ikke noe vondt mot stemor, de har bare blitt satt i en kjip situasjon. Det er bare vondt for dem. Hvis de i tillegg får steforeldre som er kjipe får de jo dobbel straff, når de ikke har gjort noe galt.

Jeg vil bare råde alle til å være gode steforeldre. Husk at barnet er totalt uskyldig. Først rives hjemmet deres i stykker. Kanskje mye krangling og de to som elsker deg mest hater hverandre. Tenk så vondt. 😔

Og så skal de forholde seg til to hjem. Kanskje med steforeldre i begge, som tydelig viser at de ikke liker dem.

Nei altså alle vi steforeldre må bare prøve å virkelig gi disse barna litt håp. Er de ufyselige og vanskelige så skal man selvsagt si i fra, men vi må huske på at dette setter dype sår i dem alle. Det er forferdelig urettferdig.

Så prøv å hold sammen. Dette med splitta hjem er og blir et evig kaos. Det er rett og slett noe man bør unngå. 

Anonymkode: 839d1...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var hun som hang opp absolutt alle bilder. Pappa flyttet fra ett hus til et nytt med henne, det var mange bilder av meg i det gamle huset, men da vi flytter hadde hun store bilder av sine barn, ingen av meg. Pappa jobbet mye og hun var den som sto for «dekorering» slik som er ganske vanlig i mange hjem. Han ble kjempe lei seg da jeg sa til han at det er ingen bilder av meg i huset mer. Jeg var ca 9 - 10 år da. 
 

Hun hadde voksne barn. Så «barnet» som du synes synd på, som laget dørskilt, var i midten av 20 årene. Jeg var rundt 12 år. 
 

Det var ikke stemors familie, men heller at de hadde sammenkomster med pappa sin familie (og deler av hennes). Pappa ble som sagt flink til å prioritere, men i den perioden hvor han jobbet mest og hun var den som «styrte» mest i huset, var det mange aktiviteter jeg ikke ble invitert med inn i. Men; pappa flyttet faktisk fra henne og ordnet det sånn at se ble særbo nettopp pga at hun ikke var særlig inkluderende. Hun «måtte» oppføre seg ordentlig om de skulle ha et forhold. 
 

Jeg gikk i barnehagen da de ble sammen så «kjemi» har lite med saken å gjøre. 

Anonymkode: 768c4...521

Forferdelig trist. Jeg er stemor selv. Du må bare tenke stakkars henne som var så brydd av deg, et lite barn, at hun ikke klarte å vise deg mer kjærlighet. Jeg tenker stakkars denne drittkjerringa, hun må jo ha det veldig tomt inni seg? Du trenger ikke sånne folk i livet ditt. 

Anonymkode: 839d1...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Forferdelig trist. Jeg er stemor selv. Du må bare tenke stakkars henne som var så brydd av deg, et lite barn, at hun ikke klarte å vise deg mer kjærlighet. Jeg tenker stakkars denne drittkjerringa, hun må jo ha det veldig tomt inni seg? Du trenger ikke sånne folk i livet ditt. 

Anonymkode: 839d1...054

Tom i sjæla ihvertfall. Og mellom øra.

Anonymkode: 33778...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er stemor og jeg ser min stedatter sliter. Ikke pga meg, men pga at far stakk fra hun og mor.

Henger ikke helt med, far stakk av og du tok ham i mot? 

Eller er du sammen med moren? 

Eller har jeg veldig tungt for det 🤣

Anonymkode: 1aafd...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Forferdelig trist. Jeg er stemor selv. Du må bare tenke stakkars henne som var så brydd av deg, et lite barn, at hun ikke klarte å vise deg mer kjærlighet. Jeg tenker stakkars denne drittkjerringa, hun må jo ha det veldig tomt inni seg? Du trenger ikke sånne folk i livet ditt. 

Anonymkode: 839d1...054

Nei vet du hva. Det er IKKE synd på voksne som er slemme mot barn.

Anonymkode: ba16b...002