Sjalu samboer

[AnonymBruker]

Min kjære og jeg har vært sammen i snart 6 år, og for ca 2 år siden hadde vi en krise i forholdet. Det resulterte i brudd og at jeg flyttet ut. Vi var fra hverandre i 10 mnd, og de første månedene hadde vi lite kontakt. Jeg ønsket familievernkontoret og muligheten til å ordne opp, men han ønsket ikke dette og bruddet føltes veldig endelig. 

Jeg var knust og nysingel. Jeg gjorde derfor det jeg måtte gjøre for å ha det bra. Jeg brukte tid med venner, ble med på sosiale aktiviteter og møtte nye folk. Én av disse gangene var jeg på fest og ble full. Jeg endte opp med å rote med en person som i ettertid viste seg å være en bekjent av min eks. Det var aldri snakk om noe mer mellom oss annet enn vennskap. Vi møttes innimellom med felles bekjente men ingenting mer enn det.

Etter noen måneder tok eksen kontakt igjen, og over tid fikk vi heldigvis pratet om mange av problemene våre. Han ble med på familievernkontoret og heldigvis fant vi tilbake til hverandre. 

Jeg tenkte at alt var ok mellom oss og at vi var klare for en ny start, men selvfølgelig hadde typen min fått nyss i at jeg hadde rotet med en på fest da vi ikke var sammen. For første gang viste han at han er en utrolig sjalu type - en side ved han som jeg ikke har fått erfare tidligere. Han begynte å spørre og grave, og var på ingen måte ok med at vi var venner. Jeg svarte etter beste evne og kuttet ut vennskapet for å vise at han ikke hadde noe å frykte, og han ble ok med det.

Nå har vi vært sammen i snart 1 år, og nå nylig har min tidligere venn blitt et tema. Typen tenker på det omtrent hele tiden og plages av at jeg har vært med noen andre. Når han ser vedkommende eller er i nærheten av et lokale der han vet jeg har vært med han så plages han innmari av tanken på det, og han begynner derfor å spørre og grave om tiden vi var fra hverandre, og det på detaljnivå. Han beskylder meg for ting, sier at det jeg forteller ikke "går opp" og at det er noe som skurrer. Han mener at han var noe langt mer for meg enn det han noen gang var.

I dag har vi en enda en av typen sine "runder" og jeg begynner å lure på om det egentlig var riktig av meg å bli sammen med han igjen. Problemet er uløselig - uansett hva jeg gjør eller sier så hjelper det ikke. Jeg er ingen utro dame. Jeg var knust og singel. Jeg mener selv at jeg ikke gjorde noe galt og at jeg i ettertid har gjort alt jeg kan gjøre for å trygge han. Jeg har kuttet ut vennskapet og lever et helt åpent og enkelt liv som typen er inkludert i. 

Jeg har begynt å sette grenser. Jeg sier at jeg ikke er interessert i å prate om det mer, og jeg syns vel heller ikke at han har krav på å vite alt jeg fylte livet mitt med da jeg var singel heller. Han også levde livet sitt og møtte nye personer. Han rotet også med en annen, men jeg bruker på ingen måte dette mot han. Vi var triste mennesker som måtte gå inn i en ny tilværelse som singel. Hvorfor skal jeg være sint på han for hva han gjorde da vi ikke var sammen? Vi er sammen igjen nå og burde se fremover.

Jeg føler meg rimelig, men også urimelig. Jeg klarer knapt å prate om min tidligere venn lenger uten å umiddelbart reagere med irritasjon og oppgitthet. Jeg foreslår at vi kanskje bør oppsøke hjelp igjen, men han er helt i mot det. Er det noen som har noen tips?

Anonymkode: 1e886...f28

[Juniper]

Han er en sånn som ikke vil involvere «hjelp»? Var jo derfor det strandet sist. 

Jeg tror ikke det blir bedre med tiden. Og selv om du ved et mirakel får løst opp i dette, så vil han nekte «hjelp» neste gang en livskrise oppstår. Vil du leve sånn? 

Jeg foreslår at du setter ned foten dn siste gang og realitetsorienterer han. 
- Det du gjorde da du var singel angår ikke han og du vil ikke høre et ord mer om det! 
- Å nekte ekstern hjelp når det er åpenbare problemer i forholdet har vært dealbreaker før og vil bli det igjen. 

Enten blir han med og oppsøker hjelp, og jobber med seg selv for å endre egen oppførsel og holdning, eller det er like greit å gjøre kort prosess, og denne gang for godt. 

Du seigpinee deg sånn det er nå, og alle gode følelser for samboeren vil ta slutt!

[AnonymBruker]

Mannen din har helt tydelig et problem med sjalusi.

Jeg er enig med deg! Dere ordnet opp i problemene deres og er sammen igjen. Etter 6 år har dere en lang historie også. Du viser at du elsker han og inkluderer han i livet ditt. Hva mer kan han ønske?

Det høres også ut som at dere har pratet om dette tidligere. Derfor syns jeg ikke det er rettferdig at han stadig konfronterer deg med noe som du ikke kan fikse. Hvem kan vel fikse fortiden? 

Du var singel og rotet med en fyr. Du har jo ikke vært utro her. Han konfronterer deg jo som om du var det. I tillegg har han rotet med noen selv.

Sånt opplegg har tatt knekken på et tidligere forhold for min del. Jeg vet hvordan det er å stadig bli konfrontert med noe, eller beskyldt for noe som du på ingen måte skal være nødt til å forsvare. At du nå reagerer med sinne viser jo bare at han tråkker på grensene dine over hva du syns er ok og at det har gått for langt. 

Siden han ikke ønsker at dere oppsøker hjelp så kan du ikke annet enn å stå opp for deg selv. Vær tydelig på at du ikke ønsker å prate om det igjen. Det er hans problem, ikke ditt! Hvis han fortsetter å tråkke på grensene dine så får du vurdere hva du skal gjøre videre. Tro meg, du kommer til å miste følelsene dine for han om han fortsetter, og hvis du virkelig vil ha han så må du være tydelig på hva du trenger og på ingen måte la han drive utspørring og snoking for noe du ikke skylder han en eneste forklaring på.

Anonymkode: 102e2...672

[AnonymBruker]

Han er en kontrollerende og manipulerende idiot. 

Du skal ikke stå skolerett for noe du gjorde da du var singel. Du kunne ha pult alle hans kompisser eller vært stormende forelsket, ha forlovet, giftet og skilt deg. Det angår ikke ham. Kan han ikke leve med det? Vel, da skulle han ikke ha avsluttet forholdet til å begynne med. 

 

 

Anonymkode: 10df1...80f

[got2go]

Han må seriøst skjerpe seg! Du klina med en fyr på fest, og han "spises opp av sjalusi" pga det, når han selv har rota med andre jenter samtidig? Dette blir for dumt. Fortell han det. Sett grenser for deg selv.

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min kjære og jeg har vært sammen i snart 6 år, og for ca 2 år siden hadde vi en krise i forholdet. Det resulterte i brudd og at jeg flyttet ut. Vi var fra hverandre i 10 mnd, og de første månedene hadde vi lite kontakt. Jeg ønsket familievernkontoret og muligheten til å ordne opp, men han ønsket ikke dette og bruddet føltes veldig endelig. 

Jeg var knust og nysingel. Jeg gjorde derfor det jeg måtte gjøre for å ha det bra. Jeg brukte tid med venner, ble med på sosiale aktiviteter og møtte nye folk. Én av disse gangene var jeg på fest og ble full. Jeg endte opp med å rote med en person som i ettertid viste seg å være en bekjent av min eks. Det var aldri snakk om noe mer mellom oss annet enn vennskap. Vi møttes innimellom med felles bekjente men ingenting mer enn det.

Etter noen måneder tok eksen kontakt igjen, og over tid fikk vi heldigvis pratet om mange av problemene våre. Han ble med på familievernkontoret og heldigvis fant vi tilbake til hverandre. 

Jeg tenkte at alt var ok mellom oss og at vi var klare for en ny start, men selvfølgelig hadde typen min fått nyss i at jeg hadde rotet med en på fest da vi ikke var sammen. For første gang viste han at han er en utrolig sjalu type - en side ved han som jeg ikke har fått erfare tidligere. Han begynte å spørre og grave, og var på ingen måte ok med at vi var venner. Jeg svarte etter beste evne og kuttet ut vennskapet for å vise at han ikke hadde noe å frykte, og han ble ok med det.

Nå har vi vært sammen i snart 1 år, og nå nylig har min tidligere venn blitt et tema. Typen tenker på det omtrent hele tiden og plages av at jeg har vært med noen andre. Når han ser vedkommende eller er i nærheten av et lokale der han vet jeg har vært med han så plages han innmari av tanken på det, og han begynner derfor å spørre og grave om tiden vi var fra hverandre, og det på detaljnivå. Han beskylder meg for ting, sier at det jeg forteller ikke "går opp" og at det er noe som skurrer. Han mener at han var noe langt mer for meg enn det han noen gang var.

I dag har vi en enda en av typen sine "runder" og jeg begynner å lure på om det egentlig var riktig av meg å bli sammen med han igjen. Problemet er uløselig - uansett hva jeg gjør eller sier så hjelper det ikke. Jeg er ingen utro dame. Jeg var knust og singel. Jeg mener selv at jeg ikke gjorde noe galt og at jeg i ettertid har gjort alt jeg kan gjøre for å trygge han. Jeg har kuttet ut vennskapet og lever et helt åpent og enkelt liv som typen er inkludert i. 

Jeg har begynt å sette grenser. Jeg sier at jeg ikke er interessert i å prate om det mer, og jeg syns vel heller ikke at han har krav på å vite alt jeg fylte livet mitt med da jeg var singel heller. Han også levde livet sitt og møtte nye personer. Han rotet også med en annen, men jeg bruker på ingen måte dette mot han. Vi var triste mennesker som måtte gå inn i en ny tilværelse som singel. Hvorfor skal jeg være sint på han for hva han gjorde da vi ikke var sammen? Vi er sammen igjen nå og burde se fremover.

Jeg føler meg rimelig, men også urimelig. Jeg klarer knapt å prate om min tidligere venn lenger uten å umiddelbart reagere med irritasjon og oppgitthet. Jeg foreslår at vi kanskje bør oppsøke hjelp igjen, men han er helt i mot det. Er det noen som har noen tips?

Anonymkode: 1e886...f28

Du hadde flyttet og det var slutt. Om du hadde ligget med halve bygda i den perioden så hadde dette likevel ikke vært et tema han har noen rettighet til å holde mot deg. Si at snakk om dette temaet er så usjarmerende at du mister interessen for han. Det er jo ikke særlig hyggelig å være sammen med en som konstant gnager på gamle bein. 

[AnonymBruker]

Her må du bare sette foten ned. Du var singel da dette skjedde, og du kunne hatt sex med andre uten at det hadde vært en sak. 

Har var det brudd noen måneder. Vi hadde begge sex med andre. Jeg med kun en, men min mann er mer sjalu av seg , og dette plaget ham. 

Jeg har vært knallhard på at vi var ikke sammen, og om han gnager på dette har vi ikke en sjanse. Jeg har skåret tvert av om han ville mase om dette. 

Hadde jeg gjort som deg, vist forståelse og kuttet ut folk og rett og slett latt sjalusien få rom hadde han ALDRI sluttet med å dra dette frem. Der er du. Ærlig talt fordi du tillater det. 

Vi er derimot ferdig med saken for lenge siden. Når en sjalu person ikke får anledning til å skyve problemet over på den andre må vedkommende rett og slett håndtere det selv, og det er også hva som er riktig. 

Anonymkode: 86b9e...ca2