Skilsmissebarn

[Jellyfish]

Er det større sjanse for at barn av skilte foreldre kommer dårligere ut i livet enn andre? I tilfellet hvorfor? Hva kan foreldrene gjøre for å unngå dette? Finnes det noe forskning rundt temaet som er lett tilgjengelig?

Pga situasjon i nær omgangskrets er dette et tema som opptar meg for tiden, uten at jeg klarer å finne de gode argumentene for egne synspunkter.

Endret 12. oktober 2005 av Jellyfish

[Gjest Turi]

Jeg vil gjerne si nei, men det er ikke lenge siden en undersøkelse motsa meg. Husker ikke hvor den er, men den er fra inneværende år, så et søk på google kan kanskje hjelpe deg?

Og du - selv om statistikken sier en ting, er det livsfarlig å trekke den over til situasjonen i din omgangskrets. I enkelte situasjoner er jeg sikker på at en skilsmisse vil ha motsatt virkning av det som er "hyppigste" utfall...

[Jellyfish]

Burde vel ha skrevet det i første innlegg, men jeg mener at det i stor grad er opp til foreldrene hvordan barna blir. Jeg tror at man som skilt kan ta seg av barna sine på en like god måte som om man lever sammen med den andre forelderen, men mange av motargumentene i diskusjonen går på nettopp dette at "statistikken sier...".

Jeg for min del vil heller snu det litt på hodet og si at barne som havner på "skråplanet" i mange tilfeller har foreldre som ikke er helt stabile selv, og derfor ikke klarer å holde sammen. Er jeg helt på jordet?

[Far til 2]

Jeg er litt usikker mht sansynligheten for "å havne på skråplanet".

Men det er ikke lenge siden jeg leste en undersøkelse som slo fast at gutter dropper tidligere ut av skolesystemet og jenter får oftere psykiske problemer, om foreldrene ikke bor sammen.

Nå burde jeg naturligvis hatt en undersøkelse å vise til, men jeg skal se om jeg kan finne tilbake i "arkivet".

[Gjest Gjest_Mammamia_*]

Undersøkelsen er en svensk populasjonsstudie publisert i det svenske tidsskriftet Lancet.

Studien bygger på registerdata i Sverige, og sammenlikner ca. 65 000 barn som hadde en og samme omsorgsperson både i 1985 og 1990, med over 900 000 barn som bodde hos begge foreldre i de samme årene. Blant barna med én omsorgsperson, bodde ni av ti hos moren og et av ti hos faren.

Data fra perioden 1991-99 viste at barn med eneforsørgere hadde gjennomgående høyere risiko for psykisk sykdom, selvmord, skader og stoffmisbruk. Forfatterne tok hensyn til sosiale og økonomiske faktorer samt helsemessige forhold hos foreldrene som kunne påvirke resultatene.

Gutter og jenter med én omsorgsperson hadde dobbelt så stor risiko som barn fra to-foreldre-hjem for å få et alkoholproblem eller gjøre et selvmordsforsøk. Guttene med aleneforeldre hadde fire ganger så høy risiko for å få et narkotikaproblem, mens jentene i samme situasjon hadde tre ganger så høy risiko.

Forfatterne mener svaret ligger i helseulikhetene de fant mellom enslige foreldre og foreldrepar: Enslige hadde generelt dårligere utdanning, var oftere trygdet, bodde som regel i leid bolig fremfor eid bolig, og hadde en overhyppighet av innleggelser i psykiatriske sykehus.

Dermed er man vel egentlig like langt; Er det sosiale ulikheter, økonomiske ulikheter eller er det det faktum at man er enslig forsørger som gjør at barna kommer dårligere ut? Hva ville skjedd hvis man f.eks. stilte en gruppe med foreldrepar med dårlig utdanning, trygdet, leid bolig og med innleggelser på psykiatriske sykehus opp mot en samling enslige forsørgere med samme problemtyper? Ville forskjellen vært like stor da?

Hvis man stiller de best stilte opp mot de dårligst stilte, tror jeg fremdeles det er slik at de best stilte er nettopp det.

Så hvis du er en normalt oppegående enslig forsørger med rimelig grei inntekt og uten de store psykiske problemer, tror jeg ikke du trenger å frykte at barnet ditt har lettere for å havne på skråplanet enn barn av gifte foreldre.

[Arkana]

På den annen side, hva skjer med barn med foreldre som burde skilt seg, men holder sammen likevel, og som tydeligvis ikke har det bra?

[Shoegal]

På den annen side, hva skjer med barn med foreldre som burde skilt seg, men holder sammen likevel, og som tydeligvis ikke har det bra?

←

Akkurat det slo meg også

[Gjest Gjest]

Jeg tror gjerne at det er en statistisk sammenheng her, men det betyr jo slett ikke at det skilsmissen som fører til barnas problemer.

Det kan være samme årsak til både skilmissen og barnasproblemer, f.eks at en eller flere av foreldrene er "ute å kjører" og andre årsaker som fort medfører både skilmisse og problemer for barna.

Selvfølgelig kan selve skilsmissen være hardt for et barn, men jeg tror den sammenhengen er mer skjelden.

Og uansett er det ingenting med en slik undersøkelese som på noe vis tyder på at det er bedre for et enkelt barn at foreldrene ikke skilles.

Det gjelder å læres eg hva statistikk er og hvordan den skal leses.

[Gjest Gjest]

Jeg mener bestemt å lest utallige ganger at det ikke er samlivsbruddet som gir barna problemer. Men hvordan foreldrene takler det. I de tilfellene der foreldrene ikke klarer å samarbeide, baktaler hverandre til barnet osv er det mange barn som sliter. Og dette er selvsagt noe de tar med seg inn i ungdommen. Skilsmissebarn som har foreldre som samarbeider bra, klarer seg stort sett like bra som barn av gifte/samboende. men det er klart at det er stor forskjell på hvordan barn takler en skilsmisse.

[Gjest Gjest]

Jeg mener bestemt å lest utallige ganger at det ikke er samlivsbruddet som gir barna problemer. Men hvordan foreldrene takler det. I de tilfellene der foreldrene ikke klarer å samarbeide, baktaler hverandre til barnet osv er det mange barn som sliter. Og dette er selvsagt noe de tar med seg inn i ungdommen. Skilsmissebarn som har foreldre som samarbeider bra, klarer seg stort sett like bra som barn av gifte/samboende. men det er klart at det er stor forskjell på hvordan barn takler en skilsmisse.

←

Men jeg skulle ønske at man ikke kun fokuserte op skilsmissestatistikken for å se på sammenheng. Grunnen til at man bruker skilsmissestatistikken er at den er målbar. Men egentlig skulle man brukt foreldrenes evne til å samarbeide uavhegengig av om de er skilt eller ikke. Som noen her nevner er det i mange konfliktfylte eksteskap bedre for barna om det blir skilsmisse enn at kranglinga og baksnakkinga foregår når foreldrene bor sammen. Mine foreldre holdt på med slik baksnakking og kontinuerlig krangling, ser i ettertid at det hadde vørt mye bedre om de hadde skilt seg tidligigere.

Statistikk er statistikk, og man må ta slike tall med en klype salt. Man må være klar over at statistikk kanskje viser andre sammenhenger enn virkeligheten.

[Jellyfish]

Takker for svar alle sammen!

Flere av dere, og også undersøkelsen som her er referert, støtter mine sysnpunkter om at det er foreldrens stilling i utgangspunktet som er avgjørende for barna, ikke det faktum at de er skilt. Godt å få en bekreftelse på at jeg ikke er "helt på jordet", selv om jeg kunne få inntrykk av det i diskusjonen jeg var i.

[mockinbird]

Man må heller ikke glemme at uansett hvor mye det forskes, så vet de heller ingenting om hvordan det hadde gått med akkurat DE barna hvis foreldrene ikke hadde skilt seg... All samfunnsforskning er vanskelig å generalisere, for det er så mye umålbart å ta hensyn til.

Men jeg tror også at HVORDAN foreldrene takler skilsmissen har mye mer å si enn OM de skiller seg.

[Murmelmy]

Er det større sjanse for at barn av skilte foreldre kommer dårligere ut i livet enn andre? I tilfellet hvorfor? Hva kan foreldrene gjøre for å unngå dette? Finnes det noe forskning rundt temaet som er lett tilgjengelig?

Pga situasjon i nær omgangskrets er dette et tema som opptar meg for tiden, uten at jeg klarer å finne de gode argumentene for egne synspunkter.

←

NEI!!!

Bedre å ha to lykkelig foreldre hver for seg enn at de skal være ulykkelige sammen. Ingenting som forsurer miljøet så mye som det!

[Gjest Gjest]

Bedre å ha to lykkelig foreldre hver for seg enn at de skal være ulykkelige sammen.  Ingenting som forsurer miljøet så mye som det!

←

Ingen her som protesterer på det..!!

Men det kan jo (og er!) likevel tilfellet at det er en forskjell på skilsmissebarn og andre.. statistisk sett..

[Gjest Gjest]

Er det noen store barn som har foreldrene under samme tak da?

Det er vel flere barn av skilte som klarer seg utmerket, så den teorien tror jeg ikke på.