Om barn har en diagnose, noen som ikke er åpne om det?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg prøver å forstå, men for å forstå, må jeg spørre. 

Finnes det noen som kjenner eller gjør dette selv? Om barnet får en diagnose, feks psykisk utviklingshemming, autisme, og andre "synlige" diagnoser, er det noen som velger å ikke fortelle om dette til nær familie? Og hva er grunnen? En ting at man ikke deler det man føler er en privatsak, men feks til egne foreldre, egne søsken, ikke til noen i det hele tatt? 

Eller kan noen foreldre fornekte det at barnet har utfordringer og unnlater å søke hjelp (og at det er en grunn til at de ikke snakker om det?) 

Er det kulturforskjeller? 

Bare så det er sagt, det er kun fordi jeg vil vite, det er et interessant tema. 

Anonymkode: c47d6...0bb

[AnonymBruker]

Det første jeg bil si til deg er at det viktigste av alt er at barnet får hjelp og støtte og tilrettelegging i hverdagen sin. 
Om barnet har søsken er det naturlig at de også får en forklaring på hvorfor bror/søster trenger ekstra støtte. 
Du kan velge å holde dette for deg sjøl ovenfor den øvrige familie til de en gang vil forstå, og at du/dere er tryggere og mere innforstått med hva denne diagnosen innebærer. 
De de ikke vet, har de ikke vondt av , spesielt hvis de ikke vil kunne godta det eller de vil bagatellisere problemene. 
 

hilsen en mamma med autistbarn 

Anonymkode: 8b8e4...436

[AnonymBruker]

Har noen foreldre på barnas trinn som virker som de later som barnas diagnoser ikke eksisterer og at alle utfordringer barna har er alle andres feil.   (ADHD diagnoser)  De barna på ungdomsskolen har store utfordringer som ødelegger mye for medelevene og har ført til flere sykemeldte lærere.   Siden foreldre mener det aldri eget barns feil er de ikke interessert i å få hjelp på skolen. Hadde de hatt assistenter så hadde andres hverdag vært mye bedre. 

Anonymkode: ba645...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det første jeg bil si til deg er at det viktigste av alt er at barnet får hjelp og støtte og tilrettelegging i hverdagen sin. 
Om barnet har søsken er det naturlig at de også får en forklaring på hvorfor bror/søster trenger ekstra støtte. 
Du kan velge å holde dette for deg sjøl ovenfor den øvrige familie til de en gang vil forstå, og at du/dere er tryggere og mere innforstått med hva denne diagnosen innebærer. 
De de ikke vet, har de ikke vondt av , spesielt hvis de ikke vil kunne godta det eller de vil bagatellisere problemene. 
 

hilsen en mamma med autistbarn 

Anonymkode: 8b8e4...436

Tusen takk for et fint svar ❤️ barnets beste i fokus! 

Anonymkode: c47d6...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har noen foreldre på barnas trinn som virker som de later som barnas diagnoser ikke eksisterer og at alle utfordringer barna har er alle andres feil.   (ADHD diagnoser)  De barna på ungdomsskolen har store utfordringer som ødelegger mye for medelevene og har ført til flere sykemeldte lærere.   Siden foreldre mener det aldri eget barns feil er de ikke interessert i å få hjelp på skolen. Hadde de hatt assistenter så hadde andres hverdag vært mye bedre. 

Anonymkode: ba645...c62

Stakkars barn.. 😢 

Anonymkode: c47d6...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg prøver å forstå, men for å forstå, må jeg spørre. 

Finnes det noen som kjenner eller gjør dette selv? Om barnet får en diagnose, feks psykisk utviklingshemming, autisme, og andre "synlige" diagnoser, er det noen som velger å ikke fortelle om dette til nær familie? Og hva er grunnen? En ting at man ikke deler det man føler er en privatsak, men feks til egne foreldre, egne søsken, ikke til noen i det hele tatt? 

Eller kan noen foreldre fornekte det at barnet har utfordringer og unnlater å søke hjelp (og at det er en grunn til at de ikke snakker om det?) 

Er det kulturforskjeller? 

Bare så det er sagt, det er kun fordi jeg vil vite, det er et interessant tema. 

Anonymkode: c47d6...0bb

Vi er ikke åpne om det til alle, spesielt ikke til folk vi vet er ekstremt fordomsfulle. For dessverre er det slik at mange uvitne mennesker kobler psykisk utviklingshemming med autisme, noe som overhodet ikke stemmer.

Anonymkode: 643b0...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei. Jeg prøver å forstå, men for å forstå, må jeg spørre. 

Finnes det noen som kjenner eller gjør dette selv? Om barnet får en diagnose, feks psykisk utviklingshemming, autisme, og andre "synlige" diagnoser, er det noen som velger å ikke fortelle om dette til nær familie? Og hva er grunnen? En ting at man ikke deler det man føler er en privatsak, men feks til egne foreldre, egne søsken, ikke til noen i det hele tatt? 

Eller kan noen foreldre fornekte det at barnet har utfordringer og unnlater å søke hjelp (og at det er en grunn til at de ikke snakker om det?) 

Er det kulturforskjeller? 

Bare så det er sagt, det er kun fordi jeg vil vite, det er et interessant tema. 

Anonymkode: c47d6...0bb

Vi har prøvd å snakke med barnet og prøve å få h*n til å åpne seg til andre og til klassen med det vil h*n ikke. De aller nærmeste vet det og lærerne. Respekterer at barnet ikke vil dele det med andre. Vi voksne må ikke dele alt med andre?  Det viktigste her er at de som trenger å vite det vet det og st barnet får den omsorgen og hjelpen det trenger. 

Er altfor mange fordomsfulle folk i verden desverre.  Ser det i klassen og på andre som har fortalt ting at foreldre prøver å utelukke disse. Det er overhodet ikke greit. Dette er oppgående greie barn. Og de trenger venner de og uavhening av hva andre voksne måtte syntes og menes om det!

Anonymkode: 68c97...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi har prøvd å snakke med barnet og prøve å få h*n til å åpne seg til andre og til klassen med det vil h*n ikke. De aller nærmeste vet det og lærerne. Respekterer at barnet ikke vil dele det med andre. Vi voksne må ikke dele alt med andre?  Det viktigste her er at de som trenger å vite det vet det og st barnet får den omsorgen og hjelpen det trenger. 

Er altfor mange fordomsfulle folk i verden desverre.  Ser det i klassen og på andre som har fortalt ting at foreldre prøver å utelukke disse. Det er overhodet ikke greit. Dette er oppgående greie barn. Og de trenger venner de og uavhening av hva andre voksne måtte syntes og menes om det!

Anonymkode: 68c97...b63

Dette er jeg enige i. Det er så kvalmendes mye fordommer mot barn med diagnoser, enkelte tror jo at barna er totalt hjerneskada pga diagnosen og da skjønner at mange kvier seg for å si ifra om dem til noen andre. 
Til dere som plages av at folk ikke nevner barnas diagnoser; bry dere om dere selv.

Anonymkode: 643b0...3ba

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mange fordommer fordi man ikke kan spørre, uten å få tilbake "ikke din sak, hold deg unna" etc. 

Jeg er helt enig i at mange har for lite kunnskap og dermed blir sånn negativ og uvitende. Mange problematiserer det og jeg synes det er så trist for de barna. 

Samtidig tenker jeg at jeg må få lov å spørre. Min nevø har fått diagnosen barneautisme, søsteren min var åpen om det, men mannen hennes har valgt å ikke fortelle dette til noen på hans side av familien, selvom de er nære og har et godt forhold. Familien hans er oppegående. Samtidig virker det som han ikke bryr seg om diagnosen og klager mye på alt barnet ikke får til. Det virker som han fornekter det.. Når man vet at barnet har en diagnose, endrer man kanskje litt i opplegget og har helt andre forventinger. 

Jeg merker jo selv at jeg hadde veldig godt av å vite det, for da kan jeg tilpasse meg litt istedet for å prøve å få nevøen min til å gjøre noe han ikke kan feks. Han spiser ikke hard mat, og snakker heller ikke. Det er visst en del av hans greier. Før jeg visste om det, var jeg kjapt ute med å komme med alle type råd til søsteren min. Irriterende, jeg vet. 

Anonymkode: c47d6...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har prøvd å snakke med barnet og prøve å få h*n til å åpne seg til andre og til klassen med det vil h*n ikke. De aller nærmeste vet det og lærerne. Respekterer at barnet ikke vil dele det med andre. Vi voksne må ikke dele alt med andre?  Det viktigste her er at de som trenger å vite det vet det og st barnet får den omsorgen og hjelpen det trenger. 

Er altfor mange fordomsfulle folk i verden desverre.  Ser det i klassen og på andre som har fortalt ting at foreldre prøver å utelukke disse. Det er overhodet ikke greit. Dette er oppgående greie barn. Og de trenger venner de og uavhening av hva andre voksne måtte syntes og menes om det!

Anonymkode: 68c97...b63

Enig. Er enig i alt du sier. 

Anonymkode: c47d6...0bb

[AnonymBruker]

Det vanskeligste med å jobbe i barnehage er barn som har ekstraressurser, og gjerne er utagerende mot andre barn. Da vil andre foreldre si at Lisa sier at "Per" slår. Foreldrene til Per vil ikke si at Per er annerledes. Om de informerer andre foreldre om Pers utfordringer vil de andre foreldrene forstå fremfor at alle tror at "Per" mobber deres barn (uten skyld). Jeg oppfordrer alltid til åpenhet, at foreldre med barn i bhg i 3-4-5 års alder som har "ekstra-ressurs", skal føle seg så trygg på personalet og de andre foreldrene at de tør si(evt vi kan si det for dem); at Per har utfordringer og derfor får ekstra støtte.... 

Anonymkode: 06ae6...0f6

[AnonymBruker]

Vårt barn har diagnosen svært høytfungerende barneautisme.

Nær familie visste jo om utredningen, tok endel år.

Men utover det sier vi ikke noe foreløpig da det er et veldig lavt behov for støtte. Opplever så store fordommer rundt dette at jeg ikke ser hensikten. 

Har en ressurs på skolen, men ressursen kan ofte trekke seg tilbake. 

Om jeg har skrevet dette før her inne kommer det alltid mange helt håpløse påstander tatt helt ut av vilden sky - forsterker bare mitt inntrykk av fordummende fordommer. 

Anonymkode: ca30c...26e

[AnonymBruker]

Her er jeg åpen angående hennes diagnoser der det er naturlig. Min mor og søsken med familie vet om diagnosene hennes. Diagnoser gjør jo ikke barna våre noe annerledes,de bare gir en forklaring på utfordringene barna har.

Et sjelden syndrom her hos hennes.

Anonymkode: e95c8...89d

[AnonymBruker]

Er det ikke bedre for barnet og alle å være åpne da? I sønnen min sin klasse er det et barn som er utagerende og tydeligvis sliter, men vi foreldre vet ingenting. Da starter folk i stedet å spekulere selv, og det har jo ikke noe for seg

Anonymkode: 2535f...8ac

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for oss selv, vi har et barn på 8. Han har lærevansker, og noen spesielle trekk. Fungerer godt sosialt, aldri i konflikter og har venner. Det er ikke noe åpenbart/synlig galt med ham.
Nå er han henvist BUP, det kan være ADD, autisme av noe slag eller så er det ikke noe i det hele tatt. 
Jeg har enda ikke sagt noe til guttens tante. 
For det første er hun ekstremt løsmunnet, og så mange intellektuelt utfordra folk det er i småbyen her kvier vi oss for å si noe. 
 

Det kan fort bli et stigma han ikke er tjent med. 

Anonymkode: ad945...5bf

[Jadzia]

Har barn med adhd, og har adhd selv. Vi er åpne om det. Har hatt møte med både klassen og foreldrene i klassen om det. Bare møtt positive tilbakemeldinger. Et annet barn i klassen er ikke like heldig. Dessverre har det ført til mange situasjoner hvor barnet har blitt negativt stemplet fordi folk ikke vet og forstår. Jeg vet fordi moren fortalte det til meg en gang jeg fortalte om mitt barn. Men ellers holdes det hemmelig. Barnet er selv instruert til å ikke si noe til noen. Hen forsnakket seg til meg en gang og var helt fortvila. Helt til jeg sa at det går bra, det har jeg og. Vondt både for barnet og andre rundt. 

[AnonymBruker]

Har et barn med en diagnose. Vi har valgt å ikke informere skolen da vi ønsker at hun skal behandles som andre barn. Hun trenger ingen tilrettelegging per nå. Nærmeste familie vet. Vi får se etterhvert om vi må være mer åpne. Hun har krav på ett privatliv. 

Anonymkode: 15683...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vårt barn har diagnosen svært høytfungerende barneautisme.

Nær familie visste jo om utredningen, tok endel år.

Men utover det sier vi ikke noe foreløpig da det er et veldig lavt behov for støtte. Opplever så store fordommer rundt dette at jeg ikke ser hensikten. 

Har en ressurs på skolen, men ressursen kan ofte trekke seg tilbake. 

Om jeg har skrevet dette før her inne kommer det alltid mange helt håpløse påstander tatt helt ut av vilden sky - forsterker bare mitt inntrykk av fordummende fordommer. 

Anonymkode: ca30c...26e

Enig med deg, folk vet ikke at autisme er stor som paraply og kan være fra veldig lavt fungerende til høyr fungerende og mye smartere enn vanlige normale mennesker. 
 

Jeg har sakt om diagnosen til min familie, med bhg og helsepersonell er jeg veldig åpent om diagnosen og tar all hjelp jeg kan få. Jeg tenker vis barnet fungerer bra, sosial og klarer å leke med andre. At det kan holde, jeg hadde sakt det til de nærmeste vis de ikke hadde  fordommer rundt autisme og har hørt de å si at « det er bedre å ha barn i rullestol, vis jeg hadde fått et barn med denne diagnosen så jeg hadde aldri fått mere barn.»

 

Anonymkode: 59cce...9f5

[AnonymBruker]

Vi er åpne om det til de som trenger å vite det. Og så etterhvert er det opp til den det gjelder å fortelle. 

Anonymkode: 37bac...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig med deg, folk vet ikke at autisme er stor som paraply og kan være fra veldig lavt fungerende til høyr fungerende og mye smartere enn vanlige normale mennesker. 
 

Jeg har sakt om diagnosen til min familie, med bhg og helsepersonell er jeg veldig åpent om diagnosen og tar all hjelp jeg kan få. Jeg tenker vis barnet fungerer bra, sosial og klarer å leke med andre. At det kan holde, jeg hadde sakt det til de nærmeste vis de ikke hadde  fordommer rundt autisme og har hørt de å si at « det er bedre å ha barn i rullestol, vis jeg hadde fått et barn med denne diagnosen så jeg hadde aldri fått mere barn.»

 

Anonymkode: 59cce...9f5

Har de seriøst sagt det? Fy søren!!!

Anonymkode: 643b0...3ba