Jeg og stemor liker ikke hverandre. Føler pappa har sviktet meg

[AnonymBruker]

Mamma døde da jeg var 5 år gammel… Vil ikke gå for mye inn på det, men det har vært et traume for meg og noe jeg ikke har kommet meg over. 
 

Dette resulterte i at jeg var redd for å miste pappa også, så jeg klarte aldri sove alene uten at han sov sammen med meg. Det var bare meg og pappa i flere år til jeg ble 7 at han møtte en ny dame, de ble sammen, så flyttet de sammen når jeg var 8. Giftet seg og fikk en datter sammen. 
Problemet er at jeg føler at jeg ble avvist av stemor fra første gang (ikke direkte), men hun har aldri prøvd å bli glad i meg. Da de fikk barnet sitt sammen ble det bare enda verre. Ingen tid til meg, men nå hadde pappa plutselig aldri tid til meg lenger. De var kjernefamilien, mens jeg ble holdt utenfor. De gjorde ting sammen, som å dra på ferie sammen mens jeg måtte være hos bestemor. 

Etter hvert fikk de enda et barn, så ett til. Til sammen 3 barn. Alle er sammensveiset, og jeg utenfor. 

Årene har gått og det er forskjellsbehandling. Jeg føler også at pappa har endret seg veldig. Han gir barnet deres mer enn han noengang ga meg. Hun får alltid mer julegaver. Aldri fått noe av stemor, ikke penger eller gaver. Ikke engang til konfirmasjonen. 
 

Og før dere kommer og tar meg og sier at dette er min skyld. Hva skal jeg gjøre? Dette har gjort at jeg avskyr henne totalt og vil ikke snakke med henne engang. Har aldri vært glad i henne. Husker fra første sekund jeg møtte stemor at jeg at hun skulle aldri få erstatte min mamma. Jeg ble opprørsk og hørte lite på pappa også. Føler han har sviktet meg veldig. Er nå 18 år og virker som det haster for begge at jeg skal flytte ut. Begge maser om det hele tiden, mens mine venninner får bo hjemme så lenge de vil. 
 

Dette har fått meg til å tenke at når jeg får barn og det evt blir slutt mellom meg og min mann, skal jeg ALDRI i mitt liv la mitt barn være et stebarn. Det er en smerte jeg unner ingen barn. Jeg ser det på andre stebarn også. De føler det er umulig å bli glad i sine steforeldre fordi det er som sagt forskjellsbehandling mellom «dine og mine barn»

 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 31198...039

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 31198...039

Slutte å trolle. 

Anonymkode: 6a317...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slutte å trolle. 

Anonymkode: 6a317...126

Dette er ikke troll! Vis respekt for min historie og problemstilling og kommenter på en annen tråd. 
Hver eneste tråd her inne blir ødelagt av sånne som deg som skal beskylde TS for å trolle. Gi faen hvis du ikke tror det du leser!

Anonymkode: 31198...039

[AnonymBruker]

Ta det du har skrevet i denne tråden(om det ikke er trolling), å skriv det i et brev eller ta det direkte med pappan din. Ingen kan vite hva du tenker, å du kan ikke vite hva han og hun tenker heller  det hele kan være misforståelser og mangel på kommunikasjon. Om det ikke er det, så får du i det minste luftet ut alt dritten før du flytter ut å det blir enda mer avstand mellom dere. Kan foresten relatere veldig, men har alltid vert super åpen om akkurat det som er i ta Lene mine, sånn at ingen har måttet lure på om jeg føler meg tilsidesatt eller ikke 😛

Anonymkode: 0ea7e...64f

[AnonymBruker]

Dette er bare skikkelig dårlig gjort av stemor og helt bevisstløst av faren din. Det må ha vært tøft for deg å vokse opp slik. Kanskje du bør kontakte psykolog for å bearbeide traumene dine? Først miste mamman din og så få en kald stemor… Føler med deg 💕🤗

Anonymkode: 19d3e...375

[AnonymBruker]

Du har altså vært i opprør i 11 år og hatet din stemor og stesøsken hele veien, og så lurer du på hvorfor det ikke er bedre stemning rundt deg? Selvinnsikt er en fin ting. Du er jo f.eks sint på helt feil person her. At du ikke har fått de du ønsker av din far er ikke din stemor sitt ansvar, det er din far sitt. Skal du være sint på noen så er det jo han du bør være sint på, ikke henne. Det kan like godt være han som har plassert deg hos bestemor mens de andre var på ferie, og det er hans valg hvor mye penger han vil bruke på julegaver. Du bestemte deg jo som barn for å mislike din stemor og det har du holdt, så jeg tviler på hun kunne gjort noe som helst for at du ble fornøyd. Grunnen til at de ønsker du skal flytte er nok fordi de er lei av å ha en som er i konstant opprør i huset. 

Anonymkode: 53815...e05

[AnonymBruker]

Pappa sin feil

Anonymkode: 1537e...32e

[lillevill]

Hun var vel i opprør fordi hun hadde vondt og ikke fikk nok hjelp med det. 

For noen kommentarer her , forstår noen folk er anonyme. Hadde vært vært flau selv om jeg skrev så stygge ting til en på 18 som har hatt det så vondt.

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du spør faren din rett ut om hva slags kontakt han ønsker å ha med deg når du flytter ut. Ikke si noe vondt om de andre. Hvis han ikke ønsker kontakt, eller setter som premiss at det skal være sammen med stemor, så vet du hva du har å forholde deg til.

Anonymkode: c31ea...0a1

[AnonymBruker]

lillevill skrev (3 minutter siden):

Hun var vel i opprør fordi hun hadde vondt og ikke fikk nok hjelp med det. 

For noen kommentarer her , forstår noen folk er anonyme. Hadde vært vært flau selv om jeg skrev så stygge ting til en på 18 som har hatt det så vondt.

Pappa skulle hjulpet for lenge siden, men å vær bitter på stemor og søsken hele livet er for dumt, pappa skulle gjort noe

Anonymkode: 1537e...32e

[Era Vulgaris]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Hun var vel i opprør fordi hun hadde vondt og ikke fikk nok hjelp med det. 

For noen kommentarer her , forstår noen folk er anonyme. Hadde vært vært flau selv om jeg skrev så stygge ting til en på 18 som har hatt det så vondt.

Enig med deg. Det er rystende å se hvordan folk svarer et menneske som har det vondt, og attpå til legger skylden på et barn i denne relasjonen. 

Det triste er at dette ikke er en unik situasjon. Det er nok ganske mange som har hatt det slik TS beskriver, og det er utrolig vanskelig å forstå at noen kan forskjellsbehandle barna sine så grovt. Og i tillegg la en ny ektefelle behandle barnet sitt så dårlig uten å gripe inn.

Jeg vet ikke helt hva TS kan gjøre, men kanskje det å flytte ut ikke er det verste som kan skje. Da slipper hun i hvert fall å leve oppe i dette hver eneste dag, og kan skape en bedre hverdag for seg selv. Det er lite trolig at far kommer til å innse egne feil her, og stemor kommer nok ikke til å endre seg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du har altså vært i opprør i 11 år og hatet din stemor og stesøsken hele veien, og så lurer du på hvorfor det ikke er bedre stemning rundt deg? Selvinnsikt er en fin ting. Du er jo f.eks sint på helt feil person her. At du ikke har fått de du ønsker av din far er ikke din stemor sitt ansvar, det er din far sitt. Skal du være sint på noen så er det jo han du bør være sint på, ikke henne. Det kan like godt være han som har plassert deg hos bestemor mens de andre var på ferie, og det er hans valg hvor mye penger han vil bruke på julegaver. Du bestemte deg jo som barn for å mislike din stemor og det har du holdt, så jeg tviler på hun kunne gjort noe som helst for at du ble fornøyd. Grunnen til at de ønsker du skal flytte er nok fordi de er lei av å ha en som er i konstant opprør i huset. 

Anonymkode: 53815...e05

Visste at et innlegg som dette skulle komme ja… 🙃

TS

Anonymkode: 31198...039

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Slutte å trolle. 

Anonymkode: 6a317...126

Fordi om du er så privilegert å ikke ha opplevd slikt, så trenger du ikke kommentere dette. Jeg har vært utsatt for akkurat samme forskjellsbehandling av min stemor og hun har skyld i at min forhold til pappa ikke eksisterer. Hun gav meg shampoo og balsam til jul (Fra hun og pappa), og dyre merkeklær til sine barn. På jobben hennes snakket hun så mye stygt om meg at kundene ringte til mamma. Jeg var 13. Hun er til den dag idag det sykeste menneske jeg har møtt, og jeg kan ikke forstå min far som har valgt å tilbringe livet sitt med hun. Idag er jeg 30

Anonymkode: 97bc1...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du har altså vært i opprør i 11 år og hatet din stemor og stesøsken hele veien, og så lurer du på hvorfor det ikke er bedre stemning rundt deg? Selvinnsikt er en fin ting. Du er jo f.eks sint på helt feil person her. At du ikke har fått de du ønsker av din far er ikke din stemor sitt ansvar, det er din far sitt. Skal du være sint på noen så er det jo han du bør være sint på, ikke henne. Det kan like godt være han som har plassert deg hos bestemor mens de andre var på ferie, og det er hans valg hvor mye penger han vil bruke på julegaver. Du bestemte deg jo som barn for å mislike din stemor og det har du holdt, så jeg tviler på hun kunne gjort noe som helst for at du ble fornøyd. Grunnen til at de ønsker du skal flytte er nok fordi de er lei av å ha en som er i konstant opprør i huset. 

Anonymkode: 53815...e05

Skjerp deg! 

Anonymkode: 97bc1...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Visste at et innlegg som dette skulle komme ja… 🙃

TS

Anonymkode: 31198...039

Jeg forstår hvor tøft det er for deg ❤️ Se bort ifra slike kommentarer! Kan du snakke med din far om dette? Jeg har tenkt slik: jeg har idag en kjæreste, vi kommer til å få en familie og jeg har lært fra dette hvordan mine barn aldri skal ha det. Jeg prøver å ta det som lærdom, og tenke at jeg kan takle det. Det sier mer om din far og stemor enn om deg. Og det gir deg ett godt grunnlag til å bli en super mor engang, noe ikke alle faktisk har. 

Anonymkode: 97bc1...c28

[AnonymBruker]

Tenker du på en eller annen måte må få hjelp til å bearbeide følelsene dine. Det er ikke lett å håndtere slikt alene og det er bedre jo før du får hjelp til det slik at du ikke drar det med deg videre inn i voksen livet. Ikke at det nødvendigvis blir borte, men at du klarer å leve med det på en måte som ikke preger deg så negativt.

Kanskje det ikke er så dumt å vurdere å flytte ut med tanke på at du kan få ting litt på avstand og at du kan bygge deg ditt eget liv med en egen økonomi. Lettere sagt enn gjort, men kanskje nå er tidspunktet for å ta noen gjennomtenkte valg. Fokuser på skole slik at du kan få deg en god jobb. Jobb er biletten din til et selvstendig liv. Hold på vennene dine og oppsøk det som gir deg glede og positiv energi.

 

Anonymkode: 37620...aa3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi om du er så privilegert å ikke ha opplevd slikt, så trenger du ikke kommentere dette. Jeg har vært utsatt for akkurat samme forskjellsbehandling av min stemor og hun har skyld i at min forhold til pappa ikke eksisterer. Hun gav meg shampoo og balsam til jul (Fra hun og pappa), og dyre merkeklær til sine barn. På jobben hennes snakket hun så mye stygt om meg at kundene ringte til mamma. Jeg var 13. Hun er til den dag idag det sykeste menneske jeg har møtt, og jeg kan ikke forstå min far som har valgt å tilbringe livet sitt med hun. Idag er jeg 30

Anonymkode: 97bc1...c28

Det er virkelig vanskelig å forstå at noen er skrudd sammen slik. At det går an å være så blottet for moral og empati. Trist å lese det du skriver.

Anonymkode: 37620...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Visste at et innlegg som dette skulle komme ja… 🙃

TS

Anonymkode: 31198...039

Men ta det til deg vil du ikke. Det er din far som er problemet, ikke din stemor. 

Anonymkode: 53815...e05

[AnonymBruker]

Alt kommer til å bli bedre, kjære ts. Jeg har vært omtrent der du er bortsett fra at begge foreldrene mine levde. Jeg synes du skal be om hjelp hos psykolog, snakk med fastlegen din. Og når du har hatt et par runder med psykologen, synes jeg dere kan invitere pappaen din inn til en samtale.

Bare husk å ta vare på deg selv. Jeg lot lenge barndommen min definere min følelse av selvverd, det vil si at jeg følte jeg ikke var verdt en dritt fordi min egen familie engang ikke kunne elske meg ubetinget. Jeg var veldig selvdestruktiv og ødela mye for meg selv. Alt har ordnet seg nå, og jeg har et godt liv, og ikke minst føler jeg at jeg er verdt like mye som alle andre mennesker. Men jeg skulle ønske jeg hadde droppet å rote meg bort i så mye tull.

Så bare pass godt på deg selv. Fullfør skolen, ta en utdanning slik at du sikrer deg en trygg og god økonomisk framtid, ta vare på gode venner du evt. møter på veien, unngå bruk av rusmidler for å døyve vonde følelser, vær forsiktig med alkohol osv. Ved å ta dumme valg straffer du kun deg selv - ingen andre. Og pass på hvem du får som kjæreste. Ofte når man har hatt en bakgrunn som seg, kan man godta veldig mye rart fordi man tror man kanskje ikke fortjener bedre. Men det stemmer absolutt ikke. Du fortjener å kun omgi deg med mennesker som gjør deg godt, elsker deg og bygger deg opp. Sett grenser, vit din verdi, og ikke finn deg i dritt!

Og en dag vil du få din egen familie hvis du ønsker det, og da har du flokken din. Ditt sted å høre hjemme ❤️ 

Jeg vil bare at du skal vite at alt ordner seg, men det forutsetter at du ikke tar for mange dumme valg her i livet. Og kanskje det kan ordne seg med hjemmesituasjonen nå også, det blir vel ikke perfekt før du flytter ut, men det kan hende det kan bli mye bedre. Men da tenker jeg det er lurt å starte med å gå til psykolog.

Sender deg uendelig mange gode klemmer ts. Og husk å klemme deg selv også når ting er vanskelig ❤️

Anonymkode: 37c73...892

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 31198...039

Først av alt: så vil du få mange stygge svar i denne tråden som potensielt føles som å få salt i såret. Forsøk etter beste evne å hev deg over dem. Ikke la det gå inn på deg.

Det er forferdelig trist å høre om barndommen din. Først har du mistet en mor som femåring, som åpenlyst er traumatiserende. Deretter «mister» du din far, bit for bit.

Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er en enorm sorg du bærer på. 
At de har reist på ferie uten deg og satt deg hos din bestemor synes jeg er grusomt. At din stemor ikke har gitt deg gaver som jeg tenker er naturlig, forsterker følelsen av at hun ikke ønsker å gi deg noe som helst.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tror første steg er å være stolt av deg selv. Du har kommet så langt. 
Andre steg er at det vil bli bedre. Det lover jeg deg. Når du blir myndig nå så er du allerede på veg ut i livet hvor du bygger din egen familie. Først er det vi dine nærmeste venner, deretter, kanskje en kjæreste. Du snakker om barn, og en dag er det kanskje du som får oppleve gleden av å ha barn.
 

Det er veldig vanskelig å gi deg råd, annet enn at du må ta tiden til hjelp. Som noen sier kan du også forsøke å snakke med din far. Ikke på en anklagende eller angripende måte, men heller at du har et savn etter å bli inkludert mer. Kanskje kan du også se det fra din stemors side, legge «god vilje til», og si at det sikkert ikke har vært enkelt for henne heller, men du ønsker nå at dere alle skal ha det mest mulig bra sammen, og du ønsker ikke å føle på opplevelsen av å være utenfor. Jeg håper du har en god relasjon til dine søsken. Selv om det kanskje er vanskelig, så er de fortatt dine søsken, og de er uskyldige opp i all den forskjellsbehandling som du er utsatt for. De er også din familie. Aldri glem det ❤️