Krangel —> pause —> og alt er ustabilt. Hjelp

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et forhold med en gutt i omtrent et halvt år nå, de siste to månedene har kommunikasjonen vært svært dårlig og vi har kranglet konstant om småting som nærmest er helt tåpelig. Vi er trygge rundt hverandre og jeg HAR hatt stor tillit til han, men for to uker siden ba han om en pause for han var usikker rundt følelsene sine og mente gløden var borte på grunn av kranglingen. Noe jeg kan kjenne meg selv igjen i, men tar det vesentlig tyngere enn det han gjør.

 

I pausen var jeg med et barn jeg er støttekontakt for, og hadde da med meg en annen kollega på dette - da disse barna er gode venner. Kjæresten forklarte etter pausen at det føltes helt feil når han så meg ha det gøy med en annen gutt, og konkluderte derfor med at han ville gi det en ny sjans og at følelsene kanskje kunne komme tilbake. Etter pausen har vi hatt avstand i 2 uker, grunnet han er på kurs - og kranglingen har fortsatt vært vedvarende. 

 

I går fortalte han meg at han ville slå opp, og jeg hadde planer om å komme på overraskelses besøk i helgen noe jeg la frem - da billettene var booket. Igjen la han frem at han vil gi oss en ny sjans og at han virkelig vil jeg skal komme til helgen. Så fikk jeg en mld nå om at kompisen hans som bor i utlandet kommer til helgen og at kollektivet skal ha felles middag - kall meg gjerne sær, men jeg ønsker ikke å delta under middagen nå som situasjonen er så ustabil som den er og sa at han kan ta valget. Først sa han at han vil være med meg, 5 minutter senere foreslår han at vi avlyser helgen og at han er med kompisen som reiser fra utlandet. Jeg skjønner det faktum at han ønsker å være med han, men synes likevel det er vanskelig å svelge det at han ikke prioriterer oss når det har vært så mye surr.

 

Han ringer meg mindre, og svarene er kortfattede. Han sier gløden er borte og at sommerfuglene ikke er til stede, men veksler stadig med å ville gi det et forsøk for også si at han vil gi oss opp. Dette har gjort at tilliten jeg hadde har blitt svekket, og jeg overanalyserer og tenker verste scenario konstant fordi jeg ikke får noe konkret svar da han veksler såpass mye. Jeg føler jeg har tanker om å gjøre det bedre fremover, men at han står fast i all elendigheten - derfor tror jeg også vi aldri slutter å krangle. Har så klart delt dette med han, men virker ikke helt som at han forstår.

 

Hva er klare tegn på at han ikke ønsker mer? Hvordan skal jeg ta stilling til dette? Hva bør jeg gjøre? Og hvorfor er det så frem og tilbake uansett hva jeg gjør og sier? Bør jeg forstå avvisningen angående helgen, eller bør jeg synes det er merkelig at han ikke prioriterer oss til tross for omstendighetene? Jeg blir jo naturligvis skuffet over avvisningene nå som vi er i denne situasjonen, selv om det kanskje er egoistisk når vennen hans kommer fra utlandet? Hvorfor sier han gløden er borte og sommerfuglene ikke er til stede, men likevel er med meg? Hjelp. 

Anonymkode: 38ba7...e91

[AnonymBruker]

Hvis man krangler om tåpelige småting etter fire måneder, så er det et tydelig vink om at man bør gå videre. 

Anonymkode: c5bc8...f7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg har hatt et forhold med en gutt i omtrent et halvt år nå, de siste to månedene har kommunikasjonen vært svært dårlig og vi har kranglet konstant om småting som nærmest er helt tåpelig. Vi er trygge rundt hverandre og jeg HAR hatt stor tillit til han, men for to uker siden ba han om en pause for han var usikker rundt følelsene sine og mente gløden var borte på grunn av kranglingen. Noe jeg kan kjenne meg selv igjen i, men tar det vesentlig tyngere enn det han gjør.

 

I pausen var jeg med et barn jeg er støttekontakt for, og hadde da med meg en annen kollega på dette - da disse barna er gode venner. Kjæresten forklarte etter pausen at det føltes helt feil når han så meg ha det gøy med en annen gutt, og konkluderte derfor med at han ville gi det en ny sjans og at følelsene kanskje kunne komme tilbake. Etter pausen har vi hatt avstand i 2 uker, grunnet han er på kurs - og kranglingen har fortsatt vært vedvarende. 

 

I går fortalte han meg at han ville slå opp, og jeg hadde planer om å komme på overraskelses besøk i helgen noe jeg la frem - da billettene var booket. Igjen la han frem at han vil gi oss en ny sjans og at han virkelig vil jeg skal komme til helgen. Så fikk jeg en mld nå om at kompisen hans som bor i utlandet kommer til helgen og at kollektivet skal ha felles middag - kall meg gjerne sær, men jeg ønsker ikke å delta under middagen nå som situasjonen er så ustabil som den er og sa at han kan ta valget. Først sa han at han vil være med meg, 5 minutter senere foreslår han at vi avlyser helgen og at han er med kompisen som reiser fra utlandet. Jeg skjønner det faktum at han ønsker å være med han, men synes likevel det er vanskelig å svelge det at han ikke prioriterer oss når det har vært så mye surr.

 

Han ringer meg mindre, og svarene er kortfattede. Han sier gløden er borte og at sommerfuglene ikke er til stede, men veksler stadig med å ville gi det et forsøk for også si at han vil gi oss opp. Dette har gjort at tilliten jeg hadde har blitt svekket, og jeg overanalyserer og tenker verste scenario konstant fordi jeg ikke får noe konkret svar da han veksler såpass mye. Jeg føler jeg har tanker om å gjøre det bedre fremover, men at han står fast i all elendigheten - derfor tror jeg også vi aldri slutter å krangle. Har så klart delt dette med han, men virker ikke helt som at han forstår.

 

Hva er klare tegn på at han ikke ønsker mer? Hvordan skal jeg ta stilling til dette? Hva bør jeg gjøre? Og hvorfor er det så frem og tilbake uansett hva jeg gjør og sier? Bør jeg forstå avvisningen angående helgen, eller bør jeg synes det er merkelig at han ikke prioriterer oss til tross for omstendighetene? Jeg blir jo naturligvis skuffet over avvisningene nå som vi er i denne situasjonen, selv om det kanskje er egoistisk når vennen hans kommer fra utlandet? Hvorfor sier han gløden er borte og sommerfuglene ikke er til stede, men likevel er med meg? Hjelp. 

Anonymkode: 38ba7...e91

Han er ikke intressert lenger. På tide gjøre det slutt

Anonymkode: 2e592...599

[Dråpe]

Jeg syns ikke du skal bruke mer tid på denne gutten. Det virker som han holder deg "varm" inntil videre og når det passer han. Han prioriterer deg jo egentlig ikke, og det er stort sett krangel mellom dere, så da har du vel egentlig svaret ditt der?

Det er mye bedre for selvtilliten din at du tar ansvar for din egen situasjon og går videre uten han. 

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg aldri orket. 

Anonymkode: c6082...384

[AnonymBruker]

All den ustabiliteten og kranglingen er klare tegn på at dette forholdet ikke er bra for deg. Det er toxic, og du har erfart at selv når dere skværer opp og gir hverandre kjærlighetserklæringer og har nye "hvetebrødsdager" så kommer det ny krangling og brudd og frem og tilbake igjen. 

Kom deg vekk før du tar skikkelig skade av det. Du utsettes for psykisk vold, og det er typisk etter 6-12 mnd at slike menn begynner volden(psykisk eller fysisk) og derfra bare eskalerer det med kontroll og du blir nedbrutt og ødelagt. At han plutselig ville gi forholdet en sjanse bare fordi han ikke tålte å se deg glad med en annen gutt (som til og med bare var kollega/venn) viser hvor stort kontrolbehov han har over deg. Dette er ikke kjærlighet, det handler om maktmisbruk fra hans side og han manipulerer følelsene dine ved å påstå at det er kjærlighet. 

Her er voldssirkelen. Den slutter ikke, men fortsetter og fortsetter helt til du klarer å gjøre det slutt for godt 

Anonymkode: 301c4...f43

[AnonymBruker]

Dere vet at sommerfugler ikke er tilstede hele tiden, ikke sant? 

Hvor gamle er dere? Om det er snakk om helt i starten av 20 årene ( 18-19) så tenker jeg at det bare er å gå videre... Er dere i 30 årene, så lurer jeg dog på hva han driver med... Kan ikke ha mye erfaring? 

Anonymkode: 9f69b...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere vet at sommerfugler ikke er tilstede hele tiden, ikke sant? 

Hvor gamle er dere? Om det er snakk om helt i starten av 20 årene ( 18-19) så tenker jeg at det bare er å gå videre... Er dere i 30 årene, så lurer jeg dog på hva han driver med... Kan ikke ha mye erfaring? 

Anonymkode: 9f69b...a33

Meg over- FRA 18-19 skulle det stå*

Anonymkode: 9f69b...a33

[AnonymBruker]

Det er nå forståelig at han prioriterer en kompis som er på besøk fra utlandet mens han er her? Deg kan han jo se når som helst ellers?

Anonymkode: 7ca31...2e3