Bor i distriktet, bør jeg forhandle meg til lønn på nasjonalt nivå?

[AnonymBruker]

Jobber i et yrke (dataanalytiker) der sikkert 95% av jobbene finnes i Oslo og omegn, Bergen, Stavanger, og liknende storbyer. 

Jeg har helt grei lønn, litt over 600000 kr, med 3 års erfaring. Men snittet og median for yrket ligger nok fort 100000-150000 over dette.

Men nå skal det sies at jeg bor langt ute i distriktet, der jeg får nedskrevet 25000 kr i året, betaler bare betaler 4000 kr mnd. på boligen (som jeg kjøpte for 500000 kr når jeg flyttet hit), samt har litt lavere skatt.

Har regnet på at om jeg skulle flytte til storbyen, så måtte de nok ha betalt meg nærmere 900000 - 950000 kr for at jeg skulle kunne spare like mye som jeg gjør i dag. Så på sett og vis lønner det seg økonomisk at jeg blir boende her. 

Men - hva tenker dere om å prøve å forhandle seg opp type 100000 kr i årslønn, med argument om at dette er snittlønna, og at jeg sånn ellers har fått gode tilbakemeldinger på arbeidet mitt? 

Anonymkode: 734c6...d50

[AnonymBruker]

Altså - kjør på.

Men dette er jo vanlig i nær sagt alle bransjer - lønningene ER lavere i distriktet enn i byene. Det gjelder for de fleste. Og det kan jo da arbeidsgiver ganske lett parere med, at du ikke kan forvente å få storby-lønn i distriktet. Sånn er det bare, liksom.

Å forhandle opp lønna 100.000 i ett jafs er ikke normalt de fleste steder altså, og du risikerer å dumme deg ut ved å be om det. Jeg tror min sjef ville tenkt at jeg helt manglet bakkekontakt og forståelse av arbeidslivet om jeg ba om så mye i en vanlig lønnsforhandling, uten at jeg hadde fått markant mer ansvar eller noe. 

Da måtte du i tilfelle ha bedt om noe i nærheten av den lønna ved ansettelse, og risikoen for å ikke komme til enighet om lønn ville jo være til stede. De færreste er uerstattelige. Jeg tenker man må være veldig, veldig viktig for bedriften for å få med seg sjefen på det - langt forbi «få gode tilbakemeldinger».  Å få opp lønna 100.000 i lønnsforhandling bare fordi det er lønn man får helt andre plasser i landet, høres nærmest umulig ut. Hvis det bare var for alle oss i distriktet og si vi burde få samme lønn som i byen, også fikk vi det - så hadde det vel ikke vært noen lønnsforskjell mellom distrikt og by. 

Anonymkode: fa6e7...fda

[Ullvott]

Å bare bruke snittlønn som argument er sjelden tungtveiende nok, og særlig ikke nasjonal snittlønn. Som du selv sier: 90-95% av jobbene innen ditt felt er i de største byene. Derfor er det også disse 90-95% som utgjør hovedtyngden av gjennomsnittslønna. Dere 5-10 siste prosentene vil ikke være veldig synlige, og det er dem du egentlig må sammenlikne deg med. Du har dessuten jobbet veldig mye kortere enn de fleste andre innen yrket, noe du også vil bli møtt med i en forhandling hvis du bruker gjennomsnittslønn som argument. 

Skal du argumentere for lønn på individnivå må du bruke flere argumenter enn nasjonalt gjennomsnitt. Du må sette deg inn i lønnsnivået for sammenliknbare virksomheter på sammenliknbare steder, altså lønn for liknende jobb ute i distriktene. Hvis dette lønnsnivået også er betydelig høyere enn ditt har du et bedre argument.

Enda bedre er argumentet hvis du får tilbud om en bedre lønnet stilling, lokalt eller i en storby. Da må arbeidsgiver ta stilling til hvor villige de er til å strekke seg for å beholde deg. Det igjen handler oftest om hvor lett/vanskelig det er å rekruttere noen til å erstatte deg. Men husk: hvis du egentlig har lyst til å beholde jobben der du er må du være klok når du går inn i forhandlinger. Du kan ikke true med å slutte hvis de ikke møter lønnskravet ditt med mindre du faktisk mener det.

Arbeidsmarkedet generelt må også tas med i vurderingen når du ønsker å forhandle: hvor lett eller vanskelig er det å finne nye stillinger innen ditt fagfelt? Jo trangere arbeidsmarked jo vanskeligere å forhandle.