Hvorfor er det sånn at de fleste som ender opp i topp stillinger oftest folk med gjennomsnittlig karakterer eller dårlige karakterer?

[AnonymBruker]

De fleste toppledere og de som har høyrelønn både i det offentlig og det private jeg har møtt i min karriere sier det samme! Enten så har dem gjennomsnittlig karakterer fra sin bachelor eller master grad eller så har de dårlig karakterer. Mens de med gode karakterer fra skolen er alltid misfornøyde, ender opp i stillinger som de ikke hadde sett for seg etc?

Anonymkode: e8fb1...dde

[AnonymBruker]

Dette kan nok være en sannhet med modifikasjoner. Trainee stillinger i industrien, samt konsulentbransjen, er typiske "springbrett" til lederstillinger. For å få disse, så må du ha svart gode karakterer. Det finnes vel knapt et selskap som har produsert flere administrerende direktører enn McKinsey, for eksempel. 

Men, det kan godt hende at folk med normale eller middelmådige karakterer fungerer bedre i arbeidslivet enn f.eks akademia. Akademia er ekstremt forskjellig fra arbeidslivet, og man blir belønnet for helt forskjellige ting. 

Man kan vel si at typisk lederprofil ikke nødvendigvis er en homogen gruppe folk. 

Anonymkode: c4362...764

[AnonymBruker]

De fleste tror at mennesker med høy utdannelse er mest intelligente. 
I virkeligheten ville de aller fleste kunne oppnådd gode karakterer og høy utdannelse, det er nemlig ikke intelligensen som gjelder, men viljestyrken. Sier ikke at alle ville klart det på første forsøk. 
Ikke alle er akademisk anlagt og er villige til å ofre mange år på utdannelse. I motsetning til til typiske akademikere har ikke-akademikere/praktikere ofte høy sosial intelligens. De er flink å prate for seg og å tilpasse seg forskjellige mennesker, miljøer og situasjoner, noe som er viktig for å komme seg opp og frem uten å ha papirer å vise til. I tillegg er de ofte kreative og løsningsorienterte. 

Anonymkode: 876ee...2e6

[Vinterjenta]

Null kompetanse men proppfull av selvtillit og karisma. 

[Dråpe]

Jeg tror det henger sammen med at disse ofte kompanserer for middels utdanning/faglig styrke med gode talegaver, god selvtillit og uforholdsmessig stort selvbilde.

Det er i bunn og grunn talegaver og spisse albuer som er de viktigste egenskapene man kan ha i dag.

Kvantitet framfor kvalitet er også noe som belønnes godt, har jeg inntrykk av.

[AnonymBruker]

Bryggersjausjefen til samboeren min er ei sånn. Ultraharry data dame som banner og sverter på møtene hans. 

Anonymkode: 3b491...c0d

[AnonymBruker]

 

46 minutter siden, AnonymBruker said:

De fleste toppledere og de som har høyrelønn både i det offentlig og det private jeg har møtt i min karriere sier det samme! Enten så har dem gjennomsnittlig karakterer fra sin bachelor eller master grad eller så har de dårlig karakterer. Mens de med gode karakterer fra skolen er alltid misfornøyde, ender opp i stillinger som de ikke hadde sett for seg etc?

Anonymkode: e8fb1...dde

Jeg tror ikke det er det som skjer. Men jeg tror at de med de beste karakterene typisk søker seg inn på jobbene med mest prestisje og best lønn. De ønsker å jobbe i Oljefondet, Justisdepartementet, Statoil, osv. Så de med best karakterer konsentrerer seg på en liten andel av arbeidsplassene.  Det gir gode muligheter for de med middels og dårlige karakterer til å ta toppstillingene på de aller fleste arbeidsplasser. For de færreste arbeidsplasser har bedriftspresentasjoner på universitetene og høyskolene. 

 

Anonymkode: bfb2e...78a

[AnonymBruker]

Jeg er nå ikke så sikker på den sammenhengen,at de med gode karakterer ender opp i jobber de er misfornøyd med. 

Jeg hadde toppkarakterer på studiet, og er langt langt fra noen lederjobb. For min del er det fordi faglig interesse drev frem karakterene mine, og det er det som driver meg i arbeid også. Ledere er ikke like dypt inne i faglige problemstillinger (det er jo det vi spesialister skal hjelpe dem med), og må bruke mye tid på mer overordnede ting. Det hadde jeg kjedet meg med... 😴 

Man trenger rett og slett ikke gode karakterer for å bli en god leder. Det avhenger i mye større grad av personlig egnethet, og lederkompetanse som ikke lar seg karakterfeste. 

I dag er dessuten arbeidslivet mye flatere organisert enn før. Tidligere var kanskje en vellykket karriere ensbetydende med å bli leder, i dag er bevegelse bortover i organisasjonen ansett som å være vel så vellykket som oppover. Å være spesialist på sitt område kan være vel så ambisiøst og "vellykket" som å være leder. 

Anonymkode: e6454...463

[AnonymBruker]

Nettverk. 

Anonymkode: afa1d...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De fleste toppledere og de som har høyrelønn både i det offentlig og det private jeg har møtt i min karriere sier det samme! Enten så har dem gjennomsnittlig karakterer fra sin bachelor eller master grad eller så har de dårlig karakterer. Mens de med gode karakterer fra skolen er alltid misfornøyde, ender opp i stillinger som de ikke hadde sett for seg etc?

Anonymkode: e8fb1...dde

Fordi det er de med spisse albuer og talens gave som kommer langst

Anonymkode: 1c085...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De fleste tror at mennesker med høy utdannelse er mest intelligente. 
I virkeligheten ville de aller fleste kunne oppnådd gode karakterer og høy utdannelse, det er nemlig ikke intelligensen som gjelder, men viljestyrken. Sier ikke at alle ville klart det på første forsøk. 
Ikke alle er akademisk anlagt og er villige til å ofre mange år på utdannelse. I motsetning til til typiske akademikere har ikke-akademikere/praktikere ofte høy sosial intelligens. De er flink å prate for seg og å tilpasse seg forskjellige mennesker, miljøer og situasjoner, noe som er viktig for å komme seg opp og frem uten å ha papirer å vise til. I tillegg er de ofte kreative og løsningsorienterte. 

Anonymkode: 876ee...2e6

Ikke noe problem å skjønne at du ikke har høy utdannelse - og at du ikke har nære som du omgås tett med med høy utdannelse.

Anonymkode: 91cb9...850

[AnonymBruker]

Fordi det arbeidsmarkedet tilhører de ekstroverte med mindre det er snakk om CFO, da skjønner alle at det må være et menneske som har kontroll og ikke bare har det i kjeften.

Anonymkode: f117a...a9f

[AnonymBruker]

Fordi karakterer ikke betyr alt, sosial intelligens er også veldig viktig i lederstillinger.

 

Anonymkode: b9a39...7da

[AnonymBruker]

En annen ting er at "krav" om høye karakterer er relativt nylig, mange toppledere er ikke i 20-30 årene, men steg til toppen før dette var så "vanlig" som det er nå.

Anonymkode: fe174...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

De fleste toppledere og de som har høyrelønn både i det offentlig og det private jeg har møtt i min karriere sier det samme! Enten så har dem gjennomsnittlig karakterer fra sin bachelor eller master grad eller så har de dårlig karakterer. Mens de med gode karakterer fra skolen er alltid misfornøyde, ender opp i stillinger som de ikke hadde sett for seg etc?

Anonymkode: e8fb1...dde

Kanskje fordi mennesker med høy sosial intelligens ikke nødvendigvis har de beste karakterene, men kanskje de beste lederegenskapene 

Anonymkode: 059c6...55a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke noe problem å skjønne at du ikke har høy utdannelse - og at du ikke har nære som du omgås tett med med høy utdannelse.

Anonymkode: 91cb9...850

Enig!😅

Anonymkode: 059c6...55a

[kri.star]

Veldig ofte skyldes det at gode karaktere aldri har noe å si. Karakterene/vitnemålet er viktig for å få den første jobben etter studiene, min erfaring er at etter det er det kun hvilken erfaring, kunnskap og hva du har gjort som teller. Og personlig egnethet. 

Jeg har lederstilling innen finans, og mannen har en ganske godt betalt og god jobb innen teknologi/Olje og gass. Jeg hadde vel i snitt C ved høyere utdannelse, og mannen har ikke fullført vgs...

[IDGAF]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

En annen ting er at "krav" om høye karakterer er relativt nylig, mange toppledere er ikke i 20-30 årene, men steg til toppen før dette var så "vanlig" som det er nå.

Anonymkode: fe174...5c5

Enig, det er jo ganske avgjørende om denne studien er gjort utelukkende på yngre ledere eller om det er på den gjennomsnittlige norske lederen. For noen år siden var det mye viktigere å være en hvit mann med nettverk enn det å ha gode karakterer for å komme seg inn i topplederstillinger. 

[AnonymBruker]

Tror det er litt skifte nå, før kunne du - i min bransje iallfall - komme deg inn i lederstillinger om du hadde talegave og street smarts eller hva man skal kalle det. Nå er det imidlertid masse genier med gode karakterer som er på vei opp og frem. 

Foreløpig er de konsulentene/assistentene til lederne av "den gamle skolen", men de kommer til å ta posisjonene deres etterhvert. 

Men jeg vet også at i noen bransjer så har det vært tendenser til å sette de mest inkompetente i lederstillinger. Det gir jo for så vidt noe mening forretningsmessig, de dyktigste i faget må gjøre det som er selve jobben, og så kan de som ikke er like dyktige faglig holde på med personal og politikk og alt som ikke har like mye med fag å gjøre. 

Anonymkode: 46d91...c1e

[AnonymBruker]

Er fordi de er flinke på nettverksbygging. Toppledere velges ikke på kompetanse, men hvem de kjenner. Har hatt rimelig mange sjefer som har "arvet" stillinger fra familiemedlemmer og studievenner høyere oppe.

Anonymkode: 06f97...b4d