Tenåringsmor

[AnonymBruker]

Har en tenåring i hus som har null respekt for meg. Hører ikke på meg og blir potte sur når jeg stiller krav eller sier nei til ting. Da kan han gå en hel dag å overse meg, ikke svare når jeg spør om han skal ha mat etc.  Har snakket med han mange ganger og han er helt enig i hvordan vi skal ha det. 
Hormonene er på topp og humøret opp og ned. 
Jeg er så sliten! Føler jeg går på tå hev rundt han hele tiden for å ikke trigge frem noe. 
flere tenåringsalder der ute? 

Anonymkode: e366d...f87

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange råd å gi dessverre men, jeg er der selv. Har en 15 år gammel jente som hater meg annenhver time og behandler meg som pesten. Jeg gjør som deg og bare tasser rundt for å unngå at det skal bli leven. I tillegg så teller jeg dagene til hun blir myndig...

Anonymkode: 8ead8...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har en tenåring i hus som har null respekt for meg. Hører ikke på meg og blir potte sur når jeg stiller krav eller sier nei til ting. Da kan han gå en hel dag å overse meg, ikke svare når jeg spør om han skal ha mat etc.  Har snakket med han mange ganger og han er helt enig i hvordan vi skal ha det. 
Hormonene er på topp og humøret opp og ned. 
Jeg er så sliten! Føler jeg går på tå hev rundt han hele tiden for å ikke trigge frem noe. 
flere tenåringsalder der ute? 

Anonymkode: e366d...f87

Ikke ta opp noen kamp når humøret et på bunnen. Gi en klapp på skuldra og en klem, og si du er glad i han også går du. Titt innom av og til for å se om det går bra, det gir han intrykket av å bli sett og hørt. Lur inn spm om alt er bra med  venner ol, siden humøret har vært litt så der. 

 

Anonymkode: be1ff...70b

[SoWhat?]

Hvordan kan ungdom få så mye makt at foreldre tasser rundt og går på tå hev, for å ikke trigge frem noe?

Det høres helt vilt ut. Det er jo sånn personer i voldelige forhold har det. Er dere så redde for ungdommenes reaksjoner? Det er ikke riktig. Dere må da for søren sette dere mer i respekt! Et barn skal ikke være hustyrann! 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (24 minutter siden):

Hvordan kan ungdom få så mye makt at foreldre tasser rundt og går på tå hev, for å ikke trigge frem noe?

Det høres helt vilt ut. Det er jo sånn personer i voldelige forhold har det. Er dere så redde for ungdommenes reaksjoner? Det er ikke riktig. Dere må da for søren sette dere mer i respekt! Et barn skal ikke være hustyrann! 

Hvis jeg setter grenser og stiller krav kan det ende opp med at han stikker av og blir borte i flere timer. Eller nekte å gå på skolen, eller nekte alt som nektes kan. Da får jeg 6 timer foran meg med helvete, gjerne etter jeg har kommet hjem fra jobb, er sliten, skal vaska klær, lage mat, ta meg av andre barn. 
 

Anonymkode: e366d...f87

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis jeg setter grenser og stiller krav kan det ende opp med at han stikker av og blir borte i flere timer. Eller nekte å gå på skolen, eller nekte alt som nektes kan. Da får jeg 6 timer foran meg med helvete, gjerne etter jeg har kommet hjem fra jobb, er sliten, skal vaska klær, lage mat, ta meg av andre barn. 
 

Anonymkode: e366d...f87

Men hvordan var han i oppveksten? Hadde han mer respekt da? 

Har han respekt for andre? 

Jeg blir bare litt sjokkert. Jeg tenker også at hvis de slipper unna med sånn oppførsel, så hvordan blir de mot eventuelle partnere? Hvordan har de det når de kan ture frem som de vil? Fikk mange spørsmål i hodet. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (2 timer siden):

Men hvordan var han i oppveksten? Hadde han mer respekt da? 

Har han respekt for andre? 

Jeg blir bare litt sjokkert. Jeg tenker også at hvis de slipper unna med sånn oppførsel, så hvordan blir de mot eventuelle partnere? Hvordan har de det når de kan ture frem som de vil? Fikk mange spørsmål i hodet. 

Han har vært en rolig og fin gutt hele oppveksten som hadde full respekt for oss foreldre. Det har vært noe kompis greier på skolen og noen som var kjipe mot han i starten av skoleåret. Han er bare 13 år. Humøret kan gå fra topp til bunn og motsatt for bagateller. 
det er dette som er slitsomt. Og vi blir veldig vár da han kan blir super fornærmet når han er i rette «humøret» 

blant venner er han kjekk og grei og han er høflig og hyggelig på skolen. 
Hjemme slippes alle følelser ut. Og det er spesielt meg som mor som får det. 
må si jeg gleder meg til hormonene har landet 

Anonymkode: e366d...f87

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han har vært en rolig og fin gutt hele oppveksten som hadde full respekt for oss foreldre. Det har vært noe kompis greier på skolen og noen som var kjipe mot han i starten av skoleåret. Han er bare 13 år. Humøret kan gå fra topp til bunn og motsatt for bagateller. 
det er dette som er slitsomt. Og vi blir veldig vár da han kan blir super fornærmet når han er i rette «humøret» 

blant venner er han kjekk og grei og han er høflig og hyggelig på skolen. 
Hjemme slippes alle følelser ut. Og det er spesielt meg som mor som får det. 
må si jeg gleder meg til hormonene har landet 

Anonymkode: e366d...f87

Ok. Jeg ble veldig strengt oppdratt, og jeg kan ikke så mye om tenåringer. Barn under 12 kan jeg mye mer om. Jeg overreagerte nok da jeg skrev første innlegg. Får håpe at det roer seg. Nå fikk jeg litt vondt av han. 13 år bare. Jeg så for meg en 16-17-åring. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (7 minutter siden):

Ok. Jeg ble veldig strengt oppdratt, og jeg kan ikke så mye om tenåringer. Barn under 12 kan jeg mye mer om. Jeg overreagerte nok da jeg skrev første innlegg. Får håpe at det roer seg. Nå fikk jeg litt vondt av han. 13 år bare. Jeg så for meg en 16-17-åring. 

Vi har også en 16 åring i hus, han er rolig og kjekk og tar avstand fra alkohol og alt som ikke er lov. Sunne interesser og kjekke kompiser. 
Han hadde nok sin «trass» da han var 10-11 år. 
Det med venner betyr alt i den alderen, og når han ble utesteng av et par gode venner falt livet litt i grus for han. Han har ikke møtt særlig motstand før, og dette er hans første livskrise. Det kan være nok med at jeg sier; Nå er det nok, nå må hunden få fred.. hvis han har kastet ball og herjet den opp lenge. Da kan han «falle sammen» og gå på rommet og surne bort. 
Jeg hever sjelden stemmen, men kan si at nok er nok. 
Han tåler det, men jeg vet aldri når han ikke tåler det. 
Det er det som er slitsomt. 
Han har gode samtaler med helsesykepleier der de snakker om følelser og tanker. 
Føler ofte at jeg ikke er flink nok mor og kan ligge å analysere hva jeg gjorde feil og tenke ut hva som kan funke bedre. 
 

Anonymkode: e366d...f87

[AnonymBruker]

Nærmer oss den alderen med stormskritt.

 

Familievernkontoret har gratis kurs for tenåringsforeldrene. Det skal jeg melde oss på her. Det går an å gjøre via nett uten å nødvendigvis snakke med de på telefon først. Google bufetat/familievernkontor og navnet på din kommune samt ordet kurs.

Det er jo ikke sånn at barna tar med seg en brukerveiledning ut av kroppen din, når de blir født heller.

Anonymkode: a0dd7...b45

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis jeg setter grenser og stiller krav kan det ende opp med at han stikker av og blir borte i flere timer. Eller nekte å gå på skolen, eller nekte alt som nektes kan. Da får jeg 6 timer foran meg med helvete, gjerne etter jeg har kommet hjem fra jobb, er sliten, skal vaska klær, lage mat, ta meg av andre barn. 
 

Anonymkode: e366d...f87

Har du kontakt med vennene hans sine foreldre, slik at du kan få beskjed fra de om når han er hos dem?

Anonymkode: a0dd7...b45

[AnonymBruker]

Tenåringer er en utfordrende periode..

det viktigste er at du viser at du er tilstede, og setter grenser. De kan ikke fly rundt å bestemme over alt og alle.

I denne fasen tror jeg de trenger mer veiledning enn rådgivning.

Gjør noe sammen, det er kanskje lettere med jentene men liker han matlaging eller baking? Er han gammel nok til å øvelseskjøre? 
Det er mye lettere å prate sammen med tenåringene når man er opptatt med noe, da føler de ikke at det er så formelt og det blir lettere å fortelle ting, av en eller annen grunn. Ikke vær dømmende, vær heller nysgjerrig og åpen på det han forteller og ønsker. Isteden for å si at «er dette så lurt da?» som gjør at han lukker seg helt så kan du heller legge inn kommentarer som kanskje setter igang tankeprosessen hans som «før du bestemmer deg helt så kanskje du kan tenke litt på…». Still åpne spørsmål som får han til å tenke selv, og håp på at han tenker fornuftig og om ikke så har han ingen å skylde på i etterkant enn seg selv.

Anonymkode: 01f68...d15