Korleis hadde du reagert om en bekjent begynte å skrive bokmål/nynorsk eller snakke ein heilt annen dialekt?

[Kågebruker]

Hadde du bare ledd?

Endret 8. desember 2021 av Kågebruker

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette med noen. Jeg ler ikke, men blir så opphengt i at de snakker en annen dialekt at jeg ikke får med meg hva de sier. 

Anonymkode: 43c63...467

[AnonymBruker]

Hehehe har faktisk opplevd det med to stykker. En ting er å bli påvirket sakte, men sikkert av en nær dialekt. Feks jeg flyttet fra Vestfold til Oslo da jeg var 19 for å studere. Der ble jeg boendes frem i åtte år og idag er Vestfolddialekten ganske utvannet. 

Uansett. To stk endret drastisk. Begge fra Vestfolddialekten. En til Ålesunddialekt over natten og en til Trøndersk over natten. Det var fascinerende, særlig når trøndersken ikke hørtes ekte ut. 

Anonymkode: 6f8a3...dba

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd at en nær bekjent skiftet dialekt en stund etter flytting til en annen kant av landet. Jeg reagerte med forbløffelse og trodde først at vedkommende bare tøyset med meg. Da jeg hadde ventet en stund på at personen skulle begynne å le og deretter snakke som vanlig igjen slo det meg at det ikke kom til å skje, og at denne nye dialekten nå var den vanlige.

Men det føltes skikkelig rart i lang tid. Selv om personen jo var akkurat den samme som før, så opplevde jeg at jeg forbinder mye av personen med måten h*n snakker på.  

Anonymkode: 0eff5...6bb

[Gjest Chiroptera.]

Hadde de byttet til nynorsk så hadde jeg bare syntes det var kult. Nynorsk er kult. Alt annet er bare sært. Med mindre de har bodd på et sted i mange år og egen dialekt har blitt naturlig utvannet. 

[Daria]

Jeg kjenner flere som har byttet målform enten fordi har flyttet eller av politiske årsaker. Jeg har brukt lit tid på å venne meg til det, for det gjør at måten de skriver på ligger så langt fra hvordan de snakker at det ikke har høres ut som dem til å begynne med. At noen bevisst legger om dialekt har jeg aldri opplevd, men at den over tid endrer seg ved flytting er vel ganske vanlig, og som oftest ikke noe noe man har så mye kontroll over.

[AnonymBruker]

Jeg har en barndomsvenninne som hadde bokmål som hovedmål og hatet nynorsk som pesten på ungdomsskolen. Da hun ble ca 30 år gammel begynte hun plutselig å skrive nynorsk. Og da ikke liberal nynorsk, men konservativ nynorsk. Hun har visst blitt veldig litteraturinteressert og synes at nynorsk er nydelig nå. Synes det er litt rart med helomvendingen, men det står jo respekt av at hun har lært seg "et nytt språk".

Men nesten alle på min alder her skrev dialekt før. Jeg ser at flere og flere av dem går tilbake til å skrive bokmål. Synes det er herlig å se. Dialekt er et talespråk, ikke et skriftspråk. Hva jeg tenker om den saken er at de har blitt mer modne.

Endre dialekt hører jeg flere har gjort, men bare nærliggende dialekter. Jeg er fra sør i Rogaland og flere av mine barndomsvenninner bor i Sandnes og Stavanger og har endret dialekt. Har selv en mor fra en annen del av landet og hun har beholdt ordene fra si dialekt, men bruker tonefallet vårt. Synes det er litt sært, men har ikke bodd lengre enn 3 år borte fra hjemstedet mitt så jeg vet jo ikke hvordan jeg hadde taklet å høre en annen dialekt rundt meg hele tiden.

Anonymkode: 6a4ea...486

[AnonymBruker]

Jeg har skiftet dialekt.

Flyttet fra et lite sted i landsdel X til Oslo, og måtte kutte dialekta mi fullstendig fra dag en på jobb pga brukerne jeg skulle jobbe med. Siden jeg snakket mye mer på jobb enn jeg gjorde privat, forsvant dialekta mi mer eller mindre helt med mindre jeg snakker med foreldrene mine. Da er den tilbake på et blunk. 

Etter noen år flyttet jeg videre til landsdel Y, uten å plukke opp så mye som et ord av den dialekten. Oslo-målet satt fast. 

Så flyttet jeg til landsdel Z, hvor dialekta har visse lyder felles med min opprinnelige dialekt. De ligner egentlig på ingen måte, men jeg endte raskt opp med en blandingsdialekt mellom de to. Oslo-målet forsvant som dugg for solen. 

Bortsett fra at jeg bevisst måtte legge om dialekta pga jobb en periode, er de andre endringene noe som har skjedd av seg selv. Men det rareste er at jeg, med en gang jeg treffer folk fra en medium stor by i landsdel Æ, smittes jeg av deres dialekt. Det skjer fra første setning jeg sier, og før la jeg ikke engang merke til det. Jeg kjenner ingen derfra, har aldri vært der og den minner ikke engang om min opprinnelige dialekt. Så hvorfor den ligger så naturlig for meg, aner jeg ikke. Jeg snakker den visst bra også, for jeg møtes alltid av "Er du fra Ø også? Så gøy!"

Anonymkode: 3ab0c...936

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til flere som gjør dette når de har flyttet til et annet sted, noe som er forståelig, man plukker opp ting. Men å ha bodd der i 3 uker for så å prate den dialekten det blir litt merkverdig. Og noen skifter når de har kjæreste fra et annet sted, da begynner de å prate på samme måte... Er veldig rart for oss andre..

 

Anonymkode: 0cd0a...752

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er vel forholdsvis når folk flytter til andre landsdeler, kanskje spesielt når man flytter fra et mindre sted til regionens største by. Typisk at folk fra mindre østlandsbyer begynner å snakke slik de gjør i Oslo når de flytter dit. 

Jeg kjenner mange som har lagt av seg dialekten sin til fordel for å snakke en form for riksmål, synes egentlig det er litt pinlig å høre på. Men mange østlandsdialekter har dessverre lav status, så virker som om man ikke "kan" snakke f.eks. en østfolddialekt om man skal gjøre karriere i hovedstaden.