Dere som har 3.4.5 barn, hvordan klarer dere det?!

[AnonymBruker]

Jeg ville alltid ha 3-4 barn, men etter å ha fått mitt første barn, har jeg innsett at jeg ikke vil ha flere! Fysøren så mye jobb. 
Har en 4 åring og en liten baby. 
Bare tanken å få en til gjør meg deprimert. 

Jeg har mistet så mye det «sosiale» siden jeg har fått barn, frihet, hvile, sove, spise i fred, gå ut uten å planlegge en uke fremover 😬  

Sikkert tabu å si det, men jeg koser meg ikke når jeg skifter bleier, ammer, lager mat, hører på skriking, protester, masing døgnet rundt. Jeg bare gleder meg til de sovner.
Jeg elsker dem over alt selvfølgelig, men barna gjør meg så sliten. 
Tenker alltid etter jeg har hatt en helvettes dag med barna, hvordan klarer de som har mange barn?? Eller er der bare jeg som er sååå svak

Anonymkode: 61f0f...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville alltid ha 3-4 barn, men etter å ha fått mitt første barn, har jeg innsett at jeg ikke vil ha flere! Fysøren så mye jobb. 
Har en 4 åring og en liten baby. 
Bare tanken å få en til gjør meg deprimert. 

Jeg har mistet så mye det «sosiale» siden jeg har fått barn, frihet, hvile, sove, spise i fred, gå ut uten å planlegge en uke fremover 😬  

Sikkert tabu å si det, men jeg koser meg ikke når jeg skifter bleier, ammer, lager mat, hører på skriking, protester, masing døgnet rundt. Jeg bare gleder meg til de sovner.
Jeg elsker dem over alt selvfølgelig, men barna gjør meg så sliten. 
Tenker alltid etter jeg har hatt en helvettes dag med barna, hvordan klarer de som har mange barn?? Eller er der bare jeg som er sååå svak

Anonymkode: 61f0f...4d1

Jeg koser meg heller ikke med å mase, stresse med praktiske ting. 

Beste er når vi bare er sammen og leker. Nå har jeg bare to, og i samme alder som dine. 

Jeg tror man kommer lett inn i det. Mange sier jo at overgangen mellom ett til to barn er den verste. Det er så mye ting som skal på plass. Får du en til, har du på en måte gjort det før. 

Vil gjerne følge med denne tråden selv, for mannen min vil gjerne ha flere, men jeg synes det er vanskelig nok som det er. 

Jeg sier bare ikke legg lista for høyt. Det er lov med lettvint mat og innedager. 

Anonymkode: 68524...d9b

[asterix]

Det er en livsstil som selvfølgelig ikke passer for alle.

[EEØm]

Én unge: alt må gjøres riktig, ungen må underholdes, alle må tilpasse seg ungens behov, men vi fikk også litt tid til oss voksne.

To unger: mer jobb, mer gleder, de underholder hverandre, men vi jobber maks for dem. Når de blir større blir det enklere.

Tre unger: tøffere jobb, alltid en for lite av ting (armer, foreldre, hvor mange som kan sitte ved siden av meg, samfunnet er lagt opp til to barn), vanskeligere å be om barnevakt, men ikke mer jobb. Vi jobbet allerede maks med to, så jobben ble bare annerledes og tøffere med tre. Måtte legge opp til at de må klare ting selv eller hjelpe hverandre.

Jeg har alltid hørt at overgangen er størst fra 0-1, deretter fra 2-3, og det er jeg helt enig i. Men alt går, selv om det noen ganger går som det går, og det er fint med en flokk. Nå er alle over 8 og det er mye jobb og bekymringer (store barn har mye større problemer enn små barn), men det er også mye mer voksentid og pauser, så da blir ting likevel enklere. Hold ut

[AnonymBruker]

Har 4. Hektisk, men det går. Jeg synes overgangen fra 1-2 og fra 3-4 var verst.

Anonymkode: 9509f...039

[AnonymBruker]

Jeg har tre, og jeg syntes alle overgangene var brutale. Fra 0-1 sier seg selv. Fra 1-2 var særdeles brutal fordi det bare var to år mellom dem, de sov ikke, det var ekstra utfordringer med begge to… Tredje fikk vi nesten seks år etter nummer to (fordi vi var så dønn utslitt da de to eldste var små!), og da gikk det lenge veldig greit. Men så begynte tredjemann å gå (løpe!!!), og jeg begynte å jobbe igjen, og da ble den overgangen brutal også, gitt. 
Med tre barn har jeg mer eller mindre gitt opp å ha kontroll, det er vel den største forskjellen. 

Anonymkode: 03198...bab

[Amatariel]

Jeg er gravid med nr. 4 nå og elsker tilværelsen som mor ❤️ Men nå skal det også sies at jeg har 6 år mellom hvert barn. Kunne aldri tenkt meg og hatt mindre enn 5 år forskjell. Det er først da jeg har vært klar. Liker å ha år mellom for å få selvstendige barn, ha kroppen min for meg selv og mye tid til å pleie kjærlighetsforholdet. 

Men folk er helt klar forskjellige. Jeg har en venninne med også 4 barn, men hun fikk dem tett i tett. Ville liksom bli ferdig med småbarnslivet raskest mulig. Helt motsatt av meg. Når yngste barn har vært 5 år har jeg begynt å få lyst på en til. Så da blir jo denne tiden dratt ut. Men akkurat slik jeg liker det ❤️

[AnonymBruker]

Amatariel skrev (25 minutter siden):

Jeg er gravid med nr. 4 nå og elsker tilværelsen som mor ❤️ Men nå skal det også sies at jeg har 6 år mellom hvert barn. Kunne aldri tenkt meg og hatt mindre enn 5 år forskjell. Det er først da jeg har vært klar. Liker å ha år mellom for å få selvstendige barn, ha kroppen min for meg selv og mye tid til å pleie kjærlighetsforholdet. 

Men folk er helt klar forskjellige. Jeg har en venninne med også 4 barn, men hun fikk dem tett i tett. Ville liksom bli ferdig med småbarnslivet raskest mulig. Helt motsatt av meg. Når yngste barn har vært 5 år har jeg begynt å få lyst på en til. Så da blir jo denne tiden dratt ut. Men akkurat slik jeg liker det ❤️

Så eldste er over 20 år, eller tenker jeg feil?

Alle snakker om tette barn, men det du har valg høres jo også bra ut, jeg er for gammel til å gjøre det slik nå, traff partner sent i livet, hvis ikke kunne det nok været noe for meg også. Regner med du startet tidlig med første barnet da?😊

Anonymkode: a9f0f...310

[AnonymBruker]

Amatariel skrev (29 minutter siden):

Jeg er gravid med nr. 4 nå og elsker tilværelsen som mor ❤️ Men nå skal det også sies at jeg har 6 år mellom hvert barn. Kunne aldri tenkt meg og hatt mindre enn 5 år forskjell. Det er først da jeg har vært klar. Liker å ha år mellom for å få selvstendige barn, ha kroppen min for meg selv og mye tid til å pleie kjærlighetsforholdet. 

Men folk er helt klar forskjellige. Jeg har en venninne med også 4 barn, men hun fikk dem tett i tett. Ville liksom bli ferdig med småbarnslivet raskest mulig. Helt motsatt av meg. Når yngste barn har vært 5 år har jeg begynt å få lyst på en til. Så da blir jo denne tiden dratt ut. Men akkurat slik jeg liker det ❤️

All ære til deg. Jeg hadde ikke orket å spre de utover så mye, men heller ikke tett som venninna di. Har gjort noe midt imellom, med ca 3 år mellom hver.

Anonymkode: 9509f...039

[AnonymBruker]

Vi fikk fem på ti år og det var jo hektisk, men jeg var hjemme til den yngste var fire år. Hele livet dreide seg om familien og det var vi innstilt på at det skulle gjøre. Vi hadde mye familie i nærheten som hjalp til hvis vi trengte det. Kan ikke si at jeg følte meg utslitt på noe tidspunkt, men barna måtte tidlig lære seg å bli selvstendige og ta ansvar for tingene sine og rydde etter seg. Man kan ikke gå og plukke opp etter fem barn i årevis.

Anonymkode: d0b70...30b

[AnonymBruker]

Jeg har 3 unger og trives veldig med det. Selvfølgelig hektisk til tider, men alle gledene og lykken det gir veier opp for stresset. 

Jeg er en hjemmekjær person som trives veldig godt hjemme. Så tapet av den "personlige friheten" gjør meg ingenting. Gleden av å ha en stor ungeflokk gir meg mye mer enn det som må prioriteres bort. 

Når det er sagt har jeg litt aldersforskjell i ungeflokken, som gjør at det ikke blir så veldig travelt i hverdagen. De to eldste er så store at de steller seg selv, gjør lekser selv (sjekker de da), sykler til fotballtrening, tar buss til skole osv. I tillegg hjelper de også til i hjemmet og med minstemann på 1 år. 

Folk er forskjellig, man må ta utgangspunkt i seg selv og hva man trives med. 

Anonymkode: 59a54...a1f

[AnonymBruker]

Fikk fire unger på 5 år. Eldste er 13 nå. Har gått veldig bra, men uten besteforeldre hadde vi nok sterilisert oss etter to. De to siste var uplanlagt. 

Anonymkode: 368b2...4d8

[AnonymBruker]

Jeg har 3. De kom i løpet av 4 år.

Det er to ting jeg syns er stress - omgangssyke og klesvask 😅 

Ellers er det bare koselig syns jeg. Lar meg ikke stresse så fort.

Anonymkode: f9acd...424

[Amatariel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så eldste er over 20 år, eller tenker jeg feil?

Alle snakker om tette barn, men det du har valg høres jo også bra ut, jeg er for gammel til å gjøre det slik nå, traff partner sent i livet, hvis ikke kunne det nok været noe for meg også. Regner med du startet tidlig med første barnet da?😊

Anonymkode: a9f0f...310

Hun blir snart 18 år. Så ja, jeg startet tidlig med barn (var 19). Så denne "oppskriften" fungerer jo bare om man starter tidlig med barneproduksjonen... Ble tilfeldig for oss med aldersforskjellen i starten, for vi ville jo få gjort utdanning og ellers etablering før nr.2 kom. Og etter vi hadde gjort det så elsket vi aldersforskjellen på 6 år og siden har det blitt sånn 😅

[AnonymBruker]

Det handler om at man er ulike og trives med å leve på ulike måter. Og definitivt ikke om å være svak. Og det er mange flotte foreldre som ikke trives særlig med småbarnslivet selv om de elsker barna, jeg kjenner flere.

Vi har "bare" to, kan ikke få flere. Men jeg jobber i barnehage. Fordi jeg trives så godt sammen med småbarn. Med unntak av alt som har med klær og utstyr og å holde styr på at de har alt som trengs og at det passer (hater det intenst), så syns jeg det er fint med litt kaos, fint å ha en liten hjelper som drar i beinet mitt og en annen som bygger tårn av matvarene mens jeg lager middag, fint å plutselig å ha tid til å nyte en kopp kaffe i fred og ro. Jeg savner det sosiale med andre voksne litt, for det blir veldig mye barn i mitt liv. Men det kommer tilbake. 

Og så er det ikke bare vi foreldre som er ulike. Barna er ulike og omgivelsene våre er ulike. Så årsakene til hvorfor vi opplever det som vi gjør er sammensatte. 

Anonymkode: 25925...a2c

[AnonymBruker]

Å få første barnet var tøft, fikk en baby som nesten ikke sov og var klegg på meg døgnet rundt.  Sov kun for seg selv hvis vi var på trilletur eller kjørte bil. 
 

Overgsngen fra 1 til 2 var enda tøffere, med baby som måtte få flaske og spiste dårlig. Brukte all tid på å pumpe og gi flaske. I tillegg hatet baby vogn og bil, så kom oss ingen steder. Eldste var også veldig sjalu og vi måtte passe på hele tiden for at ikke minste skulle bli slått, dyttet el. 

overgangen fra 2 til 3 har vi knapt merket. De to eldste har blitt gode venner og leker fint sammen. Begge syns det er stas med baby. De hjelper til og er forsiktige med babyen. I tillegg er babyen veldig tålmodig, kan ligge og sprelle og snakke for seg selv. Babyen har sklidd inn i familielivet og utgjør ikke store forskjellen. Derimot har familien blitt mer harmonisk etter at tredje kom. 
Barna er nå 5 år, 2,5 år og 4 måneder.  

 

Anonymkode: 8bcb4...726