Bør barna bli hørt når nye steforeldre kommer i bildet?

[SoWhat?]

Jeg bruker bevisst ikke "bonus"foreldre, for det er ikke alltid det de er. En leser innlegg på innlegg her inne om stebarn som irriterer, om urettferdig behandling mellom de og egne, og felles barn. Om foreldre og steforeldre som ikke blir enige, og ulike regler her og der. Om diskusjoner og maktesløshet. Det verste er jo når de voksne ikke engang liker stebarna.

Barn skal jo høres og bli tatt hensyn til når det gjelder bosted ved skilsmisse. Bør de ikke også ha en sterk stemme når det gjelder steforeldre som skal flytte inn i deres hjem? 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (35 minutter siden):

Jeg bruker bevisst ikke "bonus"foreldre, for det er ikke alltid det de er. En leser innlegg på innlegg her inne om stebarn som irriterer, om urettferdig behandling mellom de og egne, og felles barn. Om foreldre og steforeldre som ikke blir enige, og ulike regler her og der. Om diskusjoner og maktesløshet. Det verste er jo når de voksne ikke engang liker stebarna.

Barn skal jo høres og bli tatt hensyn til når det gjelder bosted ved skilsmisse. Bør de ikke også ha en sterk stemme når det gjelder steforeldre som skal flytte inn i deres hjem? 

Tror ikke du kan forvente at et barn skal ha så stor og viktig stemme på om steforelderen får flytte inn. Barn må egentlig bare innrette seg i at pappa/mamma har fått en ny kjæreste, men barna får lov å mene hva de vil, men de kan ikke forvente å få viljen sin. 

Anonymkode: ad422...b73

[AnonymBruker]

Jo, det syntes jeg. Datteren min vil ikke vi skal bo sammen med kjæresten min. Ikke hovedsakelig pga han, men barna hans. 
så da venter vi med å flytte sammen til barna er ute av redet.

Anonymkode: e3376...ce7

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror ikke du kan forvente at et barn skal ha så stor og viktig stemme på om steforelderen får flytte inn. Barn må egentlig bare innrette seg i at pappa/mamma har fått en ny kjæreste, men barna får lov å mene hva de vil, men de kan ikke forvente å få viljen sin. 

Anonymkode: ad422...b73

Jeg syns de kan forvente det. Det handler jo om hverdagen deres. Jeg tenker at om en lærer hadde oppført seg sånn mot et barn som en steforeldrer kan gjøre, så ville det blitt skikkelig rabalder. Kanskje læreren tilmed var blitt beskyldt for mobbing. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, det syntes jeg. Datteren min vil ikke vi skal bo sammen med kjæresten min. Ikke hovedsakelig pga han, men barna hans. 
så da venter vi med å flytte sammen til barna er ute av redet.

Anonymkode: e3376...ce7

👍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror ikke du kan forvente at et barn skal ha så stor og viktig stemme på om steforelderen får flytte inn. Barn må egentlig bare innrette seg i at pappa/mamma har fått en ny kjæreste, men barna får lov å mene hva de vil, men de kan ikke forvente å få viljen sin. 

Anonymkode: ad422...b73

Jeg hadde ikke latt noen flytte inn uten at barnet mitt sagt seg enig i det. 

Anonymkode: 003af...406

[AnonymBruker]

Jo det synes jeg de skal, det har jo veldig stor innvirkning på deres liv

Anonymkode: 21e9f...767

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg og har gjort mange feil både som foreldre og steforeldre dessverre. Satt mine egne behov foran barna mine sine og også gått inn i forhold med en mann hvor ett av hans barn og meg overhodet ikke kom overens. Selv hvor mye jeg prøvde så stemte aldri kjemien og barnet hadde store problemer med at far var i nytt forhold. Hadde jeg vært voksen nok, så hadde jeg gått fort pga det. Heller aldri prioritert kjærlighetslivet mitt foran barna mine. Vondt å tenke på nå. 

Anonymkode: efef2...45e

[AnonymBruker]

Ja, det er et ansvar å legge på et barns skuldre 🤯

Anonymkode: 5e04f...9ba

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er enig med deg og har gjort mange feil både som foreldre og steforeldre dessverre. Satt mine egne behov foran barna mine sine og også gått inn i forhold med en mann hvor ett av hans barn og meg overhodet ikke kom overens. Selv hvor mye jeg prøvde så stemte aldri kjemien og barnet hadde store problemer med at far var i nytt forhold. Hadde jeg vært voksen nok, så hadde jeg gått fort pga det. Heller aldri prioritert kjærlighetslivet mitt foran barna mine. Vondt å tenke på nå. 

Anonymkode: efef2...45e

Så bra at du er ærlig på det. Du er nok langt fra den eneste som har den erfaringen. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er et ansvar å legge på et barns skuldre 🤯

Anonymkode: 5e04f...9ba

Hva mener du? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jo, det syntes jeg. Datteren min vil ikke vi skal bo sammen med kjæresten min. Ikke hovedsakelig pga han, men barna hans. 
så da venter vi med å flytte sammen til barna er ute av redet.

Anonymkode: e3376...ce7

♥️

Anonymkode: 02839...851

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (Akkurat nå):

Så bra at du er ærlig på det. Du er nok langt fra den eneste som har den erfaringen. 

Det har vært tøft å se seg selv som menneske. Utifra min erfaring, så er særboer absolutt å anbefale om man går inn i ett nytt forhold i det hele tatt.

Anonymkode: efef2...45e

[AnonymBruker]

Barn har ikke den emosjonelle modenheten til å vurdere hva det innebærer. Vi lar de ikke heller få lov til å bestemme når de legger seg eller at de kan spise godteri hver dag. Men mammas kjæreste skal de søte små - som ikke har lyst til å dele mamma med noen, knapt egne søsken- godkjenne? 

Jeg tror egentlig ikke det finnes så mange slemme steforeldre her inne, noen er det muligens, men det jeg stort sett ser er frustrasjon over å være umyndiggjort og redusert til hushjelp/vaskedame i eget hjem. Foreldrene selv skaper som regel langt større problemer. Det er sjalusi med baksnakking foran barna om eksens nye partner, sirkuspappaer med dårlig samvittighet og generelt er det mye foreldre som tror bare barna vokser til så vil det gå bra av seg selv. Barna får lov til å styre showet og får alt de peker på. I slike tilfeller synes jeg ikke det er sporet rart at den nye partneren blir frustrert og føler seg maktesløs. 

Det er viktig at steforeldrene får være en tydelig voksenperson i hjemmet og ikke blir tvunget inn i en rolle som snill onkel/tante som sier ja til alt og aldri setter grenser. Det er dessverre altfor mange foreldre som ikke har skjønt at de må også respektere og være på lag med sin nye partner, som de kanskje har barn med også og det er dømt til å mislykkes og ende med dårlig stemning.
 

Alle skal få lov til å være seg selv og blomstre i en familie. Men, det  innebærer ikke at barn skal få alt de peker på, bestemme over foreldrenes kjærlighetsliv, eller at stemor blir automatisk slem fordi hun ikke vil betale julegaven til far for 17-åringen som har mer "kosepenger"  hver måned enn mange voksne i arbeid. 

Anonymkode: 34ad5...9f5

[AnonymBruker]

Min kjæreste spurte min sønn, da 10 år, om han syntes det var greit at vi ble kjærester. Det var det. Senere spurte han barnet om han fikk lov å flytte inn med oss, og han sa til gutten "Dersom du ikke ønsker det, så vil jeg ikke flytte inn, fordi alle må trives sammen".  Gutten var storfornøyd da vi senere giftet oss, og de trives ennå godt sammen. Jeg tror barna skal få lov å kjenne om det er greit for dem å få et nytt familiemedlem, som også vil ha stor innflytelse på deres hverdag, inn i hjemmet deres.

Anonymkode: 1562b...179

[AnonymBruker]

Ja, jeg mener at barna må få være med å bestemme slikt. Ikke om foreldrene skal få ha kjæreste, men samboer bør barn få være med på å bestemme. Det er livet deres også. Og barna bør gå foran kjærlighetslivet til en mor eller far - som noen andre også over her sa.

Faren til barnet mitt fant seg ei dame som ikke gikk så bra overens med barnet. I fem år led barnet min stille pga det. Da h*n ble gammel nok til å si at h*n ville bo fast hos meg så kom det fram masse grums og nå vil h*n ikke ha noe med stemoren sin å gjøre - ikke engang hilse på henne. H*n tåler knapt å høre navnet til stemoren. 

Jeg skjønner barnet min så godt og har bare dårlig samvittighet over at jeg ikke "reddet" det tidligere. 

 

Anonymkode: 54838...7ff

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Barn har ikke den emosjonelle modenheten til å vurdere hva det innebærer. Vi lar de ikke heller få lov til å bestemme når de legger seg eller at de kan spise godteri hver dag. Men mammas kjæreste skal de søte små - som ikke har lyst til å dele mamma med noen, knapt egne søsken- godkjenne? 

Jeg tror egentlig ikke det finnes så mange slemme steforeldre her inne, noen er det muligens, men det jeg stort sett ser er frustrasjon over å være umyndiggjort og redusert til hushjelp/vaskedame i eget hjem. Foreldrene selv skaper som regel langt større problemer. Det er sjalusi med baksnakking foran barna om eksens nye partner, sirkuspappaer med dårlig samvittighet og generelt er det mye foreldre som tror bare barna vokser til så vil det gå bra av seg selv. Barna får lov til å styre showet og får alt de peker på. I slike tilfeller synes jeg ikke det er sporet rart at den nye partneren blir frustrert og føler seg maktesløs. 

Det er viktig at steforeldrene får være en tydelig voksenperson i hjemmet og ikke blir tvunget inn i en rolle som snill onkel/tante som sier ja til alt og aldri setter grenser. Det er dessverre altfor mange foreldre som ikke har skjønt at de må også respektere og være på lag med sin nye partner, som de kanskje har barn med også og det er dømt til å mislykkes og ende med dårlig stemning.
 

Alle skal få lov til å være seg selv og blomstre i en familie. Men, det  innebærer ikke at barn skal få alt de peker på, bestemme over foreldrenes kjærlighetsliv, eller at stemor blir automatisk slem fordi hun ikke vil betale julegaven til far for 17-åringen som har mer "kosepenger"  hver måned enn mange voksne i arbeid. 

Anonymkode: 34ad5...9f5

De har ikke den emosjonelle modenheten? De skal ikke ta valget, de skal si hva de mener. Deretter tar forelderen valget. 

Du nevner en del problemer som oppstår du også. Hvorfor skal barn ha det mer komplisert og vanskelig enn de må? Det handler om hverdagen deres, og når voksne ikke klarer å holde fred og bli enige, så går det ut over barna.

Foreldrenes kjærester blir deres steforeldre! Det går ikke an å separere det når de flytter sammen. 

Endret 7. desember 2021 av SoWhat?

[Gjest CamillaCollett]

Jeg mener at barn skal bli hørt og at de skal få være med på å ta en del beslutninger (i takt med modenhetsnivå). Men de skal heller ikke få ta for mange beslutninger. Barn er barn, og skal få slippe å ha ansvaret for foreldrenes liv.

Jeg synes ærlig talt det er ganske sprøtt å spørre et barn om det er greit at mamma eller pappa blir samboer. Det er etter min mening et godt eksempel på en avgjørelse et barn ikke er modent nok til å ta. På den annen side synes jeg det er tilsvarende sprøtt å velge å bli samboer med ny kjæreste hvis det er slik at barna ikke har funnet seg til rette med vedkommende.

For min egen del er det slik at jeg ikke ønsker å bli samboer igjen så lenge jeg har hjemmeboende barn. De har allerede opplevd en skilsmisse, og jeg vil at de skal ha ro i livene sine. Når de er hos meg annenhver uke er det også slik at tiden med dem blir veldig dyrebar, og jeg vil ha en hel del alenetid med dem. Jeg er heller ikke ute etter en medoppdrager, det klarer jeg og barnas far på egenhånd, og jeg har sett hvor mye konflikt det kan bli i slike nye konstellasjoner.

[SoWhat?]

CamillaCollett skrev (2 minutter siden):

Jeg mener at barn skal bli hørt og at de skal få være med på å ta en del beslutninger (i takt med modenhetsnivå). Men de skal heller ikke få ta for mange beslutninger. Barn er barn, og skal få slippe å ha ansvaret for foreldrenes liv.

Jeg synes ærlig talt det er ganske sprøtt å spørre et barn om det er greit at mamma eller pappa blir samboer. Det er etter min mening et godt eksempel på en avgjørelse et barn ikke er modent nok til å ta. På den annen side synes jeg det er tilsvarende sprøtt å velge å bli samboer med ny kjæreste hvis det er slik at barna ikke har funnet seg til rette med vedkommende.

For min egen del er det slik at jeg ikke ønsker å bli samboer igjen så lenge jeg har hjemmeboende barn. De har allerede opplevd en skilsmisse, og jeg vil at de skal ha ro i livene sine. Når de er hos meg annenhver uke er det også slik at tiden med dem blir veldig dyrebar, og jeg vil ha en hel del alenetid med dem. Jeg er heller ikke ute etter en medoppdrager, det klarer jeg og barnas far på egenhånd, og jeg har sett hvor mye konflikt det kan bli i slike nye konstellasjoner.

Javel. En skal snakke med barn om alt, men om de vil ha steforeldre som jo er noe som virkelig vil prege livet deres, det skal man ikke kunne høre hva de mener om?  Det syns jeg er sprøtt  🙂

[AnonymBruker]

Spørre ungene om man får lov å gå fra hverandre også da kanskje? 

Poden sier ja, men etter en stund så ombestemmer han seg, det var jo bedre da alle var en familie! Så da må mor og far flytte sammen igjen? 

Stakkars poden, og det mener jeg. Det er skilsmissen som er det store monsteret. Det som gjør poden trist, det er den som gjør livet til poden komplisert.

Det er skilsmissen som virkelig har innvirkning på podens liv. Skal poden bli hørt, og tillagt betydelig vekt? 

Anonymkode: 5e04f...9ba